Jump to content
thelebrity68

De største solkraftprodusentene har måttet kaste strøm

Recommended Posts

Takk, Per Helge og TU for at dere setter søkelyset på svakheter i reguleringen. Her må det ryddes opp! Får vi flere sommere som i år de neste årene er PV en av samfunnets beste teknologiløsninger, til og med i Skandinavia.

  • Like 8

Share this post


Link to post
Annonse

Sei meg.. Har dei brukt mellom 70.000 og 100.000 kroner på utstyr og kasta straum for over 100.000 kroner, for å spare 19.300 kroner?

Nei.

 

 

For anlegg under 1 MW har makstariffen vært på 19.300 kroner. For anlegg over 1 MW regnes den ut etter såkalt midlere årsproduksjon, der produksjonen er mengden strøm som mates inn i strømnettet.

Dette anlegget er greit over 1MW, og får dermed en annen tariff.

  • Like 4

Share this post


Link to post

Effektbehovet til et fryselager matcher jo svært godt produksjonen fra solceller. Det burde vært null problem å magasinere overskuddsenergi lokalt i form av kuldemagasin. Senk f.eks temperaturen fra -20 til -22 så har man magasinert en hel masse energi som man kan hente tilbake når strømmen er dyrere ved å endre sett-temperaturen tilbake til -20 grader.

Edited by Simen1
  • Like 9

Share this post


Link to post

Flisespikkeri, men likevel:

Det er ikke inverterensom produserer elektrisitet; den bare lager vekselstrøm av likestrømmen fra solcellen som er det som produserer elektrisitet av sollys. Jeg forventer at Teknisk Ukeblad av alle, skjønner denslags

  • Like 3

Share this post


Link to post

Helt idiotisk. Her må det gjøres noe med regelverket. Her oppfordres man til å produsere og bruke fornybar energi, og så får vi dette tullet? Lurer på hvem som lager disse reglene? Tydeligvis noen som ikke har greie på det.

Share this post


Link to post

 

Sei meg.. Har dei brukt mellom 70.000 og 100.000 kroner på utstyr og kasta straum for over 100.000 kroner, for å spare 19.300 kroner?

Nei.

 

 For anlegg under 1 MW har makstariffen vært på 19.300 kroner. For anlegg over 1 MW regnes den ut etter såkalt midlere årsproduksjon, der produksjonen er mengden strøm som mates inn i strømnettet.

Dette anlegget er greit over 1MW, og får dermed en annen tariff.

Tariffen er vel den same, 1,3 øre/kWh, men utan makstaket på 19300 kroner?

 

Dei har kasta straum til ein verdi av ca 100.000 kroner, som tilsvarer ca 250.000 kWh med årets sommarprisar. For det måtte dei ha betalt 3250 kroner i innmatingstariff.

 

Dersom ASKO ikkje hadde brukt noko av sin eigen produksjon, og levert heile produksjonen til nettet, hadde dei betalt 41.600 kroner i innmatingstariff for årsproduksjonen på 3,2 GWh. Då er dei neppe veldig langt over makstaket på 19300 kroner dersom det går vekk.

 

Har eg rekna feil eller oversett noko?

  • Like 1

Share this post


Link to post

det er galskap at de kaser strøm..

de kan bruke den ekstra strømmen til å pumpe vann inn i vannmagasinene

I Tyskland har de hatt flere enkelttimer de siste årene der uregulerbar kraft har produsert mer enn landets behov slik at overskuddet har måttet blitt kastet.

 

I Norge har vi aldri vært i nærheten av den situasjonen og vil neppe bli det i overskuelig fremtid. Vi vil derfor ikke ha behov for å pumpe opp vann i den hensikten der. Vi trenger bare å redusere vannkraftproduksjonen for å kompensere.

Edited by Simen1

Share this post


Link to post

Sei meg.. Har dei brukt mellom 70.000 og 100.000 kroner på utstyr og kasta straum for over 100.000 kroner, for å spare 19.300 kroner?

 

Ja, ifølge artikkelen.

Share this post


Link to post

Helt idiotisk. Her må det gjøres noe med regelverket. Her oppfordres man til å produsere og bruke fornybar energi, og så får vi dette tullet? Lurer på hvem som lager disse reglene? Tydeligvis noen som ikke har greie på det.

Kvifor skal forbrukarane betale heile gildet?

 

Eg bur sjølv i eit område med kraftverk over alt, og eit tett og overdimensjonert kraftnett for å ta imot all produksjonen og sende straumen vidare til forbrukarar andre stader i landet. Kraftverka er avhengige av godt nett, men betaler ca ingenting for det. I staden må alle kostnadane fordelast på dei få forbrukarane i området, som gjer at nettleiga her er blant dei høgaste i landet.

