En hovedårsak til dagens gigantiske sløsing med energi, er mangel på basiskunnskap om energi

[Redaksjonen.]

Det er behov for en langt bedre forståelse for hvordan energi bør utnyttes.

En hovedårsak til dagens gigantiske sløsing med energi, er mangel på basiskunnskap om energi

[mosedotten]

Hva skjer med strøm som produseres og leveres til nettet, Men som ikke forbrukes? Er det alltid balanse mellom produksjon og forbruk? Vil tro at turbinen i et vannkraftverk eller vindmølle har hastighet utfra hvor mye vann eller vind som strømmer forbi.....og at mengden strøm som produseres kan overstige forbruket? Hvor blir det da av strømmen som ikke brukes? Balanseres overproduksjonen med å sende energien...."til jord"?? eller en annen plass.? Er dette en hypotetisk tanke, eller sløses det med energi hele tiden? Kunne dette potensielle kraftoverskuddet lagres på noe vis? Enten i batteri eller omdannes til hydrogen? Det sies at hydrogen har elendig virkningsgrad, men det må jo være bedre å ta vare på noe av energien enn at alt går tapt?

Kan noe beskrive hvordan balansen mellom produsert og forbrukt strøm er?

[5V115MSQ]

Tommelfingerregel bør stort sett være at 1kWh el er verdt like mye som 3kWh fossil energi. Dette gjelder både ved oppvarming og ved transport. Det eneste feltet jeg kommer på der 1kWh = 1kWh er ved produksjon av svært høy temperatur (ca over 60 grader C, siden her nytter det ikke med varmepumper - så vidt jeg vet) Det bør derfor legges opp til at i prosesser der over 60 grader C brukes (typisk metallproduksjon og prosessindustri) bør fossil energi brukes, siden det vil være sløsing å bruke el til dette.

[Dovreekspressen]

Hva skjer med strøm som produseres og leveres til nettet, Men som ikke forbrukes? 

 

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Hva skjer med strøm som produseres og leveres til nettet, Men som ikke forbrukes? 

 

Morsomt.  Og folk flest vet nok like lite om strøm som om penger i et samfunn.

Det er vårt daglige bruk som byttemidler og som husholdnings-vare folk vet litt om.

 

I vinterlandet Norge har vi bygd ut fosser og elver som dekker vårt behov for oppvarming/kjøling, - og transport  hvis vi vil.

Så kaster vi bort gode arbeidskrefter på liksom- konkurranse fra "forskjellige"  leverandører, og i priskonkurranse på Nord-Pool.

I forbindelse med de nye "smart"-målerene mener noen at strømselskapene da vil sette opp prisen i perioder da folk trenger den mest.

Andre mener dette er en konspirasjon, og at selskapene og staten arbeider for innbyggernes beste.

Men vi vet at det koster like mye å produsere strøm om vinteren  som om sommeren. Og at Norge har nok til alle husstanders behov.

Hver husstand burde da få en husstands behov ( 20 000 kWh ?) til disposisjon, for produksjonspris. Og bruke den til det som er mest nyttig, sommer eller vinter.  Enten det er til transport eller oppvarming/kjøling.

Allikevel godtar vi  (forunderlig nok) altså at vi må betale mer i strømpris og avgifter om vinteren når vi trenger den mest, i vinterlandet Norge. Konspirasjon?

I sommervarmen, slik det er om dagene, merker de fleste at energi behovet er minimalt i forhold til når kuldegradene knaker i veggene.

Varmere/sydligere land har altså et annet/mindre (stress-) forhold til energi enn oss. At vår strømpris da skal utjevnes med disse landene er en forunderlighet.

Mye av energi-behovet vårt brukes på oppvarming av forbruksvann. Således kunne de husstandene som kunne/ville installere termiske solvarmepaneler , som er mer effektive enn sol-celler , for å spare damfyllingen, og eget energiforbruk til vinteren når vi trenger det bedre og sola er borte.

