Vil lage hydrogen eller ammoniakk på Norges nye havvind-felt [Ekstra]

[L@A]

Vel. Forbybar kraft er det verden går for og derfor vil det alltid være overskuddsstrøm i deler av døgnet. For elektrolysører så er prisutviklingen rivende. Når NEL's fabrikk står klar til å levere med en produsjonslinje i 21 så vil det halvere prisen. Når linje to blir klar så vil kostnaden halveres enda en gang. Og det mange produsenter av elektrolysører så hydrogen blir bare billigere å produsere og siden det er så anvendelig så vil det bli vinneren.

[Simen1]

L@A skrev (30 minutter siden):

Vel. Forbybar kraft er det verden går for og derfor vil det alltid være overskuddsstrøm i deler av døgnet.

Kraftproduksjon og lagring er egentlig to ulike markeder og har ingen direkte kobling utenom at det ene kan gi et økonhomisk marked for det andre. Det er altså ingen automatikk i at hydrogen og fornybar energi må kobles sammen. Det finnes mange andre måter å styre både produksjon og forbruk på. Hydrogen er ikke noe unikt produkt som må være med i denne kjeden.

Ellers så omtales "overskuddsstrøm" litt vel sort/hvitt. Det handler om pris og 0 kr/kWh er ikke noen magisk eller fysisk grense. Det er først og fremst en psykologisk grense. Prisen varierer både gjennom døgnet, uka og året.

L@A skrev (30 minutter siden):

For elektrolysører så er prisutviklingen rivende. Når NEL's fabrikk står klar til å levere med en produsjonslinje i 21 så vil det halvere prisen. Når linje to blir klar så vil kostnaden halveres enda en gang. Og det mange produsenter av elektrolysører så hydrogen blir bare billigere å produsere og siden det er så anvendelig så vil det bli vinneren.

Prisen på elektrolysørene synker nok merkbart selv om du sikkert har lest litt vel mye hydrogenpropaganda. Men selv om elektrolysørene ble gratis å produsere så vil hydrogen fortsatt kreve ca 3 ganger så mye strøm til anvendelser som krever strøm ut i andre enden. Energikostnaden vil altså forbli 3 ganger høyere enn for direktebruk av strøm. Hydrogen er altså elendig til å bevare energien. Kanskje det elendigste tilgjengelige/hypede lagringsmediet som finnes. Ingen andre elektriske lagringsmedia med så lite som ~35% virkningsgrad markedsføres som miljøvennlig. Det ville vært absurd.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (11 minutter siden):

Kraftproduksjon og lagring er egentlig to ulike markeder og har ingen direkte kobling utenom at det ene kan gi et økonhomisk marked for det andre. Det er altså ingen automatikk i at hydrogen og fornybar energi må kobles sammen. Det finnes mange andre måter å styre både produksjon og forbruk på. Hydrogen er ikke noe unikt produkt som må være med i denne kjeden.

Ellers så omtales "overskuddsstrøm" litt vel sort/hvitt. Det handler om pris og 0 kr/kWh er ikke noen magisk eller fysisk grense. Det er først og fremst en psykologisk grense. Prisen varierer både gjennom døgnet, uka og året.

Prisen på elektrolysørene synker nok merkbart selv om du sikkert har lest litt vel mye hydrogenpropaganda. Men selv om elektrolysørene ble gratis å produsere så vil hydrogen fortsatt kreve ca 3 ganger så mye strøm til anvendelser som krever strøm ut i andre enden. Energikostnaden vil altså forbli 3 ganger høyere enn for direktebruk av strøm. Hydrogen er altså elendig til å bevare energien. Kanskje det elendigste tilgjengelige/hypede lagringsmediet som finnes. Ingen andre elektriske lagringsmedia med så lite som ~35% virkningsgrad markedsføres som miljøvennlig. Det ville vært absurd.