 

Etter mi meining burde produsentane betale sin rettmessige del av kaka, men det skjer neppe so lenge stat, fylke og kommunar eig både kraftprodusentar og nettselskap. Alle tre gruppene ser det som si hovudoppgåve å tyne so mykje pengar som råd ut av vanlege folk.

  • Like 9

Share this post


Link to post

Tariffen er vel den same, 1,3 øre/kWh, men utan makstaket på 19300 kroner?

 

Dei har kasta straum til ein verdi av ca 100.000 kroner, som tilsvarer ca 250.000 kWh med årets sommarprisar. For det måtte dei ha betalt 3250 kroner i innmatingstariff.

 

Dersom ASKO ikkje hadde brukt noko av sin eigen produksjon, og levert heile produksjonen til nettet, hadde dei betalt 41.600 kroner i innmatingstariff for årsproduksjonen på 3,2 GWh. Då er dei neppe veldig langt over makstaket på 19300 kroner dersom det går vekk.

 

Har eg rekna feil eller oversett noko?

Asko skal produsere hydrogen til egen bilflåte etterhvert. Og det er det nok flere bedrifter og land som vil gjøre framover. Uten avgifter av noe slag.

Dvs.  "bensin/diesel"  kan produseres fra sol ( og vind/hav) , samme bruksmuligheter men uten forurensning hverken fra produksjon eller bruk.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Asko skal produsere hydrogen til egen bilflåte etterhvert.

Det gjer dei allereie, men då taper dei 3/4 av energien, og dermed verdien. Med dagens straumprisar utgjer det mykje meir enn 1,3 øre/kWh. Elektrolysørar er dessutan sopass dyre, at dei kan ikkje kjøpe ein 100 kW elektrolysør som berre skal brukast nokre få timar om dagen om sommaren for å ta overskotsproduksjon. Edited by Sturle S
  • Like 3

Share this post


Link to post

Kvifor skal forbrukarane betale heile gildet?

 

Eg bur sjølv i eit område med kraftverk over alt, og eit tett og overdimensjonert kraftnett for å ta imot all produksjonen og sende straumen vidare til forbrukarar andre stader i landet. Kraftverka er avhengige av godt nett, men betaler ca ingenting for det. I staden må alle kostnadane fordelast på dei få forbrukarane i området, som gjer at nettleiga her er blant dei høgaste i landet.

 

Etter mi meining burde produsentane betale sin rettmessige del av kaka, men det skjer neppe so lenge stat, fylke og kommunar eig både kraftprodusentar og nettselskap. Alle tre gruppene ser det som si hovudoppgåve å tyne so mykje pengar som råd ut av vanlege folk.

"I staden må alle kostnadane fordelast på dei få forbrukarane i området, som gjer at nettleiga her er blant dei høgaste i landet."

 

Ganske vanvittig dersom den lokale befolkningen betaler for et godt nett i områder som forsyner utenlandskablene f. eks.

Nettleien burde være lik i hele landet, og Statnett burde hatt ansvaret for både å drifte og vedlikeholde nettet.

Effektiviteten ville trolig økt mange ganger ved at Statnett måtte leie inn profesjonelle folk til å rydde langs linjetraseene, og eventuelt betale bøter til staskassen dersom trær veltet over linjene i snøstormene om vinteren.

kr 100 000,- for hvert tre som falt over linjene, så ville nok problemet med strømutkoblinger vinterstid vært redusert betraktelig. 

Share this post


Link to post

 

Kvifor skal forbrukarane betale heile gildet?

 

Eg bur sjølv i eit område med kraftverk over alt, og eit tett og overdimensjonert kraftnett for å ta imot all produksjonen og sende straumen vidare til forbrukarar andre stader i landet. Kraftverka er avhengige av godt nett, men betaler ca ingenting for det. I staden må alle kostnadane fordelast på dei få forbrukarane i området, som gjer at nettleiga her er blant dei høgaste i landet.

 

Etter mi meining burde produsentane betale sin rettmessige del av kaka, men det skjer neppe so lenge stat, fylke og kommunar eig både kraftprodusentar og nettselskap. Alle tre gruppene ser det som si hovudoppgåve å tyne so mykje pengar som råd ut av vanlege folk.

"I staden må alle kostnadane fordelast på dei få forbrukarane i området, som gjer at nettleiga her er blant dei høgaste i landet."

 

Kvifor skriv du det ein gong til, i staden for å trimme sitatet?

 

Ganske vanvittig dersom den lokale befolkningen betaler for et godt nett i områder som forsyner utenlandskablene f. eks.

