Gratis skolemat, diskusjon

[Simen1]

TENK ASTROLOGI!!!!!!!!!

Hva har spåkoner og kvakksalvere med dette å gjøre? 

 

Et annet problem med en gratisordning er at det vil føre til store variasjoner i hvor mange elever som spiser varmlunsj. Er det dårlig vær og god mat kommer nesten alle elever og hvis det er motsatt så kommer det nesten ingen. Å gå tom for mat er ikke et alternativ, så det betyr at mye mat kommer til å bli kastet.

Her vil skolene skaffe seg erfaringstall slik at de får justert inn mengden til neste gang de skulle lage den retten.

[Camlon]

Her vil skolene skaffe seg erfaringstall slik at de får justert inn mengden til neste gang de skulle lage den retten.

Det går ikke, fordi det finnes ingen garanti for at neste gang man lager retten så vil like mange komme, og det finnes heller ingen garanti for at alle skoler er like. Tenk deg reaksjonen om en kantine går tom for mat og elevene må gå sultne til timen.

 

De kommer til å ta den enkleste veien, og lage nok mat. Om bare 30% møter opp, så kaster de maten som er beregnet for de resterende 70%.

[ArtVandalay]

Når Barnehagen greier det for 450kr måneden. Dette er privat drevet barnehage, så de går sikkert i pluss og.

 

Det burde ikke være så umulig å kunne gjøre dette på skolen til omtrent samme pris. Det er tross alt bare litt mer en frukt og melkepengene.

[Simen1]

Det går ikke, fordi det finnes ingen garanti for at neste gang man lager retten så vil like mange komme, og det finnes heller ingen garanti for at alle skoler er like. Tenk deg reaksjonen om en kantine går tom for mat og elevene må gå sultne til timen.

 

De kommer til å ta den enkleste veien, og lage nok mat. Om bare 30% møter opp, så kaster de maten som er beregnet for de resterende 70%.

70% skulk - Er du vill? Den rektoren ville fått sparken lenge før det om skuling var i nærheten så utbredt.

 

Alle skoler er ikke like nei, eller rettere sagt alle elever er ikke like i matveien, men når man snakker om ganske mange enkeltelever per skole så vil gjennomsnittet være ganske likt fra skole til skole.

 

Ja, det vil lages for mye mat, men det gjør man jo hjemme også. Det er mange av oss som kaster noen brødskalker av og til, pålegg som har gått ut på dato før det er spist opp, middagsrester det ikke ble anledning å ta til kveldsmat, skadet frukt etc. Det vil selvsagt også skje på en skole, men statistisk variasjon deles mellom mange flere personer sånn at gjennomsnittet varierer mindre og dermed får man også i teorien mindre svinn. Det du sier er altså at skolene må ta mer høyde for ekstra sultne elever enn foreldrene hjemme. Det tror jeg ikke blir nødvendig.

[Camlon]

70% skulk - Er du vill? Den rektoren ville fått sparken lenge før det om skuling var i nærheten så utbredt.

 

Alle skoler er ikke like nei, eller rettere sagt alle elever er ikke like i matveien, men når man snakker om ganske mange enkeltelever per skole så vil gjennomsnittet være ganske likt fra skole til skole.

 

Ja, det vil lages for mye mat, men det gjør man jo hjemme også. Det er mange av oss som kaster noen brødskalker av og til, pålegg som har gått ut på dato før det er spist opp, middagsrester det ikke ble anledning å ta til kveldsmat, skadet frukt etc. Det vil selvsagt også skje på en skole, men statistisk variasjon deles mellom mange flere personer sånn at gjennomsnittet varierer mindre og dermed får man også i teorien mindre svinn. Det du sier er altså at skolene må ta mer høyde for ekstra sultne elever enn foreldrene hjemme. Det tror jeg ikke blir nødvendig.

 

Å gå ut og spise mat fra butikken eller spise noen brødskiver man har tatt med hjemmefra er ikke skulk. Om elevene ikke liker maten, og det er fin dag å være ute, så er det godt mulig at en stor andel av elevene dropper måltidet. Ingen rektor kommer til å sparket på grunn av det.

 

Jeg forstår at svinn vill alltid være et problem uansett løsning. Det jeg sa var at en betalingsløsning vil føre til at mindre mat blir kastet. For det første vil man ikke trenge å forberede mat til de som ikke ønsker å være med på opplegget, og de som betaler har en økt sannsynlighet for å møte opp fordi ellers så føler de at de kaster bort penger. En betalingsløsning vil også føre til bedre mat, noe som også øker sannsynligheten for at folk møter opp.

