Gå til innhold

Vil erstatte kullkraftverk med gasskraft på Svalbard: - Jeg blir helt matt


Anbefalte innlegg

Det er lenge siden Svalbard var avhengig av kullkraft. Samfunnet der nå er 90% turismebasert. De fleste som bor fast jobber enten i turistnæringen, er polarforskere/studenter (UNIS er et svært ettertraktet studiested), teknikere, eller butikkarbeidere. Jeg har selv bodd der og har mesteparten av familien min der. 

 

Det bor 2-3000 i longyearbyen, kanskje 100 av dem er gruvearbeidere. I "gamle dager" var det såklart helt motsatt, da var det mange gruver i drift rundt byen. Nå er det bare en igjen, og den driver for å fore kullkraftverket i byen, som leverer strøm til byen.

 

Om det ble lagt om til gasskraft hadde vel de 100 mistet jobbene, men that's it. Noen må jo ansettes for å drive det også.

Endret av Bytex
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En har jo gruver like ved.

Å lage en 20-25 "brønner" slik at en kan utnytte jordvarme burde være et alternativ som kan vurderes. Noen av gruvene går jo mer enn 500 meter dypt så en bør ha litt kunnskap om temperaturen på slike dyp. Hvis en kan få 100 KW varme effekt pr brønn, så bør det kunne gi en god del varme. Klarer en å få 3 KW ut med 1 KW inn, så vil det gi et solid bidrag til å kutte energi behovet.

Det energi behovet kunne vært natur gass de første årene, og så gå over til Hydrogen når hydrogen produksjon og leveranser er bedre etablert i Norge. Da kunne naturgass vært en "back up", og hydrogen normal drift. På lang sikt, (+15 år ), så kunne man også bygd en sol celle park, som kunne produsert noe av hydrogenet man trenger om sommeren. 2 MW Hydrogen kraftverk, kan en kjøpe i dag. Et 50 MW hydrogen kraft verk er under planlegging i Sør-Korea. Teknologien er der, og et slikt kraftverk produserer også noe varme, som en kunne utnyttet.

Hydrogen i kombinasjon med berg varme er et rimelig godt alternativ. Kan man på sikt også produsere en del av hydrogen kraften selv, så kan man få en løsning som kan vare i lang tid. Diesel / LNG som back up, er nok noe man må akseptere. En bør ha "doble" back up løsninger, på et sted som Svalbard. Skulle noe skje, så kan det ta tid å få fikset opp i utfordringer som kan oppstå..

 

Så har man andre litt mer "eksotiske" løsninger. Slik som et Thorium kraftverk. Det er dyrt, kan fort koste omkring 200 millioner Euro for en 100 MW kraftverk, men et lite 10 MW kraftverk er mulig å bygge. Det er en løsning, som også bør være blant kandidatene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Kjernekraft er så tabubelagt at ordet ikke engang forekommer i utredningen.

 

Ingen vits i å skyte spurv med kanoner ...

 

Et 55GWh/år gasskraftverk er "hyllevare".

Det er jeg forsåvidt enig med deg i. Men det finns små kjernekraftverk som feks Nuscale som ihvertfall fortjener omtale. På lang sikt må vi bryte tabuet likevel. Både tørken og det faktum av svensker og tyskere skal stenge ned kjernekrafta setter den norske effektbalansen i fare. Vi kunne bruke Svalbard som en mulighet til teknikkutvikling, det burde hverken stå på pengesekken eller interesse i industrien.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

Når kullgruvedriften fases ut, minsker vel også behovet for folk på Svalbard.

Så  minker også behovet for energibruk.

Da virker det fornuftig, og musikalsk, med en kombinasjon av vind-, solkraft og hydrogen. 

Eventuelt lagret i batterier,  men hvor stor må denne batteripakken være da?

På skip har man kommet fram til at energi på batteri er gir mange ganger volum ( og miljøgifter på Svalbard?) og mange ganger pris.

Er det ikke bedre å benytte resten av kullet som (ekstra ) batteri, som så vil vare lengre p.a. mindre behov og tilskudd av fornybar energi, og rense utslippene fra kullkraftverket?

Elektriske batterier? Er du klar over at over 90% av kraften (Varme/strøm) brukes som varme? Hvis det er behov for energilagring så bør det åpenbart lagres i et varmebatteri. Da kan det også bruke det eksisterende fjernvarmenettet til distribusjon.
Ser ut tiil at ca halvparten av energien pr i dag forlet kolkraftverka som fjernvarme. Ei elektrisk varmepumpe som hentar varme frå sjøen, eller frå luft på varme dagar, og lagrar i eit varmebatteri, kan vere ein svært god måte å lagre overskot av fornybar energi på. Batteri for straum er nok ikkje mogeleg å omgå dersom all krafta skal produserast fornybart lokalt.

