– TU-redaktøren tar feil: Hydrogenbiler er en del av løsningen

[AndersT2]

Jorne57 skrev (1 minutt siden):

Skal jeg en rask tur på butikken er det meningsløst å frakte rundt på 500Kg+ ekstra – hele tiden. Dvs en ekstra frakt av minst 5 mennesker uansett hvor du skal bevege deg. Da er jo ikke konklusjonen lang unna, at en liten fossilbil kanskje ikke er så dumt. Da slipper du i alle fall å bruke energi på å ha med vekten av 5 passasjerer. Fremtiden for biler er kanskje ikke Hydrogen, men det er i alle fall ikke dagens versjon av Litiumbiler. Hydrogen har mange andre og bedre bruksområder utover bil– alt fra lastebiler, busser, tog og fraktebåter/ferger. Bil er vel kanskje det minst viktige område. Jeg heier derfor på Toyota selv om oddsen innen bil er meget dårlig, så ser de, som alle andre, at det er mange nye muligheter her og de er villige til å snu hver eneste sten.

Hvor har du det tallet fra?

Min bror sjekket min eGolf mot hans Golf R, og eGolfen var ca 150kg tyngre.

Er litt enig med Mazda sine uttalelser for noen dager siden angående dems lansering av elbil med lite batteri (35kWh).  Man trenger ikke drasse på ekstra vekt når man normalt ikke trenger det. Når bilen er lettere og har en effektiv motor som de mindre bilene har, og de samtidig kan hurtiglade raskt, så trengs det ikke stort batteri i Tesla størrelser (75kWh og opp).

Har kjørt eGolf med dårlig rekkevidde i 4år (akkurat i dag faktisk), og har 3,7mil hver vei til jobb, og selv på de lengre turene jeg har hatt (opptil 15mil) så har jeg aldri hatt behov for å hurtiglade med enn 15minutter de gangene jeg har trengt det. Maks hurtigladet ca 20-25 ganger på disse 4 årene.

Kjørelengde er veldig varierende for folk, men de aller fleste kjører mindre enn de tror, og kan greie seg med en bil med batterikapasitet til ca 25 mil uten problemer.

[Sturle S]

7 minutes ago, Jorne57 said:

Skal jeg en rask tur på butikken er det meningsløst å frakte rundt på 500Kg+ ekstra – hele tiden. Dvs en ekstra frakt av minst 5 mennesker uansett hvor du skal bevege deg.

Det er vel ingen batteribilar der du dreg på 500kg+ ekstra?  Når du dreg frå all vekta som går til eksomotor, clutch, girkasse, bensintank osb, og tek med i utrekninga at batteripakken i tillegg utfyller ei viktig rolle med avstiving av bilen, er det ikkje mange ekstra kg.  Du treng heller ikkje ein bil med 600 km rekkjevidde for ein rask tur til butikken.  Dersom du bur på Vestlandet og skal på ein "rask" Harry-tur til Sverige, kanskje.

[koda]

Toyota ønsker ikke at hydrogen-satsingen skal være bortkastet, og ønsker derfor selvfølgelig større hydrogensatsing. Artikkelforfatteren er informasjonssjef i Toyota Norge, og hans argumenter og påstand om at "TU-redaktøren tar feil", må leses i lys av det. Jeg oppfatter at artikkelen blander sammen hva som kunne vært med hvordan det faktisk er (ref min kommentar over), samt hvordan det er i Norge og hvordan det er/kanskje kommer til å bli i andre land. Det er mange grunner til at hydrogen i personbiler ikke kommer til å bli satset på i Norge i denne omgang, argumentene i TU-redaktørens kommentar er bare noen av dem.

[gamlefar]

DDDD skrev (1 time siden):

Hydrogen kunne kanskje da blitt bedre mottatt om Toyota tok en Tesla og:
1. Sponset hydrogen til kjøperne for en attraktiv periode.
2. Sto selv for utbyggingen av fyllestasjoner
3. Gjort bilen(e) attraktiv(e); utseende, ytelse og bruk.

Ellers har Toyota levd godt som First price toalettpapir; Folk har ikke lyst på det, men kjøper grunnet nødvendighet og pris.

 

Sponsing ved leasing gjøres av Toyota i California. Bygging av hydrogenstasjoner er nok for dyrt per dags dato at Toyota kan stå for det alene, men prisene faller også stadig her. Selv om det fremdeles er kostbart å bygge hydrogenstasjoner, så har prisfallet over noen år nå vært stort.

