Gå til innhold

Livet har ingen mening! Det er alt for mange naive mennesker.


Anbefalte innlegg

Jeg er 18år gammel.

 

Dette emne er noe jeg jevnlig reflekterer over. En vakker natt når stjernene lyser opp på stranden, En klar natt når himmelen kun er blå, eller når jeg ser ufattelig vakre, mørke bilder av naturen på nett.

 

Denne gangen var det noe helt spessielt som fikk meg til å tenke. Jeg så dette ene bilde av mor og sønn på tidslinjen min. Bak dem, var det en forholdsvis skyet nattehimmel over et mørkt vann.

 

Bilde vekket 5-6år gamle minner. Det spenningsfulle livet som barn, der vi løpte ute i skogen og latet som om vi var soldater, jegere, midt på natten. Hvordan vi hele barndommen hadde tilbringt tid sammen, og det ga mening. Det ga mening å løpe rundt fordi vi ikke forstod livet fullstendig, vi visste bare at vi måtte følge livets gang.

 

Det jeg spessielt la merke til var moren. Hvordan hun virker mer gammel, men absolutt gjenkjennelig. Samtidig et litt dystert ansiktsuttrykk, ingen smil, men ser veldig syk ut. Personen er ikke den samme som for flere år tilbake. Bilde uttrykker en dyster stemning i kombinasjon med bakgrunnen(natten) og moren. Hun uttrykker en stemning som viser til at livsgleden er forsvunnet. Hun bare er der. En ekstra person på bilde. En ekstra person som bare skal forsvinne en dag.

 

Jeg er nå 18år. Jeg får meg utdanning, blir sivilingeniør eller lege, også skal jeg og havne i den samme posisjonen en dag. Tenke tilbake til barndommen, hvor deilig den kan ha vært, friheten som var. Samtidig se friheten bli knust bit for bit helt til jeg blir sengeliggende, og starter å få helseproblemer. Det er utrolig hvordan tid ikke lar seg bøye. Hvordan man kan lengte etter det gamle i all evig tid.

 

Er det alt? Skal jeg bare død en dag? Det må være noe mer. Hva er ellers meningen med livet? Jeg lurer stadig vekk på om folk i 30-års alderen ikke vil tilbake, tilbake til det gamle. Vi lever bare dagene på repeat, og venter på døden hele tiden.

 

Livet på jorden vil gå videre, mens jeg vil kun være et lite sandkorn, som tilsynelatende aldri tok et eneste steg på denne planeten.

Endret av Neckrick
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ser ut som om du har en form for eksistensiell angst/depresjon. Dette kan ofte sees i mennesker på din alder med stor evne til refleksjon, personer som kanskje "tenker for mye".

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her. Har ofte tenkt det samme og det forundrer meg stadig med mennesker som kan leve livet sitt og ikke tenke på mer enn det hverdagslige, praktiske.

 

Tankene du besitter kan til tider være vanskelige å leve med, men prøv å se på det som en gave også. Å ha en filosofisk tilnærming til hvordan av resten av livet ditt kan utspilles kan gjerne være en fordel.

 

Jeg vil også anbefale deg å prøve å tingene i livet som virkelig gjør deg glad og bruke mer tid på disse. De tingene som kunne få deg til å miste oversikt over hvor lang tid som har passert. Samtidig anbefaler jeg å skrive en journal. Dersom du føler at du har mange tanker som svirrer rundt i hodet, kan det være befriende å få noe ned på papir. Å notere ned tanker og følelser fra hverdagen uten å filtrere seg selv kan være en god øvelse for å prosessere ting.

 

Håper at dette var til noe hjelp iallefall, og vit at det er mange som tenker det samme som deg der ute, spesielt i vår kultur hvor vi ikke trenger å bekymre oss over det grunnleggende som å overleve, skaffe mat osv.

 

Ønsker deg lykke til, og om du føler for å snakke med noen så er det bare å sende en PM :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Livet har ingen mening til å begynne med. Mening med livet er noe du finner ut av selv, og det varier fra person til person hva det kan være. For noen gir det mening å få seg en jobb som de har lyst på, stifte en familie, kjøpe ting de har lyst på, få nye venner, være med familien, osv.

 

Når du dør skjer det egentlig ikke annet enn at du råtner vekk over tid. That's it. Derfor er det lurt å bruke den tiden du har igjen på ting som du føler gir livet ditt mening.

Endret av The Priest of YouTube
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Klart det ikke finnes noen mening med livet, klart du ikke kommer til å oppleve verden som når du var barn igjen. Det betyr ikke at man bare skal legge seg ned å dø. Det er utrolig mye morsomme, meningsfulle og viktige ting å gjøre i denne verden og alt man kan gjøre er å leve så mye man før man en dag går i pennalet.

 

Man vil ofte savne den som har vært, men det betyr ikke at det som kommer er uten verdi.

 

Slutt å tenk og ta deg en av de burgerne det var snakk om tidligere her. Den høres sykt digg ut.

Lenke til kommentar

Dette er grunnen til at folk blir religiøse. Men istedet for å kaste bort tid på overtro, så ta heller å gjør ting som gjør deg lykkelig.

Jeg hadde selv en liten eksistensiell krise etter jeg fikk barn. Da tenkte jeg at snart er jeg den "gamle" forelderen; og at livet nærmest går mot slutten. Men istedet for å dvele ved slike tanker er det så mye mer tilfredsstillende å leve slik en ønsker. Reise og oppleve verden er en god start. Man MÅ ikke binde seg til et a4 liv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Folk forguder barndommen sin så fordi mennesker har en tendens til å best huske det beste fra årene de var små. Jeg savner ikke å måtte legge meg tidlig, dra på kjipe ferier, bli tvunget til å gjøre husarbeid osv. Mye diggere å være eldre, smartere med mer frihet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alle har vært innom de samme tankene på et eller annet tidspunkt. Men det nytter ikke å tenke for hardt på de tingene som ligger 50 år fram i tid og som du ikke kan gjøre noe med uansett. Du kan ikke velge hvilke bekymringer som banker på døra di, men du kan velge hvordan du vil forholde deg til dem, om du vil invitere dem inn i varmen eller avvise dem.

