Gå til innhold

Norske Nel skal lede overgangen til hydrogensamfunnet


Anbefalte innlegg

 

 

Du er klar over at linken din sier det samme som min link angående konklusjonen de trakk? Leser du ikke egne linker før du limer dem inn her?

Les lenkja og sjå om du trekk same konklusjon. Ha i mente at heile anlegget kunne vore redusert til ein enkelt container + trafostasjon, som hadde vore billigare, hatt 2,5 gonger større lagringskapasitet og fem gonger høgare verknadsgrad, og vore mykje meir robust og fleksibel.

 

"Økonomisk gjennomførbart"

Målet er å gjøre løsningen kommersiell.

Har dei klart det på ti år? Nei. Dei klarde ikkje å nå det målet.

 

Her trur eg vi ser ein vesentleg skilnad mellom oss.

Nokon seier: "Vi ha som mål å gjere løysinga komersiell, og dessutan skal ho kunne fly".

Du høyrer: "Denne løysinga er kommersiell, og ho kan fly!"

Eg høyrer: "Nokon prøver å forsvare investeringa si, og kanskje få inn meir pengar til den tomme kassa ved å spekulere i kva dei kunne fått til med nokre millionar til. Vi får samanlikne med annan teknologi, og sjå kor realistisk og konkurransedyktig denne planen er."

 

– Beregninger viser at vi innen fem til ti år skal kunne være konkurransedyktig med det som er konvensjonell krafttilførsel i avsidesliggende områder.

Det klarde dei altso ikkje. Dessutan har batteri sust forbi som eit meir konkurransedyktig alternativ. Ærleg talt, eg trudde du skulle forstå at det er det dei trudde den gongen, og at dei ikkje fekk det til.

 

Per i dag finst det ikkje eit einaste kommersielt anlegg av den typen i verda. Om vi ser vekk frå husbatteri finst det over 1000 batteribaserte installasjonar av denne typen i verda, med samla effekt på ca 4,5 GW.

 

Dette er områder som i dag hovedsakelig får sin kraft fra dieselgeneratorer, sier Nakken.

Løsningen er egnet for isolerte samfunn i hele verden. Grønland, Canada, Alaska, Sibir, Australia og en rekke Stillehavs-, Middelhavs- og Atlanterhavsøyer er alle aktuelle kandidater.

– Muligens blir neste hydrogen- og vindkraftanlegg bygd på Færøyene, avslører Nakken.

Eg tykkjer det er fascinerande at du brukar slikt, når du må vite veldig godt at dette er nøyaktig det eg kritiserer deg for. Du tek fram meir eller mindre lause planar og ting folk har sagt, og presenterer det som at det er i ferd med å skje. Nei, Færøyene kjem ikkje til å fyllast med hydrogentankar med det fyrste. Dei har noko batteri knytt til vindkraft i dag og vurderer termisk batteri i tillegg, men har tenkt å basere seg på pumpekraft til langtidslagring. Du kan lese om eksisterande batteri og termisk batteri her:

https://www.tu.no/artikler/faeroyene-vurderer-norsk-teknologi-for-a-takle-massiv-vindkraftutbygging/276098

 

Her er ein rapport om den pågåande overgangen til fornybar energi på Færøyane. Som du ser tykkjer dei ikkje det verkar lurt å produsere 4 gonger energien dei treng, for å produsere slik "overskuddskraft", som du meiner er ei god investering. Dei vil produsere ca det dei brukar i gjennomsnitt, lagre overskotet som pumpekraft og fyre opp 10-20% fossil kraftproduksjon når magasinet vert for lite: http://www.us.fo/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FUS%2FOrka%2FOrkuGoymsla_Fragreidingar2018%2F10.+Norconsult+report+Vestmanna.pdf

 

– Dersom prosjektet videreføres, kan 100 hjem forsynes på denne måten. Neste beslutningsmilepæl er i begynnelsen av 2008, etter at forundersøkelsen er gjennomført i desember.

Men skjedde det? Nei. Ein suksess? Det var vel delte meiningar om det, når dei berre klarde å forsyne 10 hus i 50% av tida, og verknadsgrada var på 18%. Prosjektet vart ikkje vidareført.

 

Dersom storskala pionerprosjekter som det på Utsira, er vellykkede, vil de bane vei for et framtidig hydrogenmarked. Mange forbedringer gjenstår. Men nå har vi identifisert mye av det som må korrigeres, og vi kommer stadig nærmere målet.

Det finst berre to liknande anlegg basert på hydrogen i drift i verda i dag. Eit på 150 kW på Korsika, bygd med EU-pengar, og eit i Chile. Eg veit ikkje effekten på det i Chile, men et er et demo-anlegg med 132 kWh batteri og 450 kWh hydrogenlager.

 

Ikkje det eg vil kalle storskala, men dei om det. Nemnte eg over 1000 operative anlegg basert på batteri? 63 av dei er på over 10 MW.

 

 

Jon Andre Løkke er velkommen her til å fortelle kvifor han vil øydeleggje planeten, men eg ser han er oppteken av å svindle investorar og politikarar i staden.

 

Hvis du oppriktig mener dette, så kan du jo spørre han om det? Jeg og mange andre er nok nysgjerrig på svaret du vil få. Men skjønner nå at du kun har det i kjeften, og der stopper det. :)
Nei, eg meier det. Han er velkommen til å forsvare miljøsvineriet sitt, om han ynskjer det.

 

 

Nei, det er under bygging. Under bygging slår lause planar.

