Hydrogenproduksjon slipper ut enorme mengder CO2: Nå står dansker klare med en grønnere teknikk

[Redaksjonen.]

Hydrogenproduksjon slipper ut enorme mengder CO2: Nå står dansker klare med en grønnere teknikk

[Simen1]

Fossilt lagret energi som metan burde ikke dampreformeres, men kjøres gjennom kværnerprosessen. Da konverteres metan til hydrogengass + fast karbon. Det blir store mengder karbon ettersom det utgjør ca 85% av massen i metanet. Dette karbonet kan blant annet brukes som jordforbedringsmiddel for å minke fotavtrykket til jordbruket. (Mer avlinger per areal = mindre areal per mengde avling).

 

Fast karbon er både et permanent karbonlager, miljøvennlig og vekstfremmende. Samtidig får vi utnyttet store deler av energien som ligger lagret i fossil metan. Vi trenger altså ikke teppebombe landskapet med vind-blendere som hakker opp fugler eller solceller som beslaglegger store områder.

 

Dampreformering er bare såå gammeldags siden det forbrenner karbonet. Prosessen i artikkelen forbrenner også karbonet så det er ikke store forskjellen fra vanlig dampreformering.

[nullogniks]

Poenget her er vel at uansett får du CO2 produksjon - så reformering

[Neibæk]

Fossilt lagret energi som metan burde ikke dampreformeres, men kjøres gjennom kværnerprosessen. Da konverteres metan til hydrogengass + fast karbon. Det blir store mengder karbon ettersom det utgjør ca 85% av massen i metanet. Dette karbonet kan blant annet brukes som jordforbedringsmiddel for å minke fotavtrykket til jordbruket. (Mer avlinger per areal = mindre areal per mengde avling).

 

Fast karbon er både et permanent karbonlager, miljøvennlig og vekstfremmende. Samtidig får vi utnyttet store deler av energien som ligger lagret i fossil metan. Vi trenger altså ikke teppebombe landskapet med vind-blendere som hakker opp fugler eller solceller som beslaglegger store områder.

 

Dampreformering er bare såå gammeldags siden det forbrenner karbonet. Prosessen i artikkelen forbrenner også karbonet så det er ikke store forskjellen fra vanlig dampreformering.

 

Hva med å bare slippe karbonet ut i atmosfæren som CO2? Det er jo det enkleste, så kommer det til gode for alle som dyrker mark og skog? Det er jo trolig mye billigere. Skal du frakte dette karbonet ut til åkrer og stappe det ned i jorden, medfører det også en kostnad.

 

CO2 tas opp av planter og skog, og blir til mat og tremateriale, som vi kan nyttegjøre oss av. Etter hvert som CO2 nivået i atmosfæren har økt, har også planteveksten økt. Dette vil også øke matproduksjonen og vil kunne fø en større befolkning.

https://www.nasa.gov/feature/goddard/2016/carbon-dioxide-fertilization-greening-earth

[spiff42]

Hva med å bare slippe karbonet ut i atmosfæren som CO2? Det er jo det enkleste, så kommer det til gode for alle som dyrker mark og skog? Det er jo trolig mye billigere. Skal du frakte dette karbonet ut til åkrer og stappe det ned i jorden, medfører det også en kostnad.

 

CO2 tas opp av planter og skog, og blir til mat og tremateriale, som vi kan nyttegjøre oss av. Etter hvert som CO2 nivået i atmosfæren har økt, har også planteveksten økt. Dette vil også øke matproduksjonen og vil kunne fø en større befolkning.

https://www.nasa.gov/feature/goddard/2016/carbon-dioxide-fertilization-greening-earth

 

Eller kanskje ikke, for som de sier i linken du selv postet så er effekten begrenset fordi planter akklimatiserer seg over tid. At vi skal fortsette med CO2 utslipp fordi det gir økt plantevekst er klimaendring-fornekterne sin versjon av å pisse i buksa for å holde varmen.

