Jump to content

OPLQC90R

Medlemmer
  • Content Count

    80
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

54 :)

Recent Profile Visitors

423 profile views
  1. Staten burde støtte pilotprosjekter for å skaffe seg nye erfaringer. Næringsparker skal kunne koble seg helt fra felles nett ved hjelp av sol- og vindkraft. Problemer med nok energi om vinteren kan løses med "fjelltermoser", lagring av hydrogen, nedkjøling av luft slik at den blir flytende mm.
  2. Det å være "snill" med næringslivet og ikke stille tøffe krav, er å gjøre næringslivet en bjørnetjeneste. I neste omgang blir det ikke konkurransedyktig med bedrifter i EU. Det bør f.eks. kreves at det brukes grønn hydrogen i kunstgjødselproduksjonen og stålproduksjonen.
  3. Er det mulig å bruke annet materiale enn betong, som f.eks. trefiber?
  4. Den nettleien som betales bør tilsvare bruken av energi. Hvis alle må betale en betydelig fast sum, lønner det seg dårligere med solkraft og energiøkonomisering.
  5. Det burde ikke være noe problem at solinnstrålingen er størst i sommerhalvåret siden vi kan regulere energien med vannkraften. Om sommeren tappes det ut tilsvarende mindre vann, og vi har mer energi lagret til vinteren.
  6. Når havvannet blir til ferskvann så forsvinner vel all lakselusa -- . Da unngår de en stor utgiftskilde og mye lidelse for fisken.
  7. Kanskje grønt hydrogen blir konkurransedyktig uten subsidier når fossilt drivstoff må betale 2000 kr per tonn CO2 - -.
  8. Boris Johnson går inn for det samme som MDG i Norge. I Storbritannia er det konservativ politikk. Her kalles det radikalt og urealistisk.
  9. Sats heller på dypboring etter geotermisk energi. Da får Svalbard trygg tilgang på energi hele året. Gjør for øvrig Svalbard til et internasjonalt forskningsprosjekt som viser hvordan isolerte samfunn kan bli selvforsynte med fornybar energi. Forskningen har nådd langt når det gjelder enkeltteknologier. Den store oppgaven nå er å få alle disse teknologiene til å fungere sammen på en mest mulig effektiv måte.
  10. Norge har brukt mange milliarder på overgangen til elektriske biler. Hvorfor ikke slutte med å subsidiere luksusbiler til over 600 000 kr, og heller bruke disse pengene til hurtigladere spredt utover landet?
  11. CO2 lagring har blitt brukt på Sleipner- og Snøhvit-feltene. Her kunne gassen injiseres i underjordiske reservoarer under plattformene. Utgiftene vil nødvendigvis bli langt høyere når gassen må fraktes over lange avstander for lagring. Er det noen som har oversikt over hva dette vil koste?
  12. Hvorfor ikke også bruke dypboring etter geotermisk energi? Temperaturen stiger visst med rundt 30 grader C for hver km. Da har Svalbard tilgang på en trygg kilde til energi gjennom hele året.
  13. Det å lagre CO2 som biokull er en langt bedre og billigere løsning enn å bruke karbonfangst og lagring. Biokull forbedrer jorda, mens lagret CO2 gir usikkerhet for fremtiden. Årsaken til at CCS er så populært i noen kretser er nok at olje/gass bransjen ser mulighet til å opprettholde etterspørsel etter naturgass gjennom produksjon av blå hydrogen. Grønn hydrogen krever mye energi, men den er nødvendig hvis kunstgjødselproduksjon, stålproduksjon og noen industriprosesser som krever høy energi skal bli klimanøytrale.
  14. Det å skulle elektrifisere oljeinstallasjonene fra land er lite gjennomtenkt. Grenlandsområdene alene har bruk for all den ekstra fornybare kraften vil har. Flytende vindturbiner ved plattformene er løsningen. Bruk de 50 milliardene kabler fra land koster og det Equinor sparer på klimaavgifter til å ta utviklingskostnadene inntil de kan kapitaliseres om rundt ti år. Vi kan tjene gode penger på å selge teknologien til andre land. Flytende vindturbiner kan dekke verdens energibehov flere ganger. https://www.facebook.com/photo?fbid=3980532902008885&set=pcb.3980881975307311
  15. Det norske samfunnet må BETALE 78 % av utgiftene til kablene. Naturgassen brennes av på plattformene for å oppnå elektrisitet.
×
×
  • Create New...