Her tror jeg du blander begreper litt! Lav virkningsgrad betyr ikke at noe er dårlig for miljø og klima. Solceller har for eksempel dårlig utnyttelse av solens energi (normalt rundt 20%) uten å være ansett som verken klima eller miljøfiendtlig. Vi har levd med bensin i over hundre år som i en bilmotor har en effektivitet på mindre enn 20% når regner på opprinnelig energiinnhold i energikilden (oljen). En effektivitet på hydrogen  fra strøm -> hydrogen->brenselscelle-> strøm på 35% er både mye bedre enn for bensin i tillegg til at konverteringen (for å oppnå lagring av strøm) har små miljø og klimakonsekvenser. 

Naturligvis skulle en ha ønsket langt høyere virkningsgrad (større enn 35%), men da må en se på hva som er alternativene ved laging av energi (strøm). Pumpekraftverk er en god løsning med ca 80% virkningsgrad (tur/retur), men en er avhengig av naturgitte forhold (høye fjell og bassenger) og det koster mye. Lagring av strøm i batterier utover noen få timer i døgnet (dag til natt eller produksjonsutjevning over døgnet) er så dyrt at det ikke er å tenke på de nærmeste tiår (for lagring over en uke eller mer). Lagring av strøm som varme i store basseng er en lovende metode for sesonglagring og utprøves i stor skala i Danmark. I tillegg kommer utprøving av et utall teknologier som oppvarming av steinlagre til mange hundre grader, saltsmelter etc.

Så langt ser det ut til at EU har mest tro på hydrogen som langtidslagring av energi (strøm). Hydrogen (fra elektrolyse) vil da erstatte kull, olje og gass i stål og sementindustri, erstatte naturgass til kraft og varmekraftverk, erstatte diesel, olje og jetfuel til tung/langtransport (skip og fly) etc. Om sol og vind blir dominerende kilder for energi de neste tiårene, vil disse måtte være overdimensjonerte og dermed levere mer enn behovet for strøm mesteparten av tiden. Overskuddstrøm må derfor lagres for at all energien skal kunne utnyttes. Strøm fra sol og vind vil bli stadig billigere og "overskuddsstrøm" enda billigere. Kull, olje og gass er allerede i ferd med å bli utkonkurrert. Resultatet vil være at samfunnets kostnader for energi og transport blir gradvis lavere enn i dag (og vi må etter hvert subsidiere Equinor).

[oophus]

Poenget med det EU ser er at inkludering av hydrogen gjør det mulig med en 100% fornybar sirkulær løsning for energiproblemet. Det å faktisk havne på 100% er vanskelig uten. Det at hydrogen i kombinasjon med fornybar kraft ikke nødvendigvis er linket er jo tull.

Det finnes ikke et utkast eller ferdig strategi som jeg har sett, som ikke har puttet betydelige kostnader mot nettopp ny fornybar energi. Rett og slett fordi man ikke vil utnytte energi i dagens nett for elektrolyse. Det hadde gått mot sin hensikt mange steder som har fossil energiproduksjon. 

Ser man på prosjektene til f.eks Ørsted og Vestas, så ser man at ved hjelp av hydrogen og lagring, så kan man totalt overskalere enhver ny vindpark. Elektrolyse i foten til noen av turbinene gjør at man aldri trenger å slenge vekk potensiell kraft. Man dytter det man makter og orker for eksport gjennom kablene, også har man nok til overs for å utnytte naturresursene og det man får ut der for å lagre resten. Verdien til hydrogen vil gjøre at vindparken mye kjappere blir gjeldsfri enn uten. 

Fremtidens vindparker vil bli mye mer effektive pga dette, siden maks-kapasiteten for eksport av energi gjennom kabler mye oftere blir nådd i et slikt scenario. 

[Gjest Slettet+9817234]

Alt dette handler om at energibaronene er livredde for at tilgangen skal demokratiseres. De har helt panikk for at folk skal ha egne solceller og «gratis» tilgang på energi. Vindmøller og hydrogen er en perfekt løsning for de som ønsker å pumpe andre for penger. 

