Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Driver Haxi innenfor lovens grenser?


arne22

Anbefalte innlegg

Interessant, men det er ikke en rettsvillfarelse å forholde seg til gjeldende rett, slik som den er.

 

Vel rett nok, man kan vel diskutere i hvilken grad en ikke rettskraftig dom kan skape en "ny rett" men straffevilkårene nevnt her i punkt 3 er neppe til stede. Det kan neppe hevdes å være "uaktsomt" å være enig i Tingrettens dom enten den er rettskraftig eller ikke.

 

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2022/2025/2026

Endret av arne22
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Intill videre og for alle praktiske formål så er nok tingretten "gjeldende rett" i forhold til en rettsproblemstillingen som er foreløpig avgjort.

 

En ny rettsproblemstilling fra virkeligheten:

 

Nå som påtlemyndigheten har tapt saken i første rettsinstans så er det nok en god sjanse for at Haxi sjåførene tråkker på gassen og kjører i vei.

 

Vil da politi og påtlemyndighet forholde seg til denne foreløpige dommen og legge til grunn "intill videre så må vi betrakte dette som lovlig virksomhet". Fungerer "systemet" slik?

 

Hva med de Haxi sjåførene som setter igang med å kjøre fra nå av, har de utvist en tilstrekkelig grad av uaksomhet for å kunne straffes ved at de mente at tingrettens dom er riktig nok ?

 

Mitt syn på saken, det er at i praksis så er Haxi sin virksomhet og sjåførene virksomhet lovlig fram til eventuell ny dom foreligger.

 

Dette er jo virkeligheten og det gode ved å spå i forhold til virkeligheten det er jo at fasit følger. Hvordan "systemet fungerer" og hva som skjer, det kan man jo lese i avisen.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Skal vi se hva er egentlig lovgivningen? ..

 

For å straffe så må man ha en lovhjemmel, fra Straffeloven:
 

§ 14. Krav om lovhjemmel

 

Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.

 

§ 21. Skyldkravet

Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.

 

§ 22.Forsett

Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud

a) med hensikt, b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

 

§ 26. Rettsuvitenhet

Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.

 

Kan man dømmes for "uaksomhet" ved å legge Tingrettens dom til grunn fro egen rettsforståelse?

 

Neppe, vil jeg tro.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Det pleier å være en fordel å sitere gjeldende rett.

 

Hvis du skal sitere straffeloven av 2005 bør du samtidig ta for deg NOU 2002:4 s. 227-228 og Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 429-430, særlig i hvilken grad uaktsomhetsbegrepet i straffeloven 2005 § 26 er ment å innebære en oppmykning av praksis etter straffeloven 1902 § 57. 

Lenke til kommentar

Man snakker jo om gjeldende rett, dvs den som gjelder nå i dag.

 

Første trinn i en rettsregelformulering, det er jo å lese lovteksten. 

 

Det står jo ellers i dette tilfellet ikke noe i de nevnte lovforarbeidene som bidrar til en annerledes rettsregel formulering enn det som følger av en bokstavtolkning av lovteksten. Hva skulle det være?

 

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/otprp-nr-90-2003-2004-/id179300/?docId=OTP200320040090000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3

Lenke til kommentar

Nå som tingretten har talt, og man har funnet at Haxi sin app/nettsted ikke er et offentlig sted, gjelder dette også for grupper på Facebook? Det finnes mange "Hvem kjører?"-grupper på fjesboka, som tilsynelatende kun har til hensikt å la folk få tilby sine kjøretjenester. 

 

Om man bruker Haxi-appen (eller en av nevnte grupper) jevnlig for å tjene penger i helgene eller på fast basis, er dette fremdeles ulovlig jfr. §4 (1) første bokstav om å drive med persontransport?

Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...

...hvor mange Haxi/Uber-sjåfører har registrert seg som næringsdrivende mon tro...?

De personene jeg kjenner som kjører uber har opprettet eget firma som de bruker til å skrive av skatt ved hjelp av kmgodtgjørelse og matpenger. Dette gjør at de kjører uber så godt som skattefritt. Er det lovlig?
Lenke til kommentar

De personene jeg kjenner som kjører uber har opprettet eget firma som de bruker til å skrive av skatt ved hjelp av kmgodtgjørelse og matpenger. Dette gjør at de kjører uber så godt som skattefritt. Er det lovlig?

 

Du skal tjene ganske lite for at kilometerfradraget skal gjøre inntekten skattefri. Kilometerfradraget er 4,05 kr/km, og reglene om kilometerfradrag gjelder bare hvis du kjører 6000 km eller mindre i inntektsgivende aktivitet (kjører du mer skal du aktivere kjøretøyet i regnskapet og beregne privatfordel av yrkesbil mv). Det vil si en omsetning på under 25 000 kr per år.

 

Uber-sjåfører får ikke fradrag for kost ved opphold utenfor hjemmet ("matpenger"), jfr. Lignings-ABC 2015 "Merkostnader - kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting" pkt. 2.2.

