Driver Haxi innenfor lovens grenser?

[krikkert]

Hverken norsk rett eller EØS-retten stiller krav om likebehandling av aktører i den betydning at dersom én aktør får en begrenset tillatelse etter yrkestransportlova § 21 så må alle aktører som ønsker det få slik tillatelse.

[arne22]

Det stemmer vel bare sånn delvis, ref alle de saker som har vært i forbindelse med skjenkebevilgning. (Og usaklig forskjellsbehandling.) Men rett nok, dette dreier seg jo ikke om anvendelse av eksisterende lovgivning, men men å gi ut ny lovgivning. (skulle dog tro at prinsippet også da ble ivaretatt ..)

 

http://www.jusinfo.no/index.php?site=default/721/1285/1326/1328

 

Selve grunnprinsippet i EØS avtalen er jo ellers "lik tilgang til marked".

 

Ellers ordlyden i loven: "..for særskilde slag transportar..". Loven skiller ikke på hvem aktøren er men på "slaget av transport".

 

Det fremgår ikke av lovteksten at en aktør kan gis dispansjon fra krav til løyve, det er "slaget av transport" det er snakk om.

 

Transporten til Haxi eller andre kan godt være "samme slag". (Hvis man tilpasser slik at den er det.)

Endret 16. desember 2014 av arne22

[arne22]

Ellers så ser jeg at det dukker opp en ny tråd som kanskje har noe av et mulig svar på "hvordan kan en virksomhet som Haxi drives lovlig:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1642528&utm_source=mytsuggest

 

Ser ut til å være noe interessant her for den som ønsker å være innenfor lovens grenser.

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-6

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-81

 

Eksempel:

 

http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=874538892

Endret 16. desember 2014 av arne22

[krikkert]

Ellers ordlyden i loven: "..for særskilde slag transportar..". Loven skiller ikke på hvem aktøren er men på "slaget av transport".

 

Det fremgår ikke av lovteksten at en aktør kan gis dispansjon fra krav til løyve, det er "slaget av transport" det er snakk om.

 

Transporten til Haxi eller andre kan godt være "samme slag". (Hvis man tilpasser slik at den er det.)

 

Her surrer du noe fryktelig. Det er ikke SVV, Haxi, et cetera som har behov for dispensasjon etter § 21, men de aktuelle sjåførene. Kjøreløsningene er ikke underlagt krav om løyve. En hypotetisk forskrift ville derfor antagelig ha hatt som virkeområde "persontransport utenfor rute" (som er et særskilt slag transport), med vilkår om tilknytning til en godkjent sjåførordning - tilsvarende løyvemyndighetens adgang til å stille krav om tilknytning til drosjesentral for drosjeløyvehavere. Haxi kunne selvfølgelig søkt om å bli godkjent som sjåførordning, på samme måte som SVV kan for sin løsning. Hvem og hvor mange som får blir et spørsmål om konkurransesituasjonen på markedet.

 

For øvrig fremgår det av loven at § 21 gjelder dispensasjon fra krav til løyve. Bestemmelsen er plassert i kapittel 4, "Transport som kan drivast uten løyve".

[arne22]

.. og konkuransesituasjonen i Europa og regelverket rundt dette. SVV kan ikke forfordeles i forhold til Haxi i den grad produktene er like. Ellers så vidt jeg kan se ingen uenighet.

 

Men så en interessant problemstilling: Kan Haxi operere lovlig i forhold til dagens regelverk? Hvordan går man i så fall fram for å få til dette?

Endret 18. desember 2014 av arne22

[krikkert]

Du bruker "forfordeles" feil. Og det EØS-messige regelverket er ikke til hinder for et regulert monopol på samferdselsområdet, se tidligere nevnte drosjesentralordninger.

 

Haxi, som i applikasjonstilbyderen, opererer lovlig i den forstand at det ikke er spesifikt forbudt å formidle kontakt mellom personer som ønsker transport og personer som transporterer. Opptredenen er imidlertid straffbar som medvirkning til at personer bedriver løyvepliktig persontransport uten løyve.

[arne22]

... Men Tingretten kom til en litt annen konklusjon. 

 

Dommen i Tingretten slår fast at sjåførene ikke har gjort noen ulovlig eller straffbar handling og det har følgelig heller ikke "applikasjonstilbyderen"..

