Gå til innhold

Gigantprosjektene i Nordsjøen gjør strøm til internasjonal volumvare. Skal vi bare droppe landbasert vindkraft?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"[Landvind] gir lite strøm".

 

Jeg gir meg over. Hva er definisjonen på lite? Fosen vind produserer omtrentlig 3,6TWh i året. Det er ett område (som riktignok består av flere parker). Altakraftverket produserer omtrent 0,65 TWh i året, til sammenligning.

 

En annen kurant sammenligning når vi først nevner Altakraftverket er at den utbyggingen var veldig viktig som del i motstanden mot vannkraft på samme måte som Frøyautbyggingen er det i dag på vind. Argumentet den gang var "La elva leve!", like følelsesladet og kunnskapsløst som motstanden mot landvind er i dag. Elva, den lever i beste velgående.

 

Vi lar nyreligiøse vilikkeidioter diktere politikk. Det går dårlig, men når konsekvensene skyller over oss har alle glemt sin rolle.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

"[Landvind] gir lite strøm".

 

Jeg gir meg over. Hva er definisjonen på lite? Fosen vind produserer omtrentlig 3,6TWh i året. Det er ett område (som riktignok består av flere parker). Altakraftverket produserer omtrent 0,65 TWh i året, til sammenligning.

 

En annen kurant sammenligning når vi først nevner Altakraftverket er at den utbyggingen var veldig viktig som del i motstanden mot vannkraft på samme måte som Frøyautbyggingen er det i dag på vind. Argumentet den gang var "La elva leve!", like følelsesladet og kunnskapsløst som motstanden mot landvind er i dag. Elva, den lever i beste velgående.

 

Vi lar nyreligiøse vilikkeidioter diktere politikk. Det går dårlig, men når konsekvensene skyller over oss har alle glemt sin rolle.

 

En maxet flytende-salt reaktor gir 4GW stort sett hele tiden. Det tilsvarer mellom 1000 og 3000 vindmøller alt etter hvordan man regner. Den bruker mye mindre areal og produserer i tillegg varme for industri.

 

En slik reaktor stenger seg ned selv og er luftkjølt. Derav grensen på 4GW.

 

Kosten per kW/h for ThorCon sitt kraftverkprosjekt i Indonesia er beregnet til 3 cent. Kull koster 5 cent.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Riktignok gikk flere industriledere ut i går, og understreket behovet for vindkraft på land."

 

Industrilederne er i stor grad økonomer, og når de er på konferanser møter de politikere og journalister.

90% av de som er på konferansene om f. eks. fornybar energi er folk med talegavene i orden, og de nikker til hverandre.

Ordtaket: "Der alle tenker likt, tenker ingen" har en viss relevans i denne sammenheng.

Godt at Teknisk Ukeblad fokuserer på det store bildet, men problemet for oss i Norge er alle kryssende interessene.

Politiker, journalister og industriledere har en stilletiende forståelse av at vi må ikke stikke flere kjepper i hjulene for oljeindustrien enn høyst nødvendig.

Vi må tenke på de 9000 mrd. denne industrien har skaffet oss.

Et annet ordtak: "Skomaker bli ved din lest" kan også brukes, for hvordan er det gått med skomakeryrket?

Det store bildet for oss i Norge er at vi har sittet i garderoben lenge når det er snakk om industri innen fornybar energi, og trøster oss med at besteforeldrene våre bygget vannkraftverkene, så kom ikke her.

Kommer vi oss ikke ut på banen mister vi trolig muligheten for mange arbeidsplasser innen flytende vind- og bølgeenergi på havet.

Andre land tar utfordringen og når havoppdrett viser god lønnsomhet er dette en industri som like hjerne kan ligge i engelsk sektor som i norsk.

Kanskje England blir først med å sette en vindturbin på en konstruksjon av typen Nordlaks bygger?

Når vindturbinen er på plass, og alle ser at dette fungerer jo fint og en tjener penger på lakseoppdrett og energiproduksjon, så vil prisen på både laks og energi falle.

Slik er industrien, den som er først høster gevinsten og får arbeidsplassene, mens de som kommer etter sliter med lønnsomheten fordi konkurransen er for hard.

Danskene utnyttet sin mulighet, ved å være først innen vind og fikk Vestas.

Vestas sysselsetter rundt 20 000 mennesker og bringer like mye penger til Danmark som fiskeindustrien til Norge.

