Tmz

Jeg ser dem i øynene, men tar noen pauser innimellom. Hvis man sitter å spiser f.eks liker jeg å se bort idet personen tar seg en bit.

Trodde det var vanlig å gå naken på spa jeg. Det har ihvertfall jeg hørt at er helt normalt på "the well".

Styret i sameiet har besluttet kameraovervåkning av fellesområdet og garasjeanlegg. Dette har blitt presentert på årsmøte men selve beslutningen av vedtaket har styret tatt på egenhånd. Såvidt jeg kan se på Datatilsynets sider er dette noe som skal stemmes over og krever 2/3 flertall og at styret ikke har lov til å bestemme dette på egenhånd. Jeg har gjort styreleder oppmerksom på dette noe han velger og ignorere. Jeg ønsker at styret skal respektere gjeldene regelverk og har derfor ikke lyst til å la dette passere uten konsekvenser. Hva er det egentlig jeg kan gjøre?

Ikke at jeg kjenner noe særlig til Mette Marit utover at hun er kongelig og har en sønn som heter Marius. Så hennes vurderingsevne skal ikke jeg uttale meg om. Men det er svært få damer som frivillig hadde utsatt seg selv for risiko ved å omgås personer de vet driver med overgrep.

Du tror hun ville dratt på besøk til en hun visste var overgriper? Det er jo egentlig ganske korttenkt.

Helt sykt at det er lov å brette ut private meldinger for offentligheten på denne måten.

Hei, jeg har nettopp rundet 500 timer+ i valheim og har ikke hatt det så gøy med gaming siden jeg var en liten guttunge. Jeg har spilt sammen med 3 andre venner for det meste, men har også spilt gjennom solo. Jeg har lenge vært lei av gaming, men dette fikk opp interessen min skikkelig og jeg er nå på utkikk etter flere lignende spill. Det jeg liker spesielt godt er systemet når man dør, det gir spillet en reel frykt for å dø på kjipe plasser fordi det kan bli et lite helvete å få det tilbake igjen, eller at man må reise verden rundt for å finne liket sitt, istedet for at man kan fast trawele over alt. Jeg vet spillet har portaler men alikevel. Combat systemet er også veldig bra synes jeg, det er vanskelig å man vil dø mange ganger, men ikke umulig. Sist men ikke minst liker jeg det at spillet ikke har noen quests, quests er dritkjedelig synes jeg. Jeg kikket litt på enshrouded, men det at melee combat systemet er så dårlig og at man bare kan fast trawele over alt dreper litt gleden for meg.

Fy fader det høres skummelt ut, merkelig at det er lov å bygge på dette.

Er kvikkleire farlig hvis det er helt flatt? Kan det likevel kollapse liksom

Høres ut som en dårlig sak for politiet, blir nok henlagt.

Jeg har mistet jobben og går nå på aap pga helsa mi. I tillegg har renta økt såpass at jeg sliter med å ikke gå i minus. Synes det var bedre før.

Det var sofa i min egen leilighet, ingen har spurt etter den og den har nok ligget der en stund siden jeg ikke klarer å koble hvem det kan være sin

Jeg fant en mobiltelefon under sofaen, har hørt med de jeg trodde det kunne være sin men var ikke deres. Er det noen måte jeg kan finne ut av hvem eier er? Hvis jeg ikke finner eier er det mulig å låse den opp på noe vis? Telefonen er en iphone

Barna har det bra tror jeg, ingenting som tilsier at de ikke gir barna det de trenger, men å f.eks sykle rundt med barna i amfetaminrus er jo ikke helt bra. Jeg er usikker på om jeg kommer til å kontakte bv eller ikke.

Har en venn som ruser seg med barn tilstede. Både han og damen hans røyker hasj, men også sterkere stoffer. Hva vil skje hvis jeg kontakter barnevernet?

Leilighet, skulle gjerne hatt en liten enebolig men er alt for dyrt her jeg bor.

