Lykkelig uten barn / Best uten barn

[Malvado]

Man kan trolig finne tusen argumenter for å ikke ha barn og tusen for å ha barn , personlig mener jeg disse er viktige :

 

*De genene du har arvet fra din egen slekt og som har gjort at den har levd videre til dine dager kan gå tapt for alltid. Selv om du mener selv at dette er dårlige gener må man nesten huske på at bare det å overleve diverse sykdommer , svartedøden osv har trolig vært en runde med selektiv darwinisme...

 

*Penger kan man ikke ta med seg i graven til "livet etter" , det som derimot er igjen etter deg er barna. Om dette ikke er mer verdifullt enn penger så vet nå ikke jeg... 

 

*Det du selv ikke greide å gjøre i ditt liv kan du gi andre muligheten til å gjøre selv. Dine barn kan lære av dine feil og være et bedre menneske enn du har vært , om du gir dem sjangsen.

 

 

Men for å være 100% ærlig , å bli far / mor er ikke noe for alle , noen mennesker er rett og slett ikke egnet til å gi et barn en god oppvekst og da er det bedre at de lar være. Er man derimot innstillt på å prøve og innser at man trolig vil trenge litt hjelp så er situasjonen helt annerledes. Man er ikke en god far / mor automatisk , man blir det av erfaring og ved å fokusere på å gjøre det beste for barnet.

[Heradon]

Hva er meningen med livet om man ikke får barn, skal man sitte å råtne helt alene når man blir gammel?

 

Ønsker du at vikingene skal forsvinne for alltid?

 

 

 

Siden jeg ikke fant en annen tråd om dette emnet, og jeg klarte heller ikke plassere denne tråden en annen plass, så bestemte jeg meg for å lage en som jeg plasserte her.

 

Jeg vil at denne tråden skal handle om emnet; Uten barn!

 

Deler også en link som omhandler dette emnet: http://www.singelnett.no/?catid=4&ItemID=201

 

Jeg er forresten en mann på 25år, med bolig og god inntekt.

 

Mange syns barn er viktig, mange lever for barn, men det finnes mange som ikke ønsker eller som ikke har barn, og de har et like lykkelig (om ikke mer) liv uten barn. Jeg personlig ønsker ikke barn, har satt meg skikkelig inn i tankeboksen mange ganger, har til og med meditert om tanken på barn, som kan virke positiv i noen tilfeller, men til slutt og sist blir mye mer negativ for meg og mitt liv, enn positiv.

 

Alle kan ha sine grunner, noen trenger ikke mer grunn enn at de enkelt sagt ikke har lyst på barn.

Jeg har siden jeg var ung, aldri likt tanken på barn, men jeg har ingenting imot barn heller. Jeg besøker familie av og til som har barn, spesielt onkelen min, sønnen hans er 10 år og han elsker å være med meg å fiske, bade eller game:P hehe. Men tanken om egne barn frister ikke i det hele tatt for det om.

 

Siden jeg var liten har aldri min mor eller far holdt seg i lag, og oppveksten min har bestått av ei singel mor som kunne ha flere typer i løpet av kort tid, mens far min drakk seg mer og mer mot alkoholiker.

 

I familien vår har vi også noen dårlige gener som har gitt min bror mye eksem, og allergier. Mens jeg har vært mer heldig, utenom en øresus jeg har utviklet.

 

Jeg vet ikke om nevnte over har så mye å si for at jeg ikke har lyst på barn, men kan jo ramse opp noen positive og negative effekter ved å få barn (som er mine personlige meninger):

 

Positive:

- Du får en etterkommer, du skaper liv

- Du slipper å evt bli alene når man blir gammel

- Du får noen å bli glad i som du kan jobbe for

- Kommer egentlig ikke på mer i farta...

 

Negative:

- Du blir økonomisk ansvarlig (spesielt hvis du og din partner skiller veier)  Hva så? Blir det når man kjøper microfly, båt, atv, bil, hytte og hus osv. også...

- Du får et stort ansvar! Dette er et liv du skal sørge for Det viser seg at når man får et ansvar og man mestrer det så blir man mer selvsikker og lykkeligere. Fungerer veldig godt i arbeidslivet blant annet.

