Sannheten om Barnevernet.

[Theo343]

Selv om det finnes kritikkverdige forhold rundt BV så må det ikke overskygge arbeidet BV forsøker å gjøre. Det skjer mye bra og jeg er overbevist om at mange barn som har vokst opp med gode fosterforeldre er meget takknemlige og ville ikke visst hvor de var i dag uten.

 

Del ville vært arrogant å mene at de som påpeker kritikverdige forhold ikke forstår det.

 

Jeg tror dessverre at BV bare vil bli viktigere og viktigere fremover i årene som kommer med økende antall og aksellerende skille melllom "haves and have nots"  i det norske samfunnet.

 

Det vil derfor være nødvendig å se på hvordan pengene rundt dette brukes slik at man hjelper flest mulig per krone.

 

 

EDIT:

Jeg vokste selv opp med venner som ble ødelagt av foreldre som var typiske "have nots" og slet med å forsørge barna og lot frustrasjon og sinne ift. dette gå ut over barna.

 

Jeg vet rimelig godt at de ville fått et bedre liv i oppveksten om barnevernet hadde gått inn i den situasjonen og sørget for at barna fikk et godt hjem å bo i. I stedet tok begge barna sitt eget liv før de var 20. Disse barna var også de som gjorde livet surt for andre barn fordi de hadde det så vanskelig hjemme.

 

Flere barn utenfor situasjonen i hjemmet ble mobbet og trakasert i stykker av disse igjen. Omfanget av skaden og den samfunnsmessige kostnaden ble større enn begrenset til akkurat den familien.

 

Når man ser på hvor mange barn som lever under lignende forhold i dag og hvordan dette nok vil øke vil BV spille en stadig viktigere rolle i kvaliteten til mange barns liv og hvordan de vil fungere som borgere i voksen alder.

Endret 22. mai 2019 av Theo343

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke sant. Og det du gjør her er å umyndiggjøre barnets rett til å si sannheten om hva de opplever. For ja, Barnevernet er korrupte når de bestemmer seg på forhånd uten å undersøke sakenes fakta og samarbeider med de sakkyndige for å få igjennom sin vilje. Jeg har belyst dette i tidligere innlegg om hvordan sakkyndige tjener på dette. Det er også flere sider ved dette. Selv om du hadde en sjelden, god erfaring betyr ikke at de andre barna får en god erfaring. Det er sannheten. Selv om du indikerer at du støttet foreldre som ikke var kapable til å ta vare på deg, så betyr ikke det at andre barn gjør nettopp dette. Det er barna som vet hva de opplever. Når barna ikke får en sjanse til å uttale seg, så er dette et brudd på norsk lov. Det er å overkjøre de og begå maktovergrep. En feide i Barnevernet er ikke bare mellom foreldrene og etaten. Det er barna som er hovedrollen og det er de som skal ha den. Og det er noe du burde være klar over siden du indikerer at du er et tidligere barnevernsbarn.

Jeg indikerer ikke. Jeg sier at jeg er det. Du innehar alt for lite kunnskap om barn, det merker jeg tydelig. Tror du et barn på 2 år forstår at det finnes en annen type hjem enn det det har? Tror du et barn på 5 vet det? Hva med et barn på 13? Tror du de vet nøyaktig hvordan et velfungerende hjem er? Tror du de er redde for foreldrene sine om de er voldelige? Ptsd- tror du de har det allerede før barnevernet kommer inn?

 

De aller fleste mennesker har ikke noe i mot barnevernet. De aller fleste mennesker har ikke og kommer ikke til å ha noe med barnevern å gjøre.

 

Til opplysning så var mine foreldre fullt kapable til å ta vare på mine søsken. Det var kun meg de ikke kunne ivareta. Nettopp av grunner jeg har forklart tidligere. Og jeg forsvarte de. Venninnen min forsvarte de, flere barn i den nevnte rettssaken forsvarte de. Jeg kjenner til flere tilfeller hvor barn forsvarte foreldrene sine. Noen klarte å overtale barnevernet, andre ikke.

 

Du bør oppsøke psykolog og få hjelp med alle tankene dine. Sortere litt og plassere skyld i hver enkelt sak der den hører hjemme. Du kan ikke bastant bestemme deg for at uansett hvilken sak det gjelder, så tar barnevernet feil. Tenk om en v de du hjelper hjem til de kjærlige foreldrene en dag blir skadet eller i verste fall drept fordi du hjalp de hjem

Igjen. Er du villig til å risikere det? Det høres veldig skummelt it å ha din holdning til barnevernet om du jobber med å hjelpe ungdommer som hevder de ikke bør være barnevernsbarn.