Kommende Mirai er langt mer attraktivt med bra utseendet, bakhjulsdrift for gode kjøreegenskaper og plass til fem foruten bagasjerom som kan legges ned.

Toyota konsernet eier også Lexus og da har eksistert en proto her en stund. Den ser også bra ut og vil anta at den ikke er så langt unna nå.

 

[Stefse]

Hvis du tror det er energiøkonomisk sett, rimeligere å kjøre en liten fossilbil på 1300kg til butikken, enn en elbil på 1700kg, så kan jeg opplyse om at du tar fullstendig feil.

Spesielt på småkjøring er fossilmotorene helt elendig på effektivitet. Hvis det i tillegg er kaldt, og du må skrape is eller varme opp bilen på tomgang, har du allerede før første tramp på gasspedalen brukt mye mer energi enn elbilen bruker på hele turen. Og da har du fått varm bil enten ved forvarming eller etter noen sekunder, samt at du har spart både deg selv og nærmiljøet for usunn eksos.

[Sturle S]

58 minutes ago, gamlefar said:

Hydrogenbiler regnes av eksperter som tryggere en fossilbiler. Hydrogen har vært håndtert lenge og ulykkene har totalt sett vært svært få. Det er f.eks langt med ulykker med naturgass og fossilt

Meir enn 1% av alle hydrogenstasjonar som har eksistert har eksplodert.  Den einaste grunnen til at menneskeliv ikkje har gått tapt, er at hydrogenstasjonar er folketomme nesten heile tida.  Det heldt på å gå gale for to bilar på vegen då stasjonen på Kjørbo eksploderte.  Sjølv om eksplosjonane er få i talet, er risikoen skyhøg.  Dei "ekspertane" som påstår at hydrogenbilar er tryggare enn eksosbilar må vere lobbyistar for hydrogenbransjen.

58 minutes ago, gamlefar said:

Metanol gir ikke nullutslipp og en av grunnene til at det ikke vurderes på lik linje med hydrogen. Dessuten er hydrogen det vi har mest av og det handler egentlig bare om å høste det på en effektiv måte. Og der skjer det stadig utvikling. 

Korkje metanol eller hydrogen gjev nullutslepp.  Hydrogen kan konverterast til metanol med CO2 frå lufta, men produksjonen av hydrogenet til metanol-produksjonen medfører store utslepp.

58 minutes ago, gamlefar said:

Vi vil kunne produsere hydrogen i fremtiden som er utømmelig kilde fra sol og vind.

.. dersom vi fyller landet med vindturbinar og solcellepanel.   Eller vi kan køyre på straumen direkte, og klare oss med mindre enn 1/4 av vindturbinane og solcellepanela.

58 minutes ago, gamlefar said:

Alt tyder på at hydrogen i fremtiden blir billigere enn kraftige hurtigeladestasjoner.

Det reknestykkjet vil eg gjerne sjå.  Ikkje berre er prisen og driftsutgiftene vesentleg høgare for hydrogenstasjonar enn for ladestasjonar.  Hydrogenstasjonane brukar i tillegg 4-5 gonger meir straum pr kilometer dei skal fylle på bilane.

58 minutes ago, gamlefar said:

I tillegg viser prognoser at med større biler, så er bilproduksjonen også lavere med hydrogen enn med batteri. Skal det endres på, må det i så fall skje en ekstrem batterirevolusjon hvor prisen mer en halveres.

Batteriprisen er truleg allereie halvert etter at du las den prognosa.  Toyota prøver å få prisen på brenselcellene i den nye Mirai ned i det eit 100 kWh Tesla-batteri kosta i 2018.  I tillegg treng hydrogenbilen batteri.  Batteria Toyota brukar i hybridane sine er fem gonger tyngre pr kWh enn typiske elbil-batteri, og brukar dermed 5 gongar meir metall pr kWh enn elbilane.

58 minutes ago, gamlefar said:

Med andre ord kan større hydrogenbiler både bli billigere i innkjøp på sikt og billigere å bruke sammenlignet med hurtiglading. Lader man hjemme er selvsagt elbilen veldig økonomisk. Produksjon av hydrogen hjemme ligger nok noe lenger fremme, men det er også mulig og finnes faktisk allerede i dag.

