Gå til innhold

Equinor vil elektrifisere tre oljeplattformer


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det å erstatte kortreist gasskraft med importert kullkraft med overføringstap og likeretter tap må da ha en heller tvilsom miljmessig effekt.

 

Savner å se et realistisk regnestykke på dette.

Jeg savner å se et realistisk regnestykke på påstandene i den første linja di.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det å erstatte kortreist gasskraft med importert kullkraft med overføringstap og likeretter tap må da ha en heller tvilsom miljmessig effekt.

 

Savner å se et realistisk regnestykke på dette.

Jeg savner å se et realistisk regnestykke på påstandene i den første linja di.

Hvis strømmen skal hentes fra land og ikke fra havvind vil det bli mindre strøm til eksport. Kraftbransjen hevder at eksport av norsk strøm erstatter kullkraft. Så med mindre elektrifisering gjøres med ny havvind vil det øke CO2 utslippene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det å erstatte kortreist gasskraft med importert kullkraft med overføringstap og likeretter tap må da ha en heller tvilsom miljmessig effekt.

Ein typisk gassturbin på sokkelen har ca halvparten av verknadsgrada til eit moderne CCGT-kraftverk på land. Moderne CCGT-kraftverk på land tilbyr gjerne fjernvarme i tillegg, og då vert reknestykkjet endå dårlegare for gasturbinen på plattformen.

 

Tapet i NorNed, som i si tid var verdas lengste DC mellomlandssamband, er ca 3,5% inkludert likeretting/vekselretting på begge sider. Sannsynlegvis er tapet i lågspentnettet på plattformen større enn det.

 

Dersom plattformen i tillegg for det meste får kortreist vindkraft, vert reknestykkjet endå betre. Dei kan byggje vindkraftverk med kapasitet som tilsvarer normalt forbruk på plattformen + overføringskapasitet til land, so vil plattformen vere forsynt med kortreist vindkraft mesteparten av tida (avhengig av dimensjonering av kabelen).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er ikkje Sleipner og Troll C ca midt i leia for NorthConnect? Her bør det vere mogleg å lage ein tilkopling for havvind som kan sendast begge vegar, kombinert med elektrifisering av gassfeltet. Med maksimal kapaistet 2,8 GW med full effekt i begge retningar, pluss forbruket på feltet, skulle det vere plass til ein brukbar vindpark.

Lenke til kommentar

Eksportere gass til england/tyskland/frankrike, kjøpe det tilbake og bruke det for å hente opp den samme gassen igjen. Tja.

Kan være at de klarer å regne seg til at dette blir lønnsomt. Om ikke så har det hvertfall vært mye sysselsetting i selskapet og fine fradrag på 78 % av kostnadene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 


Ein typisk gassturbin på sokkelen har ca halvparten av verknadsgrada til eit moderne CCGT-kraftverk på land. Moderne CCGT-kraftverk på land tilbyr gjerne fjernvarme i tillegg, og då vert reknestykkjet endå dårlegare for gasturbinen på plattformen.t


Interessant, men kan du kvantifisere dette. Hva er virkningsgraden for et typisk offshoreanlegg, og er det ikke et alternativ å vurdere å erstatte disse med litt mer energieffektive offshore turbiner fremfor å legge kabler fra land?

Når det gjelder fjernvarme i tillegg, så kommer ikke den helt gratis. Man får ut mer elektrisitet desto lavere temperatur kjølevannet har. Fjernvarme betyr at kjølevannet ikke er kaldere enn tilførselen til fjernvarmeanlegget slik at man får mindre elektrisitet ut. Dessuten er det vel ikke snakk om å bygge varmekraftverk i Norge. I Tyskland har de mer enn nok kjølevann fra før som de ikke får brukt til noe som helst. Endret av Jan Kjetil Andersen
Lenke til kommentar

Hvis strømmen skal hentes fra land og ikke fra havvind vil det bli mindre strøm til eksport. Kraftbransjen hevder at eksport av norsk strøm erstatter kullkraft. Så med mindre elektrifisering gjøres med ny havvind vil det øke CO2 utslippene.

Jeg vil se et regnestykke på kullkraft-andelen av den økningen i import som elektrifiseringen av disse feltene vil medføre. Å hevde at kortreist gasskraft erstattes av kullkraft fortjener en utdypning. Fult så enkelt som ren erstatning med kun kullkraft er det jo selvsagt ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ein typisk gassturbin på sokkelen har ca halvparten av verknadsgrada til eit moderne CCGT-kraftverk på land. Moderne CCGT-kraftverk på land tilbyr gjerne fjernvarme i tillegg, og då vert reknestykkjet endå dårlegare for gasturbinen på plattformen.t

 

Interessant, men kan du kvantifisere dette. Hva er virkningsgraden for et typisk offshoreanlegg, og er det ikke et alternativ å vurdere å erstatte disse med litt mer energieffektive offshore turbiner fremfor å legge kabler fra land?
Typisk verknadsgrad for ein SC-turbin på land er 35-40%. CCGT aukar verknadsgrada med 50-60%, dvs opp til 64%.