- Denne verden vi lever i har veldig mye negativt som skjer her om dagene (mye positivt og da) Alt som skjer i verden kan være negativt, men det er vel ikke grunn til at man skal ønske seg bort fra denne verden?

- Hva hvis det skjer noe med planeten i fremtiden? Slik at dine etterkommere må slite seg ihjel for å overleve Hva hvis?... Ehh man kommer ikke langt som pessimist.

- Du kan risikere å få et barn som blir en vanskelig plage fordi du ikke klarte å passe på oppveksten til barnet Du kan alltids risikere noe, når man våger ut på nye ting.

- Livet blir ikke det samme som et fritt og selvstendig liv, man blir tvunget til å tenke på barnet i mange år, man kan ikke gjøre det man vil lenge Du blir mer selvstendig da du tar vare på et barn og ikke bare deg selv. Hva slags restriksjoner kommer med et barn? Er det du selv som setter restriksjonene eller barnet?

- Hvis du slår om med partneren fordi dere ikke passer sammen, så går det utover barnet Ja, det er sant. Men verden går ikke under.

- Man kan bli trist og stresset pga det er mye å tenke på (igjen mye ansvar) Deprimert er folk uansett. Tror man mindre trist og stresset når man får barn med tanke på at man tenker mindre på hva alle andre tenker fordi man har nok med å tenke på seg selv og barnet sitt.

- Man kan overføre dårlige gener fra familien til det nye barnet (diabetes, eksem og mye allergier?) Slikt skjer, men det er naturlig. Vasker du for hånd eller bor på en gård så redusere du sannsynligheten for å få allergi betraktelig. Allergi skyldes ofte av at man lever i et for sterilt miljø.

- Si at man får barn i feil tidsrom, der man studerer og ikke har inntekt... Ja okay? Man takler det som alt annet. Kanskje man har litt mindre å rutte med, aldri hørt om noen som går personlig konkurs fordi de har investert penger i barn.

- Masse rot, grining om netter, stress, krangel i forhold pga barnet ikke var planlagt, som fører til mer negativt..  Nå snakker du om et barn som ikke er planlagt. Vil man ha barn, planlegger man først...

- Hvis man har psykiske plager, så vil jeg ikke et barn hjelpe på, og man kan jo da ikke ta skikkelig ansvar for barnet Nei, et barn er tvilsomt en form for medisin. Lindrer nok ikke psykiske plager.

- Og sikkert mange flere som jeg ikke kommer på i farta..

 

[limitator_X]

 

Hva er meningen med livet om man ikke får barn, skal man sitte å råtne helt alene når man blir gammel?

 

Ønsker du at vikingene skal forsvinne for alltid?

 

 

 

Siden jeg ikke fant en annen tråd om dette emnet, og jeg klarte heller ikke plassere denne tråden en annen plass, så bestemte jeg meg for å lage en som jeg plasserte her.

 

Jeg vil at denne tråden skal handle om emnet; Uten barn!

 

Deler også en link som omhandler dette emnet: http://www.singelnett.no/?catid=4&ItemID=201

 

Jeg er forresten en mann på 25år, med bolig og god inntekt.

 

Mange syns barn er viktig, mange lever for barn, men det finnes mange som ikke ønsker eller som ikke har barn, og de har et like lykkelig (om ikke mer) liv uten barn. Jeg personlig ønsker ikke barn, har satt meg skikkelig inn i tankeboksen mange ganger, har til og med meditert om tanken på barn, som kan virke positiv i noen tilfeller, men til slutt og sist blir mye mer negativ for meg og mitt liv, enn positiv.

 

Alle kan ha sine grunner, noen trenger ikke mer grunn enn at de enkelt sagt ikke har lyst på barn.

Jeg har siden jeg var ung, aldri likt tanken på barn, men jeg har ingenting imot barn heller. Jeg besøker familie av og til som har barn, spesielt onkelen min, sønnen hans er 10 år og han elsker å være med meg å fiske, bade eller game:P hehe. Men tanken om egne barn frister ikke i det hele tatt for det om.

 

Siden jeg var liten har aldri min mor eller far holdt seg i lag, og oppveksten min har bestått av ei singel mor som kunne ha flere typer i løpet av kort tid, mens far min drakk seg mer og mer mot alkoholiker.