Produksjon av hydrogen heime gjer ikkje hydrogenbilen meir økonomisk.  Tvert imot.  Med elbil får eg all den straumen eg treng frå ein 10A-kurs når eg ladar om natta.  Med elektrolyseanlegg i garasja måtte eg hatt 32A sikring og større hovudsikring enn eg har i dag (32A, 3-fas 230V TT) for same praktiske køyrelengde, og eg måtte køyrt anlegget med 32A meir eller mindre kontinuerleg heile døgeret.  Då vert eg i tillegg hardt straffa av den kommande effekt-avgifta.  Teoretisk mogeleg, men ein usannsynleg dyr og dårleg idé.

[aanundo]

Sturle S skrev (34 minutter siden):

Du får mindre utslepp ved å la vere å byggje sol- og vindkraftverka som trengst for å produsere hydrogenet.  Sidan du treng 4-5 gonger fleire vindturbinar og solcellepanel for å drive ein bil på hydrogen frå elektrolyse framfor straumen via eit batteri, er utsleppa ved bruk av batteri berre 1/4.

"Du får mindre utslepp ved å la vere å byggje sol- og vindkraftverka som trengst for å produsere hydrogenet." 

Av og til kommer du med noen blaff av fornuft, men andre tider er logikken ubegripelig, som dette sitatet.

I Norge er 98% fornybar energi, og vi kan øke kapasiteten fra 140 TWh/år til 300 TWh/år om vi ønsker det, ved å ta i bruk Norsk Økonomisk Sone. Når energien kommer fra nedbøren, vinden eller bølgene så kan vi egentlig sløse så mye vi ønsker, uten at naturen tar skade. Det dreier seg om prisen på energi, og virkningsgrad er uten betydning. I dag går jo denne energien bort i tretoppene, elvene og for bølgene sin del mot stranden når de kommer dit.

Fint med batterier, som utnytter energien svært effektivt, men bruker bilene f. eks. metanol får vi 80% reduksjon i CO2 utslippene når fornybar energi brukes for å produsere hydrogen.

Jeg vet du kommer til å protestere, og kommer med energien i Europa som produseres av kullkraft, og hydrogen eller metanol blir en versting.

Endret 2. januar 2020 av aanundo

[Gjest Slettet+9817234]

HYdrogeen vil stoppe helt opp når første bilen eller fergen eksploderer og dreper non titalls mennesker. Det var bar flaks at ingen ble drept i Sandvika. Hydrogen sin iboende ustabilitet og ekstreme eksplosjonskraft er noE som ikke kan forsvinne. Det er grunnleggende egenskaper med stoffet.

[Proton1]

Diskusjon om fremtiden er elbiler eller hydrogenbiler er egentlig meningsløs siden en hydrogenbil også er en elbil. En hydrogenbil med brenselcelle, FCEV, vil ha et (lite) batteri til å gi den fleksibilitet som en gasspedal krever, men som en brenselcelle ikke kan gi. Alt tyder på at begrensninger i et batteris energitetthet, KWh/kg, og virkemåte, vil sette begrensning på hvor langt en batteribil kan kjøre, og hvor fort batteriet kan lades. Men at pris, enkelthet og begrenset kjørelengde tilsier at mye av fremtidens lokale persontransport vil fylles av batteribiler, syntes ganske sikkert. Energien til en FCEV kan i prinsipp være hydrogengass, metanol, ammoniakk eller andre hydrogenbærere som kan fylles og oppbevares som dagens oljebaserte drivstoff, og som gir langt større kjørelengde. En stor fordel med hydrogenbasert energi er at den kan produseres av overskudd av energi fra sol og vind, den kan lagres, og den kan brukes til å produsere elkraft etter behov. Vi bor i et land med mer elkraft pr innbygger, og et mer robust kraftnett, enn de aller fleste land. Derfor passer batteribiler godt hos oss. Skal bilparken elektrifiseres i andre land må kraftforsyningen styrkes dramatisk. Det er langt lettere sagt enn gjort. FCEV er en viktig teknologi for fremtiden både til lands og til vanns.

Forøvrig er det deprimerende på et forum som TU, å se hvor mange som er "eksperter" på å vite hva som ikke er mulig å få til.

[Gjest Slettet+9817234]

Håper virkelig at en ikke tenker på ammoniakk som en løsning

 

https://forskning.no/sykdommer-universitetet-i-oslo-medisin/nar-ammoniakk-blir-som-gift/585870

[Morten Simonsen]

Tankeeksperiment: Dersom Hydrogen-infrastruktur var utbygd - hva er da problemet? Mao, er det motstand mot at noen utbygger noe man ikke ser nødvendigheten av - eller er det grunnleggende problemer med hydrogen?

