Jump to content

Jan Kjetil Andersen

Medlemmer
  • Content Count

    139
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

288 :)

About Jan Kjetil Andersen

  • Birthday 09/29/1959

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt
  1. De fleste vet at hydrogen er vårt letteste grunnstoff, men dette er bare halve historien. Problemet er at hydrogen ikke kan kondenseres til flytende form ved vanlig temperatur. kritisk punkt er så lavt som 33 Kelvin (minus 240 Celsisus). Dette betyr at man må bruke store, og svært solide og tunge tanker for å oppbevare det under høyt trykk. Et annet problem er at hydrogenmolekylet, H2, er så lite at det er vanskelig å unngå lekkasjer.
  2. Det har vært snakk om hydrogen til kjøretøy lenge, men etter at vi fikk litiumbatterier, er nisjen hvor hydrogenkjøretøy er en fordel, forsvinnende liten. Det er langt lettere å se ulempene enn fordelene med hydrogen: -Energibruken ved elektrolyse og brenselcelle er 2-3 ganger høyere enn tilsvarende for batterielektiske kjøretøy. -Hydrogen er farlig å dyrt å frakte til fyllestasjonene -Hydrogen er vanskelig å lagre på fyllestasjonene -Hydrogen er farlig å lagre i de kjøretøy som skal bruke det. Fordelene er vanskelig å få øye på.
  3. "Hmmm, har du tenkt igjennom dette? En bråstans med konstant 1G de-akselerasjon vil ha en stopplengde på 125 meter." Om alle vognene kjører i 50 m/s, og det er 150 meter mellom dem, vil aldri vognen foran bråstoppe på 0 meter. Man vil derfor i praksis kunne tillate mye lengre bremsestrekning enn 150 meter.
  4. "Hvordan trafikk-delingen skal skje når man nærmer seg stasjonene er for meg vanskelig å forstå." Man klarer dette utmerket på alle verdens jernbanestasjoner selv om man da må håndtere den ekstra kompleksiteten det er med vogner som går på skinner. Vognene i slike tunneller kan fordele seg i parallelle tunneller på samme måte som tog fordeler seg i parallelle jernbanespor. Alle vogner stopper ikke nødvendigvis på alle stasjoner. Kun de som skal stoppe penses inn på et av parallellsporene ved stasjonen. Dette lar seg enkelt løse, det er langt fra rakettforskning.
  5. Hyperloop er et konsept i utvikling. Selv om det på ett eller annet tidspunkt er blitt nevnt at det kan være fornuftig med minimum 30 sekunder mellom vognene, kan ikke det tas som en absolutt begrensende faktor i all framtid. Kjører vognene med 50 meter i sekundet så vil det være 150 meter, minus vognlengden, mellom dem. om man har en hvert tredje sekund. Det bør være fullt mulig å styre dette på en sikker måte med moderne kontrollteknikk. Med en vogn hvert tredje sekund, og 16 passasjerer i hver, vil transportkapasiteten være langt over hva man forestiller seg at behovet noen gang vil bli.
  6. Tror nok snakket om kolonisering er en bevisst overdrivelse for å skape interesse for denne aktiviteten. En mer realistisk ambisjon for både Månen og Mars, er en permanent tilstedeværelse i forskningsøyemed. Det kan bli noe i likhet med dagens tilstedeværelse i Antarktis. Tviler ikke på at det er nok av verdifulle forskningsprosjekt som man har enestående muligheter til å utføre på slike plasser.
  7. Vanvittig imponerende hva Elon Musk og resten av SpaceX gjengen har fått til. Vi krysser fingrene for at alt skal gå bra.
  8. Det er ikke palmeolje i seg selv som er problemet, det er hvordan oljen blir produsert. Uansett om man benytter palmeolje eller annet biodrivstoff så er miljøregnskapet avhengig av hvordan produksjonen skjer. Palmeolje kan produseres økologisk forsvarlig, og det kan produseres med svært miljøskadelige metoder. Det samme kan sies om alle andre biodrivstoff.
  9. Undres på om gjenvinning av plast skaper flere problemer enn det løser. Man samler inn og frakter avfall over store avstander, for så å reprosessere dette til et ofte giftig sluttprodukt. Plast har en høy brennverdi, og dette kan således utnyttes i lokale forbrenningsanlegg. På den måten utnytter man avfallet i forbrenningsanlegget og nye plastprodukter blir tryggere. Det enkle er ofte det beste.
  10. Jo det er fullt mulig, og der er mange alternativer. Biodrivstoff er en. Hydrogen fra elektrolyse med elektrisitet fra fornybare kilder, er en annen. Syntentisert flydrifstoff fra hydrogen er en tredje. Batterier kan på lang sikt bli en fjerde.
  11. Arealene til havs er enorme og det er bare positivt at enkelte områder unntas fra fiske. Disse områdene kan dermed fungere som fredede yngleplasser. Dette er en vinn - vinn situasjon.
  12. Hvordan ser statistikken ut for personskader? For tre år siden ble det påstått at elbiler var innblandet i forholdsvis langt færre dødsulykker enn fossilbiler. Holder dette fremdeles stikk?
  13. Fint om man produsere like mye med mindre arbeidsinnsats. Det betyr produktivitetsøkning som vi kan ta ut i mer fritid uten å redusere levestandarden. Gjerne fire dagers uke og åtte ukers ferie for min del.
  14. Landbasert vindkraft gir lite energi i forhold til de store negative konsekvensene i form av støy og visuell forurensing. Norge har imidlertid Europas største potensial for havbasert vindkraft. Det bør bygges såpass langt til havs at det er utenfor synsrekkevidde fra land.
  15. Fornuftig forslag. Man får en bra elbil med god rekkevidde for 600 000. Det man betaler for utover dette, er for det meste luksus og jåleri, og det bør ikke subsidieres.
×
×
  • Create New...