[Ketill Jacobsen]

JØI skrev (9 minutter siden):

Alt dette handler om at energibaronene er livredde for at tilgangen skal demokratiseres. De har helt panikk for at folk skal ha egne solceller og «gratis» tilgang på energi. Vindmøller og hydrogen er en perfekt løsning for de som ønsker å pumpe andre for penger. 

Jeg kan se det for meg at du holder på å fryse i hjel og sulte på julekvelden basert på (manglende) strøm fra dine solceller på taket!

Noe mer vil jeg ikke si om alt tullet du kommer med!

[Gjest Slettet+9817234]

Ketill Jacobsen skrev (29 minutter siden):

Jeg kan se det for meg at du holder på å fryse i hjel og sulte på julekvelden basert på (manglende) strøm fra dine solceller på taket!

Noe mer vil jeg ikke si om alt tullet du kommer med!

Pff, vi har vannkraft til det mens vi venter på rimelig og fornuftig energilagring for hvermannsen.

Endret 7. august 2020 av Slettet+9817234

[Ketill Jacobsen]

JØI skrev (1 time siden):

Pff, vi har vannkraft til det mens vi venter på rimelig og fornuftig energilagring for hvermannsen.

Hva Norge har eller ikke har, er helt underordnet. Det meste av verden har ikke vannkraft slik vi har. Men hvis du tror Norge er hele verden, så har du jo et poeng (med unntak at vi behøver å øke vår strømproduksjon med ca 80% de neste tiårene)  !

[Gjest Slettet+9817234]

Ketill Jacobsen skrev (Akkurat nå):

Hva Norge har eller ikke har, er helt underordnet. Det meste av verden har ikke vannkraft slik vi har. Men hvis du tror Norge er hele verden, så har du jo et poeng (med unntak at vi behøver å øke vår strømproduksjon med ca 80% de neste tiårene)  !

Det er tøys og fanteri at vi trenger å øke vår strømproduksjon med 80%. 

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Her tror jeg du blander begreper litt! Lav virkningsgrad betyr ikke at noe er dårlig for miljø og klima. Solceller har for eksempel dårlig utnyttelse av solens energi (normalt rundt 20%) uten å være ansett som verken klima eller miljøfiendtlig. Vi har levd med bensin i over hundre år som i en bilmotor har en effektivitet på mindre enn 20% når regner på opprinnelig energiinnhold i energikilden (oljen). En effektivitet på hydrogen  fra strøm -> hydrogen->brenselscelle-> strøm på 35% er både mye bedre enn for bensin i tillegg til at konverteringen (for å oppnå lagring av strøm) har små miljø og klimakonsekvenser. 

Naturligvis skulle en ha ønsket langt høyere virkningsgrad (større enn 35%), men da må en se på hva som er alternativene ved laging av energi (strøm). Pumpekraftverk er en god løsning med ca 80% virkningsgrad (tur/retur), men en er avhengig av naturgitte forhold (høye fjell og bassenger) og det koster mye. Lagring av strøm i batterier utover noen få timer i døgnet (dag til natt eller produksjonsutjevning over døgnet) er så dyrt at det ikke er å tenke på de nærmeste tiår (for lagring over en uke eller mer). Lagring av strøm som varme i store basseng er en lovende metode for sesonglagring og utprøves i stor skala i Danmark. I tillegg kommer utprøving av et utall teknologier som oppvarming av steinlagre til mange hundre grader, saltsmelter etc.

Så langt ser det ut til at EU har mest tro på hydrogen som langtidslagring av energi (strøm). Hydrogen (fra elektrolyse) vil da erstatte kull, olje og gass i stål og sementindustri, erstatte naturgass til kraft og varmekraftverk, erstatte diesel, olje og jetfuel til tung/langtransport (skip og fly) etc. Om sol og vind blir dominerende kilder for energi de neste tiårene, vil disse måtte være overdimensjonerte og dermed levere mer enn behovet for strøm mesteparten av tiden. Overskuddstrøm må derfor lagres for at all energien skal kunne utnyttes. Strøm fra sol og vind vil bli stadig billigere og "overskuddsstrøm" enda billigere. Kull, olje og gass er allerede i ferd med å bli utkonkurrert. Resultatet vil være at samfunnets kostnader for energi og transport blir gradvis lavere enn i dag (og vi må etter hvert subsidiere Equinor).

