Gå til innhold

Kraftdirektør spår lave strømpriser de neste to årene


Anbefalte innlegg

 

 

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.
Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.
Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)
"i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup" er ei sjølvmotseiing. Om dei får betalt for å levere noko, er det ikkje gratis.

I Danmark er kolkraftverket (det er berre eitt reint kolkraftverk att i Danmark, og innan 2020 skal alle ha skifta til 100% biobrensel) med på reguleringskraftmarknaden. Dvs at dei sel krafta si på den same marknaden som alle andre. I og med at mesteparten av den danske produksjonen er uegulerbar vindkraft kan varmekraftverka ta betre betalt når det ikkje er nok vind. Det er ikkje subsidiar, men den vanlege marknaden som arbeider. Før var kraftprisen i Danmark mykje høgare, for då hadde dei berre varmekraft. Gjennomsnittleg kraftpris til dansk industri var 40% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2006. I 2015 var prisen til dansk industri på same nivå som resten av EU. Hushaldningane har hatt ein tilsvarande nedgang, men dei starta høgare

 

I Danmark får varme kraftverk og kullkraft subsidier for å holde backup, der er nå under reforhandling.... fjernvarmebransjen skjelver. Ville jo vært rart om norsk vannkraft fikk subsidier for å holde backup? Men hvorfor ikke?

 

Tyskland løyser det på ein litt annan måte, men den planlagde reservekraftordninga sa ESA nei til fordi dei reknar det som subsidiar. I Tyskland vert pumpekraftverk lagt på is, fordi det ikkje løner seg. Det har vorte mindre bruk for lagringskapasitet fordi solcellepanel produserer straum på dagtid når han trengst mest.

Kull får skylden her for å kreve subsidier? Uten kull, ingen sol!

 

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad? Oljebransjen er veldig flinke til å peike på ein vindturbin og fortelle at "sjå, dei får ein hundrelapp", og medan alle ser den vegen listar dei seg avgårde med pengesekk etter pengesekk.

Jojo... høres ut som oljebransjen er subsidiert, jeg vil kalle det risikoavlasting. Oljå får store fratrekk, men også store skattebelastning. Sum er jo fantastisk, hvordan ville oljefondet sett ut om en hadde satset på sol og vind kontra olje? Mongstad og grønne sertifikater er ikke oljebransjen sitt ansvar, det er dårlige politikere som hører på organisasjoner som Bellona og zero?

 

 

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

Dokumentasjon, takk. Ja, eg har lese artikkelen her i TU, men det står ingenting om at tryggleiken er dårlegare enn i andre el-installasjonar, eller at dei ikkje har fylgt gjeldande forskrifter.

Enig med deg her, men når brannmannskap sier det ikke var trygt og vanskelig å slukke pga solceller er det trolig ingen sikring. Hvor er Multiconsut? De er vanligvis raske på banen når noen snakker sol.

 

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

Det hadde vi nok. Tyskland subsidierer kolindustrien med 30 mrd Euro i året. Fornybarbransjen får ikkje i nærleiken av like mykje. Dersom ikkje oljebransjen hadde fått so vanvittig mykje subsidiar i Noreg, tenkjer eg han hadde vore på eit meir edrueleg nivå. Vi hadde hatt ein sunnare økonomi og ressursane hadde vore brukt betre.

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

For ikkje å snakke om utbyte frå statlege selskap til staten.

 

 

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.
Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.
Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)
"i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup" er ei sjølvmotseiing. Om dei får betalt for å levere noko, er det ikkje gratis.

 

Når en slipper å betale for backup kaller jeg det gratis, eller galemattias Kullkraftverket surrer jo på tomgang i tilfelle en sky skulle dukke opp, det er ikke kullkraften som er dårlig, men kull dekker opp for dårlig uregulerbar solkraft.

 

 

I Danmark er kolkraftverket (det er berre eitt reint kolkraftverk att i Danmark, og innan 2020 skal alle ha skifta til 100% biobrensel) med på reguleringskraftmarknaden. Dvs at dei sel krafta si på den same marknaden som alle andre. I og med at mesteparten av den danske produksjonen er uegulerbar vindkraft kan varmekraftverka ta betre betalt når det ikkje er nok vind. Det er ikkje subsidiar, men den vanlege marknaden som arbeider. Før var kraftprisen i Danmark mykje høgare, for då hadde dei berre varmekraft. Gjennomsnittleg kraftpris til dansk industri var 40% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2006. I 2015 var prisen til dansk industri på same nivå som resten av EU. Hushaldningane har hatt ein tilsvarande nedgang, men dei starta høgare.