Det finnes støttegrupper for de som har vært barnevernsbarn også. Oppsøk en slik og se at noen har traumer fra før barnevernet kom og noen fra etter de kom.

 

Generelt gjør barnevernet mer positivt enn negativt. Heldigvis. Men de som er låst i sin mening og ikke evner å se alle sider av saken (inkludert den viktigste - sannheten), kan ikke være til adekvat hjelp

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[slagelsedt]

Jeg indikerer ikke. Jeg sier at jeg er det. Du innehar alt for lite kunnskap om barn, det merker jeg tydelig. Tror du et barn på 2 år forstår at det finnes en annen type hjem enn det det har? Tror du et barn på 5 vet det? Hva med et barn på 13? Tror du de vet nøyaktig hvordan et velfungerende hjem er? Tror du de er redde for foreldrene sine om de er voldelige? Ptsd- tror du de har det allerede før barnevernet kommer inn?

 

De aller fleste mennesker har ikke noe i mot barnevernet. De aller fleste mennesker har ikke og kommer ikke til å ha noe med barnevern å gjøre.

 

Til opplysning så var mine foreldre fullt kapable til å ta vare på mine søsken. Det var kun meg de ikke kunne ivareta. Nettopp av grunner jeg har forklart tidligere. Og jeg forsvarte de. Venninnen min forsvarte de, flere barn i den nevnte rettssaken forsvarte de. Jeg kjenner til flere tilfeller hvor barn forsvarte foreldrene sine. Noen klarte å overtale barnevernet, andre ikke.

 

Du bør oppsøke psykolog og få hjelp med alle tankene dine. Sortere litt og plassere skyld i hver enkelt sak der den hører hjemme. Du kan ikke bastant bestemme deg for at uansett hvilken sak det gjelder, så tar barnevernet feil. Tenk om en v de du hjelper hjem til de kjærlige foreldrene en dag blir skadet eller i verste fall drept fordi du hjalp de hjem

Igjen. Er du villig til å risikere det? Det høres veldig skummelt it å ha din holdning til barnevernet om du jobber med å hjelpe ungdommer som hevder de ikke bør være barnevernsbarn.

Det finnes støttegrupper for de som har vært barnevernsbarn også. Oppsøk en slik og se at noen har traumer fra før barnevernet kom og noen fra etter de kom.

 

Generelt gjør barnevernet mer positivt enn negativt. Heldigvis. Men de som er låst i sin mening og ikke evner å se alle sider av saken (inkludert den viktigste - sannheten), kan ikke være til adekvat hjelp

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Ok, så da er du et tidligere barnevernsbarn. Jeg skjønner ut fra hva du skriver at du har bestemt deg for at Barnevernet for det meste er bra. Og det ser man at er basert ut fra din egen erfaring. Det er mange barnevernsaker i Norge. En erfaring er èn erfaring. Jeg har vært innenfor mange saker nå. Jeg er også tidligere barnevernsbarn. Når du snakker om å se alle sider av saken, så bør du lese et tidligere innlegg jeg skrev. For du forsvarer en side. Barnevernets side. Og tidligere skrev du at det er to sider av en sak. Så enkelt er det ikke. Det er Barnevernet, foreldre, barnet, familie, domstol, sakkyndig og fosterhjem her. For meg er det tydelig at du ikke har sett alt det jeg har sett av skjebner og livssituasjoner. 

 

Jeg vet veldig godt hva Ptsd er. Vet du det? Og barn som opplever vold som du snakker om, hvordan tror du selv at de har det? Dette skjer både hjemme hos biologisk familie og i fosterhjem. Hvordan tror du at barn har det når Barnevernet forteller barna at foreldrene ikke vil ha noe med dem å gjøre? Hvordan tror du at det er for barna å da senere finne ut at Barnevernet løy? Jeg ser ut av ditt innlegg at du er en barneverntilhenger når du sier at Barnevernet gjør mer godt enn vondt. Desverre kan jeg fortelle deg at det stemmer ikke. Du har en god erfaring med din situasjon, og du kan prise deg heldig. Sett pris på det. Men det er ikke greit å utlevere feilinformasjon. 