Når verden sakte men sikkert går over til fornybar energi er det stor sannsynlighet for at markedet for olje og gass krymper og vi får priskrig mot OPEC.

Hvordan klarer vi oss dersom oljeprisen kommer ned mot 20 $ pr. fat?

Lenke til kommentar

 

"[Landvind] gir lite strøm".

 

Jeg gir meg over. Hva er definisjonen på lite? Fosen vind produserer omtrentlig 3,6TWh i året. Det er ett område (som riktignok består av flere parker). Altakraftverket produserer omtrent 0,65 TWh i året, til sammenligning.

 

En annen kurant sammenligning når vi først nevner Altakraftverket er at den utbyggingen var veldig viktig som del i motstanden mot vannkraft på samme måte som Frøyautbyggingen er det i dag på vind. Argumentet den gang var "La elva leve!", like følelsesladet og kunnskapsløst som motstanden mot landvind er i dag. Elva, den lever i beste velgående.

 

Vi lar nyreligiøse vilikkeidioter diktere politikk. Det går dårlig, men når konsekvensene skyller over oss har alle glemt sin rolle.

 

En maxet flytende-salt reaktor gir 4GW stort sett hele tiden. Det tilsvarer mellom 1000 og 3000 vindmøller alt etter hvordan man regner. Den bruker mye mindre areal og produserer i tillegg varme for industri.

 

En slik reaktor stenger seg ned selv og er luftkjølt. Derav grensen på 4GW.

 

Kosten per kW/h for ThorCon sitt kraftverkprosjekt i Indonesia er beregnet til 3 cent. Kull koster 5 cent.

Fire millioner kW skal gå opp i luft! Er det det du mener? Kan du forklare dette mer i detalj (hvordan luft skal føre bort 4 millioner kWh varme per time):

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

"[Landvind] gir lite strøm".

 

Jeg gir meg over. Hva er definisjonen på lite? Fosen vind produserer omtrentlig 3,6TWh i året. Det er ett område (som riktignok består av flere parker). Altakraftverket produserer omtrent 0,65 TWh i året, til sammenligning.

 

En annen kurant sammenligning når vi først nevner Altakraftverket er at den utbyggingen var veldig viktig som del i motstanden mot vannkraft på samme måte som Frøyautbyggingen er det i dag på vind. Argumentet den gang var "La elva leve!", like følelsesladet og kunnskapsløst som motstanden mot landvind er i dag. Elva, den lever i beste velgående.

 

Vi lar nyreligiøse vilikkeidioter diktere politikk. Det går dårlig, men når konsekvensene skyller over oss har alle glemt sin rolle.

 

En maxet flytende-salt reaktor gir 4GW stort sett hele tiden. Det tilsvarer mellom 1000 og 3000 vindmøller alt etter hvordan man regner. Den bruker mye mindre areal og produserer i tillegg varme for industri.

 

En slik reaktor stenger seg ned selv og er luftkjølt. Derav grensen på 4GW.

 

Kosten per kW/h for ThorCon sitt kraftverkprosjekt i Indonesia er beregnet til 3 cent. Kull koster 5 cent.

Fire millioner kW skal gå opp i luft! Er det det du mener? Kan du forklare dette mer i detalj (hvordan luft skal føre bort 4 millioner kWh varme per time):

Jeg tror han mener at hvis det skulle skje noe med den normale kjøling av kjernen vil inholdet kunne tappes i en beholder som designet for å minimere fission og kan derfor luftakjøles. Og dermed unngå nedsmelting.

Lenke til kommentar

Stopp bygging av vindkraft på land. Sats på vindkraft til havs.

 

Vindkraft til lands dreper ikke bare fugler, men enorme mengder med innsekter som er nødvendig for pollinering av vekster som også er nødvendig for miljoet og vår matproduksjon.

 

https://www.nrk.no/norge/tysk-vindkraft-dreper-1200-tonn-insekter-arlig-1.14565780

 

Katter dreper flere fugler enn vindkraftverk.

 

En fordel med landbaser vindkraft, er at det skremmer bort hyttebyggere som er den største vandalisering av naturen. Beitostølen er et skrekkeksempel.

 

PS, sjekk hvor mange insekter du har i radiatoren etter en lenger biltur!