Solceller og bensin er ikke et elektriske lagringsmedier, så utsagnet står like sterkt som da jeg skrev det første gang.

Helt riktig at pumpekraft er naturgitt, men det er ikke noe problem å flytte energien dit naturen tillater pumpekraft. Energiflytting med HVDC koster typisk 2% i hver ende i konverteringstap og 3% per 1000 km. Det betyr at man kan flytte energien hvor som helst på kloden uten at tapene blir like store som konvertering til og fra hydrogen. Men påstanden om at pumpekraft er dyrt er feil. Det er mye billigere enn f.eks et elektrolyse + brenselcelle-anlegg.

Varmelagring passer ikke som elektrisk lager, men er utmerket til varmelager hos sluttbrukerne, i størrelseorden dager-uker. Men det passer ikke til sesonglagring. Varmelagre med flere hundre grader har dårlig virkningsgrad og bør kun brukes der det faktisk er behov for flere hundre grader, altså et ganske begrenset antall industrielle anvendelser.

Kull bør erstattes av direkte fornybar strøm der det er mulig, eventuelt varmelagret energi. Hydrogen kan erstatte kull i blant annet råjernproduksjon og andre kjemiske produkter som krever et reduksjonsmiddel. Sementproduksjon krever ikke et kjemisk reduksjonsmiddel. Det krever kun brensel av hvilken som helst art som kan bringe temperaturen opp i litt over 1000 °C. Søppel er glimrende til nettopp det siden vi da slår to fluer i en smekk og blir kvitt søppel. Bruker man hydrogen til sementproduksjon så må man brenne søpla andre steder og man er klimatisk like langt. Olje og metan (jeg antar det var det du mente med "gass") brukes lite i stål og sement-produksjon.

Ja, fornybart må og bør være "overdimensjonert" for å dekke mest mulig av forbruket. Men det er ingen automatikk i at det må kobles med akkurat hydrogen for akkumulering av energi. Det finnes mange andre metoder for akkumulering og forbruksbalansering. Hydrogen kan potensielt være én av flere teknologier for å akkumulere og forbruksbalansere. Dvs. det må tåle konkurransen mot andre teknologier dersom det skal overleve i energilagringsmarkedet. Med ~35% virkningsgrad, dyre komponenter og kostbare sikkerhetsutfordringer kan det se vanskelig ut for hydrogen i det markedet, men tiden vil vise om det kan bli konkurransedyktig i det markedet.

Vi nordmenn (den eldre garde) som vokste opp før eller i begynnelsen av oljealderen, med sparsommelighet innprentet i ryggmargen forsøker blant annet å unngå å kaste mat, bruker "opp" klærne før de kastes osv. Selv der det ikke er særlig rasjonelt. Å "bruke opp all energien" er en slik irrasjonell spare-ryggmargsrefleks. Det gir kun mening hvis det er økonomi i det. Med dyre anlegg og få driftstimer trengs det urealistisk store prisvariasjoner for å gi lønnsomhet. Andre teknologier for energilagring og forbruksutjevning har mye lavere kostnader og dermed bedre lønnsomhet. De kan drive ned prisforskjellene slik at hydrogen aldri vil lønne seg i grid-lagre, eller i sluttbrukerlagre. Hydrogen trenger andre forretningsmodeller. F.eks suge på subsidie-sugerøret.

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (12 minutter siden):

Hva Norge har eller ikke har, er helt underordnet. Det meste av verden har ikke vannkraft slik vi har. Men hvis du tror Norge er hele verden, så har du jo et poeng (med unntak at vi behøver å øke vår strømproduksjon med ca 80% de neste tiårene)  !