Såvidt jeg kan forstå er det kun 2 ting:

1) Hydrogen kan eksplodere. Såvidt jeg forstår så bygges tankene ekstremt sikre. Det som skjedde i Sandvika vil utvilsomt være noe man lærer av.

2) Hydrogen krever mye energi for utvinnes. Så fremt dette gjøres med ekstrakapasitet i fornybar energiproduksjon så er det sikkert greit.

Jeg har kjørt elbil i mange år allerede nå, men tror kanskje at det vil være et marked for hydrogenbilen, gitt at noen tar seg bryet med å bygge ut infrastrukturen.

[AndersT2]

Morten Simonsen skrev (3 minutter siden):

 

1) Hydrogen kan eksplodere. Såvidt jeg forstår så bygges tankene ekstremt sikre. Det som skjedde i Sandvika vil utvilsomt være noe man lærer av.

Greit man lærer av feil, men hvem skal utsettes for feilen før alt er lært?

Jeg ville ikke bodd over slik som de gjør på Aleksander Kiellands plass i Oslo hvis det var hydrogenstasjon der. (Ref bilde under)

[Sturle S]

29 minutes ago, aanundo said:

"Du får mindre utslepp ved å la vere å byggje sol- og vindkraftverka som trengst for å produsere hydrogenet." 

Av og til kommer du med noen blaff av fornuft, men andre tider er logikken ubegripelig, som dette sitatet.

I Norge er 98% fornybar energi, og vi kan øke kapasiteten fra 140 TWh/år til 300 TWh/år om vi ønsker det, ved å ta i bruk Norsk Økonomisk Sone. Når energien kommer fra nedbøren, vinden eller bølgene så kan vi egentlig sløse så mye vi ønsker, uten at naturen tar skade. Det dreier seg om prisen på energi, og virkningsgrad er uten betydning. I dag går jo denne energien bort i tretoppene, elvene og for bølgene sin del mot stranden når de kommer dit.

Eg ser du påstår det, men når vi kjem til faktisk bygging av vindturbinane som skal produsere straum av vinden før han treff tretoppane, er det massiv motstand.  Både på land og til havs.  Potensialet er der, men vi får neppe utnytta det.  Då må vi utnytte den energien vi får bygd ut og kan produsere mest mogeleg effektivt.  Effektiv utnytting inkluderer òg å utveksle energien med andre land, slik at dei slepp å bruke fossil energi.  Vi kan anten selje straumen direkte og overføre han via kablar, eller vi kan byggje ut kraftkrevjande industri og selje til dømes aluminium i konkurranse med andre land som produserer aluminium med fossil energi.

 

Sløsing med energi er det som har ført oss ut i uføret.  Vi treng ikkje nye måtar å sløse vekk energien på.

29 minutes ago, aanundo said:

Fint med batterier, som utnytter energien svært effektivt, men bruker bilene f. eks. metanol får vi 80% reduksjon i CO2 utslippene når fornybar energi brukes for å produsere hydrogen.

Metanol har mange fordelar framfor hydrogen.  Spesielt at metanol er flytande ved vanlege temperaturar, det er mykje lettare å handtere, billigare å handtere og mindre eksplosjonsfarleg.  Metanol har òg sine negative sider, til dømes at det er veldig giftig.  Eg er i prinsippet samd i at metanol er eit betre drivstoff enn hydrogen, men måten du vil produsere metanol på er ikkje miljøvennleg.  Då er det betre å produsere metanol på gamlemåten, med tørrdestilasjon av tre.  Det gjev faktisk nullutslepp, sidan karbonet er fanga frå luft og inngår i det naturlege krinslaupet.  Dersom vi i tillegg klarer å lagre karbonet som vert att, i staden for å brenne det, kan produksjonen verte karbon-negativ.

29 minutes ago, aanundo said:

Jeg vet du kommer til å protestere, og kommer med energien i Europa som produseres av kullkraft, og hydrogen eller metanol blir en versting.