[Sturle S]

Fossilt lagret energi som metan burde ikke dampreformeres, men kjøres gjennom kværnerprosessen. Da konverteres metan til hydrogengass + fast karbon. Det blir store mengder karbon ettersom det utgjør ca 85% av massen i metanet. Dette karbonet kan blant annet brukes som jordforbedringsmiddel for å minke fotavtrykket til jordbruket. (Mer avlinger per areal = mindre areal per mengde avling).

Den typen fast karbon er nok meir eigna som råstoff i industrien enn til jordforbetringsmiddel. Til jordforbetring skal kolet vere porøst. Trekol er perfekt.

 

Dampreformering er bare såå gammeldags siden det forbrenner karbonet. Prosessen i artikkelen forbrenner også karbonet så det er ikke store forskjellen fra vanlig dampreformering.

Vi kan gjere betre enn dette: Dampreformering av biomasse.

 

Det er litt det som skjer ved produksjon av trekol/biokol. Treverk inneheld naturleg ein del vatn, og som reagerer med karbon under pyrolysen, og er ein av grunnane til at godt biokol er so porøst som det er. Det er porene som gjer biokol svært godt eigna til å halde på næringsstoff, drenere jorda ved overflatevatn, halde på vatnet under jorda i tørkeperiodar osb. Ved pyrolyse av treverk får du CO og H2, som kan reagere vidare med vassdamp til det er CO2 og H2, som ved dampreformering av gass (eller kol eller biomasse).

 

Ein kan dermed produsere hydrogen + biokol med vanleg pyrolyse og wgs av CO-gassen, i det som i realiteten vert ein CO2-negativ prosess. Karbonet vert liggjande i jorda i tusenvis av år. Når arkeologane grev i jorda på gamle buplassar, er steinsettingar og karbon etter kokegropa ofte det einaste dei finn. Alt anna har gått i oppløysing.

 

Ein treng ikkje bruke trekolet som jordforbetringsmiddel heller. Trekolet kan damp-reformerast vidare til hydrogen, akkurat som dampreformering av steinkol (den andre vanlege måten å produsere hydrogen på), eller kolet kan brukast til å erstatte steinkol i nesten alle prosessar der ein i dag brukar steinkol. Inkludert kraftproduksjon i periodar med lite sol, vind og nedbør. Då vert prosessen totalt CO2-nøytral.

 

Eg lurer på om det danskane har funne opp her kan brukast til reformering av faste stoff òg, ikkje berre gass.

[Sturle S]

Hva med å bare slippe karbonet ut i atmosfæren som CO2?

Eller vi kan bruke søndagen på å trolle litt i kommentarfeltet, i von om å framprovosere svar frå alle som ikkje er vitskapsfornektarar?

[OPLQC90R]

Fossilt lagret energi som metan burde ikke dampreformeres, men kjøres gjennom kværnerprosessen. Da konverteres metan til hydrogengass + fast karbon. Det blir store mengder karbon ettersom det utgjør ca 85% av massen i metanet. Dette karbonet kan blant annet brukes som jordforbedringsmiddel for å minke fotavtrykket til jordbruket. (Mer avlinger per areal = mindre areal per mengde avling).

 

Fast karbon er både et permanent karbonlager, miljøvennlig og vekstfremmende. Samtidig får vi utnyttet store deler av energien som ligger lagret i fossil metan. Vi trenger altså ikke teppebombe landskapet med vind-blendere som hakker opp fugler eller solceller som beslaglegger store områder.

 

Dampreformering er bare såå gammeldags siden det forbrenner karbonet. Prosessen i artikkelen forbrenner også karbonet så det er ikke store forskjellen fra vanlig dampreformering.

 

Hvis vi bruker biometan, så vil altså denne prosessen føre til at vi renser atmosfæren for litt CO2? Dette høres billigere og mer konstruktivt ut enn å bruke CCS.

[Simen1]

Kan du forklare hvordan man renser atmosfæren for CO2 ved å bruke biometan?

 

Helt i orden å bruke metan fra søppelfyllinger og sånt. Siden metan har 25 ganger høyere global oppvarmingseffekt enn forbrenningsproduktene av den samme metanen så er det et bra bidrag til mindre klimautslipp, men i energimengde utgjør det fint lite sammenlignet med metan fra fossile lag i bakken.

