Jump to content

Benny Flaggstang

Medlemmer
  • Content Count

    609
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1004 :)

About Benny Flaggstang

  • Birthday 08/19/1980

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

2348 profile views
  1. "Ytelse: 4 x 35kW motorer (én i hvert hjul). Totalt 115 hestekrefter." En hestekraft er ~735,5W. 4 x 35kW -> 140 kW -> ~190 hestekrefter. Har de 75 manglende gampene blitt til lim?
  2. Med tanke på hvor mange ganger trafikken mellom Trondheim og Oslo kneler i løpet av et år på grunn av at veien blir sperret av småtterier så skjønner jeg ikke hvordan noen har klart å tenke tanken på at 2+1 er en fullgod løsning engang. Det er jo ikke snakk om å teppebombe landskapet med gigantiske veier, slik man kan få inntrykk av når man ser veinettet rundt Oslo og drabantene. Utenfor Viken er det kun noen få strekninger det er snakk om, mellom noen ytterst få knutepunkt. De aller fleste av dem har omtrent ikke omkjøringsmuligheter dersom strekningen blir satt ut av spill. Og de blir satt ut av spill hele tiden. Kan til dels være med på at vi kanskje ikke trenger 110-sone, men at de vurderer noe som helst annet enn brei 4-feltsvei på noen av Norges stamveier synes jeg er underlig. Det dreier seg om så mye mer en bare trafikkmengden. Det går på beredskapssikkerheten løs å ikke ha minst én robust veistrekke mellom viktige knutepunkt i landet. Det er ikke bra at én trailer med dårlige dekk kan medføre at all trafikk mellom Oslo og Trondheim må ta en 5 timers og 2 fergers omkjøring via E39 i flere dager, eller at litt høy vannføring i Namsen gjør at all trafikk til Nord-Norge må gå via Sverige fordi brua i Namsskogan ligger under vann. Å ikke gjøre skikkelig jobb fører bare til at man må gjøre jobben på nytt, til enda høyere pris, med en gang man er ferdig. Da er det bedre å lage en robust vei fra start, selv om den kanskje er noe dyrere enn første feiltrinnet er isolert sett.
  3. Den mest effektive måten å gjøre veiprosjektet ekstra dyrt på er å underdimensjonere det så man må bygge nytt igjen så snart det er ferdig. Er det noe utbyggere av vei og bane er notoriske på så er det å underdimensjonere trafikken på Lykke til med å kjøre Trondheim-Oslo uten ladestopp med en WLTP-rekkevidde på 500km, med mindre du tenker å holde snitthastighet på 20.
  4. Hva slags "kjemisk væske" er det snakk om? Er det konsentrert Arsenic Trioxide er dette en ekstremt alvorlig sak, men er det snakk om Biocytin så er det et skuldertrekk. Strengt tatt er rent vann en "kjemisk væske". Det er helt klart uheldig at det har vært en lekkasje på 15.000 liter, men uten at det er spesifisert hva som er lekket så er det en veldig spekulativ vinkling dere har valgt.
  5. Du har sikkert rett i at det trengs veier på Vestlandet, men om du ønsker å prioritere Vestlandet høyere må du finne frem andre argument enn det der. Ja, veien de planlegger er tenkt å ha enten 90 eller 110, men det er den nye veien. Den veien som er i dag har, akkurat som på Vestlandet, maks 80. Store strekninger er både 70 og 60 og noen strekk er nede i 50. Ras og dårlig trafikksikkerhet har de også langs E6. Ja takk, begge deler, men om man skal prioritere andre veier over E6 må man være mer kreativ enn å bruke fravær av over 80-sone og dårlig veisikring.
  6. En ting jeg stusser på at ingen tar med i denne debatten er at vi mellom Trondheim og Ulsberg har kun én fungerende vei for tungtransport. Norge er 200km brei på dette strekket og det er kun to veier som krysser dette området og har en veistandard som tåler jevn trafikk av kjøretøy tyngre enn Klasse B. Én eneste uten ferger. Likevel krangler man om at 4 meter breiere veitrase, 4 av 200.000, er for stort miljøinngrep. Om man først skal bygge infrastruktur som skal holde i 50 år, bør man kanskje bygge den deretter og ikke dimensjonere den på grensa for hva man vet vil være for lite i løpet av de neste fem? Å bygge veien på nytt hvert tiende år er ganske krevende for miljøet det også. 110-standard er kanskje ikke hva vi trenger akkurat nå, men er det én ting historien har lært oss om samferdsel er det at skikkelig hovedveinett alltid betaler seg over tid. Kanskje man også kan føre lastebiler fra Dombås til Trondheim uten å periodevis kjøre via Kristiansund, om man lager en skikkelig vei nå. Og enhver politiker som bor sør for Lillehammer og øst for Kristiansand bør få forbud mot å uttale seg.