Men iogmed det diffuse i hele samfunnets strøm/energi-produksjon, antar folk at den elektriske energien vi sparer da vil gå til leverandørenes penge-fortjeneste  i handel med andre land.  Vi  aner at det ikke er innbyggernes beste som ligger til grunn,  og gir opp hele problematikken.

 

Vi er ikke lengre et SAMfunn, der vi skal tjene hverandre. Men et et land der vi skal tjene på, og lure  hverandre.

Trist.

Endret 24. mai 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Ketill Jacobsen]

Det som presenteres her er energi-voodoo! Artikkelforfatterne fremstår som energi-heksedoktorer.

 

De (artikkelforfatterne) har fått med seg at energi og energi er forskjellige ting, elektrisitet har et større potensial enn olje. Veldig bra!

 

Oppvarming av bolig er en meget høyverdig bruk av energi (nest etter mat som basis for energi). En kan bruke strøm og få 100%, olje og få 85%, eller strøm via varmepumpe og få 350% eller bruke ved og utallige andre måter. Artikkelforfatterne synes å være av den mening at oppvarming av hus er en veldig dårlig anvendelse av energi, for da får en bare ca 6% tilbake! Dette synes for meg å være et eksempel på at enkelte har fått mer kunnskap til seg enn hodet klarer å motta og derved ender personen opp som svært forvirret og hadde egentlig klart seg mye bedre med mindre kunnskap.

 

Når lufta i huset er blitt varmet opp fra 0 til 20 grader, så er energien i denne lufta så godt som ubrukelig til videre bruk (konverteres tilbake til strøm for eksempel). Det har artikkelforfatterne rett i. Men energien i sin ene eller andre form har fylt sitt formål uten at det var meningen at den skulle konverteres nok en gang. Dersom artikkelforfatterne mener at i stedet for å varme opp boliger, så burde man isolere dem bedre, så slår de inn åpne dører. Det arbeider Enova og alle andre med hver dag.

 

Overskriften snakker om gigantisk sløsing av energi, uten at jeg finner en eneste påpekning av dette i artikkelen (bortsett fra at oppvarming av boliger/bygninger er en dårlig ide).

[Simen1]

Dette er et vepsebol av en debatt og jeg stikker hånda inn. Exergi er en forenkling som bare tilfører ennå et forvirrende begrep som kan surres sammen med de andre. Her er noen av problemene ved begrepet:

 

- Det sier ingenting om CO2 eller andre miljøutfordringer. Energi fra den ene eller andre kilden er altså ikke likeverdig.

- Det sier ingenting om effekt og prising. Bruk av energi på det ene tidspunktet og stedet er ikke det samme som samme mengde og type energi brukt på et annet sted og tidspunkt.

- Det finnes ingen enkle forholdstall for omregning fra den ene til den andre energitypen. Virkningsgraden avhenger av veldig mange ting. F.eks er virkningsgraden til varmepumper lavere på iskalde vinterdager enn på milde vinterdager, virkningsgraden varierer også geografisk og fra produkt til produkt. Solceller og vindkraft avhenger av lokale forhold, tid på døgnet osv. Regulerbarheten til f.eks kullkraft kommer heller ikke med. Partikkelutslippene fra vedfyring er heller ikke med.

 

Sånn kan man fortsette å utbrodere svakhetene til exergi-begrepet. Det eneste fornuftige er å sette seg mer inn i det allerede kompliserte fagfeltet. Tid og innsats.

[Ketill Jacobsen]

Dette er et vepsebol av en debatt og jeg stikker hånda inn. Exergi er en forenkling som bare tilfører ennå et forvirrende begrep som kan surres sammen med de andre. Her er noen av problemene ved begrepet:

 

- Det sier ingenting om CO2 eller andre miljøutfordringer. Energi fra den ene eller andre kilden er altså ikke likeverdig.

- Det sier ingenting om effekt og prising. Bruk av energi på det ene tidspunktet og stedet er ikke det samme som samme mengde og type energi brukt på et annet sted og tidspunkt.