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Hei Ole Petter,

 

forsøk å få eksakte svar på eksakt disse enkle spørsmålene fra NVE før en diskuterer videre kostnader og naturinngrep :

1) Med eksakt hvor mange pålitelige Watt har den totale effektuttaket økt med vindmøller ? (Kommer det an på nettopologi sier du ? ) 

2) I eksakt hvilke regioner og bysentra og med eksakt hvor mange pålitelige Watt har effektuttaket økt med møller ? (Nettopologi ?) 

3) Med eksakt hvor mange TWh har magasinreservene økt når en korrigerer for alle andre faktorer ? ( Og de er ikke få, som feks effektkjøringer, tapping, flom, varierende nedbør osv) ( Umulig å beregne eller ? Det holder ikke med 30% sjablonger som i markedskontraktene)

4) Eksakt hvor mye uran, kull og gass er spart i Europa og Australia som funksjon av vindmøllenes påkopling ? (Obs, bare veldig få prosent)

5) Hvor realistisk er det at syntetisk svingmasse og dennes distribuerte algoritmer kan bli et signifikant bidrag il nettstabiiiseringtjenester ? (Veldig lite sannsynlig) 

Påstand A : Iom at vind , hverken norsk eller importert, ikke kan drive pumpekraftverk særlig effektivt, er det systemteknisk ikke noe poeng med den. 

Påstand B : Vindstille inntreffer over flere timer flere ganger i uka. Da må pålitelige kilder koples inn 100%. Ingen pålitelig basekraft kan nedlegges som innføring av vind. Og det var vel poenget, var det ikke ? 

Påstand C : Ingen kunde vil kjøpe vindkraft som varierer som høyvekta på Moss. Idag får vindparkene stabilisering gratis av vannkrafta. Fysisk klarering og markedskontrakter er helt frakoplete hverandre. Er det holdbart ? 

Lenke til kommentar

Hei Ole Petter,

 

forsøk å få eksakte svar på eksakt disse enkle spørsmålene fra NVE før en diskuterer videre kostnader og naturinngrep :

1) Med eksakt hvor mange pålitelige Watt har den totale effektuttaket økt med vindmøller ? (Kommer det an på nettopologi sier du ? ) 

2) I eksakt hvilke regioner og bysentra og med eksakt hvor mange pålitelige Watt har effektuttaket økt med møller ? (Nettopologi ?) 

3) Med eksakt hvor mange TWh har magasinreservene økt når en korrigerer for alle andre faktorer ? ( Og de er ikke få, som feks effektkjøringer, tapping, flom, varierende nedbør osv) ( Umulig å beregne eller ? Det holder ikke med 30% sjablonger som i markedskontraktene)

4) Eksakt hvor mye uran, kull og gass er spart i Europa og Australia som funksjon av vindmøllenes påkopling ? (Obs, bare veldig få prosent)

5) Hvor realistisk er det at syntetisk svingmasse og dennes distribuerte algoritmer kan bli et signifikant bidrag il nettstabiiiseringtjenester ? (Veldig lite sannsynlig) 

Påstand A : Iom at vind , hverken norsk eller importert, ikke kan drive pumpekraftverk særlig effektivt, er det systemteknisk ikke noe poeng med den. 

Påstand B : Vindstille inntreffer over flere timer flere ganger i uka. Da må pålitelige kilder koples inn 100%. Ingen pålitelig basekraft kan nedlegges som innføring av vind. Og det var vel poenget, var det ikke ? 

Påstand C : Ingen kunde vil kjøpe vindkraft som varierer som høyvekta på Moss. Idag får vindparkene stabilisering gratis av vannkrafta. Fysisk klarering og markedskontrakter er helt frakoplete hverandre. Er det holdbart ? 

 

Hvis du mener at noen er av den oppfatning at sol og vind skal alene stå for all strømforsyning, så er det en innbilt oppfatning. Sol og vind kommer stadig mer og vil etter hvert stå for 80% av all strøm (eller mer om lagret hydrogen bidrar).

 

Virkeligheten er allerede at hver kWh som vind produserer går på bekostning av en fossil kWh, mens inntrykket en sitter igjen ved å lese ditt innlegg er at hver kWh som vind generer er borkastet!

 

Når atomkraft og kull er på vei nedover i hele verden og vind og sol ekspanderer voldsomt, hva er det da som skjer da?

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Når atomkraft og kull er på vei nedover i hele verden og vind og sol ekspanderer voldsomt, hva er det da som skjer da?

Svaret på dette vet vi. Det bygges en masse gasskraftverk som startes opp når vind eller sol forsvinner.