Vent, så når du viser powerpoint presentasjoner så er det greit, altså? Det er null forskjeller mellom hva jeg har vist deg, og hva du mener er reelt her.
Det er ikkje ein powerpoint-repsentasjon, det er eit nesten ferdig bygd fysisk anlegg. Etter mi meining er eit halvferdig hus meir reelt enn ei barneteikning av eit hus, men deg om det. Du kan gå for barneteikninga, so tek eg det halvferdige huset. Eg lenkja òg til nokre operative anlegg.

 

Eg har òg vist til fungerande prototypar i andre samanhengar, som Tesla Semi. Er ikkje den heller meir ved enn ein powerpoint-presentasjon, slik du ser det? Då tek eg prototypen, so kan du få powerpoint-presentasjonen.

 

Du er klar over at NEL har eksistert i over 70 år allerede? De har levert produkter til over 80 land.

Det er ein annan grunn til at dei ikkje har noko å gjere i denne kåringa. Dei har ikkje noko nytt.

 

 

Mange av desse batteria er i Kina, og det er vanskeleg å finne god informasjon om dei som ikkje er på kinesisk, men her er eit relativt stort (mykje større enn noko hydrogenlagringsprosjekt) som har vore i drift ei stund i Kazhakstan: https://astanatimes....r-asian-market/

Ok? Hva er poenget med at man enkelte plasser bruker batterier? Jeg har da sagt det selv. 
Poenget er at det er betre og billigare, og at det finst haugevis av slike rundt om i verda. Dei er billigare og skalerer betre enn anlegg basert på hydrogen. Difor finst det ikkje eit einaste kommersielt prosjekt for lagring av straum og balansering av straumnettet basert på hydrogen. Eg har funne to operative forsknings-/demonstrasjonsprosjekt med brenselcelle og 8 power-to-gas-anlegg, som produserer hydrogen til naturgassnettet. Dei har ei samla effekt på 22 MW. Alle er pilotprosjekt, forskningsprosjekt eller demonstrasjonsprosjekt, og ingen opererer kommersielt. Berre i Sør-Korea finst det fire operative batterilager med effekt på over 22 MW kvar. (Og mange med lågare effekt.)

 

Hvis det er linke-krig du vil ha, så ok. Det er da ikke noe stress å finne hydrogen-prosjekter som allerede er produsert. 

https://www.iflscience.com/technology/china-develops-worlds-first-hydrogen-powered-tram/

F.eks.

LOL!

 

For det fyrste er dette til å grine av dersom dei brukar teknologien il NEL til å produsere hydrogen. Kina har 64% kolkraft, og ein trikk vil trenge hydrogen året rundt. Då kan dei ikkje basere seg på noko overskot. Du ser jo òg frå Utsira kor vanskeleg det er å bruke overskot, fordi elektrolysøren går dårleg på varierande effekt.

 

Her er ein britisk batteritrikk frå 2011. No finst det haugevis av dei: https://www.railforums.co.uk/threads/uks-first-modern-bi-mode-electric-battery-tram.163532/

 

Batteritrikk er lurt. Det gjer det billigare å utvide eksisterande trikkelinjer, sidan dei ikkje treng straumkablar til utvidingane. Trikken kan lade når han går på linjer med køyreleidning.

 

 

Gå for solcellepanel og batteri, so treng du aldri meir lande: http://www.thedrive....erpetual-flight 

Disse to prosjektene er totalt forskjellige. Gi meg et multikopter-drone som klarer å fly med solsellepaneler og batterier, som kan løfte kamerater og gimbal på en vekt på rundt 10 kilo i tillegg til sin egen vekt, så er det greit.
Eg vil heller ha ein slik: https://lilium.com/
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Les lenkja og sjå om du trekk same konklusjon. Ha i mente at heile anlegget kunne vore redusert til ein enkelt container + trafostasjon, som hadde vore billigare, hatt 2,5 gonger større lagringskapasitet og fem gonger høgare verknadsgrad, og vore mykje meir robust og fleksibel. 

Jeg leste linka og beviste det for deg ved å sitere fra den. Den sier akkurat det samme som den jeg gav deg. Ja det var problemer i prosjektet, men konklusjonen er den samme. Den viste lovnader til fremtidige lignende prosjekter. 

 

Du kan krangle så mye du vil på konklusjonen de hadde fra prosjektet, men jeg stoler rett og slett mer på de som var innblandet enn en random skrulle på et forum. 

 

Nei, eg meier det. Han er velkommen til å forsvare miljøsvineriet sitt, om han ynskjer det.

 

Hva skal han forsvare? Det er du som sier det du sier. Om du vil at han skal svare for seg, så må du jo gjøre han oppmerksom på det du sier, hvis ikke vet han jo ikke at han har noe å svare for? Hvordan mener du det skal foregå hvis du ikke stiller han spørsmål direkte selv? 

 

Eg har òg vist til fungerande prototypar i andre samanhengar, som Tesla Semi. Er ikkje den heller meir ved enn ein powerpoint-presentasjon, slik du ser det? Då tek eg prototypen, so kan du få powerpoint-presentasjonen.

 

Tesla Semi fungerer nok fint for sitt formål. Problemet med den, er at den ikke klarer å utfylle alle formålene man har ved vei-transport. 

 

Det å skalere opp ytterligere betyr bare at vekt som skulle kunne blitt brukt for selve lasta, istedenfor går til batterier. Det er ikke særlig optimalt, er det? De har pushet det så godt de kan, og den veier allerede mer enn sine diesel-konkurrenter, med halvparten av rekkevidden. 

