Selv om bussene kun kjørte i 34 kilometer i timen, omkom den ene sjåføren i kollisjonen

[del_diablo]

Altså energi lik 2 ganger 33 km/t. Min 66 km I timen med andre ord.

Nja, vis vi tenker tilbake på fysikken...

F.eks Ek = ½mv2

33km/t er nå ca 9m/s, som igjen er 81 enheter bevegelse.

66km/t er ca 18m/s, som igjen er 324 enheter bevegelse.

81+81 er nå litt mindre enn 324 en vei.

[Lynxman]

Det er omtrent som om en buss som holder 66 km/t treffer en stillestående buss.

[bigggan]

Det er omtrent som om en buss som holder 66 km/t treffer en stillestående buss.

Nei som forklart tidligere i tråden så er det ikke slik...

[missi]

Klimatiltaket med piggfrie bussdekk virket! En fikk tatt ut et menneske...

 

Viser bare noe av hvor hysterisk dumt det er med klimahysteri. Sikkerhet først! Hvis mulig klima, men aldri skal klima få diktere sikkerhet.

[Lynxman]

 

Det er omtrent som om en buss som holder 66 km/t treffer en stillestående buss.

Nei som forklart tidligere i tråden så er det ikke slik...

Ja det blir mer kinetisk energi.

[Lynxman]

Rettelse. Det er omtrent som om en buss som holder 46 km/t treffer en stillestående buss.

[H19ng]

Jeg kjørte buss ( sikkerhetsklasse 3 ) og fikk lastebil i fronten februar 1993. Lastebilen ( Mercedes ) var av middels størrelse og holdt 50 km/t da det smalt. Lastebilen ble rammeskeiv og fikk ikke startet motor etter kollisjonen. Ei heller gikk den i gear og måtte taues. Bussen ( Volvo B10M Carrus Delta 91 mod , langrute / turbuss ) slapp fra det med forbausende lite skader. Kun frontruten, lyktene og glassfiberen i front ble ødelagt. INGEN deformasjon på stålbjelkene som beskyttet sjåfør / guide , eller kjølevifte for motor ( midtliggende ) like innenfor bjelkene. Satte bussen i revers og rygget vekk fra åstedet. Var imponert over hvor godt bussen klarte seg. Lastebilen kom i svak nedoverbakke på isete veibane. For få år siden veltet et tre inn i fronten på en bybuss som stod på holdeplass ( sikkerhetsklasse 1 ). Hele fronten ble knust. Skremmende hvor lite den tålte. De fleste bussene i dag er svakere i front en før. Pga. anbudskonkurranse kalkulerer selskapene inn bruk av de billigste bussene en har på markedet. Såførenes liv og helse blir satt på spill for at fylkeskomunene skal spare penger. Politikerne har ansvaret.

[H19ng]

Bussen stod i ro da den ble truffet. Klarte å stoppe da jeg skjønte det kom til å ende galt Hadde rimelig lav fart ( smal og glatt veibane )

[N8591NB4]

Da er det vel bare å bruke samme logikk som piggfrie vinterdekk. «Man må bare kjøre litt mer forsiktig og aktsomt» for å kompensere for ulempene...

[bojangles]

Det står at piggfrie vinterdekk uten kompenserende tiltak var en medvirkende årsak. Hvilke kompenserende tiltak finnes det på bussmarkedet for tiden?

 

Jeg har jo lurt på om det går an å lage en strøanordning på tyngre kjøretøyer som blåser ut sand foran hjulene ved aktivering av abs/esp slik som man har på tog. Eller tenker man på pisk-kjetting slik som på ambulanser?

 

På lastebiler og trekkvogner har sandstrøer vært i bruk i minst 25 år. Men det koster jo både å kjøpe inn utstyret, montere det og krever stadig påfyll så det er fortsatt få eiere som kjøper det inn. Om jeg husker rett nå så er sanden varmet opp i magasinet så den fester på is. Og den pumper raskt ut sand i store nok mengder til at det virker og hjelper betraktelig.

[Arvid Lenes]

det er for ille at sjåfører ikkje har bedre verdi enn at vi lar dem kjøre med farlig utstyr . det er selvfølgelig enkelt å bygge et sikkerhetsbur rundt førerplassen og ha bra med kollisjonsputer . det må også kreves kollisjonssone foran føreren .

[petterg]

Strø foran hjula til lastebiler fantes på '93 modellen av scania som jeg øvelseskjørte med. Tror ikke det var en nyvinning den gang. Med innføring av aktive sikkerhetssystemer som ABS og ESP tror jeg fikk folk / produsenter til å tro at slike low-tech løsninger som en boks med sand er, var unødvendig. De burde heller ha tenkt at med slike aktive løsninger, kan strøboksen aktiveres automatisk når elektronikken får mye å jobbe med. F.eks når ABS merker at mer enn ett hjul har lyst til å låse seg, bør strø aktiveres automatisk.

