Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Vi alle står alene til syvende og sist. Foreldrene kan være der men det er selvfølgelige grenser for hvor mye de burde hjelpe til.

Som en person som mesteparten av mitt liv har prydet meg av selvstendighet og nektet å slippe folk inn, kunne jeg kanskje sagt meg enig. Men denne filosofiske ideen ugyldiggjør slettes ikke den positive effekten det å bli sett og forstått har på folk. Vi er jo sosiale vesener, til syvende og sist. Det gir oss faktisk en større kapasitet til å stå på egne ben når den tid måtte komme, ikke mindre. Og jeg gjentar, dette er ikke å sy puter under armene på fyren, men mer det å gi ham en dytt uten å være drittsekk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, tenkte jeg skulle komme med et svar.

 

Jeg bodde hjemme noen år og bare spilte dataspill, uten å jobbe.

 

Det eneste som gjorde at jeg kom meg ut var ganske enkelt at pappa sluttet å kjøpe inn mat. Og det her kommer ikke til å bli enkelt, og han gjorde det gradvist og bare sluttet å kjøpe mat. 

 

Jeg kom over et sitat senere fra bibelen, om at hvis noen ikke vil jobbe, så la være å gi de mat til de vil jobbe.

 

Og vel, det vil nok fungere. Forhåpentligvis kan du forberede en måte han kan få seg en jobb på. Som du skjønner er ikke akuratt poenget å sulte fyren i hjel. Men du må nok være litt tøff/sterk da han kommer til å være ekstremt sulten, og kanskje han blir irritert på deg. Jeg vil si det er bedre å ta den støyten, men du får se an situasjonen.

 

I min situasjon sa pappa ingenting, og helt ærlig hadde han flaks da jeg fikk en passende jobb rett i fanget.

 

 

Det med å kutte ut internett og slikt er bare tull. 

 

Noe som hjalp meg veldig også er å se på jordan peterson videoer på youtube.

 



Anonymous poster hash: 5e98b...253
Lenke til kommentar

Overdreven bruk av internett, medier filmer osv er gjerne et tegn på en fundamental mangel i noens liv som man prøver å bøte på ved å konsumere store mengder innhold for å få stimuli på den måten.

16 åring innlagt på sykehus etter å ha mistet snapchat streaken: https://ukensnytt.com/miriam-16-mistet-snapchat-streaken-pa-562-fikk-pustevansker-og-ville-ikke-leve-mer/

Dette er nye problemer som kommer av overdreven mobilavhengighet. Særlig unge jenter bruker ofte svært mye av sin dag på insta, sc osv og får stadig dårligere selvbilde.

Lenke til kommentar

Dette er nye problemer som kommer av overdreven mobilavhengighet. Særlig unge jenter bruker ofte svært mye av sin dag på insta, sc osv og får stadig dårligere selvbilde.

Et krav man burde ha på sin nett-dating er "Bare de som ikke sjekket telefonen siste gang de kjørte bil trenger svare."

Jeg mener ... hvor mye har skjedd siden forrige røde lys?

Lenke til kommentar

Har en sønn som bor for tiden hjemme, han er nå over 25 år og vil heller ikke gjøre noe med livet sitt. Han sitter bare på pcen og spiller data-spill. Ikke vil han sosialisere med noen av vennene sine.

 

Selv om de har kommet på besøk, rikker han seg ikke. world of wowcraft eller noe har spist han opp. Sitter 16-20 timer om dagen på det data-spillet. Han er ferdig med utdanningen for en god stund siden. Men vil heller bo hjemme "gratis". Ingen jobb har han heller. Dette har nå pågått i 4-5 år.

 

Hva slags valg har jeg? Er bråkete, krangler mye og er veldig lei av at han ikke gjør noe hjemme.

 

Har prøvd å få han i jobb via kontakter her og der, men han møter ikke opp eller bare disser arbeids oppgavene og stikker.

 

 

Anonymous poster hash: 09ec5...b8f

Jeg må inrømme... Jeg har selv to barn. Og til syvende og sist skylder jeg (nesten) alt som ikke er medisinsk på foreldrene. Noen ting er vanskelig og noen ting er lett. Det kommer an på hvem barnet er. Men det vil alltid ende opp hos foreldrene.

Hvis noen har "fått lov til" å sitte på rommet i årevis og ikke ta ansvar for eget liv, da hjelper det ikke å bare slutte å ta vare på vedkommende. Da ved å kutte pengerhjelp, internettilgang, eller hva det nå enn måtte være. Personen må først læres opp i hva som burde gjøres og ikke minst hvorfor det er bedre å leve livet på en annen måte. Deretter må vedkommende læres opp i hvordan dette gjøres. Dette må følges av en opplæring av hvorfor det er bedre å gjøre disse tingene selv.