 

Det er ein annan grunn til at dei ikkje har noko å gjere i denne kåringa. Dei har ikkje noko nytt.

 

Haha, jeg lar den stå jeg. Slik at andre kan få seg en latter. :)

 

For det fyrste er dette til å grine av dersom dei brukar teknologien il NEL til å produsere hydrogen. Kina har 64% kolkraft, og ein trikk vil trenge hydrogen året rundt. Då kan dei ikkje basere seg på noko overskot. Du ser jo òg frå Utsira kor vanskeleg det er å bruke overskot, fordi elektrolysøren går dårleg på varierande effekt.

 

NEL har ikke noe med den linken å gjøre. Du bruker villårlige batteri prosjekter, så du får vilkårlige hydrogenprosjekter tilbake. 

 

Elektrolysøren som gikk dårlig på varierende effekt i 2004 er et dårlig argument å bruke for prosjekter som skal brukes i 2019-2020 og utover. Som sagt så er planene for de fleste rundt dette å bruke et hybridsystem. Altså batterier tar over for korttidslagring, mens elektrolysøren lager langtidslagring av energi. Ergo, så slipper man det problemet. 

 

Eg vil heller ha ein slik: https://lilium.com/ 

 

Fremdeles ikke relevant til det jeg viste deg. 

 

Siden du ikke klarer å finne kilde på en drone som kan utføre f.eks inspeksjoner langst strømledninger uten å måtte trampe ut i sumpen/snøen/skogen for å klatre opp selv, så regner jeg med det ikke er mulig med kun batterier hvis flygetiden skal vare lengre enn 20-30 minutter før man må returnere for å lade/bytte batterier. 

 

Med Hydrogen så har jeg bevist for deg at samme operasjon kan gjøres mer effektivt og mer tidsbesparende ettersom man kan fly lengre strekninger, og filme/måle 6-10 ganger lengre i tid før man må tilbake for å fylle. 

 

Det beste av alt? Man kan skalere dette opp ytterligere. Det går ikke med batterier. Tro meg, jeg har prøvd. 

Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tesla/Panasonic er nede i 2,8% kobolt i deira nye NCAM/NCMA-kjemien dei brukar i Model 3

Det var utgangspunktet for utregningen ja. Så om alle matcher det er det nok kobolt i verden til at ca 20-30% av alle nye biler kan bli elektriske. Vel og merke om vi slutter å bruke kobolt til andre ting som superlegeringer til turbiner og verktøystål.

 

 

og reknar med å kunne eliminere kobolt heilt innan eit år.

Kilde?

Jeg har sett at også de har innsett at de trenger null-kobolt batterier, men jeg har ikke sett noen påstand om at de har en helt ny koboltfri batteriakritektur klar til produksjon.

 

Tatt i betraktning at panasonic har forespeilet at de vil trenge 25000 tonn kobolt (Ca en femtedel av verdens totalproduksjon) for sin batteriproduksjon innen starten av 2020tallet så virker det ikke som at en koboltfri batteritype er nært forestående.

 

https://www.reuters.com/article/us-panasonic-cobalt/after-cobalt-free-pledge-panasonic-to-triple-consumption-for-auto-batteries-sources-idUSKBN1JA26K

Endret av sverreb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Tesla/Panasonic er nede i 2,8% kobolt i deira nye NCAM/NCMA-kjemien dei brukar i Model 3

Det var utgangspunktet for utregningen ja. Så om alle matcher det er det nok kobolt i verden til at ca 20-30% av alle nye biler kan bli elektriske. Vel og merke om vi slutter å bruke kobolt til andre ting som superlegeringer til turbiner og verktøystål.
Det er massevis av kobolt-førekomstar i verda, og eksisterande gruver som kan utvidast ganske enkelt. No legg dei òg planar for opning av gamle kobolt-gruver, m.a. i Marokko, etter at Glencore har fått problem med for høgt uran-innhald i ein del av malmen dei tek ut i Kongo. Då nikkel-førekomstane på Ny-Kaledonia vart oppdaga, med høgt innhald av kobolt, som dei fekk på kjøpet, vart kobolt-gruver nedlagde både i Noreg og i mange andre land. Mange av desse gruvene vil det vere lønsamt å opne på nytt, dersom etterspurnaden held seg oppe.

 

 

og reknar med å kunne eliminere kobolt heilt innan eit år.

Kilde?

Jeg har sett at også de har innsett at de trenger null-kobolt batterier, men jeg har ikke sett noen påstand om at de har en helt ny koboltfri batteriakritektur klar til produksjon.

Neste generasjon frå Panasonic/Tesla: https://cleantechnica.com/2018/06/17/teslas-cobalt-usage-to-drop-from-3-today-to-0-elon-commits/
Lenke til kommentar

Det er massevis av kobolt-førekomstar i verda, og eksisterande gruver som kan utvidast ganske enkelt.

Og så er vi altså tilbake til at det gjelder en standard for alt som har med batterier å gjøre (Da løser alt seg tydeligvis seg lett), og en helt annen for konkurrenrende teknologier. Kom tilbake når du greier å holde deg til samme krav til alle.

 

Jeg ser ingenting her om at de har noe klart innen et år slik du påstod. Som sagt har panasonic forespeilet en stor økning i fremtidig koboltbruk. (Forøvrig var det en fantastisk dårlig artikkel. Bare første setning handlet om hva overskriften sa artikkelen handlet om)

Endret av sverreb
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Les lenkja og sjå om du trekk same konklusjon. Ha i mente at heile anlegget kunne vore redusert til ein enkelt container + trafostasjon, som hadde vore billigare, hatt 2,5 gonger større lagringskapasitet og fem gonger høgare verknadsgrad, og vore mykje meir robust og fleksibel.