Det er nok å komme med til dømes aluminiumsproduksjon.  Kvifor kan vi ikkje heller produsere aluminium av vindkrafta, i konkurranse med aluminium frå til dømes Kina, India, Emiratane og Australia, for å nemne nokre av dei som no produserer meir enn Noreg og hovudsakleg baserer seg på fossil kraftproduksjon?  Vi lurer oss sjølve om vi trur at det ikkje har miljøkonsekvensar å sløse med energi, berre fordi han kjem frå fornybare kjelder.

[The Avatar]

gamlefar skrev (33 minutter siden):

Hydrogenbiler regnes av eksperter som tryggere en fossilbiler. Hydrogen har vært håndtert lenge og ulykkene har totalt sett vært svært få. Det er f.eks langt med ulykker med naturgass og fossilt.

Grunnen til dette er fyrst og fremst at fram til i dag så har handtering av hydrogen vært avgrensa til profesjonelle innanfor industrien der sterkt fokus på HMS, ettersyn og opplæring har hatt god førebyggande effekt.

Å overføre denne kompetansen til vanlege bilførarar og mekanikarar/kontrollørar vil være krevjande, men heilt nødvendig for å kunne førebygge ulykker, eller for å kunne redusere skadeomfanget med korrekt handtering av situasjonen.

Det er langt meir ulykker med andre energikjelder, men det er fordi dei energikjeldene er meir utbredt og at vi let amatørane sleppe til for å handtere stoffa. 

[gamlefar]

The Avatar skrev (6 minutter siden):

Grunnen til dette er fyrst og fremst at fram til i dag så har handtering av hydrogen vært avgrensa til profesjonelle innanfor industrien der sterkt fokus på HMS, ettersyn og opplæring har hatt god førebyggande effekt.

Å overføre denne kompetansen til vanlege bilførarar og mekanikarar/kontrollørar vil være krevjande, men heilt nødvendig for å kunne førebygge ulykker, eller for å kunne redusere skadeomfanget med korrekt handtering av situasjonen.

Det er langt meir ulykker med andre energikjelder, men det er fordi dei energikjeldene er meir utbredt og at vi let amatørane sleppe til for å handtere stoffa. 

Så vidt jeg vet har det ikke vært en eneste ulykke med hydrogenpersonbil. Kun med noen stasjoner hvor det har skjedd sikkerhetsfeil og det tar man lærdom av. Man slutter forøvrig ikke med elbil fordi det har skjedd ulykker der eller med fossilt eller naturgass.

Argumentet om at kompetansen skal overfører til "lekmenn" ser jeg ikke helt siden både pumper og hydrogenteknologien i bilen styres utelukkende av profesjonelle. Hva er det du konkret mener man åpner opp for "amatører"?

 

Endret 2. januar 2020 av gamlefar

[Ketill Jacobsen]

Toyota har bevisst lagt seg på en løgnaktig linje "med biler som er selvladende", "selvladende uten ladeledning" og så videre. Espen Olsen (Toyota) fører i dette intervjuet denne linjen videre. Han sier at i følge NAF vil bare 35% ha elbil neste gang de skal ha bil. For det første så refererer han undesøkelsen helt feil. Dersom en tar bort de som ikke vet og de som stiller seg nøytrale så er det 56% som sier de vil velge elbil og 44% som vil velge fossilbil. Men for de fleste vil "neste bil" være en bruktbil (ca 450.000 bruktbiler omsettes per år mot ca 150.000 nybiler). Nå må en ta med at få bruktbiler er elbiler (kanskje 8%). Undersøkelsen viser altså at av ca 600.000 biler (omsatt per år), vil folk at 336.000 av disse skal være elektriske. Ønsket lar seg ikke oppfylle! Det vil maksimalt være 186.000 elbiler tilgjengelige (150.000 nye og 36.000 brukte) i en tolvmåneders periode.

At bare 35% ønsker at deres fremtidige (nye) bil skal være elektrisk, motsies jo bastant av at elbilandelen for nye biler i 2019 allerede var ca 45%!

NAF's spørsmål var (ordrett): "Jeg vil at min neste bil skal være en elbil". Et mere riktig spørsmål (tatt i betraktning at de fleste "neste" biler er bruktbiler) ville være: "I tilfelle jeg kjøper ny bil, vil at jeg min neste skal være en elbil". For de som har en mening om spørsmålet tipper jeg at i området 80% vil svare at det vil være en elbil.