 

CCGT tek stor plass, og det er dyrt på ein plattform. Difor finst det kanskje 3-5 combined cycle-turbinar til saman på norske plattformar og 250-300 simple cycle. Sjølv dei CC-turbinane som er køyrer med mykje høgare enn optimal last, og oppnår dermed ikkje meir enn 50-52% verknadsgrad. På ein oljeplattform er kvadratmeterprisen høg og gassen billig.

 

Når det gjelder fjernvarme i tillegg, så kommer ikke den helt gratis. Man får ut mer elektrisitet desto lavere temperatur kjølevannet har.

Det er sant, men den totale verknadsgrada av systemet går opp når ein brukar varmen i tillegg.

 

Fjernvarme betyr at kjølevannet ikke er kaldere enn tilførselen til fjernvarmeanlegget slik at man får mindre elektrisitet ut. Dessuten er det vel ikke snakk om å bygge varmekraftverk i Norge. I Tyskland har de mer enn nok kjølevann fra før som de ikke får brukt til noe som helst.

Tyskland har nokre gigantiske kolkraftverk og kjernekraftverk som ikkje leverer fjernvarme nokon stad, men alle gasskraftverk bygd i Tyskland dei siste åra er bygd med fjernvarme. Alle gasskraftverka i Danmark er kombinert med fjernvarme. Det er sterke incitament for CHP i Tyskland. Danmark veit eg ikkje, men der er det i alle fall ikkje noko problem at dei har vorte bygd utan.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Typisk verknadsgrad for ein SC-turbin på land er 35-40%. CCGT aukar verknadsgrada med 50-60%, dvs opp til 64%.

 

CCGT tek stor plass, og det er dyrt på ein plattform. Difor finst det kanskje 3-5 combined cycle-turbinar til saman på norske plattformar og 250-300 simple cycle. Sjølv dei CC-turbinane som er køyrer med mykje høgare enn optimal last, og oppnår dermed ikkje meir enn 50-52% verknadsgrad. På ein oljeplattform er kvadratmeterprisen høg og gassen billig.

 

Det er sant, men den totale verknadsgrada av systemet går opp når ein brukar varmen i tillegg.

 

Tyskland har nokre gigantiske kolkraftverk og kjernekraftverk som ikkje leverer fjernvarme nokon stad, men alle gasskraftverk bygd i Tyskland dei siste åra er bygd med fjernvarme. Alle gasskraftverka i Danmark er kombinert med fjernvarme. Det er sterke incitament for CHP i Tyskland. Danmark veit eg ikkje, men der er det i alle fall ikkje noko problem at dei har vorte bygd utan.

 

Det som rent praktisk skjer om plattformene elektrifiseres er at vi får eksportert litt mer gass til Tyskland og vi må sende litt elektrisitet fra det norske kraftnettet til plattformene. Spørsmålet er da hvor kraften vi sender til plattformene tas fra. Ettersom elektrifiseringen fører til litt mer kraftbehov i Norge og litt ekstra gass i Tyskland er det ikke urimelig å anta at vi vil importere mer kraft fra Tyskland.

 

Dersom denne kraften produseres i et gasskraftverk med 64% virkningsgrad for så å ha 3% tap på overføringen til Norge og ytterligere 3% tap ved overføringen til plattformene er vi nede i ca 60% virkningsgrad. Ok, det er 50% bedre enn 40% på plattformene, det vil si at man kutter utslippene med en tredel.

 

Undres på om man regner slik, eller om man antar at utslippene erstattes av norsk vannkraft slik at utslippene angivelig elimineres helt.

 

Et interessant spørsmål er om man vil få mer effekt av å satse på offshore vindmøller i nærheten av plattformene og beholde de eksisterende offshore gasskraftverkene som backup. 

Endret av Jan Kjetil Andersen
Lenke til kommentar

 

Typisk verknadsgrad for ein SC-turbin på land er 35-40%. CCGT aukar verknadsgrada med 50-60%, dvs opp til 64%.