Det er få, om noen, standardsvar på hvordan slikt burde gjøres. Det vil variere fra sak til sak. Men bare kutte penger og internett fordi du ikke har klart å lære opp vedkommende i hvordan sørge for disse tingene selv virker mer enn bare litt rart.

Det er åpenbart at slikt mer enn ofte nok kommer av (problemer med) venner og andre personlige anliggender i barnets liv, men det er fortsatt foreldrenes oppgave å lære bort så mye som mulig om hvordan verden er.

 

Det er klart at når man er blitt 25 med et solid sosialt handikap og lite evne til å reflektere over problemene rundt det så blir det veldig vanskelig, men det er fortsatt en jobb du som forelder må ta.

 

Øs av din visdom. Gi nye verdier. Lær bort ting du har lært i ditt mye lengre liv. Appeller til barnets intelligens. Til deres overlevelsesinstinkt.

Innerst inne vet de bedre.

 

Og det absolutt ultimate rådet: Ta tiden til hjelp.

 

Den kalde realitetsdusjen hjelper sjeldent over tid.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg må inrømme... Jeg har selv to barn. Og til syvende og sist skylder jeg (nesten) alt som ikke er medisinsk på foreldrene. Noen ting er vanskelig og noen ting er lett. Det kommer an på hvem barnet er. Men det vil alltid ende opp hos foreldrene.

Hvis noen har "fått lov til" å sitte på rommet i årevis og ikke ta ansvar for eget liv, da hjelper det ikke å bare slutte å ta vare på vedkommende. Da ved å kutte pengerhjelp, internettilgang, eller hva det nå enn måtte være. Personen må først læres opp i hva som burde gjøres og ikke minst hvorfor det er bedre å leve livet på en annen måte. Deretter må vedkommende læres opp i hvordan dette gjøres. Dette må følges av en opplæring av hvorfor det er bedre å gjøre disse tingene selv.

 

Jeg er enig, men problemet blir selvfølgelig at dette er en prosess som burde ha begynt for 20 år siden. Hvis den skal begynne i en alder av 25, hvor lang tid vil det ta? Skal han bo hjemme til han er 40? Og når man først er så gammel, hvor mye kan man egentlig forandre seg? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg leste en artikkel en gang vedrørende hvor vanskelig det er å lære nye ting og ny adferd når man er voksen kontra som barn. Etter hva jeg husker fra artikkelen så er det en fysiologisk endring som skjer i hjernen.

 

Ifølge artikkelen er det en gradvis forandring som skjer hos de fleste av oss slik at når man er rundt 30 år så er det vanskeligere for hjernen å ta imot ny læring og det er langt vanskeligere å endre adferd.

 

Jeg kan ikke komme med en kilde ettersom jeg ikke kan huske hvor jeg leste dette, men de fleste av oss som begynner å dra på åra kjenner vel til fenomenet.

 

Jeg vil anta det også er noe å tenke på når man skal vurdere hvorvidt man skal bruke ti år på en omstilling eller om man skal få ræva i gir.

 

 

Jeg vil nødig være for dømmende mot foreldrene selv om jeg er veldig enig i at det er foreldrene sitt ansvar å utstyre barnet best mulig for voksenlivet. Selv prøver jeg å la barn håndtere problemer på egenhånd så sant det er overkommelig for å lære ansvar og ,viktigst av alt, mestringsfølelse - men jeg har ikke enda voksne barn så for alt jeg vet produserer jeg fremtidige narkomane. Man kan bare gjøre så godt man kan med de utfordringer vi møter. Men det verste man kan gjøre er å ikke gjøre noe.

Lenke til kommentar

Jeg er enig, men problemet blir selvfølgelig at dette er en prosess som burde ha begynt for 20 år siden. Hvis den skal begynne i en alder av 25, hvor lang tid vil det ta? Skal han bo hjemme til han er 40? Og når man først er så gammel, hvor mye kan man egentlig forandre seg?

Joda, jeg ser den. Får jeg så understreke at jeg ikke kjenner personen, og fra tråden går jeg bare ut ifra at han er en person som finner det lettere å sitte hjemme og bli tatt vare på enn å gjøre det selv. Det peker på at vedkommende ikke har de nødvenige kunnskaper om hvordan klare seg alene.

La meg si det slik: Jeg klarer meg alene, og jeg ser det som et mye vanskeligere liv om jeg som voksen måtte bo hos foreldrene. Så det mangler muligens en stor bit erfaring og en liten bit opplæring.

Så å kaste vedkommende ut vil nok være på linje med å sette fri dyr fra en pelsfarm. En nobel tanke, men sannheten er at de dør meget fort da de ikke har forutsetninger for å klare seg selv.

En kombinasjon kan være en god løsning. Vedkommende må ha en jobb. Hva som helst, egentlig. Noe som sørger for penger på kontoen. Og foreldrene må i en overgangsperiode tilby å stille opp med det meste som trengs. Etterhvert kommer erfaringen av livet som selvforsørget, noe som gjerne gjør at folk får mestringsfølelse og sjeldent til aldri vil gå tilbake til livet som avhengig av foreldrene.

