Jump to content

Neibæk

Medlemmer
  • Content Count

    148
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

255 :)

Recent Profile Visitors

799 profile views
  1. Folk flest ønsker ikke ha disse vindmøllene i naturen. Så enkelt er det. Vi har et alvorlig demokratisk problem når er lite mindretall nede i Grünerløkka kan presse gjennom dette svineriet i naturen.
  2. Dette kommer til å koste oss dyrt i form av høyere skatter, som på sikt vil gi lavere velstand. Den feilaktige påstanden om farlig menneskeskapt oppvarming pga CO2 utslipp er blitt vår tids religion. Uten vitenskapelig bevis skal folket tvinges til å betaler avlat for å finansiere denne galskapen. All form for motstridende fakta og kritiske spørsmål blir sensurert og undertrykket. Likevel, små drypp fra ei tenåringsjenta "anti-Greta", hinter om at noe ikke stemmer:
  3. Helt enig. Jeg skjønner ikke hvorfor bensinstasjoner må tilby lading, når folk flest kan lade hjemme. La bensinstasjoner være bensinstasjoner, og folk lade hjemme.
  4. Hva skal vi med enda en bilfabrikk? Vi har Audi, Mercedes, BMW og Volkswagen. Og disse lager jo flotte bensin og dieselbiler. Det får holde.
  5. Det eneste riktige og rettferdige i denne saken er at det innføres en særskatt for alle som bor i Oslo, og spesielt de som stemmer MDG. Denne skatten kan gå til å dekke ekstrakostnadene med el-ferger.
  6. Fra presentasjon av rapporten har det kommet frem svært lite om kapteinens rolle og ansvar på Helge Ingstad. På et skip er det alltid kapteinen som har det endelige ansvaret, selv om han ikke var på broen på et ulykkestidspunkt. Slik må det være, ellers ender man opp med ansvarspulverisering der ingen kan stilles til ansvar. Men også kapteiner må sove innimellom. Og da gir man ansvaret og myndigheten til en annen kvalifisert person, i denne saken vakthavende. Men det er fremdeles kapteinens ansvar å påse at denne personen er kvalifisert og i stand til å utføre oppgaven. Dersom det ikke var kvalifiserte personer tilgjengelig, hadde da kapteinen virkelig ikke andre muligheter? Kunne han ikke beordret skipet til å ligge i ro inntil han hadde fått sovet ut? Eller i det minste gått med sakte fart? Dog, dersom kapteinen fikk ordre fra sjøforsvarsledelsen om rask hjemreise, burde kapteinen anbefalt at det ikke var mulig pga mangel på egen søvn og mangel på kvalifisert vakthavende som kunne føre skipet. Dersom sjøforsvarsledelsen da ignorerte dette, må skylden rettes mot sjøforsvarsledelsen selv. Det har vært alt for mye snakk om vakthavendes manglende erfaring, uten å se på hvordan kapteinen og sjøforsvarsledelsen har utførte lederskap og hvorfor kapteinen overlot kommandoen til en ukvalifisert vakthavende og lot denne personen føre skipet i høy hastighet. Også alt snakket om skyld og mangler hos trafikksentralen og tankskipet er med på å tilsløre hva som kan være det virkelige problemet og hvordan dette problemet bør løses. Et krigsskip, som i utgangspunktet skal kunne være usynlig for andre skip, kan ikke basere seg på andres velvilje og intensjoner. Da vil en eventuell fiende få en lett match med å slå ut et norsk krigsskip. Krigsskip, og forsvaret førøvrig, må kunne fungere uavhengig av andre sivile instanser i en konfliktsituasjon. I en reell konfliktsituasjon kan man ikke regne med at trafikksentraler alltid vil være operativ, og man kan heller ikke regne med at fiendtlige skip vil identifisere seg korrekt. Kanskje vil dem prøve å kamuflere seg om en oljeterminal.
  7. Jo, det hender at folk og firma gjør dumme ting, og lager produkter og tjenester som ingen vil ha. Men så lenge det er private som gjør dette, så slipper vi andre å ta regningen for andres dumskap. Det er ikke ulovlig å kaste bort sine egne penger. Men når stat og kommunene driver med slike prosjekter, så ender det opp med at alle vi andre må ta regningen i form av skatt.
  8. At "det frie markedet" må reguleres for enhver pris, er en myte som har vokst frem med de feilaktige teoriene til Keynes. Om du ser på hvorfor markeder "krasjer" så vil du alltid finne poliske reguleringer som bakenforliggende årsak.