 

Tyskland bugger og har satt i drift flere anlegg med 100MW ytelse. Tror de er i Kiel og Dresen?

 

Dette kommer det flere og flere av.

 

Men der er jo positivt. Vind og sol kjører maksimalt mens gasskraftverk fyres opp på 2 min for å dekke kraftbehovet når vinden avtar

 

 

Batteri brukes også for å ta belastningen før kraftverkene produserer nok.

 

Personlig tror jeg thoriumsalt kraftverk vil komme for fullt og erstatte dem alle. Og hurra for det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Når atomkraft og kull er på vei nedover i hele verden og vind og sol ekspanderer voldsomt, hva er det da som skjer da?

Svaret på dette vet vi. Det bygges en masse gasskraftverk som startes opp når vind eller sol forsvinner.

 

Tyskland bugger og har satt i drift flere anlegg med 100MW ytelse. Tror de er i Kiel og Dresen?

 

Dette kommer det flere og flere av.

 

Men der er jo positivt. Vind og sol kjører maksimalt mens gasskraftverk fyres opp på 2 min for å dekke kraftbehovet når vinden avtar

 

 

Batteri brukes også for å ta belastningen før kraftverkene produserer nok.

 

Personlig tror jeg thoriumsalt kraftverk vil komme for fullt og erstatte dem alle. Og hurra for det.

Du burde bevege deg fra synsing til realitetsorientering! Gassverket i Hamburg bygges som backup for vind og sol når kullkraftverk legges ned. Størrelsen (100 MW) er minimal i forhold til Tysklands samlede ytelse på ca 200 GW.

 

Fra 2019 og fram til 2022 skal ca 0,4 GW gasskraftverk legges ned. Videre skal 11,3 GW atomkraftverk legges ned og en del kullkraftverk. Nye gasskraftverk med kapasitet på ca 1 GW vil bygges i perioden (pluss masse vind og sol).

 

Se: https://www.bundesnetzagentur.de/SharedDocs/Bilder/DE/Sachgebiete/Energie/Unternehmen_Institutionen/Versorgungssicherheit/KW_Inbetriebnahme_02_2019.jpg;jsessionid=E5A90BA06E094519A51E9BDAA374C113?__blob=poster&v=2

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Du burde bevege deg fra synsing til realitetsorientering! Gassverket i Hamburg bygges som backup for vind og sol når kullkraftverk legges ned. Størrelsen (100 MW) er minimal i forhold til Tysklands samlede ytelse på ca 200 GW.

Fra 2019 og fram til 2022 skal ca 0,4 GW gasskraftverk legges ned. Videre skal 11,3 GW atomkraftverk legges ned og en del kullkraftverk. Nye gasskraftverk med kapasitet på ca 1 GW vil bygges i perioden (pluss masse vind og sol).

Se: https://www.bundesnetzagentur.de/SharedDocs/Bilder/DE/Sachgebiete/Energie/Unternehmen_Institutionen/Versorgungssicherheit/KW_Inbetriebnahme_02_2019.jpg;jsessionid=E5A90BA06E094519A51E9BDAA374C113?__blob=poster&v=2

Som sagt så blir det bygget mange gasskraftverk i Tyskland for å kompensere for vind og solkraft.

 

Dette skjer rundtomkring i hele verden.

 

https://www.cleanenergywire.org/news/enbw-expects-construction-new-gas-power-plants-germany

Lenke til kommentar

Stopp bygging av vindkraft på land. Sats på vindkraft til havs.

 

Vindkraft til lands dreper ikke bare fugler, men enorme mengder med innsekter som er nødvendig for pollinering av vekster som også er nødvendig for miljoet og vår matproduksjon.

 

https://www.nrk.no/norge/tysk-vindkraft-dreper-1200-tonn-insekter-arlig-1.14565780

Enig i at vi bør satse på vindkraft til havs.

 

Min mening er at estetiske hensyn alene er et tilstrekkelig tungtveiende argument til at vi skal droppe vindkraft på land. Roterende turbinblader er et uromoment som endrer landskapsbildet radikalt. Vi bør forskånes fra dette unødvendige inngrepet.

 

Vindkraft til havs medfører derimot langt mindre vesentlige ulemper.

 

Norge har europas beste vindkraftressurser til havs.

Dette kan vi satse på og leve av.