 

Hydrogen har ingen plass. Det er kontroversielt nok med vindturbinar på Svalbard, trass i at naturen der har mykje større inngrep i form av kolgruver. Installasjon av fire gonger fleire vindturbinar, fordi nokon vil leike med hydrogen på Svalbard, det er heilt urealistisk.

 

Solkraft på Svalbard? Er du klar over at det er mørkt der halve året? Og kan være lange perioder både uten sol og vind? Hva er dette for slags kunnskapsløst tulleforslag?

Eg sjekka historikken på PLATÅBERGET III målestasjon, og det ser ut til å vere veldig variabelt med vind på Svalbard. Historikken er ikkje lang nok til at eg kan seie noko sikkert om sommar og vinter, men det ser ut til å vere meir vind om vinteren.

 

Om vinteren, nesten halve året, er det ikkje sol på Svalbard. Om sommaren er det derimot sol heile døgeret. Difor er ikkje solkraft heilt idiotisk, so lenge ein kan justere panelet etter sola, eller brukar speglar eller linser til å reflekterer sol til panelet frå der sola er. Det finst ein del innovative løysingar på dette, som brukar små linser eller mikro-speglar som heile tida sikrar at lyset treff solcellepanelet optimalt frå mange vinklar.

 

Etter mi meining bør ein kabel absolutt utgreiast, men ikkje berre til Svalbard. Forleng han nedover heile norskekysten til Europa, med avgreiningar både til oljeinstallasjonar, Shetland, Færøyene osb, og sjølvsagt til fleire stader langs norskekysten. Med små naturinngrep kan vi både fjerne flaskehalsar i nettet og få ein lik straumpris i heile landet, gjere oss uavhengige av Sverige og Finland for transport av straum, og gjere straumprisen mindre avhengig av lokale verforhold. Helst ein superleiande kabel, men ein solid UHVDC-kabel kan òg vurderast.

 

Til reserve kan dei ha kval- og seloljekraftverk. Fornybar energi som garantert vil provosere Greanpeace likevel. :-)

Du er klar over, at verdens lengste strøm kabel er Norsk ? Den er ca 580 km lang pr i dag. Greit nok at en kan sette nye rekorder, men den slags koster rimelig mye. Hydrogen er et absolutt godt alternativ. Det kan skipes inn fra produksjon fra steder som Island, eller Norge. En trenger absolutt ikke å produsere det selv, men det er klart, "noe" hydrogen produksjon kan en ha, den dagen teknologien blir bedre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En har jo gruver like ved.

Å lage en 20-25 "brønner" slik at en kan utnytte jordvarme burde være et alternativ som kan vurderes. Noen av gruvene går jo mer enn 500 meter dypt så en bør ha litt kunnskap om temperaturen på slike dyp. Hvis en kan få 100 KW varme effekt pr brønn, så bør det kunne gi en god del varme. Klarer en å få 3 KW ut med 1 KW inn, så vil det gi et solid bidrag til å kutte energi behovet.

Det energi behovet kunne vært natur gass de første årene, og så gå over til Hydrogen når hydrogen produksjon og leveranser er bedre etablert i Norge. Da kunne naturgass vært en "back up", og hydrogen normal drift. På lang sikt, (+15 år ), så kunne man også bygd en sol celle park, som kunne produsert noe av hydrogenet man trenger om sommeren. 2 MW Hydrogen kraftverk, kan en kjøpe i dag. Et 50 MW hydrogen kraft verk er under planlegging i Sør-Korea. Teknologien er der, og et slikt kraftverk produserer også noe varme, som en kunne utnyttet.

Hydrogen i kombinasjon med berg varme er et rimelig godt alternativ. Kan man på sikt også produsere en del av hydrogen kraften selv, så kan man få en løsning som kan vare i lang tid. Diesel / LNG som back up, er nok noe man må akseptere. En bør ha "doble" back up løsninger, på et sted som Svalbard. Skulle noe skje, så kan det ta tid å få fikset opp i utfordringer som kan oppstå..

 

Så har man andre litt mer "eksotiske" løsninger. Slik som et Thorium kraftverk. Det er dyrt, kan fort koste omkring 200 millioner Euro for en 100 MW kraftverk, men et lite 10 MW kraftverk er mulig å bygge. Det er en løsning, som også bør være blant kandidatene.

 

Utredningen utelukker ikke geotermi på tross av manglende erfaringsgrunnlag men avfeier kjernekraft som enten umodent og/eller uønsket. Stryk det som ikke passer. Det tas videre for gitt at batterier, vind og flytende H og forsåvidt også LNG skal funke problemfritt i arktiske strøk uten å vise til erfaringsgrunnlag om en skal være pirkete.