Strø som aktiveres (og deaktiveres) automatisk vil ha langt mindre forbruk av sand enn de systemene som aktiveres manuelt. Dermed blir det ikke så slitsomt for bussjåførene å slenge inn en spade med sand mens det fylles drivstoff.

 

Også kjettingslynger finnes. Dette er en rotor som slenger kjettingstumper innunder kjøretøyets hjul. Disse har lenger aktiveringstid enn strø, men man slipper å etterfylle sand.

[Sexylubb1]

Eg tenker av og til på sånt når eg tar bussen i byane. Dei kjem fort opp i 30-40 km/t. Ingen har sikkerhetsbelte, mange står, gamle og born, gravide og spedborn. Det går bra fordi det er så sjeldan ulykker, men skulle du få ein buss i 30-40 km/t som kolliderer med ein bygning eller større kjøretøy som får deakselerasjonen til å gå fort, så er alle ombord i ein farleg situasjon som kan kreve liv.

 

I trafikken er dei største tiltaka ved ei ulykke sikkerhetsbelte, airbag osv., samt bilens design for å reduserer deakselerasjon og minimere skaden for dei i køyretøyet. I mange bussar er alt dette fjerna. Risiko er sannsyn*konsekvens. I busstilfellet er konsekvensen veldig høg sidan det manglar sikkerheitsutstyr, så dei set sin lit til sannsynet pga. det skjer sjeldan. Grunnen til at sikkerhetstiltaka manglar i utgangspunktet er sjølvsagt at bussane normalt køyrer i låg hastigheit, men enkelte ruter går innom motorveien.

 

At det er tillate med ståande i ein buss som går på motorveien forstår eg lite av, uansett kor kortvarig turen er. På motorveien er konsekvensen endå høgare, så dei baserer seg igjen på flaks og at den type ulykker ikkje skal oppstå.

Grunnen er stort sett en akseptert risiko for å kunne få unna den kollektive rushtrafikken på en økonomisk akseptabel måte.

 

At bussjåføren var så dårlig sikret som i denne kollisjonen tror jeg kanskje de fleste bussjåfører ikke er klar over.

[Løpemann]

 

Jeg har jo lurt på om det går an å lage en strøanordning på tyngre kjøretøyer som blåser ut sand foran hjulene ved aktivering av abs/esp slik som man har på tog.

Noe liknende fantes på større kjøretøyer i gamle dager, men da snakker vi om over 30 år siden. Og jeg er enig, noe slikt hadde vært praktisk i våre dager også.

 

For et par år siden var det en ulykke ved Eidsfoss, veien var speilglatt, men ishinnen var knapt synlig. Det så ut som svart asfalt. Av en eller annen grunn kom det på nyhetene, og en gruppe hadde vært på befaring og uttalet seg til media. Neste dag kjørte jeg samme strekning, og det var samme uhyggelige glatte og lumske forhold. De kunne umulig ha strødd. Da er det greit å strø selv etter behovet.

Hvordan skal da selvkjørende biler klare å se at veien er speilglatt i slike tilfeller??

[NorsknRev]

Snakker om sola: https://www.nrk.no/buskerud/buss-kjorte-av-veien-pa-steinsletta-1.14604099

[The Avatar]

Hvordan skal da selvkjørende biler klare å se at veien er speilglatt i slike tilfeller??

 

På samme måte som at du ser at vegen er glatt?

 

Stort sett så vurderer ein køyreforholde ved å kombinere det at ein veit at det er eller har vært minusgrader i området, ein ser etter iskrystallar som blinker i vegbana, og ein kjenner korleis bilen reagerer ved akselerasjon, nedbremsing eller styring.

I tillegg må ein som sjåfør vite at dersom det kan være glatt i bakken, så må ein redusere farta før ein startar på nedstigninga.

 

 

Det som eigentleg er mest rart er at bilane i dag berre har temperaturmåler som måler utetemperaturen. Slik temperaturmåling gir sjølvsagvt litt informasjon, og det er informasjon som folk har eit forhold til for å bestemme seg for om det er fint eller stygt vær i dag.

Men det som alle bilar burde ha er eit slikt lasertermometer (som du får kjøpt til eit par hundrelappar) som er montert slik at det måler temperaturen i vegbana rett foran dekket.

Det du som sjåfør treng å vite er temperaturen i vegbana. Sjølv om det er varmt i lufta så kan bakken være iskald slik at det er fare for underkjølt regn. Og omvendt det kan godt være minusgrader i lufta, men plussgrader i asfalten som har tatt til seg solvarmen.