 

Det at mange ikke har noe mot Barnevernet er fordi at de har ikke opplevd dem selv. De har ikke den kunnskapen og erfaringen barnevernofre har. Det skal ikke mer til enn en bekymringsmelding eller at man tar kontakt selv. Jeg skjønner at du ikke er bekvem med at det kommer tidligere barnevernsbarn og forteller sannheten om hvordan de opererer. Det å insinuere at de som ser uansvarlig behandling skal gå til psykolog blir for dumt . Jeg kan tydelig se selv at du ønsker å umyndiggjøre barna i disse sakene. Har du et forsvarlig grunnlag? Når barn blir utsatt for overgrep og blir beskyldt for å være løgnere av Barnevernet. Kaller du det forsvarlig? Du som er tidligere barnevernsbarn burde stå på barnas side? Det er ikke lenge siden jeg hjalp en ungdom ut av et slikt hjem mot Barnevernets vilje. Mener du at det er farlig å hjelpe barn mot Barnevernet og få de hjem til trygge og kjærlige foreldre? For sannheten er ganske enkel. Barnevernet gjør ikke alltid godt. Barnevernet gir maktposisjoner. Og jeg har utdypet noe om hvilke økonomisk inntjening dette har for sakkyndige psykologer. Ansatte i Barnevernet har også sine goder for å ta barn mot sin vilje fra helt normale familier. Når du sier at jeg bastant ikke skal bestemme meg for at Barnevernet tar feil, så bør vel du også se litt på hva du gjør? Du har jo bastant bestemt deg for at Barnevernet gjør rett. Som jeg sier til deg, omsorgssvikt er omsorgssvikt. Enten det skjer hjemme hos biologisk familie eller under Barnevernets omsorg. Jeg har sett mye i mitt liv. Det du sier om at Barnevernet gjør mer positivt er en farlig tankegang og vil få konsekvenser for dem du rådgir. Med tanke på at du er et tidligere barnevernsbarn så bør du tenke over de konsekvensene det vil få for fremtidige barnevernsbarn. 

[slagelsedt]

Fortell meg hva du faktisk prøver å si som motsier det jeg har sagt?

Jeg har i hovedsak sagt to ting:

• Man kan på generelt grunnlag ikke ha full tillit til barns vitnesbyrd. Dette er fakta og ubestridelig.

• Vi skal likevel ta det barn sier alvorlig, og gjennom andre skritt undersøke sannhetsgehalten i dette så godt det lar seg gjøre.

 

Hvilket av punktene bestrider du?

 

Så da mener du at man skal se på hva de voksne skriver i sine rapporter? Hva vet du om hvilke undersøkelser som blir gjort og hvordan de blir gjort? Forklar. 

[toth]

Fortell meg hva du faktisk prøver å si som motsier det jeg har sagt?

Jeg har i hovedsak sagt to ting:

• Man kan på generelt grunnlag ikke ha full tillit til barns vitnesbyrd. Dette er fakta og ubestridelig.

• Vi skal likevel ta det barn sier alvorlig, og gjennom andre skritt undersøke sannhetsgehalten i dette så godt det lar seg gjøre.

 

Hvilket av punktene bestrider du?

 

 

Så da mener du at man skal se på hva de voksne skriver i sine rapporter? Hva vet du om hvilke undersøkelser som blir gjort og hvordan de blir gjort? Forklar. 

Du svarte ikke på spørsmålet..

[slagelsedt]

Du svarte ikke på spørsmålet..

 

Du svarte heller ikke på spørsmål. Minner om at når du diskuterer med meg, så skal du ikke påstå at noe er en ubestridelig sannhet bare fordi at du støtter Barnevernet over barna. 

[AnonymDiskusjon]

Ok, så da er du et tidligere barnevernsbarn. Jeg skjønner ut fra hva du skriver at du har bestemt deg for at Barnevernet for det meste er bra. Og det ser man at er basert ut fra din egen erfaring. Det er mange barnevernsaker i Norge. En erfaring er èn erfaring. Jeg har vært innenfor mange saker nå. Jeg er også tidligere barnevernsbarn. Når du snakker om å se alle sider av saken, så bør du lese et tidligere innlegg jeg skrev. For du forsvarer en side. Barnevernets side. Og tidligere skrev du at det er to sider av en sak. Så enkelt er det ikke. Det er Barnevernet, foreldre, barnet, familie, domstol, sakkyndig og fosterhjem her. For meg er det tydelig at du ikke har sett alt det jeg har sett av skjebner og livssituasjoner.