Jeg leste linka og beviste det for deg ved å sitere fra den. Den sier akkurat det samme som den jeg gav deg. Ja det var problemer i prosjektet, men konklusjonen er den samme. Den viste lovnader til fremtidige lignende prosjekter.

 

Powerpoint-presentasjonen var sikkert fint, men korkje lovnadar eller planar er noko verd når dei aldri materialiserer seg. Det er litt som Nikola One, som vi skulle få sjå ein prototyp av for to år sidan.

 

Du kan krangle så mye du vil på konklusjonen de hadde fra prosjektet, men jeg stoler rett og slett mer på de som var innblandet enn en random skrulle på et forum.

Eg har ikkje krangla på konklusjonen dei hadde.

 

Poenget er at det skulle vere tindrande klårt for alle oppegåande menneske, som ikkje er avhengige av vidare drift av eit mislukka prosjekt, at 18% verknadsgrad, 50% dekning og sinnsvakt høge investerings- og driftskostnadar samanlikna med ca alt anna, ikkje er ein suksess. Om dei finn på suksesskriterium av typen "det skal fungere av og til", er det heilt opp til dei. Sjølv om det møter deira suksesskriterium, var prosjektet fullstendig mislukka om du samanliknar det med kva som helst annan teknologi.

 

Kva er ditt suksesskriterium? Dyrast og minst stabilt av alle aktuelle teknologiar, og sløse mest mogeleg energi?

 

 

Nei, eg meier det. Han er velkommen til å forsvare miljøsvineriet sitt, om han ynskjer det.

Hva skal han forsvare? Det er du som sier det du sier.

 

Ah, du har kanskje "alternative fakta"? Utsleppsfri kol- og gasskrafft? Global oppvarming er ein kinesisk spøk? Transport av straum finst ikkje? Lagring i batteri, komprimert luft (største anlegg er i Tyskland, 290 MW, har vore i drift sidan 1978), flytande luft (CES), pumpekraftverk, termisk lagring osb, finst ikkje?

 

Eg har brukt 26 innlegg på å forklare kva han må forklare, men eg vil. tru han er klimafornektar og vil prøve å forsvare det i staden. Det og pengar er dei enaste forklaringane eg kan komme på for kvifor han jobbar so intenst med å øydeleggje planeten.

 

Om du vil at han skal svare for seg, så må du jo gjøre han oppmerksom på det du sier, hvis ikke vet han jo ikke at han har noe å svare for? Hvordan mener du det skal foregå hvis du ikke stiller han spørsmål direkte selv?

Han kan svare på innlegga mine.

 

 

Eg har òg vist til fungerande prototypar i andre samanhengar, som Tesla Semi. Er ikkje den heller meir ved enn ein powerpoint-presentasjon, slik du ser det? Då tek eg prototypen, so kan du få powerpoint-presentasjonen.

Tesla Semi fungerer nok fint for sitt formål. Problemet med den, er at den ikke klarer å utfylle alle formålene man har ved vei-transport.

 

Nei, det stemmer. For eit pizza-bod i ein storby er nok ikkje Tesla Sem det mest eigna køyretyet.

 

Han kan gjere alt ei trekkvogn ti ein semitrailer kan gjere, og det med 1/3 av energiforbruket til ei trekkvogn på diesel, og på kortare tid pga høgare effekt og at sjåføren kan kvile under tanking.

 

Det å skalere opp ytterligere betyr bare at vekt som skulle kunne blitt brukt for selve lasta, istedenfor går til batterier. Det er ikke særlig optimalt, er det? De har pushet det så godt de kan, og den veier allerede mer enn sine diesel-konkurrenter, med halvparten av rekkevidden.

På ei anna side kan Tesla Semi sannsynlegvis køyre tre runder over fjellet på den tida diesel-trekkvogna brukar på to, so det er neppe eit stort problem. Rekkjevidda er meir enn god nok, med mindre du ynskjer å bryte lova om køyre- og kviletid. Eg tykkjer det er heilt greitt om sjåføren vert tvungen til å ta ei pause etter 12 timar kontinuerleg køyring med snittfart på 70 km/t.

 

 

Det er ein annan grunn til at dei ikkje har noko å gjere i denne kåringa. Dei har ikkje noko nytt.

Haha, jeg lar den stå jeg. Slik at andre kan få seg en latter. :)

 

Då skulle eg gjerne visst kva dei lo av, slik at eg kunne fortelle kvifor det ikkje er morosamt. Tykkjer du klimaendringane dei er årsak til òg er morosame?

 

 

For det fyrste er dette til å grine av dersom dei brukar teknologien il NEL til å produsere hydrogen. Kina har 64% kolkraft, og ein trikk vil trenge hydrogen året rundt. Då kan dei ikkje basere seg på noko overskot. Du ser jo òg frå Utsira kor vanskeleg det er å bruke overskot, fordi elektrolysøren går dårleg på varierande effekt.

NEL har ikke noe med den linken å gjøre. Du bruker villårlige batteri prosjekter, så du får vilkårlige hydrogenprosjekter tilbake.

 

Nettopp. Eg vonar for klimaet sin del at dei aldri får nyss om klimakjeltringane i NEL, men held seg til reformert naturgass.