- Det finnes ingen enkle forholdstall for omregning fra den ene til den andre energitypen. Virkningsgraden avhenger av veldig mange ting. F.eks er virkningsgraden til varmepumper lavere på iskalde vinterdager enn på milde vinterdager, virkningsgraden varierer også geografisk og fra produkt til produkt. Solceller og vindkraft avhenger av lokale forhold, tid på døgnet osv. Regulerbarheten til f.eks kullkraft kommer heller ikke med. Partikkelutslippene fra vedfyring er heller ikke med.

 

Sånn kan man fortsette å utbrodere svakhetene til exergi-begrepet. Det eneste fornuftige er å sette seg mer inn i det allerede kompliserte fagfeltet. Tid og innsats.

 

Hvis jeg var advokat hvis fremste virkemiddel er å spre forvirring ved å komme med både sanne og løgnaktige uttalelser, så ville jeg introdusert begrepet eksergi. Som Simen1 sier, energi er komplisert nok fra før om ikke et begrep som eksergi skal introduseres for å skape det totale kaos (som det allerede har gjort hos artikkelforfatterne)!

[Sondre2]

Dette innlegget var en veldig forenklet fremstilling, siden det kun legger vekt på energi. Mangel på energi kan være et reelt problem, men utslippet av klimagasser haster mer å finne en løsning på. Slik sett blir varmekraftverket som utnytter energi og energikvalitet, allikevel problematisk.

Så om hovedårsaken til dagens gigantiske sløsing med energi, er mangel på basiskunnskap om energi, så er hovedårsaken til løsingene de skisserer, mangel på avansert kunnskap om energi og miljø.

[XIFXEGLO]

Dette var en kjempefin artikkel.

 

Problemstillingen de bare såvidt berører er at ved å velge den måleenheten/definisjonen som passer med budskapet man ønsker å formidle så kan man få en graf til å se ut akkurat som man vil. Helt uten å lyge.

[aanundo]

"Det er særlig grunn til å merke seg den ekstremt lave energiutnyttelsen (= eksergiutnyttelse), som oppnås, når primærenergi eller elektrisk strøm benyttes til alminnelig oppvarming."

 

En artikkel mer til forvirring enn oppklaring.

Bruker en 1 kWh i en panelovn kommer det grovt sett 1 kWh som varme i stuen.

Skulle gjerne vist hva artikkelforfatteren egentlig mener med den ekstremt lave energiutnyttelsen?

Det er når diesel eller bensin brukes i bilene at energiutnyttelsen kan kalles ekstremt lavt.

Dette kommer frem i CO2-regnskapet, ved at transportsektoren bruker rundt 40 TWh, men blir bilparken elektrisk bruker vi bare 10 TWh til transport.

Etter min mening burde alt omregnes til kWh, så hadde vi en felles enhet å forholde oss til.

[trikola]

"Det er særlig grunn til å merke seg den ekstremt lave energiutnyttelsen (= eksergiutnyttelse), som oppnås, når primærenergi eller elektrisk strøm benyttes til alminnelig oppvarming."

 

En artikkel mer til forvirring enn oppklaring.

Bruker en 1 kWh i en panelovn kommer det grovt sett 1 kWh som varme i stuen.

Skulle gjerne vist hva artikkelforfatteren egentlig mener med den ekstremt lave energiutnyttelsen?

Det er når diesel eller bensin brukes i bilene at energiutnyttelsen kan kalles ekstremt lavt.

Dette kommer frem i CO2-regnskapet, ved at transportsektoren bruker rundt 40 TWh, men blir bilparken elektrisk bruker vi bare 10 TWh til transport.

Etter min mening burde alt omregnes til kWh, så hadde vi en felles enhet å forholde oss til.