 

Jeg vet veldig godt hva Ptsd er. Vet du det? Og barn som opplever vold som du snakker om, hvordan tror du selv at de har det? Dette skjer både hjemme hos biologisk familie og i fosterhjem. Hvordan tror du at barn har det når Barnevernet forteller barna at foreldrene ikke vil ha noe med dem å gjøre? Hvordan tror du at det er for barna å da senere finne ut at Barnevernet løy? Jeg ser ut av ditt innlegg at du er en barneverntilhenger når du sier at Barnevernet gjør mer godt enn vondt. Desverre kan jeg fortelle deg at det stemmer ikke. Du har en god erfaring med din situasjon, og du kan prise deg heldig. Sett pris på det. Men det er ikke greit å utlevere feilinformasjon.

 

Det at mange ikke har noe mot Barnevernet er fordi at de har ikke opplevd dem selv. De har ikke den kunnskapen og erfaringen barnevernofre har. Det skal ikke mer til enn en bekymringsmelding eller at man tar kontakt selv. Jeg skjønner at du ikke er bekvem med at det kommer tidligere barnevernsbarn og forteller sannheten om hvordan de opererer. Det å insinuere at de som ser uansvarlig behandling skal gå til psykolog blir for dumt . Jeg kan tydelig se selv at du ønsker å umyndiggjøre barna i disse sakene. Har du et forsvarlig grunnlag? Når barn blir utsatt for overgrep og blir beskyldt for å være løgnere av Barnevernet. Kaller du det forsvarlig? Du som er tidligere barnevernsbarn burde stå på barnas side? Det er ikke lenge siden jeg hjalp en ungdom ut av et slikt hjem mot Barnevernets vilje. Mener du at det er farlig å hjelpe barn mot Barnevernet og få de hjem til trygge og kjærlige foreldre? For sannheten er ganske enkel. Barnevernet gjør ikke alltid godt. Barnevernet gir maktposisjoner. Og jeg har utdypet noe om hvilke økonomisk inntjening dette har for sakkyndige psykologer. Ansatte i Barnevernet har også sine goder for å ta barn mot sin vilje fra helt normale familier. Når du sier at jeg bastant ikke skal bestemme meg for at Barnevernet tar feil, så bør vel du også se litt på hva du gjør? Du har jo bastant bestemt deg for at Barnevernet gjør rett. Som jeg sier til deg, omsorgssvikt er omsorgssvikt. Enten det skjer hjemme hos biologisk familie eller under Barnevernets omsorg. Jeg har sett mye i mitt liv. Det du sier om at Barnevernet gjør mer positivt er en farlig tankegang og vil få konsekvenser for dem du rådgir. Med tanke på at du er et tidligere barnevernsbarn så bør du tenke over de konsekvensene det vil få for fremtidige barnevernsbarn.

Her leser du mer mellom linjene og tillegger meninger som ikke er nevnt.

Jeg har ikke bastant sagt at barnevernet aldri gjør feil. Jeg sier at det finnes fler solskinnshistorier enn de triste skjebnene. At du benekter det viser at antakelig ikke bryr deg om de sakene hvor det gikk bra og var til det beste.

 

Jeg umyndiggjør mine egne barn hver eneste dag jegz rett og slett fordi de ikke er myndige og ikke er modne bilbruk å ta egne valg. Tenker du at de bør myndiggjøres og dermed bestemme selv hva som er best for de? For de kommer jo fra er godt og kjærlig hjem. De trenger ikke å bli lært opp at de ikke kan slå andre, for det lærer de av seg selv uten veiledning. Og hvis jeg psyker de ned, så forstår de at det er akkurat det jeg gjør, ikke sant?

 

Hvis du vet hva ptsd er, så vet du også hvordan traumer og retraumatisering fungerer? Det å forsvare det som ikke skal eller ble forsvares fordi man er redd konsekvensene? Hvis du vet alt dette, så finner jeg det merkelig at du hevder at alle barn vet hva som er rett og galt når ptsd slår inn og man blir apatisk og kjenner seg helt nummen av frykt.

 

Jeg forteller at det finnes feil. Jeg har ikke noe sted benektet det. Men at det begås mer feil enn rett er virkelig ikke sant.

 

Jeg ber deg oppsøke psykolog for å behandle dine låste tanker og opplevde traumer, ikke for meningene dine.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[slagelsedt]

Her leser du mer mellom linjene og tillegger meninger som ikke er nevnt.

Jeg har ikke bastant sagt at barnevernet aldri gjør feil. Jeg sier at det finnes fler solskinnshistorier enn de triste skjebnene. At du benekter det viser at antakelig ikke bryr deg om de sakene hvor det gikk bra og var til det beste.