 

I familien vår har vi også noen dårlige gener som har gitt min bror mye eksem, og allergier. Mens jeg har vært mer heldig, utenom en øresus jeg har utviklet.

 

Jeg vet ikke om nevnte over har så mye å si for at jeg ikke har lyst på barn, men kan jo ramse opp noen positive og negative effekter ved å få barn (som er mine personlige meninger):

 

Positive:

- Du får en etterkommer, du skaper liv

- Du slipper å evt bli alene når man blir gammel

- Du får noen å bli glad i som du kan jobbe for

- Kommer egentlig ikke på mer i farta...

 

Negative:

- Du blir økonomisk ansvarlig (spesielt hvis du og din partner skiller veier)  Hva så? Blir det når man kjøper microfly, båt, atv, bil, hytte og hus osv. også...

- Du får et stort ansvar! Dette er et liv du skal sørge for Det viser seg at når man får et ansvar og man mestrer det så blir man mer selvsikker og lykkeligere. Fungerer veldig godt i arbeidslivet blant annet.

- Denne verden vi lever i har veldig mye negativt som skjer her om dagene (mye positivt og da) Alt som skjer i verden kan være negativt, men det er vel ikke grunn til at man skal ønske seg bort fra denne verden?

- Hva hvis det skjer noe med planeten i fremtiden? Slik at dine etterkommere må slite seg ihjel for å overleve Hva hvis?... Ehh man kommer ikke langt som pessimist.

- Du kan risikere å få et barn som blir en vanskelig plage fordi du ikke klarte å passe på oppveksten til barnet Du kan alltids risikere noe, når man våger ut på nye ting.

- Livet blir ikke det samme som et fritt og selvstendig liv, man blir tvunget til å tenke på barnet i mange år, man kan ikke gjøre det man vil lenge Du blir mer selvstendig da du tar vare på et barn og ikke bare deg selv. Hva slags restriksjoner kommer med et barn? Er det du selv som setter restriksjonene eller barnet?

- Hvis du slår om med partneren fordi dere ikke passer sammen, så går det utover barnet Ja, det er sant. Men verden går ikke under.

- Man kan bli trist og stresset pga det er mye å tenke på (igjen mye ansvar) Deprimert er folk uansett. Tror man mindre trist og stresset når man får barn med tanke på at man tenker mindre på hva alle andre tenker fordi man har nok med å tenke på seg selv og barnet sitt.

- Man kan overføre dårlige gener fra familien til det nye barnet (diabetes, eksem og mye allergier?) Slikt skjer, men det er naturlig. Vasker du for hånd eller bor på en gård så redusere du sannsynligheten for å få allergi betraktelig. Allergi skyldes ofte av at man lever i et for sterilt miljø.

- Si at man får barn i feil tidsrom, der man studerer og ikke har inntekt... Ja okay? Man takler det som alt annet. Kanskje man har litt mindre å rutte med, aldri hørt om noen som går personlig konkurs fordi de har investert penger i barn.

- Masse rot, grining om netter, stress, krangel i forhold pga barnet ikke var planlagt, som fører til mer negativt..  Nå snakker du om et barn som ikke er planlagt. Vil man ha barn, planlegger man først...

- Hvis man har psykiske plager, så vil jeg ikke et barn hjelpe på, og man kan jo da ikke ta skikkelig ansvar for barnet Nei, et barn er tvilsomt en form for medisin. Lindrer nok ikke psykiske plager.

- Og sikkert mange flere som jeg ikke kommer på i farta..

 

 

Ser jo fort det at du kun lever for barn. Så å forklare deg hvorfor for eksempel jeg ikke ønsker barn, går ikke ann. Jeg ønsker ikke at vikingene skal forsvinne, handler om mye mer enn akkurat det... 

De punktene jeg har kommet med kan godt være dårlige, og mindre betydningsfulle, men for noen er de store nok bekymringer til at man dropper barn. Og det er bedre å unngå å få barn hvis man ikke føler man vil takle å gi barnet en god oppvekst, enn å føde barn og la de vokse opp med dårlig miljø rundt seg, som jeg ser mye av den dagen i dag.