 

1 kWh i strøm kan bli til 3.5 kWh i 'stuevarme' ved bruk av varmepumpe, som Ketill viser lenger oppe,  istedenfor bare 1 med panelovnen. Det er sånn ca like dårlig utnyttelse som bilmotoren. Men som de fleste nevner: det finnes flere forhold å ta hensyn til - f eks prisforskjellen mellom panelovn og varmepumpe. Sånt sett er artikkelen litt akademisk.

 

Den felles enhet for arbeid/energi har vi: den heter Joule (J) - https://en.wikipedia.org/wiki/Joule - og 1 J tilsvarer 1 Ws og siden 1 time = 3600 sekunder er 1 kWh = 3.6 MJ

[ingemar80]

Vannkraftverk og kraftverk som drives av stempelmotorer kan tilpasse seg forbruket umiddelbart. Solceller er også enkle å bremse produksjonen på uten tap/varmeproduksjon. Hvis det ikke er nok slike kraftverk i nettet så blir spenningen eller frekvensen for høy når forbruket går ned. Det gjør at varmeovner blir varmere og støvsugere går fortere og bruker da mer effekt. Varmekraftverk som atom og kull er trege til å endre seg, så hvis de skal bremses så må de slippe ut varm vanndamp. Hvis produksjonen blir for lav kan deler av nettet kobles ut, men effekten på forbrukerne går også ned. Men i praksis blir det regulert ganske nøye, slik at spenning og frekvens er stabilt.

[aanundo]

 

"Det er særlig grunn til å merke seg den ekstremt lave energiutnyttelsen (= eksergiutnyttelse), som oppnås, når primærenergi eller elektrisk strøm benyttes til alminnelig oppvarming."

 

En artikkel mer til forvirring enn oppklaring.

Bruker en 1 kWh i en panelovn kommer det grovt sett 1 kWh som varme i stuen.

Skulle gjerne vist hva artikkelforfatteren egentlig mener med den ekstremt lave energiutnyttelsen?

Det er når diesel eller bensin brukes i bilene at energiutnyttelsen kan kalles ekstremt lavt.

Dette kommer frem i CO2-regnskapet, ved at transportsektoren bruker rundt 40 TWh, men blir bilparken elektrisk bruker vi bare 10 TWh til transport.

Etter min mening burde alt omregnes til kWh, så hadde vi en felles enhet å forholde oss til.

 

1 kWh i strøm kan bli til 3.5 kWh i 'stuevarme' ved bruk av varmepumpe, som Ketill viser lenger oppe,  istedenfor bare 1 med panelovnen. Det er sånn ca like dårlig utnyttelse som bilmotoren. Men som de fleste nevner: det finnes flere forhold å ta hensyn til - f eks prisforskjellen mellom panelovn og varmepumpe. Sånt sett er artikkelen litt akademisk.

 

Den felles enhet for arbeid/energi har vi: den heter Joule (J) - https://en.wikipedia.org/wiki/Joule - og 1 J tilsvarer 1 Ws og siden 1 time = 3600 sekunder er 1 kWh = 3.6 MJ

 

"Det er sånn ca like dårlig utnyttelse som bilmotoren."

 

Dersom du mener en panelovn kan sammenlignes med en bilmotor i utnyttelsesgrad, så vil jeg påstå fysikkunnskapene er mangelfulle.

Setter vi panelovnen til 1 kW vil et tap som i en bilmotor si at du bare får ut ca 300 W, mens varmepumpen tar energien fra uteluften og tilfører stuen 3,5 kW.

Varmepumper er en fantastisk innretning og en god måte skaffe varme til huset på.

[Simen1]

Kan noe beskrive hvordan balansen mellom produsert og forbrukt strøm er?

Det er egentlig flere svar på dette, avhengig av om vi snakker om Norges svært lettregulerte kraft eller noen andre lands tungregulerte kraft (f.eks kullkraft og atomkraft) eller land med direkte uforutsigbar kraft (sol og vind). For å ta de i rekkefølge:

 

I Norge regulerer vi enkelt produksjonen i takt med forbruket. Reguleringa går såpass kjapt at det ikke blir noen merkbare forskjeller for oss forbrukere, men hvis vi skal flisespikke så varierer nettspenninga med noen få prosent og frevkensen med under en promille om jeg husker rett. Dvs. at "overskuddsenergi" fordeles i nettet, ut til kundene som får noen prosent eller promille høyere eller lavere effekt. Kundene faktureres uansett for riktig beløp ut fra faktisk levert energi og ikke ut fra teoretisk leveranse ved teoretisk perfekt spenning og frekvens.