 

Jeg umyndiggjør mine egne barn hver eneste dag jegz rett og slett fordi de ikke er myndige og ikke er modne bilbruk å ta egne valg. Tenker du at de bør myndiggjøres og dermed bestemme selv hva som er best for de? For de kommer jo fra er godt og kjærlig hjem. De trenger ikke å bli lært opp at de ikke kan slå andre, for det lærer de av seg selv uten veiledning. Og hvis jeg psyker de ned, så forstår de at det er akkurat det jeg gjør, ikke sant?

 

Hvis du vet hva ptsd er, så vet du også hvordan traumer og retraumatisering fungerer? Det å forsvare det som ikke skal eller ble forsvares fordi man er redd konsekvensene? Hvis du vet alt dette, så finner jeg det merkelig at du hevder at alle barn vet hva som er rett og galt når ptsd slår inn og man blir apatisk og kjenner seg helt nummen av frykt.

 

Jeg forteller at det finnes feil. Jeg har ikke noe sted benektet det. Men at det begås mer feil enn rett er virkelig ikke sant.

 

Jeg ber deg oppsøke psykolog for å behandle dine låste tanker og opplevde traumer, ikke for meningene dine.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Her tar du feil. Jeg skjønner at du ønsker å tro at Barnevernet gjør rett. Det er selvfølgelig opp til deg, og jeg tror at du innerst inne er klar over at jeg har rett. For det er ikke til det beste for et barn å bli fjernet fra egnede og kjærlige foreldre. Og det er ikke til det beste for et barn å bli sendt til voldelige fosterforeldre. Desverre skjer det altfor ofte. Og Barnevernet nekter å ta ansvar for dette. Her snakker jeg på vegne av flere jeg har måttet hjelpe. Du sa faktisk i et av de siste innleggene dine at det er farlig å gå imot Barnevernet. Her bør du tenke over om det er farlig for barn å bo med kjærlige og egnede foreldre. Ikke tillegg meg mening om at jeg mener at alle foreldre er kjærlige og egnede nå . 

 

Når vi snakker om å umyndiggjøre barn, så tar du det ut av sammenheng nå. Barn i barnevernsaker har krav på å bli hørt og snakket med. Dette skal sikre deres rettsikkerhet og en trygg oppvekst. 70 prosent av de barna som blir tatt av Barnevernet og blir plassert i fosterhjem har ikke blitt snakket med eller hørt. Barnevernet vinner i overkant av 90 prosent av sakene i Fylkesnemda og Tingretten. Hva vet vi om de sakkyndiges arbeid i disse sakene? Har de undersøkt forholdene grundig? Når barna ikke får muligheten til å fortelle hva de har opplevd så kan vi kalle det å umyndiggjøre dem. Eller? Det er nettopp det dette er. Og det er å frata dem deres rettigheter. Det er barna som er vår beste mulighet til å få sannheten på bordet. Det er de som lever sitt liv og er i situasjonene hver dag. Hjemme og i Barnevernets omsorg. Som tidligere barnevernsbarn vet du at dette stemmer. Selv om du var heldig er det mange som ikke er det. 

 

Jeg forstår at du ikke liker at jeg tør å si sannheten. Jeg kommer alltid til å stå på barnas side i barnevernsaker. Kanskje du som tidligere barnevernsbarn burde sett vidt på dette og ikke bare din egen opplevelse? 

[AnonymDiskusjon]

Her tar du feil. Jeg skjønner at du ønsker å tro at Barnevernet gjør rett. Det er selvfølgelig opp til deg, og jeg tror at du innerst inne er klar over at jeg har rett. For det er ikke til det beste for et barn å bli fjernet fra egnede og kjærlige foreldre. Og det er ikke til det beste for et barn å bli sendt til voldelige fosterforeldre. Desverre skjer det altfor ofte. Og Barnevernet nekter å ta ansvar for dette. Her snakker jeg på vegne av flere jeg har måttet hjelpe. Du sa faktisk i et av de siste innleggene dine at det er farlig å gå imot Barnevernet. Her bør du tenke over om det er farlig for barn å bo med kjærlige og egnede foreldre. Ikke tillegg meg mening om at jeg mener at alle foreldre er kjærlige og egnede nå .

 

Når vi snakker om å umyndiggjøre barn, så tar du det ut av sammenheng nå. Barn i barnevernsaker har krav på å bli hørt og snakket med. Dette skal sikre deres rettsikkerhet og en trygg oppvekst. 70 prosent av de barna som blir tatt av Barnevernet og blir plassert i fosterhjem har ikke blitt snakket med eller hørt. Barnevernet vinner i overkant av 90 prosent av sakene i Fylkesnemda og Tingretten. Hva vet vi om de sakkyndiges arbeid i disse sakene? Har de undersøkt forholdene grundig? Når barna ikke får muligheten til å fortelle hva de har opplevd så kan vi kalle det å umyndiggjøre dem. Eller? Det er nettopp det dette er. Og det er å frata dem deres rettigheter. Det er barna som er vår beste mulighet til å få sannheten på bordet. Det er de som lever sitt liv og er i situasjonene hver dag. Hjemme og i Barnevernets omsorg. Som tidligere barnevernsbarn vet du at dette stemmer. Selv om du var heldig er det mange som ikke er det.