 

Elektrolysøren som gikk dårlig på varierende effekt i 2004 er et dårlig argument å bruke for prosjekter som skal brukes i 2019-2020 og utover. Som sagt så er planene for de fleste rundt dette å bruke et hybridsystem. Altså batterier tar over for korttidslagring, mens elektrolysøren lager langtidslagring av energi. Ergo, så slipper man det problemet.

Dei trudde dei skulle sleppe på Utsira òg, med eit svinghjul som batteri. (Det finst forresten 42 aktive svinghjul-lager i verda. Det største, i Storbritannia, er på 400 kW. Dei er veldig bilige og godt eigna til kortidslagring.) Men du får uansett problemet med hydrogen. Då kan du jo heller langtidslagre energien på ein måte med mindre svinn.

 

 

Eg vil heller ha ein slik: https://lilium.com/

Fremdeles ikke relevant til det jeg viste deg.

 

Jaja, du får skafffe deg ein Rotololyzer frå NEL til å fylle drona di, so legg eg ut ein kurs til lading i hagen. :-)

 

Siden du ikke klarer å finne kilde på en drone som kan utføre f.eks inspeksjoner langst strømledninger uten å måtte trampe ut i sumpen/snøen/skogen for å klatre opp selv, så regner jeg med det ikke er mulig med kun batterier hvis flygetiden skal vare lengre enn 20-30 minutter før man må returnere for å lade/bytte batterier.

 

Med Hydrogen så har jeg bevist for deg at samme operasjon kan gjøres mer effektivt og mer tidsbesparende ettersom man kan fly lengre strekninger, og filme/måle 6-10 ganger lengre i tid før man må tilbake for å fylle.

Den måtte eg google. Då fann eg både batteridrone med flytid på 2 timar og ein bensin-hybrid med flytid på nesten 5 timar. Det finst òg droner med leidning og droner med som kan ladast med laser i opp til 1600 fot over bakken:

https://www.digitaltrends.com/cool-tech/drones-with-super-long-flight-times/7

 

Mange praktiske alternativ til hydrogen her. Kor lang tid tek det å fylle hydrogen-drona di vs å skifte batteri på ei batteridrone? Eg anar ikkje korleis dei gjer dette i praksis, men vil tru det alltid er eit batteri i drona og eit eller fleire til lading.

 

Fly langt avgårde kan du vel ikkje gjere uansett? Eg har ikkje dronelappen, berre vnaleg flysertifikat, men seier ikkje reglane at droneflygaren alltid skal kunne sjå drona?

 

Det beste av alt? Man kan skalere dette opp ytterligere. Det går ikke med batterier. Tro meg, jeg har prøvd.

Den med lengst flytid i lista mi er ein bensin-hybrid. Tippar den òg kan skalerast opp litt, og går like fint på heimebrent. :-)
Lenke til kommentar

 

Det er massevis av kobolt-førekomstar i verda, og eksisterande gruver som kan utvidast ganske enkelt.

Og så er vi altså tilbake til at det gjelder en standard for alt som har med batterier å gjøre (Da løser alt seg tydeligvis seg lett), og en helt annen for konkurrenrende teknologier. Kom tilbake når du greier å holde deg til samme krav til alle.
Nei, det er då vitterleg stor skilnad på eit edelmetall som platina og eit uedelt metall som kobolt.

 

Verdas største produsent av kobolt auka produksjonen med 50% siste halvår. Prøv å få til noko tilsvarande med platina. Platina er eit edelt metall, som land og selskap gjerne byggjer store lager av. Det verste dømet er gull. Sentralbankar og investorar lagrar tonnevis av gull. Ingen vil sitje på eit stort lager av kobolt. Då rasar berre prisen. Dei utvidar heller produksjonen når det trengst. Same med andre uedle metall, som jern og litium.

 

 

Jeg ser ingenting her om at de har noe klart innen et år slik du påstod. Som sagt har panasonic forespeilet en stor økning i fremtidig koboltbruk. (Forøvrig var det en fantastisk dårlig artikkel. Bare første setning handlet om hva overskriften sa artikkelen handlet om)
Det kan hende det var neste generasjon, ikkje neste år, eg tenkte på. Uansett – med 2,8% held sjølv dagens kobolt-produksjon til batteri venta vekst i mange år framover.
Lenke til kommentar

Nei, det er då vitterleg stor skilnad på eit edelmetall som platina og eit uedelt metall som kobolt.

Det brukes ekstremt mye penger for å finne bedre løsninger. Det har jeg bevist allerede. På akkurat samme måte som det brukers uhorvelig mye penger på batteri teknologien. 

 

Sorry for å nevne det. Men er du Tesla fanboy? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Powerpoint-presentasjonen var sikkert fint, men korkje lovnadar eller planar er noko verd når dei aldri materialiserer seg. Det er litt som Nikola One, som vi skulle få sjå ein prototyp av for to år sidan.

Powerpoint presentasjon? Vi snakker om et prosjekt som allerede har funnet sted. Er du full? 

 

Nikola One skal presenteres i April neste år som fungerende trekkvogn. Da skal man også kunne se et skall av en Nikola Tre under utvikling. Samt jeg lurer på hva du mener med at vi ikke har sett en prototype av Nikola One? Det har vi da sett? 

 

Eg har ikkje krangla på konklusjonen dei hadde.