 

Har du opprettet et enkeltpersonforetak er det for øvrig en indikasjon på at du driver transport i næringsvirksomhet. Dette er ikke lov uten løyve, uavhengig av om du tilbyr transport på offentlig sted eller ei.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Tja .. "Den som mot vederlag vil drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn, må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

Retten har jo kommet fram til at " tilbod om transport IKKE vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

http://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§4

 

Siste ordet er nok ikke sagt enda og det bør vel være å forvente at Politiet og andre vil lete ganske godt for å kunne få fastslått at virksomheten er ulovlig. Foreløpig så har de vel ikke klart det?  

 

Den foreløpige lovbryteren i denne historien det er vel faktisk Politiet!?

 

Hvis avskilting, straff og hindring av virksomheten har skjedd uten lovlig hjemmel, da er det vel faktisk Politiet som er å klandre?

 

Som nevnt i denne trådens første post:

 

"En interessant måte å praktisere jusskunnskapene på, det er jo å mene noe om virkelige saker som verserer i nyhetene. Noe av fordelen med å mene noe om dette det er jo at "fasit følger en gang i framtiden".

 

Slik er det vel?

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Hørtes ikke riktig ut at sjåføren i OsloBy artikkelen ikke hadde oversikt over hva han hadde tjent via Uber - vil tro sjåføren får nøyaktig oversikt av Uber og at det går med godt overskudd.  Neppe noen som kjører for Uber av veldedighet...

 

Men dommen illustrerer nok mest at det kanskje er på tide med en lovendring som a) gjør kjøring for Uber og lignende tjenester lovlig og b) sikrer at det ikke blir en svart økonomi.

Lenke til kommentar

Skal vi tilpasse oss verden og virkeligheten? Går det an? Er det ikke veldig viktig å ha et stort antall drosjer som står og går på tomgang og som tar 300 kr for 50 meter slik at ingen har råd til å kjøre med dem? Fri konkurranse er kanskje kjekt når man kan missbruke muligheten til å skru opp prisene som man vil, men kanskje ikke så kjekt når det faktisk blir konkurranse?  

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tja .. "Den som mot vederlag vil drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn, må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

Retten har jo kommet fram til at " tilbod om transport IKKE vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

http://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§4

 

Se på hele bestemmelsen, og særlig innledningen. "Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass." Dette er en utvidelse av regelen i første punktum, "[d]en som mot vederlag vil drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn, må ha løyve".

 

Årsaken til at vi har denne utvidelsen er at det å "drive [...] persontransport med motorvogn" ble ansett å bare omfatte de som drev med det systematisk og over tid. Dette påpekte du i ditt eget innlegg #8 i denne tråden, så at du i innlegg #52 går tilbake på dette og bruker annet punktum i bestemmelsen for å tolke første punktum innskrenkende er litt overraskende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Slik som jeg ser det er det en mulighet for at domstolen kanskje kan tolke eller tillegge paragraf 4 en mening slik som beskrevet under, uten at det nødvendigvis behøver å være slik:

 

"Den som mot vederlag vil drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn, må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

Rettsspørsmål: Må den som gjennomfører virksomhet i regi av Haxi eller Uber ha løyve?

 

Hovedregel:

 

"Den som mot vederlag vil drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn, må ha løyve."

 

Ny regel som kanskje utdyper hovedregelen:

 

"Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."

 

En måte å tolke denne "tillegsregel" no 2 det er at hovedregelen vil ha anvendelse bare når "nasjonal og internasjonal persontransport" har en viss form for omfang og størrelse og at virksomhet som ligner på "drosje" men som ikke er "drosje" går fri.

 

Ellers så er vel løyvebestemmelser og straffebestemmelser i utgangspunktet to forskjellige ting, og det er vel først og fremst de strafferettslige problemstillingene som har vært behandlet, er det ikke det? (Husker ikke, må jeg tilstå.)

 

Nå har vi en start på på utredningen av disse rettsproblemstillingene gjennom to stk tingrettsavgjørelser.

 

Som så mange andre slike juridiske problemstillinger så er det argumenter pro og kontra og det forhold at to fagjurister som er dommere har avgjort saken, det betyr ikke at saken nødvendigvis er rett dømt i forhold til gjeldende rett. Dette får vi nærmere belyst etterhvert som sakene går videre til lagmannsrettene.

 

Hva som er rett dom i saken det er det ikke diskusjon.no som avgjør men der i mot lagmannsretten. Jeg for min del tror at de to dommene i de to tingrettene er helt korrekte og at lagmannsretten vil komme til samme konklusjon. Jeg kan jo ikke vite at det er slik, men jag kan si at dette er "hva jeg synes det ligger an til" og så får vi bare vente og se.   

Endret av arne22
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Lagmannsretten har nå tatt stilling til ankesaken i LG-2015-95394. Den kom til samme resultat som tingretten, men presiserer at tolkningen gjelder § 4 første ledd annet punktum. Første ledd første punktum var ikke omfattet av saken, da påtalemyndigheten ikke hadde tatt ut tiltale som omfattet et slikt forhold.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Slik leste jeg lovteksten fra første sekund i forhold til anvendelsen på sakens faktum. Kan ikke se at de øvrige rettsproblemstillinger har noen relevans i forhold til saken.