De neste to tiårene vil transportsektoren trenge ca 7 TWh mer strøm enn vi trenger i dag pga overgang til batterier. Dvs. 7 TWh mindre netto eksport. Dersom transportsektoren heller gikk over til hydrogen trenger vi ca 20 TWh og da står vi på vippen til å bli netto importører. Totalt produserer vi ca 147 TWh/år, forbruker ca 127 TWh. Netto-eksporten er ca 10 TWh. Resten er tap m.m.

[Simen1]

oophus3do skrev (2 timer siden):

Ser man på prosjektene til f.eks Ørsted og Vestas, så ser man at ved hjelp av hydrogen og lagring, så kan man totalt overskalere enhver ny vindpark. Elektrolyse i foten til noen av turbinene gjør at man aldri trenger å slenge vekk potensiell kraft. Man dytter det man makter og orker for eksport gjennom kablene, også har man nok til overs for å utnytte naturresursene og det man får ut der for å lagre resten. Verdien til hydrogen vil gjøre at vindparken mye kjappere blir gjeldsfri enn uten. 

Produksjon og lagring er og bør være separate markeder. Dessuten er det risikabelt å integrere hydrogenproduksjon i vindturbin-tårn. Havarerer den så tar den jo med seg elektrolysen og tankene i samme slengen. Det er nok tryggere å ha det på hvert sitt sted.

En annen ting er at man må ikke på død og liv utnytte all energien. Er det ikke lønnsomt å bruke noen kortvarige topper så dropper man bare å utnytte det. Se det fra denne siden: I teorien kan jeg sette vannturbin på taknedløpene mine, men det er så få driftstimer i året at det aldri vil lønne seg. Derfor er det bedre å la energien renne uutnyttet ned. Sånn er det også med flom og vannkraftverk, orkan og vindkraftverk, solkraftverk, kjernekraftverk osv.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (8 minutter siden):

Produksjon og lagring er og bør være separate markeder. Dessuten er det risikabelt å integrere hydrogenproduksjon i vindturbin-tårn. Havarerer den så tar den jo med seg elektrolysen og tankene i samme slengen. Det er nok tryggere å ha det på hvert sitt sted.

En annen ting er at man må ikke på død og liv utnytte all energien. Er det ikke lønnsomt å bruke noen kortvarige topper så dropper man bare å utnytte det. Se det fra denne siden: I teorien kan jeg sette vannturbin på taknedløpene mine, men det er så få driftstimer i året at det aldri vil lønne seg. Derfor er det bedre å la energien renne uutnyttet ned. Sånn er det også med flom og vannkraftverk, orkan og vindkraftverk, solkraftverk, kjernekraftverk osv.

Tror du virkelig på hva du selv skriver? At det i 2050 hvor all fossil energi er faset ut og det meste av ALL energi kommer fra sol og vind, så vil en bare unntaksvis ha overproduksjon av strøm?

En situasjon med stadig hyppigere overproduksjon vil komme stadig mer og i stadig større omfang de nærmeste tiår. Hvordan du kan tro noe annet, er for meg en gåte (jeg forutsetter at du forventer en viss overgang til fornybar energi)!

[Simen1]

Jeg tror på det jeg selv skriver, men ikke på din stråmann "at det i 2050 ..". Det du "siterer" der har jeg ikke skrevet. I 2050 er neppe all fossil energi faset ut. Ikke i nærheten. Kull er nok ute av bildet da, men metan, olje etc. er nok fortsatt en stor del av energiregnskapet.

Sitat

En situasjon med stadig hyppigere overproduksjon vil komme stadig mer og i stadig større omfang de nærmeste tiår. Hvordan du kan tro noe annet, er for meg en gåte

Nok en stråmann. Jeg har ikke sagt at det ikke vil bli stadig hyppigere overproduksjon. Prøv å les deg jeg faktisk skriver i stedet for å skape feiltolkninger og diskusjons-støy rundt det.