 

Jeg synes elever bør få et varm måltid, men det bør være en egenandel.

Endret 28. august 2019 av Camlon

[Rune_says]

Det er en vesensforskjell mellom svenske og norske kantiner som det er sammenlignet med tidligere i tråden. 

Synes generelt norske kantiner lager dårligere mat - det er ofte ansatte som ikke har interesse for faget matlaging i det hele tatt.

For skolekantiner blir det sannsynligvis lavtlønns stillinger der de ansatte har enda mindre interesse for faget. 

 

Gjelder tildels endel jobbkantiner også, så istedenfor å betale for lunch har jeg med egen matpakke - ikke primært pga pris, men pga at tilbudet er for kjedelig/ikke frister.

 

Begynn evt med det enkle som juice-dispensere så sparer man tonnevis av plast fra div drikkeflasker.

 

Det er også endel allergikere og andre som ikke kan spise det som lages til majoriteten. 

Dette glemmes ofte i både debatt og administrasjon av et tilbud, og de får et tilsvarende dårlig tilbud.

[Simen1]

Å gå ut og spise mat fra butikken eller spise noen brødskiver man har tatt med hjemmefra er ikke skulk. Om elevene ikke liker maten, og det er fin dag å være ute, så er det godt mulig at en stor andel av elevene dropper måltidet. Ingen rektor kommer til å sparket på grunn av det.

Man kan også sykle til nærmeste bensinstasjon for å gå på do der i stedet for på skolen. Men 70%? Det jo helt på bærtur. Det vil bli like naturlig å gå i kantina for å spise som å gå på do på skolen i stedet for på bensinstasjonen. Klassen og kameratene går dit, så hvorfor dra et annet sted? Eller dra med seg en matpakke med pålegg som har ligget og svettet i romtemperatur en skolesekk halve dagen?

 

Da jeg gikk på videregående hadde vi kantine på skolen, der man kunne kjøpe mat. Det var et helt naturlig samlingspunkt for alle elevene og jeg tror ikke noen gikk og satt seg i bilen, eller utendørs for å spise en svett matpakke der. Eller gå til butikken i stedet for å handle i kantina. Hvis maten blir gratis så gir det ennå merkeligere å gå til en butikk for å kjøpe mat i stedet for, eller dra med seg svette skiver som man må bruke tid på å lage om morgenen når man helst vil sove 5 minutter ekstra i stedet for å smøre mat.

 

Det 70%-tallet ditt virker fullstendig på en annen planet i forhold til min erfaring med skolekantine. Du kan trygt justere det til 1% "kantinefravær". Da tenker jeg på de som har tannlegetime, kjøretime, er syke etc og ikke at noen skulle finne på å spise et annet sted. Fraværsprosenten vil selvsagt variere med blant annet influensa-sesongene, men det vil sjeldent variere så mye at det gjør noe målbart utslag på matsvinnet.

 

Apropso metoder for å redusere matsvinn så er det mange butikker som kjører halv pris på mat de tror de ikke får solgt. F.eks brød etter kl 22 på kvelden. Mat fra ferskvaredisken etter kl 19 osv. Det burde gå fint på en skole også. På min arbeidsplass tilbys betalt brødmatlunsj 4 dager i uka og varmlunsj 1 dag i uka. Eventuell restemat fra varmlunsjen gis bort gratis etter førstemann til mølla-prinsippet. Det er ca 50 personer med i lunsjordninga og de gangene det blir restemat er det som regel nok til bare 1-2 personer. Altså regnskapsmessig 2-4% svinn, men matmessig 0% svinn.

 

70% er i hvertfall på helt feil planet.

Endret 28. august 2019 av Simen1

[Camlon]

Man kan også sykle til nærmeste bensinstasjon for å gå på do der i stedet for på skolen. Men 70%? Det jo helt på bærtur. Det vil bli like naturlig å gå i kantina for å spise som å gå på do på skolen i stedet for på bensinstasjonen. Klassen og kameratene går dit, så hvorfor dra et annet sted? Eller dra med seg en matpakke med pålegg som har ligget og svettet i romtemperatur en skolesekk halve dagen?

 

Da jeg gikk på videregående hadde vi kantine på skolen, der man kunne kjøpe mat. Det var et helt naturlig samlingspunkt for alle elevene og jeg tror ikke noen gikk og satt seg i bilen, eller utendørs for å spise en svett matpakke der. Eller gå til butikken i stedet for å handle i kantina. Hvis maten blir gratis så gir det ennå merkeligere å gå til en butikk for å kjøpe mat i stedet for, eller dra med seg svette skiver som man må bruke tid på å lage om morgenen når man helst vil sove 5 minutter ekstra i stedet for å smøre mat.