 

Jeg forstår at du ikke liker at jeg tør å si sannheten. Jeg kommer alltid til å stå på barnas side i barnevernsaker. Kanskje du som tidligere barnevernsbarn burde sett vidt på dette og ikke bare din egen opplevelse?

Du starter alle innlegg med «du tar feil» for så å gjenta deg selv. Du hopper over å svare på det du ikke har kunnskap om og later som du har kunnskap andre steder.

 

Hvis din generelle oppfatning er at barnevernet gjør så mye feil at de gode historiene er sjeldne har du ekstremt lite innsikt i hva som er mest vanlig.

 

Jeg kjenner til sakkyndiges arbeid. Jeg vet nøyaktig hva de er pålagt p gjøre i alle typer saker der de er fagkyndige meddommere. De er nemlig ikke meddommere.

 

At du ikke har innsikt i hvordan barn og ungdom fungerer og uansett jobber morbatbevernet i en hver sak vitner om dårlig dømmekraft. Og, for å ta det med, jeg har aldri sagt at det er farlig å jobbe mot barnevernet. Jeg sa det er farlig å hjelpe så blindt og å mene så blindt som du gjør. Tenk om en av de du hjelper virkelig ikke har disse kjærlige foreldrene du hevder de fleste er? Hvor god samvittighet har du om du hjelperen barn eller en ungdom tilbake til feks voldelige foreldre? DET er hva jeg mener kan være farlig.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[perpyro]

Frøken Anonym.

Kan ikke du under noen omstendigheter se at barnevernet gjør noe galt?

Om du ikke klarer det har du falt i ei skummel felle for selv med dine gode erfaringer er det fremdeles mennesker som jobber der, med menneskelige tilbøyelige tendenser som kan foreta seg urasjonelle handlinger basert på personlige preferanser.

Jeg har sett begge deler der barnevernet gjør jobben sin og snakker med barna de håndterer og sett barnevernet gi foreldreretten av en ungdom av alkoholiserte foreldre til en litt mindre alkoholisert fosterforeldre.

Som i alle alle andre sammenhenger finnes det folk som ikke bryr seg så hart om det oppdraget de er satt til å utføre og gjør det som de føler det best selv.

Barnevernet er ikke noe annerledes på denne måten så ikke bli overasker når det dukker opp historier der barnevernet ikke gjorde en god jobb, for de tilfellene finnes, de må finnes for ingen systemer eller organisasjoner er perfekte, spørsmålet er hvor bra eller ille er det egentlig.

[:utakt]

Det er en gruppe på Facebook som heter "Vi som vil ha Barnevernet fjernet" eller noe sånt. Gå inn der så skjønner du hvorfor vi trenger et barnevern. Og hvorfor noen voksne har borrelås på skoene.

[perpyro]

Det er en gruppe på Facebook som heter "Vi som vil ha Barnevernet fjernet" eller noe sånt. Gå inn der så skjønner du hvorfor vi trenger et barnevern. Og hvorfor noen voksne har borrelås på skoene.

Tok en kjapp titt inn der og ser ikke annet en desperate foreldre.

Hvordan det står til med hver enkelt sak det skrives om og sannhetsgehalten kan vi ikke se ut av hva som skrives der uten å kjenne mere til hvert enkelt tilfelle.

Men nå er det ikke bare desperate foreldre som kritiserer det norske barnevernet, også andre europeiske myndigheter så helt grunnlåse påstander er det nok ikke i alle tilfellene.

[Vaniman]

Det har kommet så mange alvorlige anklager mot barnevernet at samfunnet er nødt til å reagere. Kanskje problemet ligger i enkelte kommuner. Eller kanskje det er et problem på overordnet nivå.

 

Vi har en forferdelig historie i Norge der barn har blitt tatt fra romfolk, tatere og samer. Det er ikke lenger tilbake enn 50 -60 tallet. I dagens samfunn kan det bli begått andre typer overgrep fra barnevernet. Jeg kan ikke tro at så mange protesterer, i så mange land, uten grunn. Noe er galt. Det er politikernes ansvar å finne ut hva det er.