 

CCGT tek stor plass, og det er dyrt på ein plattform. Difor finst det kanskje 3-5 combined cycle-turbinar til saman på norske plattformar og 250-300 simple cycle. Sjølv dei CC-turbinane som er køyrer med mykje høgare enn optimal last, og oppnår dermed ikkje meir enn 50-52% verknadsgrad. På ein oljeplattform er kvadratmeterprisen høg og gassen billig.

 

Det er sant, men den totale verknadsgrada av systemet går opp når ein brukar varmen i tillegg.

 

Tyskland har nokre gigantiske kolkraftverk og kjernekraftverk som ikkje leverer fjernvarme nokon stad, men alle gasskraftverk bygd i Tyskland dei siste åra er bygd med fjernvarme. Alle gasskraftverka i Danmark er kombinert med fjernvarme. Det er sterke incitament for CHP i Tyskland. Danmark veit eg ikkje, men der er det i alle fall ikkje noko problem at dei har vorte bygd utan.

 

Det som rent praktisk skjer om plattformene elektrifiseres er at vi får eksportert litt mer gass til Tyskland og vi må sende litt elektrisitet fra det norske kraftnettet til plattformene. Spørsmålet er da hvor kraften vi sender til plattformene tas fra. Ettersom elektrifiseringen fører til litt mer kraftbehov i Norge og litt ekstra gass i Tyskland er det ikke urimelig å anta at vi vil importere mer kraft fra Tyskland.

 

Dersom denne kraften produseres i et gasskraftverk med 64% virkningsgrad for så å ha 3% tap på overføringen til Norge og ytterligere 3% tap ved overføringen til plattformene er vi nede i ca 60% virkningsgrad. Ok, det er 50% bedre enn 40% på plattformene, det vil si at man kutter utslippene med en tredel.

 

Undres på om man regner slik, eller om man antar at utslippene erstattes av norsk vannkraft slik at utslippene angivelig elimineres helt.

 

Et interessant spørsmål er om man vil få mer effekt av å satse på offshore vindmøller i nærheten av plattformene og beholde de eksisterende offshore gasskraftverkene som backup. 

"Det som rent praktisk skjer om plattformene elektrifiseres er at vi får eksportert litt mer gass til Tyskland".

Det er ikke noe automatikk i at det blir eksportert mer gass om Norge får mer gass tilgjengelig for salg. Det er kundene sine behov som mest styrer etterspørsel av gass og ikke produksjonskapasiteten. Om Norge eksporterer mer gass vil noen andre (Russland) måtte redusere sitt salg eller gass erstatter annen fossil kraft.

 

"Spørsmålet er da hvor kraften vi sender til plattformene tas fra. Ettersom elektrifiseringen fører til litt mer kraftbehov i Norge og litt ekstra gass i Tyskland er det ikke urimelig å anta at vi vil importere mer kraft fra Tyskland"

Norge har et stort overskudd av kraft og har de siste årene bygget ut mye vann og vindkraft. Vi har ikke behov for noe netto import. Det vil dermed bli noe mindre eksport av kraft når forbruket går litt opp, men fremdeles bygger vi mer kraft i Norge.

 

"Undres på om man regner slik, eller om man antar at utslippene erstattes av norsk vannkraft slik at utslippene angivelig elimineres helt."

Norge er kun ansvarlig for sine egne utslipp. Så ja, utslippene erstattes av ren norsk vannkraft. Det kan ikke være slik at Norge ikke kan bruke vår vann/vindkraft i Norge til erstatning for fossil energi fordi da vil vi ikke kunne eksportere vannkraft til kontinentet. Hvis vi skal følge din tankegang, kan vi ikke bruke noe ekstra vannkraft til erstatning for fossil energi (gasskraft, olje/gasskjeler, fossile biler +++) før all fossil energiproduksjon på kontinentet er lagt ned. Det må straks bli slutt på elektriske ferger, elbiler, skroting av oljekjeler, erstatning av olje/gasskjeler med elkjeler, +++. Sukk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det som rent praktisk skjer om plattformene elektrifiseres er at vi får eksportert litt mer gass til Tyskland og vi må sende litt elektrisitet fra det norske kraftnettet til plattformene. Spørsmålet er da hvor kraften vi sender til plattformene tas fra. Ettersom elektrifiseringen fører til litt mer kraftbehov i Norge og litt ekstra gass i Tyskland er det ikke urimelig å anta at vi vil importere mer kraft fra Tyskland.

 

Dersom denne kraften produseres i et gasskraftverk med 64% virkningsgrad for så å ha 3% tap på overføringen til Norge og ytterligere 3% tap ved overføringen til plattformene er vi nede i ca 60% virkningsgrad. Ok, det er 50% bedre enn 40% på plattformene, det vil si at man kutter utslippene med en tredel.