Tyskland løyser det på ein litt annan måte, men den planlagde reservekraftordninga sa ESA nei til fordi dei reknar det som subsidiar. I Tyskland vert pumpekraftverk lagt på is, fordi det ikkje løner seg. Det har vorte mindre bruk for lagringskapasitet fordi solcellepanel produserer straum på dagtid når han trengst mest.

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad? Oljebransjen er veldig flinke til å peike på ein vindturbin og fortelle at "sjå, dei får ein hundrelapp", og medan alle ser den vegen listar dei seg avgårde med pengesekk etter pengesekk.

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

Dokumentasjon, takk. Ja, eg har lese artikkelen her i TU, men det står ingenting om at tryggleiken er dårlegare enn i andre el-installasjonar, eller at dei ikkje har fylgt gjeldande forskrifter.

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

Det hadde vi nok. Tyskland subsidierer kolindustrien med 30 mrd Euro i året. Fornybarbransjen får ikkje i nærleiken av like mykje. Dersom ikkje oljebransjen hadde fått so vanvittig mykje subsidiar i Noreg, tenkjer eg han hadde vore på eit meir edrueleg nivå. Vi hadde hatt ein sunnare økonomi og ressursane hadde vore brukt betre.

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

For ikkje å snakke om utbyte frå statlege selskap til staten.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sturle S. "Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad?"

 

Du kan da ikke mene at en næring som har resultert i statlige inntekter til SDU på 7000 mrd nok kan kalles subsidiert. At selskaper uten inntekter på NKS, får refundert letekostnadene som andre selskaper med inntekter kan trekke fra, er selvsagt innført for å skaffe lik konkurranse for alle. Denne ordningen kan kalles subsidiering for de selskaper som aldri kommer i inntektsposisjon på NKS, og den er egnet til å bli misbrukt - derfor følger bl.a. Økokrim nøye med. Om det gjøres funn, vil "subsidiene" betales tilbake til staten. I følge Rystad Energy har ordningen resultert i økte statlige inntekter på rundt 500 mrd nok. Ordningen frem til nå har vært dramatisk lønnsom for staten. 

 

Månelandingen har fint lite med oljeindustrien å gjøre. Heller var det et hjelpeløst prosjekt drevet frem av miljømafiaen støttet av kunnskapsløse politikere og media. I det ulykksalige prosjektet ble begått alle de feil som kan tenkes. Det er uforståelig at sløsing med offentlige midler i denne størrelsesorden, og brudd på alle "regler" for et stort utviklingsprosjekt, ikke har fått konsekvenser for noen.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.
Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.
Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)
"i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup" er ei sjølvmotseiing. Om dei får betalt for å levere noko, er det ikkje gratis.

I Danmark er kolkraftverket (det er berre eitt reint kolkraftverk att i Danmark, og innan 2020 skal alle ha skifta til 100% biobrensel) med på reguleringskraftmarknaden. Dvs at dei sel krafta si på den same marknaden som alle andre. I og med at mesteparten av den danske produksjonen er uegulerbar vindkraft kan varmekraftverka ta betre betalt når det ikkje er nok vind. Det er ikkje subsidiar, men den vanlege marknaden som arbeider. Før var kraftprisen i Danmark mykje høgare, for då hadde dei berre varmekraft. Gjennomsnittleg kraftpris til dansk industri var 40% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2006. I 2015 var prisen til dansk industri på same nivå som resten av EU. Hushaldningane har hatt ein tilsvarande nedgang, men dei starta høgare

 

I Danmark får varme kraftverk og kullkraft subsidier for å holde backup, der er nå under reforhandling.... fjernvarmebransjen skjelver. Ville jo vært rart om norsk vannkraft fikk subsidier for å holde backup? Men hvorfor ikke?

 

Tyskland løyser det på ein litt annan måte, men den planlagde reservekraftordninga sa ESA nei til fordi dei reknar det som subsidiar. I Tyskland vert pumpekraftverk lagt på is, fordi det ikkje løner seg. Det har vorte mindre bruk for lagringskapasitet fordi solcellepanel produserer straum på dagtid når han trengst mest.

Kull får skylden her for å kreve subsidier? Uten kull, ingen sol!

 

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad? Oljebransjen er veldig flinke til å peike på ein vindturbin og fortelle at "sjå, dei får ein hundrelapp", og medan alle ser den vegen listar dei seg avgårde med pengesekk etter pengesekk.