[slagelsedt]

Du starter alle innlegg med «du tar feil» for så å gjenta deg selv. Du hopper over å svare på det du ikke har kunnskap om og later som du har kunnskap andre steder.

 

Hvis din generelle oppfatning er at barnevernet gjør så mye feil at de gode historiene er sjeldne har du ekstremt lite innsikt i hva som er mest vanlig.

 

Jeg kjenner til sakkyndiges arbeid. Jeg vet nøyaktig hva de er pålagt p gjøre i alle typer saker der de er fagkyndige meddommere. De er nemlig ikke meddommere.

 

At du ikke har innsikt i hvordan barn og ungdom fungerer og uansett jobber morbatbevernet i en hver sak vitner om dårlig dømmekraft. Og, for å ta det med, jeg har aldri sagt at det er farlig å jobbe mot barnevernet. Jeg sa det er farlig å hjelpe så blindt og å mene så blindt som du gjør. Tenk om en av de du hjelper virkelig ikke har disse kjærlige foreldrene du hevder de fleste er? Hvor god samvittighet har du om du hjelperen barn eller en ungdom tilbake til feks voldelige foreldre? DET er hva jeg mener kan være farlig.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Du har ikke besvart spørsmål jeg har stilt og dermed galant forsøkt å avspore fra det dette handler om. Du påstår jo at Barnevernet gjør mest riktig at jeg har tatt feil. Og dette basert på din ene erfaring med din sak. Jeg har ikke bare min egen sak å bygge på. Og iløpet av flere år nå har jeg hatt det privilegium å se en lykkelig slutt på tragiske saker. Det er ikke alle barna jeg har hjulpet som har kommet hjem til foreldrene sine, men til f.eks andre i biologisk slekt. I noen saker har foreldrene dødd i uforutsigbare ulykker. Men barna har i det minste fått komme tilbake til trygge rammer. Og da bør du tenke over hvor god samvittighet en kan ha når man får hjulpet barn ut av hjem hvor de ikke skulle vært i utgangspunktet og kanskje opplever vold/overgrep eller å bli sultet. Jeg vet mye om hva barn kan oppleve. Selv om du har din ene erfaring som du bygger på burde du hatt respekt for at det er over åtte milliarder mennesker på jorden med hver sine personligheter, opplevelser og utgangspunkt i livet. Nå er selvfølgelig ikke alle de under barnevernet, men for å sette det på spissen. Alle saker har sin historie. Alle mennesker har sin historie. 

 

Så bra at du kjenner til sakkyndiges arbeid. I Fylkesnemda er det gjerne slik at sakkyndige psykologer kan sitte som meddommer. Og de kan også ha oppdrag som sakkyndig i andre barnevernsaker på samme tidspunkt. I Fylkesnemda vinner Barnevernet omlag 90-95 prosent av sakene hvert eneste år. Det at jeg hjelper andre barn og deres familier med barnevernsaker gjør jeg fordi at jeg vet hvordan Barnevernet ofte opptrer mot dem. Hvis du mener at jeg gjør det blindt bør du spørre deg selv hvor godt du kjenner meg. Hva vet du om hvilke forbindelser jeg har til disse menneskene? Hvor godt kjenner du til de aktuelle sakene? Hva vet du om hvordan jeg opptrer i møtene med Barnevernet? Og hvordan tror du at Barnevernet opptrer overfor barna og familien deres? Hva slags arbeid har Barnevernet utført i sakene? Har de fulgt opp norske lover? Hva har barna opplevd i denne tiden? Vitner det om dårlig dømmekraft når man får barna vekk fra hjem med omsorgssvikt? 

 

Det jeg har merket er at Barnevernet har hardnet til iløpet av årene og blitt mindre samarbeidsvillig. 

[slagelsedt]

Det er en gruppe på Facebook som heter "Vi som vil ha Barnevernet fjernet" eller noe sånt. Gå inn der så skjønner du hvorfor vi trenger et barnevern. Og hvorfor noen voksne har borrelås på skoene.

 

I den gruppen finnes det også mange barn og tenåringer som forteller hvordan de har blitt utsatt for omsorgssvikt under Barnevernets omsorg. Ikke forhåndsdøm. 

[toth]

Du svarte heller ikke på spørsmål. Minner om at når du diskuterer med meg, så skal du ikke påstå at noe er en ubestridelig sannhet bare fordi at du støtter Barnevernet over barna. 