Har gitt opp livet, jeg er bare trøtt og sliten selv om jeg ikke gjør en dritt. Jeg mistet jobben for 1 års tid siden og hver dag er en kamp mot kjedsomheten. Tidligere kunne jeg drukne meg selv i dataspill, musikk og div andre hobbyer, men idag gir alt dette meg en kjip følelse. Sosial mister jeg flere og flere venner og begynner å føle meg utilpass og lite verdsatt i den lille kjernen av folk jeg har beholdt i livet mitt. Alt dreier seg om å få tiden til å gå og hode og kropp spiller ikke på lag lenger. Uansett hva jeg foretar meg gir det ingen glede, ingenting er interessant lenger og motivasjonen er på bunn. Mangler sexlyst og fungerer ikke seksuelt så å finne meg en dame å dele livet mitt med har jeg gitt opp. Jeg har innsett at livet bare er kjipt og at jeg bare må holde ut for familiens skyld. Jeg savner tilbake til en bekymringsløs og spennende barndom. Da ting faktisk var gøy å gjøre og kroppen var full av alle slags mulige følelser. Idag føler jeg svært lite om noe i det hele tatt 99% av tiden.

Fanatec.com

Det jeg glemte å ta med i budsjettet er at jeg også har hund, det går ihvertfall 500 kroner i mnd til hunden. Det har hittil gått mye penger til rus, det skal jeg innrømme, men er ikke der skoen trykker idag. Jeg har kuttet helt ut å handle rusmidler etter at økonomien strammet seg til. Jeg må jobbe med matbudsjettet skjønner jeg. Det går i ferdigprodukter fra meny til nesten en 100 lapp per middag. Har begynt å lage pasta med kjøttsaus, men mine kokkeferdigheter stopper så og si der. Blir litt ensformig. Handlet meg musli, melk, juice, kjøttdeig, pastasaus, pasta og nudler for nå.

Jeg er allerede i behandling, går til samtale hver 2. uke ca. Men jeg føler ikke det hjelper noe særlig. Idag hadde jeg bare lyst til å gå å legge meg igjen etter jeg stod opp. Jeg er også avhengi av rus, men det har jeg naturligvis ikke råd til lenger. Det er mye problemer på en gang og jeg sliter med å takle alt sammen.

Jeg er psykisk syk og har fått diagnosen bipolar, i tillegg er jeg deprimert til det punktet der jeg sliter med å holde leiligheten ryddig eller ta meg en dusj. Alt er bare et ork. Jeg har så mye uro i kroppen at jeg ikke klarer å sette meg ned å slappe av å se på tv eller sitte på pcen for eksempel. Jeg bare trasker frem og tilbake i leiligheten og går noen turer med hund hver dag, jeg hopper seriøst foran et tog snart. Jeg fikk for øvrig et jobbtilbud av en bekjent, eneste minuset var lønnen som var på ca 32k utbetalt, altså ikke mye mer enn hva jeg har i dag på AAP og fortsatt ikke nok til å betale avdrag på lånet mitt. Skulle det vise seg at jeg ikke klarer å stå i jobben vil beregningsgrunnlaget mitt bli enda lavere enn i dag.

Nei, faktisk er jeg deprimert av andre årsaker enn økonomien, først og fremst en sviktende helse i en alder av 34år. Men det hjelper heller ikke på situasjonen akkurat... Jeg reflekterer mye over livet mitt, men ender bare opp med å grave meg mer ned. Det skal mer til enn penger for å fikse meg, men det er likeså et problem jeg må ta tak i. Men at jeg blir stressa av situasjonen er ikke til å stikke under en stol, det holder meg våken om natta. Jeg kan ikke fortsette å ha avdragsfrihet til evig tid heller.

Renter på lån: 11000 Telefon: 250 Studielån: 850 Husleie: 4500 Forsikring bil & innbo: 800 Garasjeplass: 1000 Strøm: 1500 Streamingtjenester: 150 Resten går på mat og forbruk. Jeg går ikke ut lenger og gjør aldri noe, men har kanskje lagt på meg litt dyre vaner. Jeg har vært veldig glad i YT sine produkter blandt annet. Det sies at man kan leve på 3500 kroner i mat hver måned, men da er det vel havregryn, poteter og vann som står på menyen.

Det er kanskje litt mindre enn 2000, men garasjeplass alene er på 1000 kroner, i tillegg kommer forsikring. Å selge leiligheten er som sagt siste utvei. Jeg har et budsjett, tror jeg sitter med ca 10k i mnd etter alt er betalt.

Det føles som jeg er i ferd med å havne på gata.