 

Det 70%-tallet ditt virker fullstendig på en annen planet i forhold til min erfaring med skolekantine. Du kan trygt justere det til 0,1%.

 

At din kantine var en naturlig samlingsted betyr ikke at alle andre skoler er det. Både ungdomskolen og videregående jeg gikk på hadde en kantine, men begge to var definitivt ikke et naturlig samlingsted. Den på videregående var ganske liten, så hvis de hadde introdusert varme måltider så måtte folk ta med seg maten fra kantinen tilbake til klasserommet.

 

La oss si kantinen serverer sei, poteter og noen overkokte grønnsaker. Du tror da at 99.9% vil stille seg i kø, hente maten de ikke liker, gå opp til klasserommet og spise maten når de kan gå over gaten til butikken og kjøpe seg en bollepose? Da får de også ekstra tid som de kan bruke på f.eks. å spille fotball eller dra hjem til noen som bor nærme.

 

Og jeg spiser mye heller noen svette skiver, altså noe brødmat med noe godt på, istedenfor å spise noe jeg ikke liker.

 

 

Apropso metoder for å redusere matsvinn så er det mange butikker som kjører halv pris på mat de tror de ikke får solgt. F.eks brød etter kl 22 på kvelden. Mat fra ferskvaredisken etter kl 19 osv. Det burde gå fint på en skole også. Det burde gå fint på en skole også. På min arbeidsplass tilbys betalt brødmatlunsj 4 dager i uka og varmlunsj 1 dag i uka. 

 

Selv frukt ble kastet under fruktordningen, og interessen for å ta med seg en frukt hjem er mye større enn en pose med kokte poteter. 

 

Og å sammenligne en skole med en arbeidsplass som fokuserer på å redusere svinn er bare teit. Skoler har ikke tid til å finne ut hvem som vil ha de resterende 10 kg med kokte poteter, og som ikke planlegger å leke med dem, de går rett i søpla. Det er også en hygenisk faktor, de færreste vil ha mat som hundrevis av elever har gravet i.

 

Du er for overoptimistisk.

Endret 28. august 2019 av Camlon

[Snikpellik]

Det høres ut som du tenker for mye på hvordan det er nå og for lite på hvordan det kan bli. Poenget med å innføre gratis skolemat er jo på sikt nettopp det å gjøre en forandring på disse tingene du nevner. 

[Camlon]

Det høres ut som du tenker for mye på hvordan det er nå og for lite på hvordan det kan bli. Poenget med å innføre gratis skolemat er jo på sikt nettopp det å gjøre en forandring på disse tingene du nevner. 

 

Man må ta et steg av gangen. Om man tar et for langt steg så havner man i spagaten. Skolene er som de er, og vi kan ikke vente på at alle skolene er utbygd før vi starter med varm skolemat. Da kommer det aldri til å skje.

 

Jeg tror årsaken til at Norge fortsatt ikke har varm skolemat er fordi folk er så overdrevent idealistiske. Egenbetaling?, nei det vil føre til klasseforskjeller. Kaste mat, nei det kommer aldri til å skje. Alle kommer til å møte opp uansett om de ikke liker maten eller ikke og det kommer aldri til å bli noen som leker med maten eller ikke rydder opp etter seg. Når da virkeligheten treffer dem, så vil da prøve å skjule det enn å faktisk finne løsninger.

 

Starter vi med egenbetaling, så kan vi øke kvaliteten på maten, redusere svinn og det er mye billigere for staten. Da kan man ta noen av de pengene man sparer og bruke det på å oppgradere fasilitetene.

Endret 28. august 2019 av Camlon

[Simen1]

https://www.nordlys.no/utgave/nordlys-digital/preview/7CD3WsPRmFK6/58a5f4f2de34dd077ffb0005/1/5-34-574124

 

Beklager elendig link som ikke lar meg kopiere tittel og innledning.

[Pernicious Weed]

Hvor mange ganger må jeg gjenta at kokker skal sette opp menyene til skolene slik at ungene får sunne, varierte og gode måltider? Det skal selvsagt ikke være noe amerikansk fangemat (eller amerikansk skolemat som sikkert er like ille)

 

Ja, det skal være enkelt å lage i mengder, nei, det skal ikke se ut som fangemat.

Det skal være enkelt å lage i mengder for ufaglærte, det skal være varmt, det skal være sunt, det skal være billig nok og det skal være så variert og godt elevene spiser det. Jeg sliter med å se stor variasjon i menyene her.

 

Og de ansatte, skal de ansettes pga. sin relasjonskompetanse med elevene i sin primære arbeidsoppgave, eller for deres ferdigheter på et kjøkken?