 

I forhold til Tingrettens avgjørelse så er en del av de litt bombastiske konklusjonene nevnt over faktisk feil.

 

http://e24.no/digital/alle-haxi-sjaafoerene-er-frifunnet/23455690

 

Det gode med å diskutere saker fra virkeligheten det er jo at det etter hvert dukker opp et svar fra virkeligheten også.

Endret 20. mai 2015 av arne22

[krikkert]

Retten mener tydeligvis at tilbud og aksept formidlet via Haxi-appen ikke utgjør tilbud på offentlig sted, forutsatt at journalisten formidler saken på en nogenlunde nøyaktig måte. Snodig vinkel.

 

Noen som føler seg kallet til å be tingretten om en kopi av dommen? 

[skripis]

Bestemmelsen i § 4 første ledd første setning - "Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve" - rammer den som vil drive persontransport mot vederlag. I begrepet "drive" ligger det ifølge Ot.prp.nr.74 (2001-2002) s. 29 at det må være snakk om virksomhet av en viss varighet og at det må være snakk om systematisk utnyttelse av transportmidlet i ervervsmessig øyemed. 

 

Så kommer § 4 første ledd andre punktum og etablerer at "[d]et same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass". Her brukes verbet "utfører", og forarbeidene gjør det klart at også enkeltstående kjøreoppdrag kan rammes av denne bestemmelsen, se Innst.O.nr. 108 (2000-2001) om endringer i den tidligere samferdselsloven. 

 

I begge tilfelle er det snakk om persontransport mot vederlag. Haxi-turer som er gratis rammes derfor ikke av loven. Størrelsen på vederlaget er imidlertid uten betydning - det spiller ingen rolle om sjåføren går med overskudd eller ikke. 

 

Dersom Haxi-turen er betalt må det vurderes 1) om sjåføren driver persontransport, det vil si om han driver en varig og til en viss grad systematisk utnyttelse av bilens inntektspotensiale; eller 2) om han tilbyr "allmennheten" et transporttilbud "på offentlig plass". Sjåførene vil vanligvis tilfredsstille ett eller begge alternativene - "alle brukerne av Haxi-appen" er ikke en sterkt nok begrenset gruppe til at den ikke kan anses som "allmennheten", og tilbudet fremsettes ikke i en privat sammenheng. 

 

Brudd på loven straffes med bot, jfr. straffeloven § 41. Medvirkning er straffbart, noe som innebærer at også tilbyderen av Haxi-tjenesten kan straffes. Merk at forsøk også er straffbart. 

 

 

 

 

Nimber-tjenesten, som Priim spurte om, innebærer ikke konsesjonspliktig transport. Bestemmelsene om godstransport rammer bare "næringstransport", det vil si transport som tilsvarer det § 4 første ledd første punktum er for persontransport. 

Vil ikke §4 andre ledd også sette en stopper for persontransport som utføres med annet redskap enn motorvogn?

Kan virke latterlig i våre dager, men jeg antar at lovteksten begynner å dra på årene og nok var aktuell den gang den ble skrevet.

 

Jeg tolker det dit hen at tuk-tuk'ene på Karl Johan driver ulovlig. (Dersom de ikke har løyve, noe jeg ikke gidder sjekke engang...)

[krikkert]

Paragraf 4 annet ledd? Du mener vilkårene for å tildele løyve?

 

 

 

(2) Løyve kan tildelast den som
a) driv ei faktisk og varig verksemd i Noreg,
b) har god vandel,
c) har tilfredsstillande økonomisk evne, og
d) har tilstrekkeleg fagleg kompetanse.

 

Hvis du mener § 4 første ledd annet punktum vil denne begrenses av lovens anvendelsesområde i § 1 (og for så vidt lovens tittel) - loven regulerer bare transport med motorvogn. 

[skripis]

 

 

Paragraf 4 annet ledd? Du mener vilkårene for å tildele løyve?

 

 

 

(2) Løyve kan tildelast den som

a) driv ei faktisk og varig verksemd i Noreg,

b) har god vandel,

c) har tilfredsstillande økonomisk evne, og

d) har tilstrekkeleg fagleg kompetanse.