 

Ellers så burde det bli forbudt å bruke villedende grønnvaskingsord som bio og natur til å beskrive en den ganske ille klimagassen CH4. Metan er metan uansett hvor det kommer fra.

[Bjørn Eng]

 

Fossilt lagret energi som metan burde ikke dampreformeres, men kjøres gjennom kværnerprosessen. Da konverteres metan til hydrogengass + fast karbon. Det blir store mengder karbon ettersom det utgjør ca 85% av massen i metanet. Dette karbonet kan blant annet brukes som jordforbedringsmiddel for å minke fotavtrykket til jordbruket. (Mer avlinger per areal = mindre areal per mengde avling).

 

Fast karbon er både et permanent karbonlager, miljøvennlig og vekstfremmende. Samtidig får vi utnyttet store deler av energien som ligger lagret i fossil metan. Vi trenger altså ikke teppebombe landskapet med vind-blendere som hakker opp fugler eller solceller som beslaglegger store områder.

 

Dampreformering er bare såå gammeldags siden det forbrenner karbonet. Prosessen i artikkelen forbrenner også karbonet så det er ikke store forskjellen fra vanlig dampreformering.

 

Hva med å bare slippe karbonet ut i atmosfæren som CO2? Det er jo det enkleste, så kommer det til gode for alle som dyrker mark og skog? Det er jo trolig mye billigere. Skal du frakte dette karbonet ut til åkrer og stappe det ned i jorden, medfører det også en kostnad.

 

CO2 tas opp av planter og skog, og blir til mat og tremateriale, som vi kan nyttegjøre oss av. Etter hvert som CO2 nivået i atmosfæren har økt, har også planteveksten økt. Dette vil også øke matproduksjonen og vil kunne fø en større befolkning.

https://www.nasa.gov/feature/goddard/2016/carbon-dioxide-fertilization-greening-earth

Prøver du å være morsom, eller mener du faktisk det du skriver ?

 

Jeg mener ikke å være respektløs, men ut i fra dagens viten så var utsagnene dine mildt sagt ikke "helt innafor"

[SeaLion]

Hva med å bare slippe karbonet ut i atmosfæren som CO2? Det er jo det enkleste, så kommer det til gode for alle som dyrker mark og skog? Det er jo trolig mye billigere. Skal du frakte dette karbonet ut til åkrer og stappe det ned i jorden, medfører det også en kostnad.

 

CO2 tas opp av planter og skog, og blir til mat og tremateriale, som vi kan nyttegjøre oss av. Etter hvert som CO2 nivået i atmosfæren har økt, har også planteveksten økt. Dette vil også øke matproduksjonen og vil kunne fø en større befolkning.

https://www.nasa.gov/feature/goddard/2016/carbon-dioxide-fertilization-greening-earth

 

Optimaliserte forsøk i drivhus, inkudert tilføring av kunstig lys, gjødning og vann, viser at selv med en dobling av CO₂-mengen i drivhuslufta så klarer man kun å øke planteveksten med 10-20%. Forsøkene er utført for å kunne selge CO₂-anlegg til drivhus (i drivhusbransjen regnes den begrensede effekten likevel som økonomisk interessant). Ute i det fri vil økningen av CO₂-mengden derfor knapt gi en vekstøkning, plantenes fotosyntese er ikke en spesielt effektiv kjemisk prosess, men den fungerer bedre enn ingenting. Det meste av CO₂-utslippene vil derfor gi økt klimaeffekt, og ikke noen særlig økning i planteveksten. Å slippe ut CO₂ i atmosfæren for å øke planteveksten blir derfor som å pisse i havet for å øke vannstanden.

 

https://gartneryrket.no/tema/teknikk/co2-gjodsling-ga-10-mer-tomat/

Endret 2. juni 2019 av SeaLion

[s.jensen]

Jeg kan ikke riktig se hva det her har med artikkelen at gjøre.

 

“Hvis energien kommer fra fornybare energikilder som vind eller sol, og teknologien innføres globalt, vil det potensielt kunne redusere CO2-utslippene med én prosent “

 

Hvor mye vil reduksjonen bli med vannkraft.