Endret av Jan Kjetil Andersen
Lenke til kommentar

 

Du burde bevege deg fra synsing til realitetsorientering! Gassverket i Hamburg bygges som backup for vind og sol når kullkraftverk legges ned. Størrelsen (100 MW) er minimal i forhold til Tysklands samlede ytelse på ca 200 GW.

Fra 2019 og fram til 2022 skal ca 0,4 GW gasskraftverk legges ned. Videre skal 11,3 GW atomkraftverk legges ned og en del kullkraftverk. Nye gasskraftverk med kapasitet på ca 1 GW vil bygges i perioden (pluss masse vind og sol).

Se: https://www.bundesnetzagentur.de/SharedDocs/Bilder/DE/Sachgebiete/Energie/Unternehmen_Institutionen/Versorgungssicherheit/KW_Inbetriebnahme_02_2019.jpg;jsessionid=E5A90BA06E094519A51E9BDAA374C113?__blob=poster&v=2

Som sagt så blir det bygget mange gasskraftverk i Tyskland for å kompensere for vind og solkraft.

 

Dette skjer rundtomkring i hele verden.

 

https://www.cleanenergywire.org/news/enbw-expects-construction-new-gas-power-plants-germany

Artikkelen sier at mange mindre gasskraftverk vil kanskje bygges for å støtte opp om vind og sol. Artikkelen sier videre at det er sol og vind som vil erstatte det aller meste av atom op kullkraft som fases ut (først atom i 2022 og kull gradvis fram til slutt i 2038).

Lenke til kommentar

Når et viktig argument for å bygge ut vindkraft på land er "For Norge er det viktig å bygge ut strømproduksjonen fordi strøm blir en vare vi kan eksportere, ikke fordi vi skal være selvforsynt" så må det jo selvsagt være fordi strømproduksjon er lønnsomt og kan selges med fortjeneste. NordPool spot er pt. 35 øre/KWh. Hvilke vindkraftverk i Norge kan selge kraft med fortjeneste når alle kostnader er inkludert? Jeg tipper ikke et eneste ett!!

Lenke til kommentar

Enig i at vi bør satse på vindkraft til havs.

 

Min mening er at estetiske hensyn alene er et tilstrekkelig tungtveiende argument til at vi skal droppe vindkraft på land. Roterende turbinblader er et uromoment som endrer landskapsbildet radikalt. Vi bør forskånes fra dette unødvendige inngrepet.

 

Vindkraft til havs medfører derimot langt mindre vesentlige ulemper.

 

Norge har europas beste vindkraftressurser til havs.

Dette kan vi satse på og leve av.

 

Svar til KS:

Tøv. Vi kan ikke leve av underskudd. Laveste produksjonskostnad i UK for bunnfast offshore vind i 2018 var GBP 120/MWh, eller 1,30 kr/KWh. Flytende vind vil koste langt mer. Dagens NordPool spot 35 øre/KWh. Hvordan i huleste kan noen mene at vi kan leve av slik virksomhet? Dessuten vil tilkomst for reparasjon og vedlikehold, og derved oppetid, være langt vanskeligere på en flytende innstallasjon enn en bunnfast - det vil spise opp fordelen med mer vind. Storskala utbygging av flytende vindkraft på NKS er oppskrift på et evig subsidiesluk vi slett ikke trenger.

Lenke til kommentar

Når et viktig argument for å bygge ut vindkraft på land er "For Norge er det viktig å bygge ut strømproduksjonen fordi strøm blir en vare vi kan eksportere, ikke fordi vi skal være selvforsynt" så må det jo selvsagt være fordi strømproduksjon er lønnsomt og kan selges med fortjeneste. NordPool spot er pt. 35 øre/KWh. Hvilke vindkraftverk i Norge kan selge kraft med fortjeneste når alle kostnader er inkludert? Jeg tipper ikke et eneste ett!!

Vindkraft på land kostar under 30 øre/kWh.

 

Argumentet for å byggje ut vindkraft er fyrst og framst sjølvforsyning. No er vi avhengige av magasin som kan gå tomme i tørre år. Enkelte regionar, som Midt-Noreg har stort kraftunderskot og er avhengige av import, spesielt om vinteren. Vindkraft er eit perfekt supplement, fordi vinden bles best frå september til mars når forbruket er høgast og den naturlege vassføringa lågast. Kraftprisen (i Noreg vel og merke) er òg som regel høgast i vintermånadane når vindkraftverka produserer mest.