 

Klart at dette er vanskeligere for vedkommende sent i 20-årene enn sent i tenårene, men det er bedre å begynne nå enn å begynne om ti år.

 

Hjelp til med å skaffe leilighet og jobb, kanskje. Alt ettersom hvor "handikappet" personen er.

Det er sjeldent bare vrangvilje. Det ligger gjerne noe bak som må løses, og jeg tviler på at det er så enkelt som at han ikke vil flytte ut. Men det er hva vi har fått servert her, så da er det hjelp med å klare seg selv han behøver.

Lenke til kommentar

Jeg vil anta det også er noe å tenke på når man skal vurdere hvorvidt man skal bruke ti år på en omstilling eller om man skal få ræva i gir.

Man må likevel vite hvordan dette gjøres. Det er så lett å ta for gitt at inntekt og regninger er noe man bare kan som voksen. Han kan det sikkert i ren teknisk forstand, men å administrere dette krever faktisk kunnskap om hvordan strukturere ens liv. Det ligger ingen automatikk i dét som kommer med alder.
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

En prat burde løst dette problemet for lenge siden spør du meg ^^

 

Du har allerede " tapt " når tiltakene er at du ber om råd fra andre som ikke kjenner hverken deg eller sønnen din.

 

Må dessverre dømme såpass og si at oppdragelsen har vell vært fraværende i en god periode for at dette skal ha skjedd også

 

Hvis ikke en prat fungerer så kan du enkelt å greit pakke tingene hans og sette de utenfor døren



Anonymous poster hash: 9d38f...c98
Lenke til kommentar

Det er jo foreldrenes ansvar å få barna til å gå på skole og komme seg på jobb og ikke sitte hjemme foranPC'n. Så lenge de bor hjemme gratis så må det stilles krav til de fra den dagen de fyller 18 år. Husleie har de ikke vondt av å betale, penger til mat etc også. Og gidder han ikke få seg jobb men bare spiller så er det vel bare å kaste poden ut?!

"Drastiske situasjoner krever drastiske tiltak" heter det i ordtaket, dere gjør ham jo bare en bjørnetjeneste ved å la han fortsette å spille!

Det var jo en god ide i et svar å sulte han ut, la være å kjøpe mat.

Jeg hadde satt han på gaten og sagt at han var velkommen når han tok ansvar for livet sitt, og et lykke til!

 

Hvorfor lar dere han fortsette??

Lenke til kommentar

Blir dumt å skulle kaste ut familiemedlemmer som trenger din hjelp, tenk på når du selv blir gammel, har du lyst på samme behandling? For det er deg de lærer sånt av. 

Å presse han derimot ekstremt til å komme seg frem på en eller annen måte som feks at de flytter ut, begynner å studere/jobbe eller får hjelp fra staten til og med med å komme seg videre kan jeg stille meg bak. Det må gå fremover. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Blir dumt å skulle kaste ut familiemedlemmer som trenger din hjelp, tenk på når du selv blir gammel, har du lyst på samme behandling? For det er deg de lærer sånt av. 

 

Å presse han derimot ekstremt til å komme seg frem på en eller annen måte som feks at de flytter ut, begynner å studere/jobbe eller får hjelp fra staten til og med med å komme seg videre kan jeg stille meg bak. Det må gå fremover. 

Seriøst? Mannen er 25 år og ferdig utdannet og klar for å ta ansvar for å leve livet slik alle andre gjør. Det eneste han trenger hjelp til er å reise seg fra stolen, komme seg ut av huset og ta seg selv i nakken og finne seg jobb. 

Det handler kun om å slutte å være LAT!

Det er slik tankegang som dette som fører til slike problemer. Å være forelder handler ikke om å kun beskytte og hjelpe barna sine for enhver pris, når de er 25 år så er det foreldrenes ansvar å få de ut om de ikke skjønner sitt eget beste.

 

Når jeg blir gammel og trenger hjelp av mine barn så tipper jeg min sønn ville innrømmet at jeg gjorde rett da han fikk et lite puff til å komme i gang og vært glad for å kunne hjelpe meg. 

Makan!

Lenke til kommentar

Skroller du litt bakover så ser du at jeg er ganske stor fan i å presse, men ærlig talt, kunne du sovet godt når du vet at din unge sover på gata så har du ikke noe som forelder å gjøre i utgangspunktet. Det er ikke noe du gjør i en viss gitt periode, du gjør det til det funker, og det er helt tydelig at foreldrene har feilet enormt i dette tilfellet (Ja det er i all hovedsak snakk om å ta ansvar for seg selv, men la oss ikke late som om vi ikke har generelle problemer her til lands hvor begge foreldrene må jobbe så mye at det blir altfor liten tid og ork til alt det lille ekstra).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...