Jeg har ikke sagt noenting om hva jeg støtter og ikke, og du har ikke stilt noen relevante spørsmål - jeg kom med påstander i post #197, som du ser ut til å bestride - men du nekter å klargjøre hva du bestrider. Det er normal kutyme å svare på utdypingsspørsmål om man vil ha en konstruktiv debatt.

 

Så hvilket punkt bestrider du? Når du har svart på det må du gjerne følge opp med et spørsmål.

 

• Man kan på generelt grunnlag ikke ha full tillit til barns vitnesbyrd. Dette er fakta og ubestridelig.

• Vi skal likevel ta det barn sier alvorlig, og gjennom andre skritt undersøke sannhetsgehalten i dette så godt det lar seg gjøre.

[slagelsedt]

Jeg har ikke sagt noenting om hva jeg støtter og ikke, og du har ikke stilt noen relevante spørsmål - jeg kom med påstander i post #197, som du ser ut til å bestride - men du nekter å klargjøre hva du bestrider. Det er normal kutyme å svare på utdypingsspørsmål om man vil ha en konstruktiv debatt.

 

Så hvilket punkt bestrider du? Når du har svart på det må du gjerne følge opp med et spørsmål.

 

• Man kan på generelt grunnlag ikke ha full tillit til barns vitnesbyrd. Dette er fakta og ubestridelig.

• Vi skal likevel ta det barn sier alvorlig, og gjennom andre skritt undersøke sannhetsgehalten i dette så godt det lar seg gjøre.

 

Den hersketeknikken fungerer ikke på meg. Og nå kommer du med påstander om at jeg ikke stiller relevante spørsmål. Hvorfor er det ikke relevant når jeg stiller spørsmål basert på erfaring og kunnskap?

Endret 24. mai 2019 av slagelsedt

[toth]

Den hersketeknikken fungerer ikke på meg. Og nå kommer du med påstander om at jeg ikke stiller relevante spørsmål. Hvorfor er det ikke relevant når jeg stiller spørsmål basert på erfaring og kunnskap?

Ingen hersketeknikker i bruk her, jeg ønsker bare å klargjøre ett punkt før man går til neste - spørsmålene dine er for andre tema/punkt, som jeg ikke kan besvare uten å ha nok grunnlag, og det grunnlaget får jeg når du svarer. Hvis du skal stille meg spørsmål må de nesten være basert på påstandene jeg har fremsatt, og jeg gidder ikke bare sitte og svare på spørsmål uten å få noen svar i retur.

[slagelsedt]

Ingen hersketeknikker i bruk her, jeg ønsker bare å klargjøre ett punkt før man går til neste - spørsmålene dine er for andre tema/punkt, som jeg ikke kan besvare uten å ha nok grunnlag, og det grunnlaget får jeg når du svarer. Hvis du skal stille meg spørsmål må de nesten være basert på påstandene jeg har fremsatt, og jeg gidder ikke bare sitte og svare på spørsmål uten å få noen svar i retur.

 

Jeg har klargjort at 70 prosent av barna som er blitt plassert i fosterhjem ikke blir hørt/snakket med. Så påstår du at man ikke skal ha tillit til barnas vitnesbyrd. Når barna da ikke blir snakket med av Barnevernet, men likevel skriver referater fra å ha snakket med dem så er dette relevante spørsmål. Som i alle høyeste grad er tema/punkt. Dette har med barnas rettsikkerhet å gjøre. Så ja, det du gjorde her var hersketeknikk. Barnas beste går først. Ikke Barnevernets ønske om prestisje seier. 

 

 

[toth]

Jeg har klargjort at 70 prosent av barna som er blitt plassert i fosterhjem ikke blir hørt/snakket med. Så påstår du at man ikke skal ha tillit til barnas vitnesbyrd. Når barna da ikke blir snakket med av Barnevernet, men likevel skriver referater fra å ha snakket med dem så er dette relevante spørsmål. Som i alle høyeste grad er tema/punkt. Dette har med barnas rettsikkerhet å gjøre. Så ja, det du gjorde her var hersketeknikk. Barnas beste går først. Ikke Barnevernets ønske om prestisje seier. 

 

 

Du krangler med en stråmann - jeg har kun kommentert på barns troverdighet, ikke om de blir snakket med, om referater, barnevernets prestisje eller noe som helst annet. Så når du svarer meg på mitt innlegg får du forholde deg til det jeg har påstått, ikke det du diskuterer med alle andre - da får du sitere dem istedet for meg.

 

Noterer meg at du fortsatt ikke vil svare på mitt enkle spørsmål, og tolker det som at du ikke er villig til å debattere emnet, men bare vil ha en plass å preke.

Endret 24. mai 2019 av toth