 

Undres på om man regner slik, eller om man antar at utslippene erstattes av norsk vannkraft slik at utslippene angivelig elimineres helt.

Utsleppa frå kraftproduksjon på plattformen vert eliminert. Vi har ingen kontroll over tysk kraftproduksjon, men det meste vi importerer derifrå er vindkraft, når dei har større overskot i nord enn dei kan få eksportert sydover. Vi har store vassmagasin og kraftverk som heller produserer sjølv når prisen kjem opp på nivå med tysk kol- eller gasskraft.

 

Et interessant spørsmål er om man vil få mer effekt av å satse på offshore vindmøller i nærheten av plattformene og beholde de eksisterende offshore gasskraftverkene som backup.

Gasskraftverka kjem uansett til å liggje der som backup, med mindre dei sikrar straumforsyning frå fleire kjelder.

 

For meg verkar dette som ein nøye uttenkt medie- og politikarstrategi. Snart kjem NorthConnect til å gå ut med at dei gjerne legg sjøkabelen sin via Sleipner, slik at plattformane kan kople seg på. Sleipner ligg ca midt mellom Hardangerfjorden og Peterhead, som kabelen skal gå mellom. NorthConnect har problem med å få stortingsfleirtalet med seg, og her er den perfekte løysinga. Ingen har problem med at andre enn Statnett eig kablar til oljeplattformene. Då bør det heller ikkje vere noko problem at andre enn Statnett eig kabel til oljeplattfomer frå britisk side. Havvind har òg god politisk medvind. Dette er eit tilbod dei ikkje kan avslå. Kablar til plattformene, ut med alle gasskraftverk og ein diger havvindpark (med kabelen er det plass til 3 GW!) i tillegg!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det å erstatte kortreist gasskraft med importert kullkraft med overføringstap og likeretter tap må da ha en heller tvilsom miljmessig effekt.

Ein typisk gassturbin på sokkelen har ca halvparten av verknadsgrada til eit moderne CCGT-kraftverk på land. Moderne CCGT-kraftverk på land tilbyr gjerne fjernvarme i tillegg, og då vert reknestykkjet endå dårlegare for gasturbinen på plattformen.

 

Tapet i NorNed, som i si tid var verdas lengste DC mellomlandssamband, er ca 3,5% inkludert likeretting/vekselretting på begge sider. Sannsynlegvis er tapet i lågspentnettet på plattformen større enn det.

 

Dersom plattformen i tillegg for det meste får kortreist vindkraft, vert reknestykkjet endå betre. Dei kan byggje vindkraftverk med kapasitet som tilsvarer normalt forbruk på plattformen + overføringskapasitet til land, so vil plattformen vere forsynt med kortreist vindkraft mesteparten av tida (avhengig av dimensjonering av kabelen).

Du 'glemte' dessverre at varmekraftverk på kontinentet har en midlere effektivitet på omlag 40% mht strømgenerering. Og effekten fra disse generatorene må gjennom en rekke distribusjonsanlegg og transformasjoner før den når HVDC-kablene, som igjen må gennom det norske nettet, og ned igjen, til der norsk regionalnett i noen tilfeller alene har tap på 6-8%.

Lenke til kommentar

Du 'glemte' dessverre at varmekraftverk på kontinentet har en midlere effektivitet på omlag 40% mht strømgenerering. Og effekten fra disse generatorene må gjennom en rekke distribusjonsanlegg og transformasjoner før den når HVDC-kablene, som igjen må gennom det norske nettet, og ned igjen, til der norsk regionalnett i noen tilfeller alene har tap på 6-8%.

Nei, eg har ikkje gløymt noko av det der. Les tråden.

 

Kvifor blandar du inn regional- og lokalnett? 6-8% er det gjennomsnittlege tapet i det norske nettet frå straumen går ut av kraftverket til han er inne hjå forbrukaren. Mesteparten av tapet er i regional- og lokalnett, som straumen til plattformane ikkje er borti. Kablane går frå stader som er knytt direkte til sentralnettet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

All olje som pumpes opp av en plattform i hele dens levetid blir forbrent på et eller annet vis. Og alt utslipp havner på samme klode. (Hvis ikke noe av den brukes til rakettfuel...) Kanskje er noe bruk mer "høyverdig" enn annen, men forurensinga totalt blir den samme?

Skulle man oppnå mindre utslipp må man avbryte utvinninga og la olja være nede i bakken.? Sammen med alt kullet osv.

 

Miljøoljeselskapet "Equinor" er kjempestolte av at de har gjordt nye oljefunn. Parallellt med at de kjører høy profil på å endre til et navn som antyder en ny miljøvennlig kurs. Skjønner lite av slikt??