 

Poenget er at det skulle vere tindrande klårt for alle oppegåande menneske, som ikkje er avhengige av vidare drift av eit mislukka prosjekt, at 18% verknadsgrad, 50% dekning og sinnsvakt høge investerings- og driftskostnadar samanlikna med ca alt anna, ikkje er ein suksess. Om dei finn på suksesskriterium av typen "det skal fungere av og til", er det heilt opp til dei. Sjølv om det møter deira suksesskriterium, var prosjektet fullstendig mislukka om du samanliknar det med kva som helst annan teknologi.

 

Du motsier deg selv bare her. Først sier du at du ikke har krangla på konklusjonen de hadde, så sier du at prosjektet var mislykket, mens i konklusjonen sier dem selv at det var vellykket? Igjen, er du full? 

 

 

Kva er ditt suksesskriterium? Dyrast og minst stabilt av alle aktuelle teknologiar, og sløse mest mogeleg energi?

 

 

Hvordan er det sløsing når man bruker overskuddsenergi? Det å kun bruke batterier som man risikerer at blir fulle er sløsing av energi. Dermed er den beste løsninga å bruke en kombinasjon. Hvor mange ganger må dette gjentaes? 

 

Ah, du har kanskje "alternative fakta"? Utsleppsfri kol- og gasskrafft? Global oppvarming er ein kinesisk spøk? Transport av straum finst ikkje? Lagring i batteri, komprimert luft (største anlegg er i Tyskland, 290 MW, har vore i drift sidan 1978), flytande luft (CES), pumpekraftverk, termisk lagring osb, finst ikkje?

 

Igjen, er du full? Leser du det jeg skriver? 

 

Jeg har aldri sagt at det ikke finnes batteri-farmer? Hvor har du det fra?

 

 

Eg har brukt 26 innlegg på å forklare kva han må forklare, men eg vil. tru han er klimafornektar og vil prøve å forsvare det i staden. Det og pengar er dei enaste forklaringane eg kan komme på for kvifor han jobbar so intenst med å øydeleggje planeten.

 

Han kan svare på innlegga mine.

 

Kødder du? Mener du at Jon André Løkke burde drive å saumfare diverse forum for å forsvare seg mot folk som troller rundt her inne? Du er nødt til å være full. I det minste full av ett eller annet. Det her er jo ikke normal tankegang hos normale folk. 

 

Send han en mail om det du sier istedet. Alt annet er jo bare tull. Hvis du ønsker svar fra han, så må du jo gjøre det eneste logiske å kontakte han direkte. 

 

 

Nei, det stemmer. For eit pizza-bod i ein storby er nok ikkje Tesla Sem det mest eigna køyretyet.

 

Latterlig. 

 

Hvordan mener du man skal løse langdistanse frakt i Australia med en Tesla Semi? Du har sett trekkvognene der nede? 

Worlds-Longest-Trucks-The-Australian-Roa

 

 

 

På ei anna side kan Tesla Semi sannsynlegvis køyre tre runder over fjellet på den tida diesel-trekkvogna brukar på to, so det er neppe eit stort problem. Rekkjevidda er meir enn god nok, med mindre du ynskjer å bryte lova om køyre- og kviletid. Eg tykkjer det er heilt greitt om sjåføren vert tvungen til å ta ei pause etter 12 timar kontinuerleg køyring med snittfart på 70 km/t.

 

Problemet er lading. Man mister en viss sikkerhet av å hoppe fra diesel til en Tesla Semi. Noe majoriteten ikke vil gjøre om man f.eks jobber alene. Man er avhengig av å ta oppdrag der man får dem, noe man ikke kan gjøre med en Tesla Semi. Man aner ikke om ruta man må ta har ladestasjoner nok. Eller om ladestasjonen er ledig når man kommer frem. Eller om den i det hele tatt fungerer. 

 

Når du er eneste inntektsbringende medlemmet i familien din, noe som slettes ikke er uvanlig i utlandet, så er nok ikke dette en risiko man velger å ta. 

 

En Tesla Semi passer fint for faste A til B ruter. Og der har den muligheter for å ta opp konkurransen, men for folk flest, som har sin sikkerhet i lastebilen sin, så tør jeg vedde hatten min på at de ikke kommer til å bytte ut sin diesel bil med den med det første. 

 

Jeg kjenner en som kjører tømmer. Han kommer aldri til å røre en Tesla Semi med ei tang engang. Rett og slett for mange usikkerheter som følger med den.

 

Når vi snakker om prototyper. Har vi sett en Tesla Semi ute på veiene ennå, som har kjørt kontinuerlig i 12 timer? Eller er dette bare en av dine powerpoint talks? Som for deg er godtkjente argumenter, men som du blankt avviser om det går den andre veien? 

 

Kom gjerne med sjafører som har denne erfaringen med en Tesla Semi. 

 

Då skulle eg gjerne visst kva dei lo av, slik at eg kunne fortelle kvifor det ikkje er morosamt. Tykkjer du klimaendringane dei er årsak til òg er morosame?

 

Deg, de ler av deg. Jeg gjør også det. 

 

 

Jaja, du får skafffe deg ein Rotololyzer frå NEL til å fylle drona di, so legg eg ut ein kurs til lading i hagen. :-)

 

Hæ? Hva hjelper det at du legger ut en kurs til lading i hagen hvis du jobber med måling av landskap, eller sikkerhet rundt steder som det følger stor risiko ved? F.eks det å klatre opp i strømledninger, eller sjekke demninger? 

 

Dette er en drone som flyr på Hydrogen som beviselig klarer noe en rent elektrisk variant ikke klarer. 