[Simen1]

Tja, nå har CO2 i atmosfæren økt med over 30% bare de siste 60 årene. Hvor mye det økte de hundre årene før det fant jeg ikke tall på, men i og med at kullkraften var på sitt maksimale for rundt 100 år siden tipper jeg at det har økt mye fram mot 1960 også.

[Sturle S]

Jeg kan ikke riktig se hva det her har med artikkelen at gjøre.

 

“Hvis energien kommer fra fornybare energikilder som vind eller sol, og teknologien innføres globalt, vil det potensielt kunne redusere CO2-utslippene med én prosent “

 

Hvor mye vil reduksjonen bli med vannkraft.

Like mykje.

[0QE8JCM8]

Det har ingen hensikt å sikte mot et hydrogensamfunn hvis basis skal være metan med fare for lekkasjer og utslipp, og det produseres flere kg CO2 for hver kg hydrogen. Det at biler og skip kan kjøre på hydrogen hjelper ikke på drivhuseffekten når store mengder drivhusgasser slippes ut i produksjonsprosessen.

 

Målet med hydrogendrift er å redusere utslipp av drivhusgasser. Det fungerer bare hvis man produserer hydrogen ved elektrolyse av vann, med energi fra vannkraft eller vindkraft. Eller kjernekraft.

 

Med den CO2-prisingen vi har i dag, er det ikke konkurransedyktig å produsere hydrogen fra elektrolyse med full pris på strømmen. Man blir avhengig av "gratis" energi, dvs. overskuddskraft fra vindmøller og solkraft som ikke har bedre alternativer for å ta vare på energien når de har overskudd. Men det er lite trolig at investorer vil bygge vindmøller og solkraft med utsikt til at mye av energien må gis bort tilnærmet gratis.

 

Hvis hydrogen skal tas seriøst må det produseres med null CO2 og metan utslipp, noe som krever tilgang på ren energi. CO2-prisen må heves kraftig for å gjøre hydrogensamfunnet mulig.

 

For privatbiler konkurrerer hydrogen uansett dårlig med batterier, syklusvirkningsgraden på batterier er 97%, for hydrogen er tilsvarende virkningsgrad 20%. Energiprisen vil altså bli 5 ganger så høy med hydrogen på tanken som med Li-Ion batteri.

[xyzæøå]

 

Fossilt lagret energi som metan burde ikke dampreformeres, men kjøres gjennom kværnerprosessen. Da konverteres metan til hydrogengass + fast karbon. Det blir store mengder karbon ettersom det utgjør ca 85% av massen i metanet. Dette karbonet kan blant annet brukes som jordforbedringsmiddel for å minke fotavtrykket til jordbruket. (Mer avlinger per areal = mindre areal per mengde avling).

Den typen fast karbon er nok meir eigna som råstoff i industrien enn til jordforbetringsmiddel. Til jordforbetring skal kolet vere porøst. Trekol er perfekt.

 

Dampreformering er bare såå gammeldags siden det forbrenner karbonet. Prosessen i artikkelen forbrenner også karbonet så det er ikke store forskjellen fra vanlig dampreformering.

Vi kan gjere betre enn dette: Dampreformering av biomasse.

 

Det er litt det som skjer ved produksjon av trekol/biokol. Treverk inneheld naturleg ein del vatn, og som reagerer med karbon under pyrolysen, og er ein av grunnane til at godt biokol er so porøst som det er. Det er porene som gjer biokol svært godt eigna til å halde på næringsstoff, drenere jorda ved overflatevatn, halde på vatnet under jorda i tørkeperiodar osb. Ved pyrolyse av treverk får du CO og H2, som kan reagere vidare med vassdamp til det er CO2 og H2, som ved dampreformering av gass (eller kol eller biomasse).

 

Ein kan dermed produsere hydrogen + biokol med vanleg pyrolyse og wgs av CO-gassen, i det som i realiteten vert ein CO2-negativ prosess. Karbonet vert liggjande i jorda i tusenvis av år. Når arkeologane grev i jorda på gamle buplassar, er steinsettingar og karbon etter kokegropa ofte det einaste dei finn. Alt anna har gått i oppløysing.