 

I land med tungregulert kraft må de eksportere overskuddskraften, ofte til dumpingpris. Norge kjøper en del slikt fra Tyskland og Storbritannia. I verste fall åpnes noen spjeld sånn at overskuddsvarme fyres for kråka. Også her vil forbrukerne oppleve små variasjoner i levert spenning og frekvens. Når forbruket blir høyere enn produksjonen må de importere, ofte til blodpris. Norge selger en del sånn kraft.

 

I land med uforutsigbar kraft er situasjonen ennå verre. Her blir det ennå mer dumping og kjøp til blodpris. Norge stiller gjerne opp og tar vår del av kaka for å regulere kraften i disse landene. Deriblant Tyskland.

 

Tommelfingerregel bør stort sett være at 1kWh el er verdt like mye som 3kWh fossil energi. Dette gjelder både ved oppvarming og ved transport. Det eneste feltet jeg kommer på der 1kWh = 1kWh er ved produksjon av svært høy temperatur (ca over 60 grader C, siden her nytter det ikke med varmepumper - så vidt jeg vet) Det bør derfor legges opp til at i prosesser der over 60 grader C brukes (typisk metallproduksjon og prosessindustri) bør fossil energi brukes, siden det vil være sløsing å bruke el til dette.

Daikin Altherma HT er en totrinns luft/vann varmepumpe, som kan løfte temperaturen til 80 grader ved -20 grader ute. Uten bruk av motstandselementer. Den er myntet på storforbrukere av tappevann og på erstatning av sentralvarme/oljefyr. Endret 24. mai 2018 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Dette innlegget var en veldig forenklet fremstilling, siden det kun legger vekt på energi. Mangel på energi kan være et reelt problem, men utslippet av klimagasser haster mer å finne en løsning på. Slik sett blir varmekraftverket som utnytter energi og energikvalitet, allikevel problematisk.

Så om hovedårsaken til dagens gigantiske sløsing med energi, er mangel på basiskunnskap om energi, så er hovedårsaken til løsingene de skisserer, mangel på avansert kunnskap om energi og miljø.

 

Hei Sondre2! Kan du forklare på hvilken måte vi har "gigantisk sløsing med energi i Norge". Heller ikke artikkelen går inn på det til tross for at det er overskriften!

[CXSUB4BA]

Vannkraftverk og kraftverk som drives av stempelmotorer kan tilpasse seg forbruket umiddelbart. Solceller er også enkle å bremse produksjonen på uten tap/varmeproduksjon. Hvis det ikke er nok slike kraftverk i nettet så blir spenningen eller frekvensen for høy når forbruket går ned. Det gjør at varmeovner blir varmere og støvsugere går fortere og bruker da mer effekt. Varmekraftverk som atom og kull er trege til å endre seg, så hvis de skal bremses så må de slippe ut varm vanndamp. Hvis produksjonen blir for lav kan deler av nettet kobles ut, men effekten på forbrukerne går også ned. Men i praksis blir det regulert ganske nøye, slik at spenning og frekvens er stabilt.

 

Hvordan reguleres produksjon i vannkraftverk for å tilpasse seg forbruk? Slippes vannet forbi turbinen (energi tapt) eller stoppes det i "dammen" og kan omsettes til strøm senere? Samme med solceller; Hvis sola steiker og man "bremser produksjonen" på solceller så må det jo bety at man ikke henter ut den mengde energi solcellene potensielt kan danne (energi tapt). Hadde det ikke vært bedre å kjøre solcellene maximalt til enhver tid, og så koble en hydrogenfabrikk på nettet. Som reguleres slik at den kun kjøres på overskuddsenergien på nettet. Da har vi gratis strøm til hydrogenproduksjon. Eller er jeg helt på viddene?