Haha! Nei, utlandskablane er ein del av sentralnettet, ikkje noko dei lokale nettselskapa har ansvar for. Dei største kraftverka heng òg rett på sentralnettet. Det er dei mange små som heng på lokal- og regionalnettet som aukar kostnadane for vanlege forbrukarar i det same området.

 

 

Nettleien burde være lik i hele landet, og Statnett burde hatt ansvaret for både å drifte og vedlikeholde nettet.

Tja, for mange er det fint å ha lokale folk å henge når straumen har vore vekke nokre dagar. Om det òg skal sentraliserast, trur eg ikkje er ein fordel for nokon. Då er det betre å splitte opp Statnett.

 

 

Effektiviteten ville trolig økt mange ganger ved at Statnett måtte leie inn profesjonelle folk til å rydde langs linjetraseene, og eventuelt betale bøter til staskassen dersom trær veltet over linjene i snøstormene om vinteren.

kr 100 000,- for hvert tre som falt over linjene, så ville nok problemet med strømutkoblinger vinterstid vært redusert betraktelig. 

Neppe. Den einaste konsekvensen er at staten får inn ein del av overskottet frå Statnett i form av bøter i staden for utbyte. No må nettselskapet betale erstatning til kundane ved lengre straumbrot, og det er eit mykje betre incitament.

Edited by Sturle S

Share this post


Link to post

 

Neppe. Den einaste konsekvensen er at staten får inn ein del av overskottet frå Statnett i form av bøter i staden for utbyte. No må nettselskapet betale erstatning til kundane ved lengre straumbrot, og det er eit mykje betre incitament.

 

Slik det er virker det amatørmessig.

Det lokale E-verket har ansvaret og i vår kom en bil med 4 polakkar som saget greiner for å hindre at de kom i kontakt med ledningene.

Utstyret de hadde var sager på endene av lange troer, og selvsagt tok det ganske lang tid før alle greinene var borte.

Om 2 år må jobben gjøres 1 gang til og på meg virker dette amatørmessig.

Granene må selvsagt fjernes helt, slik at det går 20 år mellom hver gang samme område må ryddes, og det bør ikke være lov for grunneier å plante trær som kan berøre ledningsnettet dersom de rotvelter.

Share this post


Link to post

 

Sei meg.. Har dei brukt mellom 70.000 og 100.000 kroner på utstyr og kasta straum for over 100.000 kroner, for å spare 19.300 kroner?

Nei.

 

 For anlegg under 1 MW har makstariffen vært på 19.300 kroner. For anlegg over 1 MW regnes den ut etter såkalt midlere årsproduksjon, der produksjonen er mengden strøm som mates inn i strømnettet.

Dette anlegget er greit over 1MW, og får dermed en annen tariff.

Da kunne de ha strupa på 1MW istedenfor på 100KW. Det ville ført til betydelig mindre svinn.

Share this post


Link to post

"Flere ting påvirker hvor mye strøm som kastes" Nei det er ikke det. Det er kun grådigheten til aksjeeierne i strømselskapene som påvirker hvor mye strøm som kastes.

Share this post


Link to post

"Flere ting påvirker hvor mye strøm som kastes" Nei det er ikke det. Det er kun grådigheten til aksjeeierne i strømselskapene som påvirker hvor mye strøm som kastes.

 

Nei, det er nok flere faktorer. Dårskapen til de som eier solcelleanleggene bidrar helt klart den også. At de velger å "kaste" strøm for over 100.000,- for å spare 19.300,- i avgifter kan man ikke akkurat klandre «aksjonærene i strømselskapene» for.

 

Og du kan ikke bruke argumentet om at det er midlere årsproduksjon som er problemet heller, for det er ved 100KW de har strupa. Dersom de struper ved 1MW isteden ville de kasta betydelig mindre enn de gjør nå. Kanskje ingenting. For selv om anlegget omtalt i artikkelen er på 3,9MWp så er det sjeldent det faktisk produseres så mye og de bruker mye selv før overskuddet går ut på nett. Så ved å tidoble grensen for når de struper vil de kanskje aldri nå så stort overskudd at de trenger å strupe.

 

På toppen av det hele; Helt greit at de jobber for mer rettferdige vilkår for andre, det applauderer jeg dem for. Regelendringer er helt sikkert på sin plass. Men det at man er uenig med dagens regelverk og jobber for regelendring betyr ikke at man ikke kan innrette seg etter de reglene som er i dag. Er det noen som har råd til å innrette seg etter dagens regelverk og kan betale de avgiftene som finnes i dag, så er det Asko. Når de likevel velger å "kaste" strømmen fremfor å innrette seg etter dagens system, fordi de ikke vil betale avgiftene som gjør at de tjener mindre (ikke taper, men tjener mindre), synes jeg det er rett og slett smålig.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...