Lenke til kommentar

Du er klar over, at verdens lengste strøm kabel er Norsk ? Den er ca 580 km lang pr i dag. Greit nok at en kan sette nye rekorder, men den slags koster rimelig mye.

Den er òg levert av Nexans, tidlegare Standard telefon og kabelfabrikk, ja. Akkurat som den fyrste superleiande kraftoverføringskabelen. Dessverre er den norske staten veldig redde for å støtte norsk innovasjon gjennom innkjøp.

 

NorNed kosta ca 5 mrd kroner for ti år sidan, og er på 700 MW. Svalbard brukar gjennomsnittleg 6 MW + 6 MW varme gjennom året, so det går fint med ein mykje tynnare kabel.

 

Hydrogen er et absolutt godt alternativ. Det kan skipes inn fra produksjon fra steder som Island, eller Norge. En trenger absolutt ikke å produsere det selv, men det er klart, "noe" hydrogen produksjon kan en ha, den dagen teknologien blir bedre.

 

Island har ikkje ein gong gassproduksjon, so derifrå er det nok uaktuelt. Men kvifor vil du produsere hydrogen av naturgassen før du fraktar han? Då er det garantert billigare å bruke gass direkte.

 

Eller tenkte du å produsere hydrogen av straum? Det er i alle fall uaktuelt. Då treng du ca 200 GWh straum på produksjonsstaden for å få ut 55 GWh på Svalbard. Berre energitapet tilsvarer 145 millionar kroner i året, om du reknar 1 krone/kWh. Då vert det fort billigare å lade batteri på land, for å skipe til Svalbard, og ein kabel vert straks ei veldig mykje meir attraktiv løysing.

 

Ein stor fordel med kabel er at han gjer det mogeleg å byggje ut vindkraft på Svalbard tilsvarande kapasiteten på kabelen + lokalt forbruk. Ein 9 MW vindturbin frå Vestas er nok til å forsyne Svalbard med straum og varme når han går på full effekt. To slike og eit lite varmelager, so kjem straumen i kabelen for det meste til å gå motsett veg, frå Svalbard til fastlandet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det finst minst ein superleiande kraftoverføringskabel i drift i Essen i Tyskland, rettnok på land. Kabelen er levert av Nexans, og er superleiande ved normalt trykk. Han vert kjølt med flytande nitrogen.

 

..På 1km lengde, ja jeg vet, mellom to kraftverk. Og for ikke å glemme en i St.peters hamburger område under prosjektering (eller er den i drift nå?) på formidable 2.5km.

 

Tror vi lar være å tenke på de i denne sammenhengen. ;) Tror det skal holde hardt å legge den på sjøbunnen i de lengder du taler om også. Ikke produserer de noe strøm de heller og fryktelig sårbare for en stakkars trål-kaptein som bommer på målet.... Eller en Russer som treffer målet!?!

 

medium_voltage_superconduct.jpg

Endret av EremittPåTur
Lenke til kommentar

 

Det finst minst ein superleiande kraftoverføringskabel i drift i Essen i Tyskland, rettnok på land. Kabelen er levert av Nexans, og er superleiande ved normalt trykk. Han vert kjølt med flytande nitrogen.

..På 1km lengde, ja jeg vet, mellom to kraftverk. Og for ikke å glemme en i St.peters hamburger område under prosjektering (eller er den i drift nå?) på formidable 2.5km.

Og poenget var? Sist var påstanden din at dei måtte til med trykk på flerie gigapascal, og no er kabelen for kort til å nå fram? Vi har sett rekordar i kabelbygging før. Det er kjend teknologi, og oppskalering er ikkje veldig vanskeleg. kabelen treng ikkje vere superleiande heilt til Svalbard, med mindre vi skal installere mykje kraftproduksjon der. Du ser jo føe dg eit kjernekraftverk. Kabelen til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen skal kunne levere 300 MW fullt utbygd. Over eit år vert det 25 gonger Svalbard Energiverk, men ikkje veldig mange store havvindturbinar. Teknologien for å leggje lange robuste sjøkablar finst.

 

Med ei skikkeleg utbygging kan vi ta Barentshavet og området på og rundt Svalbard og Bjørnøya i bruk til mykje meir framtidsretta energiproduksjon enn olje og gass.

 

Tror vi lar være å tenke på de i denne sammenhengen. ;) Tror det skal holde hardt å legge den på sjøbunnen i de lengder du taler om også. Ikke produserer de noe strøm de heller og fryktelig sårbare for en stakkars trål-kaptein som bommer på målet.... Eller en Russer som treffer målet!?!