Tatt i betraktning følgende utvikling for elbiler, så vil hydrogen personbiler snart være irrelevant:

1. Om få år (tre år) koster en elbil ikke mer enn en fossilbil

2. Om få år veier et 50 kWh batteri ca 120 kg

3. Om få år vil et 50 kWh-batteri kunne hurtiglades til 80 % i løpet av 10 minutter (tilføres ca 22 mil kjørelengde på 10 minutter)

4. Om få år vil alle ha like bra tilgang til egen strømlading som enebolig og rekkehuseiere i dag. Å gi alle lett tilgang til lading er de neste årene den største utfordringen for at bare elbiler (nye biler) skal bli solgt i 2025

Batterier har et mye større potensial for utvikling enn både brenselceller, elektrolyse/komprimering og masseproduksjonseffekter for hydrogenteknologi .

 

[Sturle S]

39 minutes ago, gamlefar said:

Argumentet om at kompetansen skal overfører til "lekmenn" ser jeg ikke helt siden både pumper og hydrogenteknologien i bilen styres utelukkende av profesjonelle. Hva er det du konkret mener man åpner opp for "amatører"?

I Noreg har hydrogenbileigarar lov til å fylle tanken sjølve.  Dei er ikkje profesjonelle.  I Japan har berre spesialutdanna personell ved hydrogenstasjonane lov til å fylle bilane.  Det kan vere grunnen til at ingen hydrogenstasjonar i Japan har eksplodert endå.  Eg støttar deg i at vi må innføre tilsvarande kvalifikasjonskrav i Europa òg, men det kjem ikkje til å gjere hydrogen billigare.  I fjor vart regelverket i Japan letta litt, slik at bileigarar kan fylle bilen sjølv etter å ha fullført eit 3-dagars tryggleikskurs, dersom bileigaren har skriftleg avtale med hydrogenstasjonen, men det må alltid vere personell til stades på stasjonen for å overvake det heile og syte for rask sikring og evakuering når det oppstår lekkasje eller annan risiko.  Fjernovervaking er førebels ikkje lov.

 

Japan har klart å ta med seg mykje av tryggleiksfokuset frå industrien når hydrogenet skal ut til masse-marknaden.  Det har vi ikkje klart i Noreg eller resten av Europa.

Endret 2. januar 2020 av Sturle S

[gamlefar]

Å fylle hydrogen i dag er ikke akkurat spesielt krevende...
Og man kan ikke fylle før den er koblet til tanken.

 

[aanundo]

Sturle S skrev (42 minutter siden):

Eg ser du påstår det, men når vi kjem til faktisk bygging av vindturbinane som skal produsere straum av vinden før han treff tretoppane, er det massiv motstand.  Både på land og til havs.  Potensialet er der, men vi får neppe utnytta det.  Då må vi utnytte den energien vi får bygd ut og kan produsere mest mogeleg effektivt.  Effektiv utnytting inkluderer òg å utveksle energien med andre land, slik at dei slepp å bruke fossil energi.  Vi kan anten selje straumen direkte og overføre han via kablar, eller vi kan byggje ut kraftkrevjande industri og selje til dømes aluminium i konkurranse med andre land som produserer aluminium med fossil energi.

 

Sløsing med energi er det som har ført oss ut i uføret.  Vi treng ikkje nye måtar å sløse vekk energien på.

Metanol har mange fordelar framfor hydrogen.  Spesielt at metanol er flytande ved vanlege temperaturar, det er mykje lettare å handtere, billigare å handtere og mindre eksplosjonsfarleg.  Metanol har òg sine negative sider, til dømes at det er veldig giftig.  Eg er i prinsippet samd i at metanol er eit betre drivstoff enn hydrogen, men måten du vil produsere metanol på er ikkje miljøvennleg.  Då er det betre å produsere metanol på gamlemåten, med tørrdestilasjon av tre.  Det gjev faktisk nullutslepp, sidan karbonet er fanga frå luft og inngår i det naturlege krinslaupet.  Dersom vi i tillegg klarer å lagre karbonet som vert att, i staden for å brenne det, kan produksjonen verte karbon-negativ.

Det er nok å komme med til dømes aluminiumsproduksjon.  Kvifor kan vi ikkje heller produsere aluminium av vindkrafta, i konkurranse med aluminium frå til dømes Kina, India, Emiratane og Australia, for å nemne nokre av dei som no produserer meir enn Noreg og hovudsakleg baserer seg på fossil kraftproduksjon?  Vi lurer oss sjølve om vi trur at det ikkje har miljøkonsekvensar å sløse med energi, berre fordi han kjem frå fornybare kjelder.