 

Ein treng ikkje bruke trekolet som jordforbetringsmiddel heller. Trekolet kan damp-reformerast vidare til hydrogen, akkurat som dampreformering av steinkol (den andre vanlege måten å produsere hydrogen på), eller kolet kan brukast til å erstatte steinkol i nesten alle prosessar der ein i dag brukar steinkol. Inkludert kraftproduksjon i periodar med lite sol, vind og nedbør. Då vert prosessen totalt CO2-nøytral.

 

Eg lurer på om det danskane har funne opp her kan brukast til reformering av faste stoff òg, ikkje berre gass.

Spennende idé ! Ville antagelig ordnet problemene bønder har med både oversvømmelse og tørke, hvis det ble kjørt på store nok mengder trekull på jordene, I tillegg ville trekullet hindret avrenning av næringsstoffer og økt produksjonen. Skogene har mye større tilvekst enn avvirkning i Norge (25 / 10 M kubikk). Det ville heller ikke bli noe debatt om CO2 utslipp fra biobrensel.

[aanundo]

 Men det er lite trolig at investorer vil bygge vindmøller og solkraft med utsikt til at mye av energien må gis bort tilnærmet gratis.

 

Men er det tilfelle?

Bruker vi matematikk så finner vi at det kan være god butikk i å produsere hydrogen fra vindturbiner.

70 kWh må til for å produsere og trykksette 1 kg hydrogen.

1 kg hydrogen er priset til kr 90,- i markedet.

Med andre ord får eieren av vindturbinen 90/70 = kr 1,30 pr. kWh.

Leverer du strømmen på Nord Pool får du bare 40 øre/kWh

Ble overrasket selv over hvor god økonomien er i hydrogenproduksjon fra fornybare energikilder, men kanskje det er noe vesentlig jeg har oversett?

[Simen1]

Jordbruket har dessverre for lite fokus på å bevare karbon (moldjord) på jordene. Avrenning fra nypløyde jorder løser deler av jorda og lar sand og stein ligge igjen. Vind over tørre nypløyde jorder gjør omtrent det samme. Resultatet blir at etter tiår med jordbruk så synker andelen moldjord/karbon betydelig og avlingene blir dårligere. Trekull eller kunstig framstilte kullbriketter blandet med jord vil ikke bare øke kull-andelen men også bidra til å binde jorda samtidig som den holdes porøs og har stor evne til å magasinere vann. Det øker avlingene per areal og kan dermed bidra til å redusere den voldsomme arealbruken på verdensbasis. Mindre støv i lufta og mindre humus i vassdrag er også svært positive bieffekter.

[Sturle S]

Det har ingen hensikt å sikte mot et hydrogensamfunn hvis basis skal være metan med fare for lekkasjer og utslipp, og det produseres flere kg CO2 for hver kg hydrogen. Det at biler og skip kan kjøre på hydrogen hjelper ikke på drivhuseffekten når store mengder drivhusgasser slippes ut i produksjonsprosessen.

Hydrogen likar å samanlikne seg med bensin og diesel. Ved hydrogenproduksjon frå dampreformering av naturgass, har hydrogenkøyrety litt lågare utslepp enn om dei går på bensin eller diesel. Med denne metoden vert utsleppa endå litt lågare.

 

Dersom vi i staden produserer hydrogen med elektrolyse med straum som kunne vore brukt til noko anna, vert dei reelle utsleppa for hydrogenproduksjonen derimot heilt horrible. Produserer du hydrogen med straum som kunne erstatta kolkraft, vert hydrogenkøyrety det aller mest klimaskadelege du kan køyre.

 

P.t. kan straum på nettet som regel erstatte kol- eller gasskraft, anten i Noreg (40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft) eller i utlandet. Difor er elektrolyse ein forferdeleg klimaskadeleg måte å produsere hydrogen på. Eit teikn på at vi har overproduksjon av kraft er negativ kraftpris. Det har vi aldri hatt i Noreg. Når produksjonen er større enn forbruket, køyrer industrien på høggir og vi eksporterer resten.

[Sturle S]

Ble overrasket selv over hvor god økonomien er i hydrogenproduksjon fra fornybare energikilder, men kanskje det er noe vesentlig jeg har oversett?

Transport og mva.