 

Men selvfølgelig, vi trenger at mange lager barn, eller så forsvinner jo nordmenn. Men det er nok av de som starter familier, jeg snakker om oss (som det er mange av, men i undertall av normale familier) som ikke ønsker barn, nettopp fordi vi ikke trenger barn for å føle oss lykkelige osv, vi lever godt og lykkelig uten, og det er det mange ikke forstår, som gjerne denne tråden kan oppklare litt bedre.

Endret 16. august 2015 av limitator_X

[ozone]

Bak alle mennesker går det en ubrudt kjede med individer som alle gjorde det viktigste for din eksistens: De fikk barn!

 

Vil du virkelig være den aller første på ditt familie-tre (din linje bakover), helt tilbake til den første amøbe som kravlet opp av ursuppen, som bryter denne linjen?

[limitator_X]

Bak alle mennesker går det en ubrudt kjede med individer som alle gjorde det viktigste for din eksistens: De fikk barn!

 

Vil du virkelig være den aller første på ditt familie-tre (din linje bakover), helt tilbake til den første amøbe som kravlet opp av ursuppen, som bryter denne linjen?

Ja, jeg tenker ikke over hva mine eldre generasjoner har håpt på. Min familie regner jeg med støtter meg, om ikke, så er ikke det mitt problem.

 

Men det er dermed sagt ikke sikkert jeg ikke får barn, mtp at jeg ikke har operert meg. Hvis jeg en dag ikke skulle bruke kondom, eller en feil skulle oppstå under samleie (med kondomen), så kan jo alikvel et barn oppstå. Poenget mitt i denne tråden, er at jeg ikke ønsker noe barn, men det kan alikevel skje (lite sannsynlig for min del).

 

Skulle det dermed skje, så tar jeg fullt ansvar for det!

Endret 16. august 2015 av limitator_X

[€uropa]

Barn er et følsomt tema. Og det er jo typisk for disse diskusjonene at mennesker som er positive til barn bruker personangrep, kaller andre for idioter, insinuerer at man må ha hatt en forferdelig oppvekst for å ønske noe annet, og til slutt erklærer at ingen andre enn foreldre har rett til å uttale seg om saken, for bare foreldre kan vite hvordan det er å ha barn.

 

Det er mange tungtveiende argumenter som bør få alle til å vurdere å avstå fra å få barn. Jeg kan se at barn er en berikelse for mange og at folk av forskjellige grunner vurderer å få barn. Det er derimot vanskeligere å se hvorfor man må føde egne barn. Det finnes millioner av foreldreløse barn i verden som man skulle tro at en kunne bli like glad i og som ville vært like gode barn. Jeg vet at adopsjon i dag er en krevende prosess som kanskje burde vært mer gjennomførbar, men jeg har ikke inntrykk av at så mange en gang vurderte det før de skapte enda flere barn som må bruke av de samme ressursene som de førstnevnte barna.

 

Noe annet som bør veie tungt, er at barnet ikke avgjør selv om det kommer til verden, men likevel må lide for de feilene du eventuelt begår.

 

Jeg vet ikke selv om jeg noen gang får lyst på barn. Jeg utelukker det ikke. Men når det eventuelt kommer opp til vurdering om noen år, håper jeg at jeg klarer å være lite egoistisk, se hvilke muligheter som finnes og begrense skadeomfanget.

 

Man kan trolig finne tusen argumenter for å ikke ha barn og tusen for å ha barn , personlig mener jeg disse er viktige :

 

*De genene du har arvet fra din egen slekt og som har gjort at den har levd videre til dine dager kan gå tapt for alltid. Selv om du mener selv at dette er dårlige gener må man nesten huske på at bare det å overleve diverse sykdommer , svartedøden osv har trolig vært en runde med selektiv darwinisme...

 

*Penger kan man ikke ta med seg i graven til "livet etter" , det som derimot er igjen etter deg er barna. Om dette ikke er mer verdifullt enn penger så vet nå ikke jeg... 

 

*Det du selv ikke greide å gjøre i ditt liv kan du gi andre muligheten til å gjøre selv. Dine barn kan lære av dine feil og være et bedre menneske enn du har vært , om du gir dem sjangsen.