 

Norsk industri og transportsektoren må elektrifisere veldig mykje for å redusere utslepp av klimagassar. Då treng vi meir kraft både sommar og vinter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Enig i at vi bør satse på vindkraft til havs.

 

Min mening er at estetiske hensyn alene er et tilstrekkelig tungtveiende argument til at vi skal droppe vindkraft på land. Roterende turbinblader er et uromoment som endrer landskapsbildet radikalt. Vi bør forskånes fra dette unødvendige inngrepet.

 

Vindkraft til havs medfører derimot langt mindre vesentlige ulemper.

 

Norge har europas beste vindkraftressurser til havs.

Dette kan vi satse på og leve av.

 

Svar til KS:

Tøv. Vi kan ikke leve av underskudd. Laveste produksjonskostnad i UK for bunnfast offshore vind i 2018 var GBP 120/MWh, eller 1,30 kr/KWh. Flytende vind vil koste langt mer. Dagens NordPool spot 35 øre/KWh. Hvordan i huleste kan noen mene at vi kan leve av slik virksomhet? Dessuten vil tilkomst for reparasjon og vedlikehold, og derved oppetid, være langt vanskeligere på en flytende innstallasjon enn en bunnfast - det vil spise opp fordelen med mer vind. Storskala utbygging av flytende vindkraft på NKS er oppskrift på et evig subsidiesluk vi slett ikke trenger.

Litt forvirrende hvem du egentlig svarer, da første del av innlegget er det JK Andersen skrev.

Fint om du kunne bruke svarfunksjonen i "Diskusjon.no", slik som oss andre.

Med din innstilling til industrivirksomhet ville velferdsstaten fått problemer.

Når regneark viser kostpriser for flytende vindkraft rundt 30 øre/kWh, så burde du i det minste ta forbehold når du skriver om kostbar vindkraft på havet.

Den lave prisen får vi ved å kombinere vindkraft med oppdrettsanlegg av typen Nordlaks bygger i Kina.

Det er med andre ord ikke bygget kombinerte anlegg det jeg vet, så hvordan kan du være så sikker når du uttaler deg om pris.

Et annet moment er muligheten for arbeidsplasser.

Danmark subsidierte vindkraft og fikk Vestas som resultat.

Vestas sysselsetter 20 000 mennesker, så subsidiene får en igjen mange ganger når det skapes arbeidsplasser.

Det samme kan vi si om vannkraftutbyggingen i Norge, hvor vi subsidierte ved å bruke skattepenger for å betale renter og avdrag.

I dag er lånene nedbetalt og vannkraftverkene er det nærmeste vi kommer pengemaskiner.

Jeg mener du bør tenke grundigere gjennom dette med subsidier for å skape arbeidsplasser.

Lenke til kommentar

Vindkraft på land kostar under 30 øre/kWh.

 

Argumentet for å byggje ut vindkraft er fyrst og framst sjølvforsyning. No er vi avhengige av magasin som kan gå tomme i tørre år. Enkelte regionar, som Midt-Noreg har stort kraftunderskot og er avhengige av import, spesielt om vinteren. Vindkraft er eit perfekt supplement, fordi vinden bles best frå september til mars når forbruket er høgast og den naturlege vassføringa lågast. Kraftprisen (i Noreg vel og merke) er òg som regel høgast i vintermånadane når vindkraftverka produserer mest.

 

Svar til Sturle S:

Det du sier er ikke riktig. Vi er selvforsynt med kraft og er ikke avhengig av import. Å hevde at Midt-Norge har kraftunderskudd er feil. Problemet er kapasitetsbegrensning i nettet inntil området. Ifølge SSB har forbruk pr husholdning i Norge gått fra 18,000 KWh i 2001 til 16,000 KWh i 2017. I samme tidsrom har vi vært nettoeksportør i 13 år. Norske husholdninger forbruker omltrent 35 % av vår elkraft som i senere tid har ligget rundt 140 TWh/år, mens industriens forbruk er 50 %. Om lite nedbør et år gir oss kraftmangel, vil det forutsees og noen ovner vil stenges i vår kraftkrevende industri. En slik styrt nedstenging tipper jeg ligger i industriens kraftkontrakt. Å hevde at vi trenger mer kraft, og derved subsidierte vindmøller på land, er en tøvet påstand.

 

Norsk industri og transportsektoren må elektrifisere veldig mykje for å redusere utslepp av klimagassar. Då treng vi meir kraft både sommar og vinter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...