 

Skolen jeg jobber på har rundt 250 elever og fem assistenter. De har fulle timeplaner hver dag. Skal det lages mat i tillegg, går det utover elevene, ellers må man ansette flere? Spørsmålet er da om man skal ha en kokk eller tre, eller en del assistenter i hybridstillinger.

 

"Vi søker assistent/ufaglært kokk. Du må være flink med barn og unge, samt lage varm mat til elevene i insustrikjøkken."

Endret 28. august 2019 av Pernicious Weed

[jjkoggan]

Hvor mange ganger må jeg gjenta at kokker skal sette opp menyene til skolene slik at ungene får sunne, varierte og gode måltider? Det skal selvsagt ikke være noe amerikansk fangemat (eller amerikansk skolemat som sikkert er like ille)

 

Ja, det skal være enkelt å lage i mengder, nei, det skal ikke se ut som fangemat.

Skolematen her i USA reguleres av delstaten som krever et viss nivå næring. Blant noe barn blir det den beste måltiden de får. Mange også tar med seg matpakker og spiser aldri på kantinen. Kantinene brukes også til å lære barn som ønsker å jobbe i matindustrien.

 

Jeg har aldri spist fangemat men skolemat som alt annet i USA varierer mye, men min personlig erfaring når jeg gikk på gymnasium var at det fantes litt bedre skolemat på skolen min i USA enn den kalde matpakken jeg fikk i Norge men av og til mye verre.

 

Jeg var nettopp i Washington DC og spiste skolemat på et universitet. Høy kvalitet og et stort utvalg, mye bedre enn det jeg spiste siste gang jeg var i Oslo... men kanskje oss dumme og feite amerikanere ikke kjenner god mat!

[Simen1]

Det skal være enkelt å lage i mengder for ufaglærte, det skal være varmt, det skal være sunt, det skal være billig nok og det skal være så variert og godt elevene spiser det. Jeg sliter med å se stor variasjon i menyene her.

 

Og de ansatte, skal de ansettes pga. sin relasjonskompetanse med elevene i sin primære arbeidsoppgave, eller for deres ferdigheter på et kjøkken?

Førstnevnte.

Man trenger ikke være ingeniør for å skifte en lyspære eller 100

Man trenger ikke være lege for å bruke et plaster eller 100

Man trenger ikke være kokk for å følge en oppskrift, ei heller den ganges med 100.

 

Skolen jeg jobber på har rundt 250 elever og fem assistenter. De har fulle timeplaner hver dag.

Assistenter er en ting, men hvor er de SFO-ansatte når elevene har timer? Har dere ikke SFO? Endret 28. august 2019 av Simen1

[ArtVandalay]

Må det være kokk på skolene for å få til noe mat?

Det trenger jo ikke være så fancy. Enkel brødmat, som de kan smøre selv. Litt frukt og melk. Ser ikke at maten må være varm.

I likhet med alt annet, ville vel leveranse av slikt gått ut på anbud, med rot i et regelverk for hva innholdet skulle vert.

Deretter ville det nok blitt levert i hht til dette regelverks minimuskrav.

At dette kan være med på å medfinansiere en ekstra ansatt på skolen, burde vel anses mulig. En slik person kan være en god resurs til andre oppgaver på skolene, en bare det å sette frem mat/rydde opp.

Forøvrig, må elevene selvsagt selv rydde opp etter seg. Det har de vel ikke vondt av å lære seg.

 

Tror absolut det har noe for seg å ha disse måltidene på skolen.

Gratis eller ei, jeg er kjempe for dette uansett. Og ja betaler gjerne det det måtte koste. Og det burde være mulig til samme pris som matpakke, gjerne billigere oga mindre svinn.

[Pernicious Weed]

Førstnevnte.

Man trenger ikke være ingeniør for å skifte en lyspære eller 100

Man trenger ikke være lege for å bruke et plaster eller 100

Man trenger ikke være kokk for å følge en oppskrift, ei heller den ganges med 100.

 

Assistenter er en ting, men hvor er de SFO-ansatte når elevene har timer? Har dere ikke SFO?

Trenger ikke en ingeniør for å skifte en lyspære, men for å lage god varmmat for flere hundre mennesker, trenger du noen med kompetanse.

 

Jeg kan gi deg et vikaropplegg i nynorsk, og du klarer sikkert å gjennomføre den timen uten problemer. Spørsmålet er om kvaliteten på undervisningen blir god. Spesielt om du tar over for et år. Selv om jeg gir deg en oppskrift for hver time, vil du sannsynligvis (nå kjenner ikke jeg deg, og din bakgrunn) ha problemer med å opprettholde like god undervisning som en pedagog med solid faglig bakgrunn i faget.

