Jump to content

dahln

Medlemmer
  • Content Count

    183
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

131 :)
  1. Man må alltid være klar over at når folk fra etablert atomkraft uttaler seg så er de begrenset av en ortodoksi som er av den oppfatningen at saltsmeltereaktorer er fæle ting. Man kan av og til se at de har merkelige argumenter for hvorfor man skal bygge dyre trykkvannsreaktorer i stedet for saltsmeltereaktorer. Jeg har ennå ikke funnet et ord om saltsmeltereaktorer på IFE sine websider til tross for at de skal drive med reaktorsikkerhet. På det tidspunktet vi demmet ned fjellheimen ville saltsmeltereaktorer vært en billigere måte å få en infrastruktur for strøm og industriell varme (kraftkrevende industri) som ville vært et alternativ og komplement til oljeindustrien. Ulempen er at vi ville ha måtte utvikle renseteknikkene på egenhånd. Konseptene når det gjelder saltsmeltereaktorer basert på torium er på rensesiden. Raske og termiske saltsmeltereaktorer vet vi virker fordi det har vært prøvd i liten skala. Vi vet de er sikre fordi man har testet dette. For øvrig har Kina bygget ferdig sine tre forskningreaktorer for saltsmeltereaktorer.
  2. Alle hadde problemer i januar i sentraleuropa. Østerikerne måtte få i gang reservekraftverk for at ikke 10-15 millioner mennesker skulle miste strømmen. Store strømkonsumneter i Frankrike ble koblet ut. Så det problemfrie kraftnettet bestående av vindturbiner og solcellepaneler er fri fantasi fra din side. Det er flere tusen utfall av denne typen kraft i året i Tyskland. https://steigan.no/2021/01/det-europeiske-stromnettet-var-en-harsbredd-fra-total-blackout/?fbclid=IwAR2-Y_Yv-crT3z4Di_WLR2ugZAk80dWcBcrv5k7EUS37XccvHy3DQm4bugE Stjelt oversettelsen av artikkelen i Kronen Zeitung fra Steigan.no (blind høne kan også finne korn). «Akutt blackout-alarm fredag ettermiddag over hele kontinentet, inkludert Østerrike! For etter svikt i flere kraftverk i Sørøst-Europa, manglet det strøm. Som rapportert hadde lokale eksperter for lengst advart mot denne kjedereaksjonen. Det er fare for ytterligere kollaps. ”På grunn av dette plutselige fallet i frekvens, var det lite som skilte oss fra en katastrofe. Bare i Østerrike ville dette ha forårsaket økonomisk skade på rundt en milliard euro per dag. Et totalt sammenbrudd ville også ha ført til lidelse – bare tenk på de gamle og syke menneskene som plutselig hadde sittet i mørket hjemme,» sier EVN-ekspert Stefan Zach. Austrian Power Grid (APG) og sjefen Gerhard Christiner bidro i avgjørende grad til å forhindre katastrofen. Reservepumpekraftverk i Alpene og de gassfyrte kraftverkene som fremdeles var tilgjengelige, ble raskt mobilisert i kommandosentret nær Wien. Sistnevnte bekjempes imidlertid massivt av miljøvernere. I Frankrike, til tross for redningsaksjonen fra Østerrike, måtte store strømkunder kobles fra nettet.»
  3. Man kan bygge atomkraftverk begge plasser. Man ser at flytende salt reaktorer med thorium er så billige og kompakte at det begynner å bli realistisk å bruke de i sivile skip. De tar opp mindre plass enn eksisterende motorer sies det.
  4. Effekten er i ferd med å bli et problem som forsvinner. OK, det vil ta 5-10 år før løsningen er klar. Det er noe drit å være underkapitalisert. En lokal reaktor eller to i garasjestørrelse fikser det problemer. Vi har også et problem med kostnadene. Vi er billige nå, men det kommer ikke til å vare så veldig lenge. Hvis det går slik jeg tror, så ligger norske produsenter av strøm veldig dårlig an siden thorium reaktorene ser ut til å kunne produsere strøm til en kostnad som ligger 10-15 øre under vannkraft. Vannkraft er billig å produsere, men har en veldig stor kapitalkost. Finsk industri har begynt å se på mulighetene de har med små modulære reaktorer. Danskene holder på med å utvikle minst en slik i garasjestørrelse. Hvis finnene klarer å presse prisen på industriell varme ned i 5-15 øre per kilowattime, så kan vi vinke farvel til store deler av norsk kraftkrevende industri.
  5. Du har en del å lære om hvem som betaler for hva i strømnettet i Norge. Når noen bygger noe så må det gjerne kompenseres i en annen del av nettet og det koster penger og regningen blir fordelt på alle kundene. Det gjelder muligens også kabelen til installasjon i Nordsjøen. Så hele gildet vil vindbaronene er basert på at vi nordmenn betaler for at de skal ødelegge vår natur.