Jojo... høres ut som oljebransjen er subsidiert, jeg vil kalle det risikoavlasting. Oljå får store fratrekk, men også store skattebelastning. Sum er jo fantastisk, hvordan ville oljefondet sett ut om en hadde satset på sol og vind kontra olje? Mongstad og grønne sertifikater er ikke oljebransjen sitt ansvar, det er dårlige politikere som hører på organisasjoner som Bellona og zero?

 

 

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

Dokumentasjon, takk. Ja, eg har lese artikkelen her i TU, men det står ingenting om at tryggleiken er dårlegare enn i andre el-installasjonar, eller at dei ikkje har fylgt gjeldande forskrifter.

Enig med deg her, men når brannmannskap sier det ikke var trygt og vanskelig å slukke pga solceller er det trolig ingen sikring. Hvor er Multiconsut? De er vanligvis raske på banen når noen snakker sol.

 

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

Det hadde vi nok. Tyskland subsidierer kolindustrien med 30 mrd Euro i året. Fornybarbransjen får ikkje i nærleiken av like mykje. Dersom ikkje oljebransjen hadde fått so vanvittig mykje subsidiar i Noreg, tenkjer eg han hadde vore på eit meir edrueleg nivå. Vi hadde hatt ein sunnare økonomi og ressursane hadde vore brukt betre.

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

For ikkje å snakke om utbyte frå statlege selskap til staten.

 

 

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.
Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.
Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)
"i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup" er ei sjølvmotseiing. Om dei får betalt for å levere noko, er det ikkje gratis.

 

Når en slipper å betale for backup kaller jeg det gratis, eller galemattias Kullkraftverket surrer jo på tomgang i tilfelle en sky skulle dukke opp, det er ikke kullkraften som er dårlig, men kull dekker opp for dårlig uregulerbar solkraft.

 

 

I Danmark er kolkraftverket (det er berre eitt reint kolkraftverk att i Danmark, og innan 2020 skal alle ha skifta til 100% biobrensel) med på reguleringskraftmarknaden. Dvs at dei sel krafta si på den same marknaden som alle andre. I og med at mesteparten av den danske produksjonen er uegulerbar vindkraft kan varmekraftverka ta betre betalt når det ikkje er nok vind. Det er ikkje subsidiar, men den vanlege marknaden som arbeider. Før var kraftprisen i Danmark mykje høgare, for då hadde dei berre varmekraft. Gjennomsnittleg kraftpris til dansk industri var 40% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2006. I 2015 var prisen til dansk industri på same nivå som resten av EU. Hushaldningane har hatt ein tilsvarande nedgang, men dei starta høgare.

Tyskland løyser det på ein litt annan måte, men den planlagde reservekraftordninga sa ESA nei til fordi dei reknar det som subsidiar. I Tyskland vert pumpekraftverk lagt på is, fordi det ikkje løner seg. Det har vorte mindre bruk for lagringskapasitet fordi solcellepanel produserer straum på dagtid når han trengst mest.

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad? Oljebransjen er veldig flinke til å peike på ein vindturbin og fortelle at "sjå, dei får ein hundrelapp", og medan alle ser den vegen listar dei seg avgårde med pengesekk etter pengesekk.

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

Dokumentasjon, takk. Ja, eg har lese artikkelen her i TU, men det står ingenting om at tryggleiken er dårlegare enn i andre el-installasjonar, eller at dei ikkje har fylgt gjeldande forskrifter.

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

Det hadde vi nok. Tyskland subsidierer kolindustrien med 30 mrd Euro i året. Fornybarbransjen får ikkje i nærleiken av like mykje. Dersom ikkje oljebransjen hadde fått so vanvittig mykje subsidiar i Noreg, tenkjer eg han hadde vore på eit meir edrueleg nivå. Vi hadde hatt ein sunnare økonomi og ressursane hadde vore brukt betre.

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

For ikkje å snakke om utbyte frå statlege selskap til staten.

 

Det meste som gjøres her i landet er støttet av staten, ikke noen hemmelighet det. Hvis staten slutter å bruke penger stopper det meste opp.

Lenke til kommentar

Sturle S. "Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad?"

 

Du kan da ikke mene at en næring som har resultert i statlige inntekter til SDU på 7000 mrd nok kan kalles subsidiert.

Kvifor ikkje? Målet med subsidiar er jo gjerne å skaffe staten innekter eller spare pengar på sikt. Slik er det òg med elbilfordelane som skal gjere det meir attraktivt å kjøpe elbil. Ved å kutte drastisk i utsleppa frå transportsektoren, sparer vi mykje dyrare utsleppskutt andre stader.

 

I følge Rystad Energy har ordningen resultert i økte statlige inntekter på rundt 500 mrd nok. Ordningen frem til nå har vært dramatisk lønnsom for staten.