Fly i 2-3 timer fremfor 20 minutter. Det er grei forskjell det. :)

 

 

Den måtte eg google. Då fann eg både batteridrone med flytid på 2 timar og ein bensin-hybrid med flytid på nesten 5 timar. Det finst òg droner med leidning og droner med som kan ladast med laser i opp til 1600 fot over bakken:

https://www.digitaltrends.com/cool-tech/drones-with-super-long-flight-times/7

 

Mange praktiske alternativ til hydrogen her. Kor lang tid tek det å fylle hydrogen-drona di vs å skifte batteri på ei batteridrone? Eg anar ikkje korleis dei gjer dette i praksis, men vil tru det alltid er eit batteri i drona og eit eller fleire til lading.

 

Fly langt avgårde kan du vel ikkje gjere uansett? Eg har ikkje dronelappen, berre vnaleg flysertifikat, men seier ikkje reglane at droneflygaren alltid skal kunne sjå drona?

 

Den med lengst flytid i lista mi er ein bensin-hybrid. Tippar den òg kan skalerast opp litt, og går like fint på heimebrent. :-)

 

Dette er "rekord-drona" di.

us-1-drone-720x720.jpg

 

Jeg beklager, men det er stor forskjell mellom en drone som såvidt klarer å løfte seg selv for å slå en elektrisk rekord, mot en drone som skal brukes i jobb-sammenheng som skal løfte utstyr som kan kjøre 3D skanning av landskap, samt ha kamera-gimbal samt kamera til opp mot 10 kilo. 

 

Angående drone-regler så finnes det forskjellige typer. Den enkleste formen av dem, ment for hobby-bruk tilsier at man hele tiden må kunne se drona når man flyr, og det er den du sikter til. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nei, det er då vitterleg stor skilnad på eit edelmetall som platina og eit uedelt metall som kobolt.

Utover sjeldenheten, hva da? Platina kommer forøvrig i stor grad fra kopper og nikkelgruver akkurat som kobolt.

 

Skal du argumentere ut i fra dagens situasjon slik du gjorde mot bruk av platina i brenselsceller, så gjør gjerne det, men da får du holde deg til samme standard for metaller til bruk i batterier også.

 

 

Platina er eit edelt metall, som land og selskap gjerne byggjer store lager av. Det verste dømet er gull.

Platina er overhodet ikke som gull. Platina blir i all hovedsak brukt industriellt.

 

Det kan hende det var neste generasjon, ikkje neste år, eg tenkte på.

Du trekker påstanden m.a.o. Det er gjerne en dekade forskjell i tidsperspektiv på 'generasjoner' av batterier og enkeltår.

 

med 2,8% held sjølv dagens kobolt-produksjon til batteri venta vekst i mange år framover.

Da forventer du tydeligvis en betydelig reduksjon i veksten for BEV. Gitt vekstraten for koboltutvinning og dagens vekst for BEV er det forventet at etterspørselen overgår tilbudet ca 2021/2022. https://www.bloomberg.com/graphics/2018-cobalt-batteries/

 

Vi kan vente at teknisk utvikling vil utsette dette noe, men det kreves en revolusjon for å unngå problemet uten å ty til alternativer til batterier som supplement.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tesla/Panasonic er nede i 2,8% kobolt i deira nye NCAM/NCMA-kjemien dei brukar i Model 3, og reknar med å kunne eliminere kobolt heilt innan eit år. Eg veit ikkje om meir konkurransedyktige batteri enn dei som står i Model 3. Dei er best på både kWh/kg og pris (kobolt er ein av dei dyraste ingrediensane i eit batteri).

 

LG , SK osb ligg på ca 20% kobolt no, og reknar med å komme ned i 8-10% i løpet av 2019/2020.

Det finnes ingen hemmeligheter med LiIon-batterier.

 

Mengde kobolt er et valg. Dess mer kobolt, dess mer stabilt blir batteriet. Mindre kobolt gir større sjanse for skade og brann.

 

De andre bilprodusentene har valgt vekk typen Tesla bruker. De kunne fint kjøpt av Panasonic som er veldig interessert i å selge til solide kunder med penger på bok. Musk valgte kapasitet/pris som det dominerende kriterium. Det er kanskje grunnen til at elbiler-i-brann-episoder stort sett er forbeholdt Tesla.

Endret av uname -l
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sikkert, men her handler det altså om elbiler. Du tror visst at hvis man ikke lader bilen raskt så står den nærmest med 0% på batteriet og alt er krise og katastrofe. Men da bør du prøve elbil før du dummer deg ut med tåpelig synsing om ting du ikke har greie på.

Som sagt du har null peil på min sivile status og hvilket behov jeg har av et kjøretøy, ikke alle kan være akademikere og jobbe 8 til 3, 2 mil hjemmefra med gratis ladekontakt på jobben. Og ja har relativ god greie på el-bil, så bare syns i vei du med din ensidige agenda :)

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan du nemne to Tesla-brannar som starta i batteriet?

 

1) 1. oktober 2013, i Kent, USA, batteriet på en Model S tok fyr etter å ha truffet noe på motorveien.

2) 8. mai i år krasjet en Tesla i Florida, med noen ungdommer i. Batteriet tok fyr nesten umiddelbart, og to døde.

Endret av adeneo
Lenke til kommentar

1) 1. oktober 2013, i Kent, USA, batteriet på en Model S tok fyr etter å ha truffet noe på motorveien.

2) 8. mai i år krasjet en Tesla i Florida, med noen ungdommer i. Batteriet tok fyr nesten umiddelbart, og to døde.

Er endel Tesla'er som har tatt fyr etter og truffet annet kjøretøy eller søppel i veibanen.