 

 

Men for å være 100% ærlig , å bli far / mor er ikke noe for alle , noen mennesker er rett og slett ikke egnet til å gi et barn en god oppvekst og da er det bedre at de lar være. Er man derimot innstillt på å prøve og innser at man trolig vil trenge litt hjelp så er situasjonen helt annerledes. Man er ikke en god far / mor automatisk , man blir det av erfaring og ved å fokusere på å gjøre det beste for barnet.

 

1. Det er få av oss som har helt unike gener. Dessuten har miljøet endret seg, slik at de genene som var optimale under svartedauden ikke nødvendigvis er optimale i dag. Det er heller ikke slik at flertallet nødvendigvis får glede av de gode genene til barnet ditt.

 

2. Jeg ser ikke hvorfor noe som helst skal være verdifullt for meg da jeg er død.

 

3. Ja, men, som nevnt lenger opp, hvorfor må det nettopp være ditt biologiske barn? Må det være et barn i det hele tatt? Det finnes sikkert mange mennesker i ulike situasjoner som kan ha glede av støtten din.

 

 

 

 

Jeg begrenser meg til å kommentere noen få ting.

 

Du kan alltids risikere noe, når man våger ut på nye ting.

Det stemmer, men ideelt sett bærer man hele risikoen selv istedenfor å dele den med et barn med manglende forutsetninger for å takle den selv.

 

Slikt skjer, men det er naturlig. Vasker du for hånd eller bor på en gård så redusere du sannsynligheten for å få allergi betraktelig. Allergi skyldes ofte av at man lever i et for sterilt miljø.

Ting er ikke positive eller bagatellmessige bare fordi de er naturlige.

 

Ja okay? Man takler det som alt annet. Kanskje man har litt mindre å rutte med, aldri hørt om noen som går personlig konkurs fordi de har investert penger i barn.

Det finnes faktisk familier og barn som belastes av dårlig økonomi. Du kan for eksempel se Luksusfellen på tv3. De aller fleste klarer seg, men er ikke nødvendigvis i en optimal situasjon.

 

Bak alle mennesker går det en ubrudt kjede med individer som alle gjorde det viktigste for din eksistens: De fikk barn!

 

Vil du virkelig være den aller første på ditt familie-tre (din linje bakover), helt tilbake til den første amøbe som kravlet opp av ursuppen, som bryter denne linjen?

 

Hvorfor spiller det noen rolle? De færreste av forfedrene hans lever lenger, og kan derfor ikke bry seg om det. Dessuten er det ikke deres preferanser, men hensynet til barnet og andre som kan berøres negativt som må avgjøre.

Endret 16. august 2015 av Zarac

[Malvado]

-Snip

 

Joda, er forsåvidt enig med deg også , det er ikke om å ha et barn eller å gi videre kunnskapen ditt til ditt eget barn, man kan ha glede av å gi dette videre til andre.

 

Men , genene dine er unike og det som har gjort deg til en helt unik person og som kan kanskje arves videre gir du slipp på ved å velge å ikke ha barn , den som tror på reinkarnasjon vil jo gremmes av slikt.

 

Personlig mener jeg at vi er såpass mange individer nå at det er ikke noe problem om noen finner ut at de ikke ønsker å reprodusere seg , det vil trolig ikke by på noen krise med mindre det er de små "dumme" som reproduserer seg som kaniner mens de smarte får 1 barn per 3 smarte... Da hadde det blitt kaos om noen generasjoner

[limitator_X]

 

-Snip

 

Joda, er forsåvidt enig med deg også , det er ikke om å ha et barn eller å gi videre kunnskapen ditt til ditt eget barn, man kan ha glede av å gi dette videre til andre.

 

Men , genene dine er unike og det som har gjort deg til en helt unik person og som kan kanskje arves videre gir du slipp på ved å velge å ikke ha barn , den som tror på reinkarnasjon vil jo gremmes av slikt.

 

Personlig mener jeg at vi er såpass mange individer nå at det er ikke noe problem om noen finner ut at de ikke ønsker å reprodusere seg , det vil trolig ikke by på noen krise med mindre det er de små "dumme" som reproduserer seg som kaniner mens de smarte får 1 barn per 3 smarte... Da hadde det blitt kaos om noen generasjoner

 

 

Hehe, ja det er veldig sant:P Håper jo at det er en balanse mellom smarte og ikke-smarte som reproduserer seg:P Men jo mer kunnskap, og jo mer selvstendighet man har, jo mer fare for at man evt. velger bort barn tror jeg. Utenom kommer jo personlige meninger inn i bildet.