HAHA! Eg tvilar ikkje ein augneblink på at oljeselskapa hevdar at ordninga er lønsame for staten. Spørsmålet er om det verkeleg er lønsamt for staten på sikt å gjere landet so vanvittig avhengig av olje og oljeinntekter. Det er nok ikkje Rystad Energy i ein god posisjon til å vurdere.

 

Månelandingen har fint lite med oljeindustrien å gjøre.

"Måneladinga" på Mongstad hadde alt med oljeindustrien å gjere. Oljeindustrien skulle spare avgifter, dei skulle få ein gass som er godt eigna til trykkstøtte for å auke utvinninga i felt i Nordsjøen, og oljeindustrien sat godt planta i alle endar av prosjektet. Prosjektet skulle grønvaske norsk gass. Det var ingen ting med det prosjektet som ikkje var godt planta i oljeindustrien.
  • Liker 4
Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...

Så lenge kraftselskapet har monopol på eierskap av nettet sitt, kan de jo uproblematisk kjøre en høy fastavgift/nettleie. En lav pris på strøm vil jo ikke i seg selv være beroligende på kundene (kun på tafatte politikere).

Hvem skal så betale for den nødvendige opprustningen av kraftnettet? Joda,,, selvfølgelig oss forbrukere.

Hvor mye av el-kraften vil fremdeles bli produsert ut fra fosile kilder om la oss si 20 år, altså fremdeles ha betydelige globale problemer i forhold til miljø? Disse energiprodusentene skal jo da være med å produsere energi for våre "utslippsfrie" kjøretøyer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Åpenbart for komplisert for de aller fleste, også politikere som tillater ubegrenset eksport. Det er ingen tvil om at eksport av billig vannkraft gir dyrere strøm i Norge

Difor eksporterer vi ikkje billig vasskraft. Vi eksporterer vasskraft dyrt, og importerer vindkraft billig gjennom dei same kablane. Overskotet går til Statnett, og finansierer ein del av nettleiga. Dei siste fem åra har utlandskablane gått med 2,8 mrd. kroner i overskot, og redusert nettleiga med 674 millionar kroner: http://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

 

Kan hende du ynskjer å betale mykje meir for straumen og nettleiga pga eit eller anna prinsipp mot å eksportere fornybar energi (men olje, ein ikkje-fornybar ressurs er greitt?), men eg for min del er veldig glad for at du utgjer eit lite mindretal.

 

 

Er åpenbart mye motstridene info i media om temaet. Her f.eks. lover man høyere pris for forbrukeren:

 

"Kraftkabler til utlandet er med på å øke prisen du betaler på strømmen. Nå skal Statnett bygge to nye."

http://e24.no/privat/stroem/denne-kabelen-oeker-stroemprisen-din/23509067

 

For egen del ville jeg kanskje foretrukket om vi byttet strøm, i stedet for kroner & øre. Dvs. Norge får tilbakeført tilsvarende mengde kraft vinterstid som det vi har eksportert til hvert enkelt land i Europa, øvrige del av året. Hvorfor er den slags evt. ikke aktuelt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Åpenbart for komplisert for de aller fleste, også politikere som tillater ubegrenset eksport. Det er ingen tvil om at eksport av billig vannkraft gir dyrere strøm i Norge

Difor eksporterer vi ikkje billig vasskraft. Vi eksporterer vasskraft dyrt, og importerer vindkraft billig gjennom dei same kablane. Overskotet går til Statnett, og finansierer ein del av nettleiga. Dei siste fem åra har utlandskablane gått med 2,8 mrd. kroner i overskot, og redusert nettleiga med 674 millionar kroner: http://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

 

Kan hende du ynskjer å betale mykje meir for straumen og nettleiga pga eit eller anna prinsipp mot å eksportere fornybar energi (men olje, ein ikkje-fornybar ressurs er greitt?), men eg for min del er veldig glad for at du utgjer eit lite mindretal.

 

 

Er åpenbart mye motstridene info i media om temaet. Her f.eks. lover man høyere pris for forbrukeren:

 

"Kraftkabler til utlandet er med på å øke prisen du betaler på strømmen. Nå skal Statnett bygge to nye."

http://e24.no/privat/stroem/denne-kabelen-oeker-stroemprisen-din/23509067

 

For egen del ville jeg kanskje foretrukket om vi byttet strøm, i stedet for kroner & øre. Dvs. Norge får tilbakeført tilsvarende mengde kraft vinterstid som det vi har eksportert til hvert enkelt land i Europa, øvrige del av året. Hvorfor er den slags evt. ikke aktuelt?