Endret 7. august 2020 av Simen1

[oophus]

Simen1 skrev (1 time siden):

Dvs. det må tåle konkurransen mot andre teknologier dersom det skal overleve i energilagringsmarkedet. Med ~35% virkningsgrad,

Hvorfor ikke bruke SOFC's f.eks som opererer ved 1,000 grader for å få ekstra nytte av overskuddsvarme? Da havner man kjapt over 85% effektivitet der. Eller MCFC's som har 60% effektivitet til strøm, men de går også rundt 650 grader slik at man får ekstra ved å utnytte overskuddsvarmen, og man havner kjapt over 85% der også. 

Det å se på prototype biler for effektivitet når man snakker om større prosjekter for å balansere nettet og produsere H2, så skal man lete lenge for å finne prosjekter som driter i at man har restverdier i form av oksygen, eller varme. Varmen skal i Ørsted prosjektet f.eks brukes for å tilby hele industriområdet med fjernvarme. Oksygenet brukes i cementproduksjon. 

 

[oophus]

Simen1 skrev (1 time siden):

De neste to tiårene vil transportsektoren trenge ca 7 TWh mer strøm enn vi trenger i dag pga overgang til batterier. Dvs. 7 TWh mindre netto eksport. Dersom transportsektoren heller gikk over til hydrogen trenger vi ca 20 TWh og da står vi på vippen til å bli netto importører. Totalt produserer vi ca 147 TWh/år, forbruker ca 127 TWh. Netto-eksporten er ca 10 TWh. Resten er tap m.m.

Hvorfor gjenta denne tankefeilen med enten-eller hele tiden? 

[Simen1]

oophus3do skrev (17 minutter siden):

Hvorfor ikke bruke SOFC's f.eks som opererer ved 1,000 grader for å få ekstra nytte av overskuddsvarme? Da havner man kjapt over 85% effektivitet der. Eller MCFC's som har 60% effektivitet til strøm, men de går også rundt 650 grader slik at man får ekstra ved å utnytte overskuddsvarmen, og man havner kjapt over 85% der også. 

Når det blir så mye stammespråk og forkortelser at selv jeg sliter med å henge med så tipper jeg tråden blir ganske lite lesbar for lesere som ikke er like inni disse debattene som oss. Det hadde vært fint om du kunne bidra til å jekke ned stammespråk-barriæren.

oophus3do skrev (16 minutter siden):

Hvorfor gjenta denne tankefeilen med enten-eller hele tiden? 

Det er ikke enten eller. Det er ytterpunktene på skalaen. Du kan interpolere deg fram til hvilken som helst kombinasjon selv.

[oophus]

Simen1 skrev (6 minutter siden):

Når det blir så mye stammespråk og forkortelser at selv jeg sliter med å henge med så tipper jeg tråden blir ganske lite lesbar for lesere som ikke er like inni disse debattene som oss. Det hadde vært fint om du kunne bidra til å jekke ned stammespråk-barriæren.

Ulike typer "Fuel Cells" til ulike typer formål. Om formålet er å balansere nettet med strøm tilbake, så ser jeg ikke helt hvorfor man skulle valgt PEM hvor man får ut omtrent samme mengde energi ut men kun 90 grader for restvarmen. Da hadde andre alternativer vært bedre som kjører på 650 til 1000 grader, for samme 60% effektivitet på den biten. Altså hydrogen til elektrisitet, men man får betydelig mer å rutte med for restvarmen og ulike bruksområder for den biten. Da er det rimelig enkelt å nå over 85% effektivitet på den biten, og regnestykket som havner på 35% fungerer ikke. 