[Sturle S]

Så kaster vi bort gode arbeidskrefter på liksom- konkurranse fra "forskjellige"  leverandører, og i priskonkurranse på Nord-Pool.

Det er ekte konkurranse som gjev oss lågare og rettare prisar.

 

Men vi vet at det koster like mye å produsere strøm om vinteren  som om sommeren.

Det er ikkje sant, og det veit du godt. Dette har du funne på for å rette op den kognitive dissonansen din. Det er mykje dyrare å byggje ut eit kraftverk med magasin som samlar vatn heile våren og sommaren for å kunne produsere heile vinteren enn eit elvekraftverk som berre produserer i snøsmeltinga. Det kan ikkje samanliknast. Det veit du godt, og du forstår godt at det må vere slik, men du ignorerer det fordi det ikkje passar i ditt forskrudde univers.

 

Og at Norge har nok til alle husstanders behov.

Jadå, men dersom vi reknar med at både offentlege tenester, industri og anna næringsliv òg treng struam, gjeld det berre for år ned til litt under normal nedbør. Straks vi får eit tørt år, er landet avhengig av import. NO3 er avhengig av import sjølv i normalår.

 

Hver husstand burde da få en husstands behov ( 20 000 kWh ?) til disposisjon, for produksjonspris. Og bruke den til det som er mest nyttig, sommer eller vinter.  Enten det er til transport eller oppvarming/kjøling.

A-ha. Bur du i eit nybygd pluss-husvære i ei blokk på Sørlandet, kan du då bruke 19 av 20 MWh til å grave etter bitcoin med avgiftsfri straum, medan nokon som bur i eit litt stort eldre hus i Karasjok må fryse om vinteren? Ein fin måte å få folk til å trekkje sørpå, eller i alle fall kjøpe seg eit godt subsidiert husvære sørpå.

 

Allikevel godtar vi  (forunderlig nok) altså at vi må betale mer i strømpris og avgifter om vinteren når vi trenger den mest, i vinterlandet Norge.

Det er heilt naturleg, fordi det er dyrare å produsere straum om vinteren. Heldigvis, pga gode utlandsamband til Danmark og Sør-Sverige, kan vi importere mykje billig vindkraft om vinteren, slik at prisen om vinteren ikkje er like høg som han var før. (Sommarprisen er derimot høgare enn før, for då produserer danskane og svenskane mindre vindkraft, slik at vi har kjøparar til overskotet frå snøsmeltinga som vi ga vekk til Sverige før NordPool.)

 

Konspirasjon?

Du ser konspirasjonar over alt. Nei, dette er ingen konspirasjon. Det er sunn faktabasert fornuft.

 

I sommervarmen, slik det er om dagene, merker de fleste at energi behovet er minimalt i forhold til når kuldegradene knaker i veggene.

Varmere/sydligere land har altså et annet/mindre (stress-) forhold til energi enn oss. At vår strømpris da skal utjevnes med disse landene er en forunderlighet.

Nei, det er veldig fornuftig. Då får vi billigare straum om vinteren når vi treng han mest, og dyrare om sommaren når vi treng han minst. Spesielt i tørre år får vi mykje billigare straum enn vi elles hadde hatt.

 

Mye av energi-behovet vårt brukes på oppvarming av forbruksvann. Således kunne de husstandene som kunne/ville installere termiske solvarmepaneler , som er mer effektive enn sol-celler , for å spare damfyllingen, og eget energiforbruk til vinteren når vi trenger det bedre og sola er borte.