 

Med andre ord og kort konkludert:

 

1. Haxi er frikjent også i Lagmannsretten.

2. Politiet begår lovbrudd når de stopper og bøtlegger Haxi sjåfører. (Når det gjelder tilsvarende rettsproblemstilling.)

 

Edit: Har ikke lest dommen og baserer meg på tilbakemeldingen over. Takker for info. :-)

Endret av arne22
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Ny sak i Borgarting lagmannsrett (LB-2015-204313), hvor Borgarting er enig med Gulating i at forholdet ikke rammes av § 4 første ledd annet punktum; men opphever likevel tingrettens dom fordi tingretten ikke tok stilling til om forholdet ble rammet av § 4 første ledd første punktum. Anken kom fra statsadvokaten etter frifinnende dom i tingretten.

 

Noen interessante sitater fra lagmannsretten:

 

 

 

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at bestemmelsen i yrkesskadetransportloven § 4 første ledd første punktum ikke har «en vesentlig annen rettslig karakter enn den bestemmelse som er angitt i tiltalen».

 

Spørsmålet er videre om vi står overfor samme faktiske handling.

 

Det er her tale om persontransport med motorvogn mot vederlag. Handlingen anses derfor å «inngå i samme begivenhet». Den knytter seg også til samme tidspunkt.

 

Til forskjell fra bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder bestemmelsen i første punktum den som mot vederlag vil «drive» nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn. I Rt-1993-473 ble det lagt til grunn at ett tilfelle av persontransport mot betaling ikke var tilstrekkelig. Forholdet i den saken hadde preg av å være en tilfeldig enkeltstående handling. I Rt-1994-319 ble det lagt til grunn at tre turer mot betaling, ble rammet. Det er i den sammenheng vist til at byretten hadde funnet det bevist at domfelte drev tilsvarende kjøring i de fire forutgående helger, noe som innbar at kjøringen måtte sees som en del av et mer omfattende straffbart forhold. Begge avgjørelsene gjaldt den tidligere bestemmelsen i samferdselsloven § 7 nr. 1, som på dette punkt ble videreført i yrkestransportloven § 4.

 

I forarbeidene til yrkestransportloven er det fremholdt at hva som nærmere ligger i drive-begrepet «må bero på et skjønn i det enkelte tilfelle basert på hyppighet, transportørenes initiativ og mulighet for at løyvehavere kan utføre transporten», jf. særmerknadene til § 4 i Ot.prp.nr.74 (2001-2002). Etter lagmannsrettens syn gir hverken lovens ordlyd, rettspraksis eller forarbeider grunnlag for å hevde at det kan oppstilles et generelt krav om et minimumsantall turer. Det er mer nærliggende i denne sammenheng å tolke begrepet «drive» slik at det må være utvist en viss aktivitet som viser at man vil utøve persontransport mot vederlag. Momenter i den sammenheng vil være om man har opprettet et selskap eller et firma for å drive persontrafikk, om man har skaffet en motorvogn som er egnet for slik virksomhet, om man har inngått avtale med virksomhet som formidler kontakt med potensielle kunder osv.

 

 

 

Det fremgår av tingrettens dom at siktede har et transportfirma, registrert som enkeltpersonforetak, som han mottar betaling fra Uber gjennom. Dette, sammenholdt med registreringsprosedyren, viser at siktedes aktivitet ikke har preg av tilfeldig engangstilfelle. Tingretten hadde følgelig både rettslig og faktisk oppfordring til å vurdere om forholdet rammes av yrkestransportloven § 4 første ledd første punktum.

 

Lagmannsrettens konklusjon er på denne bakgrunn at det var feil av tingretten å legge til grunn at yrkestransportloven § 4 første ledd første punktum er et annet straffeprosessuelt forhold og at straffeprosessloven § 38 stenger for å bruke denne bestemmelsen på forholdet i tiltalen.

 

Om det er grunnlag for domfellelse etter yrkestransportloven § 4 første ledd første punktum vil bero på en konkret bevisbedømmelse som lagmannsretten ikke finner å ha forutsetninger for å foreta, jf. straffeprosessloven § 345 andre ledd; lagmannsretten har blant annet ikke hørt siktedes forklaring. Tingrettens dom med hovedforhandling blir derfor å oppheve, jf. straffeprosessloven § 347.

 

Så siste ord er nok ikke sagt om Haxis generelle lovlighet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Takker for et særdeles interessant og opplysende innlegg over.

 

Det ser nok ut som om "Haxi saken" fortsatt vil kjøre noen runder i rettsapparatet og hva sluttkonklusjonen blir, det vet man jo ikke.

 

Det dreier seg jo til syvende og sist også om to rettsproblemstillinger, om hvorvidt virksomheten er i strid med loven og hvorvidt vilkårene for å kunne idømme straff er til stede.

 

Det gode med å spå om framtiden, det er jo at "fasit følger":

 

Det ville i alle fall ikke forbause meg om man ender opp med at "virksomheten er ulovlig" eller "er ikke ulovlig", men at vilkåret for å kunne ilegge straff kanskje ikke er tilstede. Dette vil forhåpentligvis tiden vise.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...