 

Er nesten såpass mange at tesla burde pålegges et miljøgebyr for forurensing :p

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Forstår ikke dette hydrogen greiene. Det er bare å selge hydrogen for 20kr PR kilo så kommer kundene.

 

Da vil de konkurere ut batterier og diesel/bensinbiler. Noen burde tenke på produksjonspris og ikke hvordan man skal brenne den opp. Det kan man gjøre i alt fra gassturbiner, brennere, stempelmotorer, dampmaskiner ,og brennstoffceller.

Lenke til kommentar

 

Nei, det er då vitterleg stor skilnad på eit edelmetall som platina og eit uedelt metall som kobolt.

Utover sjeldenheten, hva da? Platina kommer forøvrig i stor grad fra kopper og nikkelgruver akkurat som kobolt.
Platina er stabilt, det korroderer ikkje, og det er nesten like dyrt som gull. Platina er 500 gonger dyrare enn kobolt pr gram. Platina har òg høg eigenvekt. 1 m³ platina kostar like mykje som 1200 m³ kobolt. Dermed er det veldig mykje enklare å lagre store verdiar i form av platina enn i form av kobolt. Sidan platina er svært sjeldan, er det òg svært liten risiko for at nokon brått finn ein gigantisk platina-førekomst som gjer metallet ditt verdilaust.

 

Difor varierer kobolt-produksjonen med forbruk, medan platina-produksjonen går like mykje til investering og lager. Platina er meir som gull, medan kobolt er meir som jern eller kol.

 

Skal du argumentere ut i fra dagens situasjon slik du gjorde mot bruk av platina i brenselsceller, så gjør gjerne det, men da får du holde deg til samme standard for metaller til bruk i batterier også.

Du latar til å tru at alle metall er like. Det er dei ikkje. Trur du produksjonen av jern og kol er avgrensa av førekomstar?

 

Edelmetall som gull og platina er sjeldne, og vert utvunne på grunn av investeringsverdien åleine. Folk investerer i dei, fordi dei kan brukast til å lagre store verdiar på liten plass, og dei taper seg ikkje i kvalitet over tid. Lagera av gull og platina rundt om i verda er mykje større enn den årlege produksjonen. Vanlege, uedle metall er ikkje like attraktive. Jern rustar. Kobolt korroderer òg. Jern eller kobolt for ein million kroner tek veldig stor plass, og dersom du tek til å kjøpe opp og fylle lageret vert det ikkje meir verd. I staden aukar produksjonen, fordi etterspurnaden og dermed prisen aukar. Edle metall har ein annan dynamikk.

 

Dagens situasjon er relevant for metall som platina, palladium og gull, fordi produksjonen i stor grad er buffra i eit verdilager. Det gjeld ikkje for uedle vanlege metall som jern og kobolt.

 

 

Platina er eit edelt metall, som land og selskap gjerne byggjer store lager av. Det verste dømet er gull.

Platina er overhodet ikke som gull. Platina blir i all hovedsak brukt industriellt.
Gull, platina, palladium og sylv er rekna som investeringsobjekt, og vert primært handla som det. Du kan òg kjøpe myntar av desse metalla, som er utan mva i Noreg. Det stemmer at dei fleste av desse metalla hovudsakleg vert brukt industrielt, i den grad dei vert brukt. Alle andre metall vert handla som vanlege handelsvarer/råstoff. Sjå:

https://en.wikipedia.org/wiki/Platinum_as_an_investment

 

 

Det kan hende det var neste generasjon, ikkje neste år, eg tenkte på.

Du trekker påstanden m.a.o. Det er gjerne en dekade forskjell i tidsperspektiv på 'generasjoner' av batterier og enkeltår.
I so fall går generasjonane fort i Tesla. Batterikjemien i Model 3 er den tredje på under ti år. LCO (Roadster) -> NCA (Model S/X) -> NCAM/NCMA (Model 3). I tillegg har dei forbetra katoden med introduksjon av silisium i inkrementelle forbetringar av NCA-kjemien.

 

 

med 2,8% held sjølv dagens kobolt-produksjon til batteri venta vekst i mange år framover.

Da forventer du tydeligvis en betydelig reduksjon i veksten for BEV. Gitt vekstraten for koboltutvinning og dagens vekst for BEV er det forventet at etterspørselen overgår tilbudet ca 2021/2022. https://www.bloomberg.com/graphics/2018-cobalt-batteries/

Vi kan vente at teknisk utvikling vil utsette dette noe, men det kreves en revolusjon for å unngå problemet uten å ty til alternativer til batterier som supplement.

Eg trur dette problemet er kraftig overdrive. Batteria brukar stadig mindre kobolt og produksjonen av kobolt veks mykje fortare enn den grafen gjev inntrykk av. Kobolt går frå å vere eit biprodukt av nikkel- og koparproduksjon til å vere drivverdig i seg sjølv.
Lenke til kommentar

 

1) 1. oktober 2013, i Kent, USA, batteriet på en Model S tok fyr etter å ha truffet noe på motorveien.

2) 8. mai i år krasjet en Tesla i Florida, med noen ungdommer i. Batteriet tok fyr nesten umiddelbart, og to døde.

Er endel Tesla'er som har tatt fyr etter og truffet annet kjøretøy eller søppel i veibanen.

 

Er nesten såpass mange at tesla burde pålegges et miljøgebyr for forurensing :p

At ein bil tek fyr etter ein kollisjon er då ikkje uvanleg. Kan ikkje det skje med hydrogenbilar?
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...