[rm84]

På lastebiler og trekkvogner har sandstrøer vært i bruk i minst 25 år. Men det koster jo både å kjøpe inn utstyret, montere det og krever stadig påfyll så det er fortsatt få eiere som kjøper det inn. Om jeg husker rett nå så er sanden varmet opp i magasinet så den fester på is. Og den pumper raskt ut sand i store nok mengder til at det virker og hjelper betraktelig.

 

 

Strø foran hjula til lastebiler fantes på '93 modellen av scania som jeg øvelseskjørte med. Tror ikke det var en nyvinning den gang. Med innføring av aktive sikkerhetssystemer som ABS og ESP tror jeg fikk folk / produsenter til å tro at slike low-tech løsninger som en boks med sand er, var unødvendig. De burde heller ha tenkt at med slike aktive løsninger, kan strøboksen aktiveres automatisk når elektronikken får mye å jobbe med. F.eks når ABS merker at mer enn ett hjul har lyst til å låse seg, bør strø aktiveres automatisk.

Strø som aktiveres (og deaktiveres) automatisk vil ha langt mindre forbruk av sand enn de systemene som aktiveres manuelt. Dermed blir det ikke så slitsomt for bussjåførene å slenge inn en spade med sand mens det fylles drivstoff.

 

Også kjettingslynger finnes. Dette er en rotor som slenger kjettingstumper innunder kjøretøyets hjul. Disse har lenger aktiveringstid enn strø, men man slipper å etterfylle sand.

 

Det virker som man rett og slett hadde litt mer "mission" før i tiden. Sikkerhet var det aller viktigste, deretter å komme seg frem, ikke være til hinder og å kunne hjelpe andre. Håper selvkjørende busser kan utstyres slik at de både fjerner snø hver gang de passerer og strør litt ved behov.

[EremittPåTur]

"Ruter av miljøhensyn har satt som krav at det ikke skal brukes piggdekk i kollektivtransporten i Akershus fylke. Dette svekker trafikksikkerheten,"

Med andre ord kan du i Oslo få bot for å styrke trafikksikkerheten...

Endret 26. juni 2019 av EremittPåTur

[Simen1]

Da er det vel bare å bruke samme logikk som piggfrie vinterdekk. «Man må bare kjøre litt mer forsiktig og aktsomt» for å kompensere for ulempene...

Busser er jo til for å skape bedre trafikkflyt. Kjempeflott om de må legge seg 20% under fartsgrensa over alt for å kompensere for piggfritt.

 

</sarkasme>

 

Angående strøgrus så er vel det 3.parts ekstrautstyr som ettermonteres? Bussene i Tromsø har oppvarmede kasser med strøgrus, men så vidt jeg vet er de plassert bak bakakslingen. Hensikten med oppvarmingen av kassene er todelt: Unngå at fuktig grus fryser inni kassen og gjøre at grusen smelter seg fast i isen på bakken og dermed ikke feies så lett bort. Plasseringen bak er antagelig for at ikke bussen skal spøle bort den varme grusen før den setter seg. Bussene kjører faste ruter så dette hjelper først og fremst neste buss med mindre bussen må rygge for å ta tilfart.

Endret 26. juni 2019 av Simen1

[Parmesan]

Eg tenker av og til på sånt når eg tar bussen i byane. Dei kjem fort opp i 30-40 km/t. Ingen har sikkerhetsbelte, mange står, gamle og born, gravide og spedborn. Det går bra fordi det er så sjeldan ulykker, men skulle du få ein buss i 30-40 km/t som kolliderer med ein bygning eller større kjøretøy som får deakselerasjonen til å gå fort, så er alle ombord i ein farleg situasjon som kan kreve liv.

 

I trafikken er dei største tiltaka ved ei ulykke sikkerhetsbelte, airbag osv., samt bilens design for å reduserer deakselerasjon og minimere skaden for dei i køyretøyet. I mange bussar er alt dette fjerna. Risiko er sannsyn*konsekvens. I busstilfellet er konsekvensen veldig høg sidan det manglar sikkerheitsutstyr, så dei set sin lit til sannsynet pga. det skjer sjeldan. Grunnen til at sikkerhetstiltaka manglar i utgangspunktet er sjølvsagt at bussane normalt køyrer i låg hastigheit, men enkelte ruter går innom motorveien.

 

At det er tillate med ståande i ein buss som går på motorveien forstår eg lite av, uansett kor kortvarig turen er. På motorveien er konsekvensen endå høgare, så dei baserer seg igjen på flaks og at den type ulykker ikkje skal oppstå.

 

Dette er spesielt aktuelt i disse dager med buss for tog på mange strekninger. Skal man reise med små barn, finnes det ikke tilfredsstillende sikkerhetsutstyr på bussene som er satt inn. Bussene kjører på motorveien i ~100 km/t over lange strekninger. Hvis man ringer NSB/Vy sin kundeservice og krangler lenge og vel, kan det være du får lov til å kjøre taxi med barnesete, men dette er ikke en løsning de snakker for høyt om.