 

Aksepter at du etter hvert kommer til å være gammel og død. Tenk heller på hva du kan gjøre med alt som skal skje i mellomtiden. Når du ligger på dødsleiet, kommer du sikkert til å se tilbake på hva du har brukt livet ditt på. Da er det sikkert ikke så trivelig å tenke at du brukte livet på å bekymre deg og være lei for at ting ikke varer. Det er sikkert bedre å tenke at du var klar over at du ikke var udødelig og at du heller gjorde de tingene du hadde lyst til og hadde det bra.

 

Det gir fortsatt mening å løpe rundt i skogen, om ikke bokstavelig, så billedlig.

 

Lenke til kommentar

Livet i seg selv er meningsløst, man må fylle det med mening selv. Små øyeblikk som gjør livet verdt å leve. Selv om det er meningsløst å løpe rundt i skogen nå, så kan du kanskje i stedet kjøre rundt?

Eller fly rundt? Ingenting galt med å gå i skogen heller, kanskje over Hardangervidda? Nydelig sted :)

Men, livet både føles og er meningsløst til tider, fordi man ikke fyller det med mening.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ta ex phil. Les noe filosofi. Gjør noe morsomt. Tilbring tid med de nærmeste. Selv vi kristne lever bare en gang (i motsetning til hva mange later til å tro om oss). Når man ligger under torva er det for sent (bortsett fra katolikkene, som kommer til himmelen). Moralen er: Lev, lær, lek og elsk. Eller bli katolikk ;)

Lenke til kommentar

Folk forguder barndommen sin så fordi mennesker har en tendens til å best huske det beste fra årene de var små. Jeg savner ikke å måtte legge meg tidlig, dra på kjipe ferier, bli tvunget til å gjøre husarbeid osv. Mye diggere å være eldre, smartere med mer frihet.

 

Delvis enig, livet har kanskje ikke så mye mening, men det er digg å være voksen, jeg har en tidsmessig og pengemessig frihet som er på et toppnivå, jeg kan i praksis gjøre omtrent akkurat hva jeg vil.

 

AtW

Lenke til kommentar

Det er fint å sjå kor ærleg ts er om det fåfængde i menneskelivet. Sjela lengtar etter kvile. Nokre døyver lengten med aktivitetar, reiser, relasjonar, sjølvrealisering osv. Men det er inga kvile utanom hos Jesus. Han er vegen, sanninga og livet. Han gir livsvegen mål og meining, han helgar oss i sanning slik at våre relasjonar vert nære og sterke, han gir oss del i det nye livet fylt av glede og fred. Jesus er det einaste svaret som kan tilfredsstille alle våre sjelelege behov.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er fint å sjå kor ærleg ts er om det fåfængde i menneskelivet. Sjela lengtar etter kvile. Nokre døyver lengten med aktivitetar, reiser, relasjonar, sjølvrealisering osv. Men det er inga kvile utanom hos Jesus. Han er vegen, sanninga og livet. Han gir livsvegen mål og meining, han helgar oss i sanning slik at våre relasjonar vert nære og sterke, han gir oss del i det nye livet fylt av glede og fred. Jesus er det einaste svaret som kan tilfredsstille alle våre sjelelege behov.

Det er mange andre religion som gir en person nøyaktig det samme. Blir direkte feil å si at Jesus er det eneste svaret.

Endret av Skurupu
Lenke til kommentar

Bare sånn i tilfelle de andre kommentarene ikke gjorde det klart nok, så er dette noe du må finne ut av helt på egen hånd. Du kan ikke forvente at noen på diskusjon.no skal komme med svaret.

 

De fleste tenker nok over dette, og mange av disse skyver det gjerne vekk. Det kan du også gjøre -- det er sikkert greit det, hva vet vel jeg -- eller så tar du problemet på dødsens alvor og finner ut av hva du vil leve for. Men det er altså 100% ditt valg.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Alternativet til livet er å være "ingeting". Er DET noe ålreit da? Sove lenge, Spise god mat, se på TV, latter, sorg, opplevelser, +++++. Er det ikke like greit at livet ikke har noen mening? Da kan man jo bare leve livet til det fulle og selv gi det den meningen man ønsker at det skal ha.

Har du vært innom Sartre? Ifølge ham er vi ingenting til å begynne med. Han påstår også at vi er frie. Vi er dømt til å være frie.

 

What do we mean by saying that existence precedes essence? We mean that man first of all exists, encounters himself, surges up in the world and defines himself afterwards. If man as the existentialist sees him is not definable, it is because to begin with he is nothing. He will not be anything until later, and then he will be what he makes of himself. Thus, there is no human nature, because there is no God to have a conception of it. Man simply is. Not that he is simply what he conceives himself to be, but he is what he wills, and as he conceives himself after already existing as he wills to be after that leap towards existence. Man is nothing else but that which he makes of himself. That is the first principle of existentialism.

Man is condemned to be free; because once thrown into the world, he is responsible for everything he does.

Life has no meaning a priori It is up to you to give it a meaning, and value is nothing but the meaning that you choose.

In a word, man must create his own essence: it is in throwing himself into the world, suffering there, struggling there, that he gradually defines himself.

https://en.wikiquote.org/wiki/Jean-Paul_Sartre

https://snl.no/Jean-Paul_Sartre

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...