Ehm, det er om sommaren elvene er fulle av smeltevatn at straumproduksjonen er høgast, anten vi vil eller ikkje. Heile Austlandet er berre elver og få dammar med låg fallhøgde. Dammane i fjellet tek seg berre av den snøen som fell i fjellet. Noreg er meir enn berre fjell og ikkje alle fjellvatn er oppdemde. Dammane har veldig varierande lagringskapasitet òg. Somme vert fulle på eit par timar om ein sluttar å produsere. Andre kan bruke år på å fyllast heilt opp.

 

Men iogmed det diffuse i hele samfunnets strøm/energi-produksjon, antar folk at den elektriske energien vi sparer da vil gå til leverandørenes penge-fortjeneste  i handel med andre land.  Vi  aner at det ikke er innbyggernes beste som ligger til grunn,  og gir opp hele problematikken.

Det er hovudsakleg Statnett, som er 100% statseigd, som tener på handel andre land. Samt vanlege nordmenn med normalt forbruksmønster, som brukar meir straum om vinteren enn om sommaren. Kraftprodusentar med store magasin kan òg tene, og det er nesten 100% stat og kommunar. Det er sant at det offentlege forsyner seg med urimeleg mykje her, men vanlege folk sparer i det minste på det. Næringslivet i mindre grad, men ordninga gjer det i det minste mogeleg å ha kraftkrevjande industri i landet utan å måtte ty til rasjonering av straum i tørre år.

 

Vi er ikke lengre et SAMfunn, der vi skal tjene hverandre. Men et et land der vi skal tjene på, og lure  hverandre

Du er i alle fall lettlurt, som trur på eventyr om at all kraftproduksjon kostar det same uansett. Dersom all kraft kosta det same ville det vere fullstendig meininglaust å bruke pengar på store magasin for vatnet, for å kunne flytte produksjonen mellom årstider. Berre la det renne rett gjennom turbinane når snøen smeltar, so kan vi heller klare oss utan straum eller med berre importert straum om vinteren. No er det eit økonomisk incitament for å kunne utsetje produksjonen til utanom snøsmeltinga, og difor har vi nok straum stort sett heile året. Endret 24. mai 2018 av Sturle S

[Simen1]

Hvordan reguleres produksjon i vannkraftverk for å tilpasse seg forbruk? Slippes vannet forbi turbinen (energi tapt) eller stoppes det i "dammen" og kan omsettes til strøm senere? Samme med solceller; Hvis sola steiker og man "bremser produksjonen" på solceller så må det jo bety at man ikke henter ut den mengde energi solcellene potensielt kan danne (energi tapt). Hadde det ikke vært bedre å kjøre solcellene maximalt til enhver tid, og så koble en hydrogenfabrikk på nettet. Som reguleres slik at den kun kjøres på overskuddsenergien på nettet. Da har vi gratis strøm til hydrogenproduksjon. Eller er jeg helt på viddene?

Vannkraftproduksjon reguleres ved å stoppe turbiner. Vi har et tusentall turbiner i landet med varierende effekt så det er forholdsvis lett å få en god balanse. Dvs. vannet forblir i magasinet. Tapping forbi turbinen kan skje i perioder med høy vannstand, lavt estimert forbruk i tida framover, og våte værprognoser. Altså et flomvern som fordeler vannet utover i tid hvis det er fare på færde.

 

Nei, det er ikke smart å bygge elektrolyseanlegg for hydrogen fordi det er alt for dyrt i forhold til verdien på hydrogenet. Regnestykket blir bare ennå verre om man begrenser produksjonen til de tidene på året man har flomfare (overskudd). Derfor produseres ikke hydrogen på denne måten. Hydrogen produseres ved dampreformering av fossil metangass.

 

Solceller produserer det de produserer. En måte å redusere produksjonen på er å vende de bort fra sola, men mange solcelleanlegg kan ikke det. Da må energien brukes opp på et eller annet vis. For eksempel eksporteres til dumpingpris.

Endret 24. mai 2018 av Simen1

[Jarmo]

https://e24.no/digital/bitcoin/studie-bitcoin-vil-staa-for-en-halv-prosent-av-verdens-energiforbruk-foer-aaret-er-omme/24338415