  6. Vi kan løse problemet med gammeldagse atomkraftverk, men det vil være mye mer økonomisk lønnsomt å bruke ny teknologi. ThorCon er kommet lengst med design ser det ut til og bruker en kostnad som ligger 10-15 øre under norsk vannkraft per kilowatt strøm. I tillegg får de omtrent 50% høyverdig varme som de vel ennå ikke vet hvordan de skal gjøre bruk av. Hvis jeg er heldig er nedenforstående en lenke til en beskrivelse av Seaborg sin reaktor i garasjestørrelse. Forventet 50 MW prototype i 2025 og produksjon av 250 MW reaktor fra 2027. Dansk reaktorfirma
  7. Jeg ser at wikipedia sier at dette skjer ved en temperatur på mer enn 825 grader. Det er lavt nok til at en flytende salt reaktor kan brukes til å forsyne varmen til prosessen. FLiBe saltet fordamper ved en temperatur på omtrent 1450 grader. Man mister omtrent 50 grader i hver varmeveksler. Det finnes gasskjølte reaktorer som kan ta temperaturen opp til omtrent 2000 grader.
  8. Det ser ikke ut til at forfatterne har undersøkt konkurransesituasjonen på noen annen måte enn å sjekke NVE sin kostnadskalkulator. Hvis man ikke vet hva problemene er med den, så bør den ikke brukes. Realitetene er at aktørene (omtrent 70 for tiden) som planlegger å bygge flytende salt reaktorer med thorium planlegger med et kostnadsnivå som ligger under nivået for norsk vannkraft. Disse aktørene bruker teknologi som IEA kaller Generasjon IV reaktorer. Men NVE sin kalkulator vet ingen ting om disse. Danske Seaborg Technologies forventer å stable på beina en prototype i 2025 med produksjon i 2027. ThorCon regner med 3 cent per kilowattime som tilsvarer et sted mellom 10-15 øre lavere kostnad en norsk vannkraft. Kapitalutgiftene er utslagsgivende. Det er vanskelig å se at fremtidig dyr norsk kraft skal være attraktiv for utenlandske aktører.
  9. Danmark har mer enn ett bein å stå på. Norge har ingen fordi vi klarer ikke å få vår forståelse opp på et strategisk nivå. Og vi driver synsing i stedet for skikkelig utredninger. Når noen spør ansvarlig minister i Norge om atomkraft så får man som svar en rapport fra 1970-tallet. Det er som å spørre om dieselmotorer og få svar om kullfyring. IEA er vistnok så oppgitt over hvor dårlig det står til med kunnskap om atomkraft i vesten at de har sagt at de skal utrede alle Generasjon IV reaktorene. De vil få frem byggekostnad og forventet kostnad per kilowattime. Det vil ta sin tid siden reaktorene må tegnes først. Men de har penger til det.
  10. Det ser ikke ut som du vet noe om det som dekkes av IEA sin Generasjon IV reaktorer. Og det har heller ikke de som har laget bildet du bruker. Når noen bare velger "nuclear" eller "atomkraft" er det et sikkert tegn på at de ikke er helt med. Forventet kostnad på strøm fra thorium reaktorene ThorCon skal bygge i Indonesia er 10-15 øre lavere enn kostnad for norsk vannkraft. Det er veldig billig å produsere strøm fra vannkraft, men kapitalkostnaden er veldig stor.
  11. Jeg gjetter på at du ikke har giddet å tråle gjennom siten. Hvis du hadde gjordt det ville du visst at det er blitt signert en kontrakt.
  12. EU har demonstrert i SAMOFAR prosjektet at en rask flytende salt reaktor kan øke effekten med 100%. Det er poengløst med vindmøller og solkraft hvis man har billig strøm fra atomreaktoerer. Billig i denne sammenheng er laver kostnad enn norsk vannkraft. "Safety Assessment of the Molten Salt Fast Reactor" http://samofar.eu/ SAMOFAR prosjekt-informasjon : https://cordis.europa.eu/project/rcn/196909/factsheet/en
  13. Før du kjefter ned andre bør du i det minste sjekke om du selv vet. Anslagene for komplekset som ThorCon skal bygge i Indonesia ligger på 3 cent per usubsidiert kilowattime. Det er mellom 10-15 øre mindre enn norsk vannkraft. Du imponerer ingen med din kunnskap om atomkraft.
  14. Man arbeider frebrilsk med å sørge for at terroristene blandt oss får tilgang til sprengstoff.
  15. AI våpen er kjekke saker. De har egentlig ingen forståelse av hva de "ser". Allerede nå har man begynt å utvikle kamuflasje som kan lure AIene.
×
×
  • Create New...