Lenke til kommentar

"Ifølge Equinor, tidligere Statoil, vil en omlegging til elektrifisering fra land kunne kutte CO₂-utslippene fra Troll C og Sleipner-området med over 600.000 tonn årlig."

 

Nei...; Endret CO2-utslipp globalt ved å elektrifisere Troll C og Sleipner = null, zero, nada . (CO2 utslippet flyttes til de som kjøper oljen som ellers ble omgjordt til strøm på plattformen)

 

Dette er bare organisert manipulering rettet mot de som jobber for mindre forurensing.

Og endel lettlurte korttenkte biter på som bare det;

" Stortingsrepresentant Per Espen Stoknes for Miljøpartiet De Grønne kaller dette positive toner, men fastslår samtidig at elektrifiseringsplanen ikke er nok dersom man skal nå målene i Parisavtalen."

Lenke til kommentar

Nei...; Endret CO2-utslipp globalt ved å elektrifisere Troll C og Sleipner = null, zero, nada . (CO2 utslippet flyttes til de som kjøper oljen som ellers ble omgjordt til strøm på plattformen)

Allereie her avslører du at du ikkje har snøring. Felta produserer primært gass, og generatorane på feltet går på gass. Med unnatak av nokre få diesel-generatorar går nesten alle generatorar i Nordsjøen på gass.

 

Dette er bare organisert manipulering rettet mot de som jobber for mindre forurensing.

Og endel lettlurte korttenkte biter på som bare det;

Og enkelte lettlurte diskusjonsfelt-skribentar som bit på den motsette sida.

 

Nei, du flyttar ikkje CO2-utsleppet, du reduserer det. For å illustrere dette kan vi dra poenget ditt heilt ut: Dersom all gassproduksjonen på felta går til å produsere straum på felta, vil då CO2-utsleppet framleis vere konstant eller stige?

 

Med din logikk vil ikkje CO2-utsleppa verte påverka om byggjer ut gassfelt berre for å brenne opp all gassen på feltet. Slik er det opplagt ikkje.

 

Det er ikkje mangel på gass i verda. På ingen måte. Det er massevis av produksjonskapasitet i reserve både i Nordsjøen og andre stader. Europa får tak i den gassen dei treng uansett. Det er ikkje produksjonskapasiteten på felta som avgrensar gassforbruket i Europa eller andre stader. Dermed er det heller ingen automatisk konsekvens at redusert forbruk av gass på feltet fører til tilsvarande auka forbruk av gass i Europa. (Det kan derimot føre til litt lågare pris på gass i Europa, som gjer at gass vert meir konkurransedyktig mot andre energikjelder, til dømes kol.)

 

Alt heng saman, og det heile grunnar ut i reduksjon i energiintensitet: Vi brukar mindre energi pr m³ gass vi produserer. Uansett om den ekstra gassen vert brent eller ikkje, medfører det økonomisk vekst og reduserte CO2-utslepp pr BNP. Du kan gjerne sjå dette som eit samfunnsøkonmisk tiltak i staden, sidan det betrar samfunnsøkonomien utan å auke CO2-utsleppa. Mange uroar seg over at ein må senke levestandarden for å redusere CO2-utsleppa, og her er eit typisk tiltak som gjev motsett effekt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Nei, du flyttar ikkje CO2-utsleppet, du reduserer det. For å illustrere dette kan vi dra poenget ditt heilt ut: Dersom all gassproduksjonen på felta går til å produsere straum på felta, vil då CO2-utsleppet framleis vere konstant eller stige?

 

 

 

 

CO2 utslippet fra DETTE feltet er konstant. Proposjonalt med mengden gass/olje som pumpes opp. Forurensingsmessig uinteressant om gassen/oljen antennes idet den kommer opp i friluft, eller om den forbrennes en annen plass. Din teori er at hvis Equinor erstatter egen bruk av gass med landstrøm så vil en leverandør et annet sted i verden måtte stenge et av sine gassfelt? (Ekvivalent de 600 000 tonn CO2 årlig som Equinor påstår det globale utslipp reduseres med). Det tviler jeg på. Jeg tror alle gassfunn tømmes til det punkt der det ikke lenger lønner seg. DVS allverdens landstrøm påvirker ikke CO2 utslippet. Skal man redusere CO2 utslippet må man slutte å ta opp gass og olje. Og finne miljøvennlige alternativ. Kan jo begynne med å bruke "landstrømmen" på land....til å varme opp hus etc. Men selvfølgelig; dette er jo bare en teori......

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...