 

Jeg står vertfall med tanken "ingen-barn" per dags dato! Men skal være ærlig å si at den tanken min kan endre seg, ting kan skje, men ser bare ikke for meg at det kan skje med de første årene.  

 

Jeg syns uansett at folk skal kunne velge og si hva de mener om å få barn uten å bli dømt og misforstått, det er et ganske tabu tema for mange den dagen i dag, og det som er synd

 

Jeg respekterer begge parter uansett, med mindre den ene parten mener de vet bedre hva jeg burde gjøre, enn meg selv. Samme går for religion i mitt syn, jeg respekterer både ateister og religiøse, så lenge de respekterer meg og ikke sier hva jeg burde tro og ikke tro! (er 95% ateist btw)

[€uropa]

Personlig mener jeg at vi er såpass mange individer nå at det er ikke noe problem om noen finner ut at de ikke ønsker å reprodusere seg , det vil trolig ikke by på noen krise med mindre det er de små "dumme" som reproduserer seg som kaniner mens de smarte får 1 barn per 3 smarte... Da hadde det blitt kaos om noen generasjoner

 

 

Heldigvis er ikke de genetiske forskjellene så store at det vil være et problem. Utdannelse og sosial læring gjennom livet har mer å si for hvor overlevelsesdyktige mennesker blir.

[nacario]

Alle har sine meninger, som med alt. Forstår veldig godt de som ikke velger å ha barn nå som vi lever i selvrealisering Selv valgte jeg å få ett barn fordi jeg fant en partner som var verdt det, og da er det greit å få ett barn for selve opplevelsen. Men ett barn er nok, ønsker ikke å være der flere andre familier er med 2 3 barn hvor store deler av hverdagen dreier seg om det (noe ett barn i begynnelsen gjør). Mye jobb så viktig å være sikker i sitt valg, men det blir lettere etter hvert. Men som sagt, kunne aldri ha gjort det hvis jeg ikke fant en godhjertet person.

[Mr_Spock]

Hadde det selv som TS, i den alderen - hadde ikke barn med i mine planer. For å være ærlig så likte jeg ikke barn. Men når det uplanert kom ei lita jente til verden når jeg var 35 år - så var det fantastisk. Problemet er jo at det først er da man fatter poenget. Leser en del skriver at de aldri vil ha barn - på grunn av ditt og datt - men det er utrolig vanskelig å bedømme korrekt - for man vet egentlig ikke hva det innebærer. 

 

Men jeg liker fremdeles ikke barn - bare mitt eget

 

Vel nå er hun 18 da - og vi bygger bilstereo sammen. Akkurat som vi begynte å bygge Lego sammen når hun var liten, etterhvert pc-bygging osv.

 

Noe som er merkelig er at jeg er som regel mer fornøyd i farsrollen enn mange jeg kjenner som var veldig opptatt av stifte familie. Burde jo vært omvendt.

[sungun]

Men jeg liker fremdeles ikke barn - bare mitt eget

 

 

Så det er ikke bare meg

[limitator_X]

Jeg har oppdatert mitt første innlegg i tråden på første siden, kan være greit å lese det  

[Janzen]

Bak alle mennesker går det en ubrudt kjede med individer som alle gjorde det viktigste for din eksistens: De fikk barn!

 

Vil du virkelig være den aller første på ditt familie-tre (din linje bakover), helt tilbake til den første amøbe som kravlet opp av ursuppen, som bryter denne linjen?

Jupp.

Har to søstre, de har har barn så de får bære det videre.

Har absolutt null interesse av å få barn, 

Nei, finner ingen gode argumenter som kan overtale meg til å få barn.

[hekomo]

Deler også en link som omhandler dette emnet: http://www.singelnett.no/?catid=4&ItemID=201

 

Frivillig barnløse er en liten gruppe som har tenkt gjennom situasjonen sin. Å få barn er "normalen" og derfor er gruppen helt annerledes enn den lille gruppen som består av høyst "selekterte" individer som velger å ikke få barn.

