De som driver kraftverkene i landet er helt sikkert sitt ansvar bevisst, det har de vært i de foregående 50-100 år. Å antyde at de vil "tømme sparekontoen" og "håpe på å vinne i lotto" er ikke i samsvar med historiske data - bare nok en vanvittig overdrivelse. Til tross for at kommentariet her flommer over av konspirasjonstenkning (som jeg misliker), så er det en kjerne av sannhet her. Ja, kraftprodusenter vil tjene mest mulig samtidig som de oppfyller sine leveringsforpliktelser. Det beste for dem ville være å akkurat tømme magasinet før nytt regn fyller det, eller i det minste være 100% sikker på at det aldri renner over. Spørsmålet er egentlig om vi vil at Norge skal lage et system med overproduksjon (=lave priser) eller subsidierte strømpriser eller fri prissetting. Til nå virker det som vi lander på alt 2, og det er vel forholdsvis fornuftig. Staten/kommunene kan selge kraften så dyrt som mulig, mens norske forbrukere slipper å betale den høye prisen. Det å kreve overproduksjon for å presse prisen ned vil kreve politisk styring av hvor mye kraft som skal produseres - altså en enda sterkere politisk styring av kraftproduksjon.
Et avgjørende spørsmål fremover blir spørsmålet om Staten skal velge å subsidiere mer enn de allerede gjør og om det også skal omfatte industrien. Det kan virke opplagt for mange at industrien skal ha tilgang på billig strøm, men man sier indirekte at det er bedre at vi *vet* det er bedre å etablere kraftkrevende industri her enn det er å selge råvarene våre dyrest mulig. Det siste er noe vi har gjort med stort hell når det gjelder olje/gass.
Alt i alt burde alle skjønne at det er faktorer som ikke er lette å forutse (f.eks gasskrise i Europa) og klimasaken (bygger ned stabil kraft og bygger opp ustabil kraft) som nå har ført oss til denne situasjonen. Det etterpåkloke kommentariet tror de kunne forutsett alt, særlig når det vet hvordan det gikk.