 

Eit kolkraftverk er eit minst like enkelt mål for ein russar som ein nedgravd kabel. Det finst haugevis av kablar på havbotnen, både elektriske og fiberoptiske, og det har sovidt eg veit aldri hendt at ein av dei har vorte offer for ein trål. Derimot vart ein fransk-engelsk kabel over kanalen offer for eit skip som drog med seg ankeret over ein kabel i storm.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Det finst minst ein superleiande kraftoverføringskabel i drift i Essen i Tyskland, rettnok på land. Kabelen er levert av Nexans, og er superleiande ved normalt trykk. Han vert kjølt med flytande nitrogen.

..På 1km lengde, ja jeg vet, mellom to kraftverk. Og for ikke å glemme en i St.peters hamburger område under prosjektering (eller er den i drift nå?) på formidable 2.5km.

Og poenget var? Sist var påstanden din at dei måtte til med trykk på flerie gigapascal, og no er kabelen for kort til å nå fram? Vi har sett rekordar i kabelbygging før. Det er kjend teknologi, og oppskalering er ikkje veldig vanskeleg. kabelen treng ikkje vere superleiande heilt til Svalbard, med mindre vi skal installere mykje kraftproduksjon der. Du ser jo føe dg eit kjernekraftverk. Kabelen til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen skal kunne levere 300 MW fullt utbygd. Over eit år vert det 25 gonger Svalbard Energiverk, men ikkje veldig mange store havvindturbinar. Teknologien for å leggje lange robuste sjøkablar finst.

 

Med ei skikkeleg utbygging kan vi ta Barentshavet og området på og rundt Svalbard og Bjørnøya i bruk til mykje meir framtidsretta energiproduksjon enn olje og gass.

 

Tror vi lar være å tenke på de i denne sammenhengen. ;) Tror det skal holde hardt å legge den på sjøbunnen i de lengder du taler om også. Ikke produserer de noe strøm de heller og fryktelig sårbare for en stakkars trål-kaptein som bommer på målet.... Eller en Russer som treffer målet!?!

 

Eit kolkraftverk er eit minst like enkelt mål for ein russar som ein nedgravd kabel. Det finst haugevis av kablar på havbotnen, både elektriske og fiberoptiske, og det har sovidt eg veit aldri hendt at ein av dei har vorte offer for ein trål. Derimot vart ein fransk-engelsk kabel over kanalen offer for eit skip som drog med seg ankeret over ein kabel i storm.

Sukk...

Lenke til kommentar

Jeg er helt for at TU skal fungere som plattform der faglige disputter kan diskuteres og forutsetninger avklares. Men her lar TU seg bruke som kanal for Aasheim, som ikke presenterer noen som helst løsninger, bare en masse eder og galle fordi han ikke liker løsningene som kommer best ut i rapporten.

 

La oss ikke la TU bli enda mer clickbait enn det allerede har blitt. Aasheim har ikke den fjerneste ide om hvordan forsyningen skal sikres med en redundant løsning. La han komme opp med sine forslag til løsning heller enn å få lov til å "slakte" rapporten som en hvilken som helst VG.no leser.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

No-Braineren er å bygge atomkraft. SMR basert for eksempel.

 

No foregår det vel ein del arbeid i Canada med små reaktorar for isolerte busetningar. Er vel eit blykjølt prosjekt frå Sverige det var interesse for ved sånne forhold. Burde vere mogeleg å få til eit samarbeid.

Lenke til kommentar

 

No-Braineren er å bygge atomkraft. SMR basert for eksempel.

 

No foregår det vel ein del arbeid i Canada med små reaktorar for isolerte busetningar. Er vel eit blykjølt prosjekt frå Sverige det var interesse for ved sånne forhold. Burde vere mogeleg å få til eit samarbeid.

BlyKalla Reaktorer ble dessverre ikke noe av. Kostnaden for denne ble også ganske høy.

Lenke til kommentar

Det synes umiddelbart logisk å satse på gasskraft. Anlegg av denne størrelsen er hyllevare og en må spørre hvorfor en har antatt en så lav tilgjengelighet. Å gå fra kull til gass vil kutte CO2 utslippene med 65% og SOx utslippene med 90%, avhengig av dagens rensing. Det viktigste er imidlertid den ekstrem gunstige måten forbruket er satt sammen på ved at en har bruk for store mengder varmt vann ved "lave" temperaturer (80 -100 grader ?). Dette gjør at en kan bruke varmen fra turbin eksosen (600 -700 grader) direkte til å varme opp vannet. Ett slikt anlegg burde kunne komme opp i en virkningsgrad opp mot 70-80 %, avhengig av behovet for varmt vann og krav til minimum temperatur på vannet. Logistikk siden, dvs transport og lagring kan jeg ikke vurdere da jeg ikke vet hvordan vinterisen vil påvirke dette.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...