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (5 timer siden):

De neste to tiårene vil transportsektoren trenge ca 7 TWh mer strøm enn vi trenger i dag pga overgang til batterier. Dvs. 7 TWh mindre netto eksport. Dersom transportsektoren heller gikk over til hydrogen trenger vi ca 20 TWh og da står vi på vippen til å bli netto importører. Totalt produserer vi ca 147 TWh/år, forbruker ca 127 TWh. Netto-eksporten er ca 10 TWh. Resten er tap m.m.

Vi må erstatte ca 90 TWh med fossil energi i Norge. Ved at strøm har mye bedre virkningsgrad i bruk, vil ca det halve behøves for å fase ut alle fossile brensler vi brenner i dag. Vi må altså bygge ut ca 45 TWh (om vi vil beholde det normale overskuddet på 10 TWh).

Her i Norge vil vi behøve hydrogen til skipsfart og i noen grad luftfart. Norges behov for hydrogen er imidlertid minimalt i forhold til land nedover Europa som har en mye større andel av fossil energi som skal fases ut. Interessant å konstatere at du avviser at EU skal slutte å brenne olje, kull og gass innen 2050!

Tyskland har et en strømbruk på ca 510 TWh, som burde ha vært ca 2083 TWh om landet skulle bruke forholdsvis like mye strøm som vi gjør. De fleste EU-land bruker strøm verken til varmt vann og oppvarming og det forklarer mye av forskjellen. De må derfor ha en storstilt utbygging av sol og vind for å bli fossilfrie og i tillegg har de ikke vår vannkraft til balansere strømproduksjonen. Når de om et tiår eller flere står med 80% av all energi fra sol og vind og uten vår vannkraft, så vil de behøve en enorm lagringskapasitet som kun hydrogen i dag kan gi et svar på.

Jeg har stor tro på pumpekraftverk. En kan imidlertid ikke bare se på overføringstap (som er relativt små, ca 80% effekt t/r). Den store utfordringen vil være kostnader knyttet til strømnett med enorm kapasitet og likeens nye turbiner og generatorer med enorme kapasiteter (et anlegg i Wales fyller og tømmer sitt magasin en gang i døgnet!). Pumpekraftverk har også utfordringer i forhold til naturmangfold.

Med hensyn til lagring av stor mengder energi (strøm) i vannbassenger, tenkte jeg mest på Danmark hvor allerede ca 60% av husholdningene er knyttet til fjernvarme. Her vil jeg nok tro at slike vannbassenger vil være en god og rimelig måte å sesonglagre energi på. I Norge har vi heldigvis ikke fjernvarme!

Mitt fokus er hovedsakelig på klima og derfor er ikke Norges situasjon spesielt viktig for meg (selv om den er svært interessant).

Endret 7. august 2020 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

De må derfor ha en storstilt utbygging av sol og vind for å bli fossilfrie og i tillegg har de ikke vår vannkraft til balansere strømproduksjonen. Når de om et tiår eller flere står med 80% av all energi fra sol og vind og uten vår vannkraft, så vil de behøve en enorm lagringskapasitet som kun hydrogen i dag kan gi et svar på.

Med Beirut friskt i tankene, hvor mye hydrogen mener du må lagres i Europa for sesonglagring av energi?

Hvorfor tror du at bare hydrogen kan gi den nødvendige kapasiteten? Ta gjerne alternativene i rekkefølge og forklar hvorfor du mener de ikke kan gi nok kapasitet. Hopp over pumpekraft, det har du allerede nevnt og der er jeg enig i den delen om store utfordringer med å skalere opp.

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Med hensyn til lagring av stor mengder energi (strøm) i vannbassenger, tenkte jeg mest på Danmark hvor allerede ca 60% av husholdningene er knyttet til fjernvarme. Her vil jeg nok tro at slike vannbassenger vil være en god og rimelig måte å sesonglagre energi på. I Norge har vi heldigvis ikke fjernvarme!

Enig angående Danmark. Men påstanden om Norge - What? I 2019 ble det produsert 6,6 TWh i fjernvarmenettene i Norge. Det er jo en nevneverdig slump selv om det ikke kan måle seg med Danmark.