  9. Dette er vel bare nok et bevis at statlig planøkonomi aldri har vært noe suksess. Det frie marked klarer alltid på snedig vis å finne bedre løsninger, som folk er villig å betale for. Det er jo egentlig ganske pussig. Først setter kommunen ut en masse gratis lånesykler, som ingen vil bruke. Så dukker det plutselig opp et par firma med en litt annen type sykkel, bedre tilpasset det markedet etterspør, og folk strømmer til og er fullt villig å betale for det av egen lomme.
  10. kilder Du kan ta kontakt med klimarealistene.com. Dem har kilder, fakta og kunnskap. Jeg bruker mye tid på å forklare denne gedigne feiloppfattelsen som brer om seg, men har dessverre begrenset tid til å repetere meg selv hele tiden. Klimarealistene blir også glade for at folk tar kontakt og spør. Dem vil gjerne delta i samfunnsdebatten, men slipper dessverre ikke til.
  11. Ta det helt ned ro. Jeg har sjekket opp en del fakta, og det blir ingen klimakrise. Det er hull i hypotesene til klimapanelet. Det hele har blitt til et eneste stort keiserens nye klær eventyr, der ingen tør si imot gjeldende oppfatninger. Ja, det har vært en global oppvarming siden lille istid rundt 1600 tallet, men denne oppvarmingen skyldes hovedsakelig naturlige variasjoner alene. Vær statistikk over tid viser heller ikke mer ekstremvær, heller tvert imot. Varmere klima er også bedre for mennesket, da flere dør av kulde.
  12. Hvorfor ikke ta steget fullt ut? Leve i telt og vaske seg i bekken. Hvem trenger alt det jordiske godset som TV, kjøleskap og seng for å overleve? Telt og sovepose skulle holde.
  13. Jeg ser det som usannsynlig at vindturbiner kan ha så høy EROEI. Hadde dem hatt så høy avkastning på investert energi, hadde slike prosjekter vært supetlønnsomme. Men det er ikke tilfelle. Det er til en viss grad en sammenheng mellom et kraftverka økonomi og EROEI. Prisen for å bygge og drifte et kraftverk er i hovedsak summen av alle dets komponenter, og analyserer man hvor alt dette opprinnelig kommer fra, så ender man til slutt i forbruk av energi. Tallene du har funnet har trolig ikke klart å ta med alle innsatsfaktorene. EROEI er et viktig regnestykke som samfunnet, og ikke minst teknologer burde fokusert mer på. At et blad som TU ikke tar opp dette i større grad må sies å være uheldig for debatten om fornybar energiproduksjon.
  14. Et begrep som nesten alltid blir utelatt i slike debatter er ERoEI, Energy Returned on Energy Invested. Dette er et forholdstall som sier hvor mye nyttbar energi man får ut av en energiproduksjon, i forhold det som kreves av energi for å starte opp og vedlikeholde denne produksjonen. Energi som kreves for å bygge og drifte f.eks. et vindkraftverk er all energi som medgår til å bygge dette kraftverket, inklusiv alle delene, utvinning av metaller, batteri for å jevne ut produksjonen, infrastruktur etc etc. Nyttbar energi er det som leveres til forbrukeren. I mange tilfeller har fornybare energikilder ERoEI under 1, dvs at det medgår mer energi til å bygge og drifte anlegget, enn det man får tilbake som nyttbar strøm. Da må man totalt sett tilføre ekstern energi fra andre systemer, i hovedsak fra fossile energikilder. At en energiproduksjon må tilføres subsidier for å holdes i live, er et uttrykk for lav ERoEI, dvs at denne subsidien kreves for å kunne kjøpe energi fra eksterne kilder. Det paradoksale med mange fornybare energiprodusenter med lav ERoEI, er at disse da totalt sett ikke tilfører noe energi til samfunnet, men må forbruke fra andre energikilder for å kunne holdes i gang. Med andre ord, slike fornybare energiprodusenter øker bruken av fossil energi, og dermed CO2 utslipp. Dessverre har slik type realkunnskap blitt upopulært og kjedelig. Fakta, empiri og logikk er gått ut på dato, og folk flest er ikke i stand til å se gjennom all støyen som politikere og miljøbevegelsen spyr ut. Dette fører til at vi som samfunn tar feilaktige og dårlige avgjørelser, noe som bringer oss i feil retning i forhold det som burde vært.
×
×
  • Create New...