 

Fordi hvis jeg bytter bort 10kg indrefilet mot 10 kg poteter så gjør jeg en dårlig handel. Vi selger "rushtidstrøm" til høy pris. For å kunne selge mer kjøper vi inn billig strøm når prisen er lav.

 

Her kan du selv se på strømflyten og prisen til enhver tid:

http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-kraftflyt/

Nå kl 1600 er prisen 28 Euro/MWh i Norge og 63 Euro/MWh i Danmark og strømmen flyter mot Danmark.

kl 0400 var den 25 Euro/MWh i Norge og 22 Euro/MWh i Danmark og strømmen fløt mot Norge.

 

Grunnen til at noen regner med at prisen på strømmen i Norge vil stige litt med flere kabler er at prisene i snitt er litt høyere i utlandet, kablene kan gjøre prisene mer like. Men det er vanskelig å beregne eksakt. Større kabler kan overføre mer og balansere nettet i andre land bedre slik at økonomien i solceller og vindmøller blir bedre som igjen trekker ned prisen. Uansett er det slik at høyere strømpris vil gi større inntekter til staten og kommunene siden de står som eier av så og si all kraftproduksjon i Norge. Man kan derfor lett kompensere med lavere elavgift eller skatt.

Endret av RJohannesen
Lenke til kommentar

 

Fordi hvis jeg bytter bort 10kg indrefilet mot 10 kg poteter så gjør jeg en dårlig handel. Vi selger "rushtidstrøm" til høy pris. For å kunne selge mer kjøper vi inn billig strøm når prisen er lav.

 

Her kan du selv se på strømflyten og prisen til enhver tid:

http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-kraftflyt/

Nå kl 1600 er prisen 28 Euro/MWh i Norge og 63 Euro/MWh i Danmark og strømmen flyter mot Danmark.

kl 0400 var den 25 Euro/MWh i Norge og 22 Euro/MWh i Danmark og strømmen fløt mot Norge.

 

 

1 kw/t = 1 kw/t og ikke indrefilet vs poteter da i en byttehandel.

 

Det kan godt hende "mitt forslag" ikke vanntett, f.eks. at vi egentlig eksporterer mer enn vi trenger importere vintermånedene (men da kunne Norge evt. krevd oppgjør i penger for differansen. Det er urimelig at de får billig sommerkraft av oss, mens vi må kjøpe dyrt tilbake.

 

Men den slags ordning ville vel satt kjepper i hjulet for selskapene og myndighetene å melke mest mulig penger ut av sluttforbrukeren.

 

For hele børs-systemet er vel i realiteten lureri. Får å si det sånn, det koster ikke mer å produsere en kilowatt sommer vs vinter verken i vannkraft eller atomkraftverk, og sånn sett er det kunstig at prisene hopper opp & ned. Og det er ingen manko på kraft heller, totalt sett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

1 kw/t = 1 kw/t og ikke indrefilet vs poteter da i en byttehandel.

 

 

Det er stor forskjell på 1 kWt når produksjonen ikke kan økes lengre og 1 kWt når det knapt finnes forbrukere. Derfor er sammenligningen mellom indrefilet og poteter grei nok. At den ikke stemmer med ditt ståsted blir noe helt annet.

Lenke til kommentar

Får å si det sånn, det koster ikke mer å produsere en kilowatt sommer vs vinter verken i vannkraft eller atomkraftverk, og sånn sett er det kunstig at prisene hopper opp & ned. Og det er ingen manko på kraft heller, totalt sett.

 

 

Prisen bestemmes ikke av hva noe koster å produseres (MINIMUMSprisen bestemmes ofte av det, ja).

 

Prisen bestemmes av hva kjøper og selger blir enig om.

Lenke til kommentar

Jo kaldere og mere vi fryser i vinterlandet Norge, jo mer må vi betale i strømpris, nettleie og avgifter til staten. Selv om det koster det samme å produsere elektrisk energi , sommer som vinter.

Både  gamledagers godseiere og den italienske mafiaen hadde gnidd seg i hendene over et slikt tålmodig folk å bruke.

 

 

 

 

Prisen på elektrisitet inkludert nettleie har økt med hele åtte prosent de siste tolv månedene. Vi må mange år tilbake for å komme tilbake på dette nivået. «Elektrisitetsprisene er nå på sitt høyeste nivå siden januar 2011», skriver SSB. Med andre ord er det nå veldig dyrt å holde seg varm i vinterkulden.

https://www.nettavisen.no/na24/dyr-strm-sender-inflasjonen-opp/3423404794.html

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...