  7. Jeg ble nysgjerrig jeg nå. Er dette ment sarkastisk, eller sitter du i fullt alvor og sier at vi har så mye kunnskap at vi ikke trenger den, fordi naturen kan ordne opp herfra? Siden vi kan så mye om jordbruk, skal vi kanskje bare legge fra oss plogen og jakte isteden? For hva er vel poenget med å dyrke og avle frem mer mat, når vi kan la naturen ta over? Nå vet vi jo hvordan det kan gjøres, så da har det vel ikke noe for seg å gjøre det? Eller så er vi jo så dyktige på skipsfart at vi bør overlate resten av godstransport på havet til svømming. Og hva skal vi med å forske mer på biler, når vi kan la føttene ta over herfra? Og teknologien på sko har blitt ganske bra nå, så vi får gå barbeint. Men du kan være helt trygg på at det ikke vil oppstå brister i den "opplagte" logikken der. Det er ikke mulig å få en brist i noe som ikke eksisterer.
  8. Med tanke på hvordan du starter med å kritisere en artikkel du selv sier du ikke har lest, så fortsetter med å tilegne den innhold du selv har funnet på uten at du har noe som helst grunnlag for å anta at det du legger til er riktig (Du har jo ikke lest artikkelen)... Kort sagt, det vil bli tungt å komme seg gjennom kommentartråden din. Den stinket allerede fra begynnelsen!
  9. 2) Du får spørre henne. Å bare anta, og så fremstille den antagelsen som "fakta", slik du gjør, er ikke akkurat kvalitetssikring. Du vet, det du selv sier du er så opptatt av. 3) Bildetekst er verken hovedoverskrift, underoverskrift eller ingress. Hva man leser først er subjektivt. Det betyr ikke teksten du refererte til bare blir en overskrift, siden du valgte å lese den tidlig. Den var ikke engang i brødteksten. Med tanke på din egen doktrine om at kvalitetssikring og tydelig informasjonsflyt er viktig så følger du ikke dine egne formaninger. Det er ganske opplagt at ditt språk ikke er perfekt. Men kanskje du skal være litt mer påpasselig med å holde orden i eget rot før du kritiserer andres? Særlig når du til og med publiserer at du ikke engang har sett på det rotet du kritiserer.
  10. 1) seks ganger, uten benevning, er upresist, men det er ikke mer upresist enn å erstatte det med valgfri benevning og bytte ut betydningen av ord, som du gjorde. 2) Det er ikke en forsker som har kommet med en slik påstand. Den kom ikke fra Martinez, men fra Lauritzen, som ikke er en forsker. Hun har heller ikke forsøkt å fremstå som en. 3) Ingen steder i overskriften står det noe om verken prosenter eller elektronikprodukter. Med tanke på hvordan du sier du søker å kvalitetssikre informasjon hos andre gjør du en eksepsjonelt dårlig jobb selv. 4) Du, som er så glad i å kritisere andres ordbruk, må lære deg betydningen av «i forhold til». 5) Å kritisere hele artikkelen basert på én setning, uten å engang ha lest resten, er galt uansett hvor dårlig og kritikkverdig artikkelen er. DET var det jeg kritiserte deg for. 6) Alt etter andre avsnitt er totalt urelatert til både den første komentaren din og det jeg kritiserte deg for. Jeg gidder ikke være med på en «Moving The Goalpost»-maraton så det gidder jeg ikke engang å gi videre oppmerksomhet.
  11. Skal ikke påstå at setningen var elegant og tydelig konstruert, men man trenger jo ikke å legge opp til å misforstå meg vilje. Metall og mineral er ikke det samme. Artikkelen tar for seg hele livssyklusen fra gruve til e-avfall og tilbake til nytt produkt. Den skiller på mineraler, som mangan, og metaller, som aluminium. Det er fullt mulig at man trenger 10 tonn mineraler for å utvinne ett tonn metaller til én bil og 60 tonn andre mineraler for utvinne ett tonn andre metaller for en annen type bil. Bilen blir ikke tyngre av den grunn. I tillegg; Hvor står det at de snakker om kilo? Kan det være seks ganger så mange typer mineraler? Kort sagt; Kritiser gjerne setningen, men les artikkelen i sin helhet før du kritiserer hele innholdet basert på at du ikke kan/ønsker å forstå forskjell på metall og mineral.
  12. Her har debatten helt sporet av som vanlig. Viktigere å få frem hvorfor dette ikke er optimalt for den gigantiske globale myggen Norge enn å se på om det finnes muligheter. Det jeg lurer på er; Kan dette ha potensial for et desalineringsanlegg? Kan man bruke denne teknologien i saltvann, og få ferskvann og strøm ut i andre enden? Da kan dette være en veldig kjekk løsning for avsidesliggende steder selv om virkningsgraden kanskje ikke er helt ISS-ready.
  13. Det er snakk om én fabrikk, i samme verdensdel som så godt som all annen produksjon ligger fra før. Så «bygge brikkefabrikker i nesten alle verdensdeler» blir en litt snodig måte å fremstille det på.
×
×
  • Create New...