 

Mange får barn ufrivillig. Andre får det fordi det forventes av dem. Andre får det fordi det "bare skjer" og de følger strømmen. Altså mennesker som har mindre grad av fokus på eget liv og egne ønsker. Selvsagt vil denne gruppen i gjennomsnitt være mindre lykkelig, men det betyr ikke at det å få barn i seg selv gjør at man er mindre lykkelig enn de som ikke får det.

 

En bedre sammenligning, siden gruppen som får barn er så variert, ville være å putte frivillig og ufrivillig barnløse i samme bolk. Da blir også barnløs-gruppen mer variert, og ligner mer på gruppen som får barn.

[hekomo]

Dette er jo way off topic, men dere er helt historieløse. Verden har, i menneskets tid, ikke vært bedre en den er nå.

 

Det er ingen garanti for fremtiden, dessverre. Tvert imot skjer det mye rart i verden nå som bør uroe folk. I tillegg henter vi inn veldig mange fremmedkulturelle til Europa, og disse vil være med på å påvirke Europa fremover. Sannsynligvis i en uønsket retning (hva slags syn har disse kulturene på f.eks. kvinner og homofile?).

[Kalevala]

Jeg synes det er helt i orden at noen velger å ikke få barn. 

 

Instinktet til de fleste er allikevel å bringe genene sine videre, derfor er det helt ubetydelig at en liten promille enten har lavt utviklet instinkt eller motforestillinger som er sterkere.  

[limitator_X]

Jeg synes det er helt i orden at noen velger å ikke få barn. 

 

Instinktet til de fleste er allikevel å bringe genene sine videre, derfor er det helt ubetydelig at en liten promille enten har lavt utviklet instinkt eller motforestillinger som er sterkere.  

Verden går videre uansett, er det ikke det man sier:P Jeg er vertfall glad jeg har et bestemt valg og avslappet forhold til familie/barn. Sikkert mange som ikke klarer bestemme seg, eller som ønsker barn/familie sterkere enn andre, men de får det ikke. Samme med de som får barn ufrivillig, feks via samleie uten beskyttelse eller at den ene parten ljuger mtp piller etc.. kan jo alikevel være positivt for sistnevnte da, med mindre de ikke ønsket barn :_P

Endret 20. august 2015 av limitator_X

[Viskete Viskelær]

For å ha sagt det, så hadde jeg nok likt å være forelder om jeg først hadde fått et barn. Og jeg tror jeg hadde utviklet en viss måte å oppføre meg på/ visse perspektiv i forhold til det. (Det betyr ikke nødvendigvis at disse er bedre eller overlegne).

 

Men det er noen grunner til at jeg ikke vil ha barn. En ting er at dette ikke er en type verden jeg vil ha barn i. Ja, vi i Norge har det bra per dags dato sammenlignet med mange andre, men det er ikke det ideelle samfunn jeg ser for meg. Det er heller ikke noe grunn til å tro at samfunnet vil bevege seg i en retning jeg hadde sett på som ideell i nærmeste fremtid. I verste fall kan ting bli mye verre med økonomisk nedgang osv.

 

For meg er det en stor greie å skape bevissthet/ liv. Jeg må ha flere gode grunner til å skulle gjøre det. Jeg måtte være relativt sikker på at barnet ikke ville blitt født med en sykdom, at fremtiden var omtrent sikker å vokse opp i, at jeg kunne gi det alt den trengte av oppmerksomhet, oppdragelse.

[Shirmah]

Jeg er fast bestemt på å aldri få barn. Jeg synes ærlig talt barn er ganske kjedelige. Jeg er ikke spesielt interessert i å måtte ta på meg et så stort ansvar for noen andre, og jeg tror ikke jeg ville klart å engasjere meg nok i et barn til å bli en god forelder. Jeg har lyst til å disponere tiden og økonomien min selv, og vil leve et liv med færrest mulige hindringer for dette. Noen ville kanskje kalle meg en egoist, men det får heller være. Jeg ser ikke helt hvordan det kan være egoistisk å ikke ønske seg barn, mens det IKKE er egostisik å ønske det.

 

Barn er det mer enn nok av i verden fra før av, og barn burde ha foreldre som ønsker seg dem og har glede av dem.