"Eg er i prinsippet samd i at metanol er eit betre drivstoff enn hydrogen, men måten du vil produsere metanol på er ikkje miljøvennleg."

Nå vet ikke jeg om du bruker regneark, men regneark er en god måte å studere de enkelte faktorene på, og som påvirker prisen.

Jeg har tatt utgangspunkt i noe som kommer, nemlig at f. eks. Statkraft eller et annet energiselskap kjøper seg dekksplass på havmerdene som bygges for tiden. Vi er i starten på noe som trolig vil være en ny industri i 2030 og utover. Mat og energi produseres på samme anleggene, og den første faktoren i regnearket er leieprisen Nordlaks tar for plassen på havmerd sin. Så langt er denne ukjent, men trolig ikke avskrekkende. Kjøper Statkraft en 6 MW vindturbin og elektrolyserør, er det snakk om en investeringer rundt 120 mil., og CAPEX for hydrogen til 1 l metanol blir rundt kr 5,-/l

Det er vanskelig å finne OPEX for metanol produsert med hydrogen fra fornybar energi, så denne faktoren sliter jeg med å finne en god verdi for. Kanskje kr 6,-/l dersom OPEX i metanolfabikken er med?

Sett at vi i tillegg subsidierer metanol i stedet for olje og gass i fremtiden, og jeg håper MDG kommer inn i regjeringskontorene, slik at el-sertifikat ordningen fortsetter. Dersom denne ordningen brukes, slik som i dag, og fornybar energi til metanolproduksjon får støtte vil metanolprisen komme ned mot kr 3,-/l og det blir billigere å kjøre med metanol enn med diesel, selv om alle avgiftene på diesel og bensin er tatt bort.

Vi kan legge om til en fornybar fremtid dersom vi ønsker det, og vi vil få mange flere arbeidsplasser enn om vi fortsetter med olje og gass, når vi kommer til 2050.

 

[Rildonaldo]

aanundo skrev (26 minutter siden):

"Eg er i prinsippet samd i at metanol er eit betre drivstoff enn hydrogen, men måten du vil produsere metanol på er ikkje miljøvennleg."

Nå vet ikke jeg om du bruker regneark, men regneark er en god måte å studere de enkelte faktorene på, og som påvirker prisen.

Jeg har tatt utgangspunkt i noe som kommer, nemlig at f. eks. Statkraft eller et annet energiselskap kjøper seg dekksplass på havmerdene som bygges for tiden. Vi er i starten på noe som trolig vil være en ny industri i 2030 og utover. Mat og energi produseres på samme anleggene, og den første faktoren i regnearket er leieprisen Nordlaks tar for plassen på havmerd sin. Så langt er denne ukjent, men trolig ikke avskrekkende. Kjøper Statkraft en 6 MW vindturbin og elektrolyserør, er det snakk om en investeringer rundt 120 mil., og CAPEX for hydrogen til 1 l metanol blir rundt kr 5,-/l

Det er vanskelig å finne OPEX for metanol produsert med hydrogen fra fornybar energi, så denne faktoren sliter jeg med å finne en god verdi for. Kanskje kr 6,-/l dersom OPEX i metanolfabikken er med?

Sett at vi i tillegg subsidierer metanol i stedet for olje og gass i fremtiden, og jeg håper MDG kommer inn i regjeringskontorene, slik at el-sertifikat ordningen fortsetter. Dersom denne ordningen brukes, slik som i dag, og fornybar energi til metanolproduksjon får støtte vil metanolprisen komme ned mot kr 3,-/l og det blir billigere å kjøre med metanol enn med diesel, selv om alle avgiftene på diesel og bensin er tatt bort.

Vi kan legge om til en fornybar fremtid dersom vi ønsker det, og vi vil få mange flere arbeidsplasser enn om vi fortsetter med olje og gass, når vi kommer til 2050.

 

Nå må du gi deg. 

Jeg vet ikke om det er forståelsen det er noe galt med, om ikke er dette bevist løgn.

Du velger tall som passer deg, og utelater fullstendig prosessene som kreves for å lage metanol av hydrogen og CO2. Da spiller det ingen rolle om du bruker regnerark, kladdebok og kalkulator eller kuleramme for den del, resultatet blir slik du ønsker at det skulle bli.

Det er du gjort oppmerksom på tidligere . 

 

Endret 2. januar 2020 av Rildonaldo