 

For å si det på en annen måte. Det blir sikkert mat, men blir det så god mat at det er verdt investeringen? Skal elevene ha noe utbytte av det, så må det gjøres riktig.

 

Jeg jobber på en ungdomsskole. Der har vi ikke SFO, og langt færre assistenter enn barneskolene har. De vi har, har mildt sagt nok å henge fingrene i.

[aklla]

Må det være kokk på skolene for å få til noe mat?

Det trenger jo ikke være så fancy. Enkel brødmat, som de kan smøre selv. Litt frukt og melk. 

Så i praksis nøyaktig det samme som i dag, bare at det er en ansatt person som finner frem maten og dyrere ettersom det må kjøpes inn mer utstyr, ansatt skal ha timeslønn samt betalt for transport av maten.

[Pernicious Weed]

Må det være kokk på skolene for å få til noe mat?

Det trenger jo ikke være så fancy. Enkel brødmat, som de kan smøre selv. Litt frukt og melk. Ser ikke at maten må være varm.

I likhet med alt annet, ville vel leveranse av slikt gått ut på anbud, med rot i et regelverk for hva innholdet skulle vert.

Deretter ville det nok blitt levert i hht til dette regelverks minimuskrav.

At dette kan være med på å medfinansiere en ekstra ansatt på skolen, burde vel anses mulig. En slik person kan være en god resurs til andre oppgaver på skolene, en bare det å sette frem mat/rydde opp.

Forøvrig, må elevene selvsagt selv rydde opp etter seg. Det har de vel ikke vondt av å lære seg.

 

Tror absolut det har noe for seg å ha disse måltidene på skolen.

Gratis eller ei, jeg er kjempe for dette uansett. Og ja betaler gjerne det det måtte koste. Og det burde være mulig til samme pris som matpakke, gjerne billigere oga mindre svinn.

Så hvorfor i all verden skal vi investere milliarder i dette da?

 

Tidligere utregninger har kommet frem til at driftskostnadene til varm mat i skolen tilsier to lærerårsverk ekstra for hver skole.

[Simen1]

Trenger ikke en ingeniør for å skifte en lyspære, men for å lage god varmmat for flere hundre mennesker, trenger du noen med kompetanse.

Man trenger en kokk til å sette opp menyen, eller designe oppskriften om du vil, men man trenger ikke kokker for å bruke den. På samme måte som man trenger en ingeniør til å designe en ny lyspære, men man trenger ikke ingeniører for å bruke lyspæra.

 

Jeg synes du har en nedlatende holdning til folk kunnskaper og evner til noe så enkelt som å lage mat på et kjøkken, etter en oppskrift.

 

Jeg jobber på en ungdomsskole. Der har vi ikke SFO, og langt færre assistenter enn barneskolene har. De vi har, har mildt sagt nok å henge fingrene i.

Det forklarer jo litt. Jeg har gjentatte ganger i tråden sagt at lærerne ikke skal ha noe med matlagingen å gjøre. De skal eventuelt bare være tilstede med elevene i spisetida, og da tenkte jeg i konteksten barneskole. Det samme med SFO-personale, som jeg gjentatte ganger har sagt skal lage maten. Ikke assistenter, ikke lærere, ikke rektor, men SFO-personale.

 

Jeg ser problemet for ungdomskoler som ikke er tilknyttet barneskoler. De trenger nok å ansette noen som kan lage og servere mat. Men nå har jeg vel heller ikke sagt at skolene skal bruke 0 kroner på en satsing på skolemat.

[Amoralsk]

Antar det er kommunene som skal finansiere og stå til ansvar for skolematen?

 

Kan bli en herlig ting dette her, først kommer nøtteallergikeren og så er det en viss prosentandel foreldre som har fått det for seg at barnet deres ikke tåler gluten. Så har man en viss mengde muslimer på skolen, så her må man være påpasselig med hvilket kjøtt som serveres. Og skulle skolen blingse en eneste gang på dette med mat, spesielt om det er alvorlig allergi inne i bildet, så kan man vente seg søksmål og det som verre er. Og hva om det er flere barneskoler i kommunen? Da må samtlige investere i et nytt kjøkken, godkjent av mattilsynet. Er det arealmangel så må kanskje skolen bygges litt om?

 

Skolemat er bra isolert sett, men her er jeg enig med Camlon i at dette må hvertfall delvis privatfinansieres. Og så må man i hvert fall ikke påtvinge kommunene dette uten videre.

Endret 28. august 2019 av Amoralsk