 

Hvis du mener § 4 første ledd annet punktum vil denne begrenses av lovens anvendelsesområde i § 1 (og for så vidt lovens tittel) - loven regulerer bare transport med motorvogn. 

Mener § 4 første ledd annet punktum, og eh ja, gir meg for overmakten. 

 

Takk!

Endret 20. mai 2015 av skripis

[Herr Brun]

Dommen ligger vedlagt her. Jeg har ikke rukket å lese den ennå.

 

Edit: Lest den nå. Dommen synes for så vidt korrekt og godt begrunnet. Vilkåret er "på offentlig sted", ikke bare at tilbud skal gis "offentlig". Se for illustrasjon forskjellen i strl. § 7:

Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.

En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

0204_001.pdf

Endret 21. mai 2015 av Herr Brun

[The Avatar]

I all hovedsak så har retten her vurdert det slik at Haxi-appen er forskjellig frå vanlig pirattaxi ved at ein ikkje retter seg mot ein offentlig plass.

Det er også gjort eit poeng ut av at sjølv om passajeren reint fysisk stod på ein offentleg plass når han blei henta så kan ein ikkje legge vekt på dette då det vil medføre at ein pirattaxi der ein blir henta på privat område er lovlig medan henting frå offentleg områder er ulovlig.

 

Så det er særlig lovens krav om "offentleg plass" som er for dårlig definert, og sjølv om ein app som kan lastast ned av allmuen kan tolkast som eit offentlig tilbud så er det ikkje dette som står i lova.

Retten påpeiker at den handlinga som dei tiltakte har begått er med å undergrave systemet med offentlig regulerte drosjeløyver, så kan dei ikkje dømmast fordi det mangler ein klar lovhjemmel for dette.

Retten viser i den samanheng til Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7.

Forholdet er etter rettens syn klart straffeverdig, og det er tydelig at lovgiver har meint å ramme slik transport, men det mangler støtte for dette i lovlyden.

[arne22]

Det var egentlig en ganske snodig dom. 

 

Takk for utskriften Hr. Brun, jeg hadde ikke lest annet enn avisartikkelen.

 

Her brukes øverst på side 7, litt fritt gjengitt, formuleringen "Staffeverdig men ikke straffbart".

 

Her kan det se ut som om dommeren er ute med en slags moralske betraktinger av typen "det skulle da vært straffbart, dette her, men dessverre lovhjemmelen er ikke klar nok, så det er ikke det alikvevel" altså et slags juridsk hjertesukk. 

 

Nå kan det vel også godt tenkes at denne dommen blir anket og at utfallet da er hva man kan kalle for "åpent".

 

Det er jo kanskje noe av den begrensningen med diskusjonene på dette forumet. I de virkelige sakene som går for retten så er det mange faglige nyanser som kan gjøre at utfallet blir forskjellig når saken passerer de forskjellige rettsinstansene. Her i dette forumet så kan det nok en sjelden gang dukker opp en forståsegpåer som slår fast gjeldende rett med en noe større sikkerhet enn høyesterett, slik at alle de faglige nyansene som gjør en interessant sak til en interessant sak uteblir. 

 

Blir denne dommen anket? Hva vil utfallet av dommen da bli? Sakens faktum er vel rimelig klart, men det er vel noe med rettsanvendelsen? Er den uomtvistelig like klar, og kan det være behov for å få brakt en noe større klarhet i det? Det vil vel tiden vise? 

 

Ellers litt om "nye begreper":
http://www.aftenposten.no/meninger/Straffverdighet-7598937.html

Endret 21. mai 2015 av arne22

[Herr Brun]

Straffverdighet er ikke noe nytt begrep (det er jo det Hegge sier), og det er heller ikke "synsing" eller bare "juridiske hjertesukk", fordi det brukes i en slags negativ slutning, for å markere avstand fra tidligere norsk tolkningsstil på strafferettens område. Høyesterett har tatt ganske klar avstand fra det som er blitt sett på som vektlegging av straffverdigheten (en type av det man kaller reelle hensyn) for å tolke straffebud utvidende, og da ved at man gjør klart at det ikke hjelper med straffverdighet så lenge straffbarheten ikke kan leses ut av lovteksten.

Jeg har ikke lest gjennom andre rettskilder enn de som er vist til i denne tråden og i dommen, men basert på det så synes jeg resultatet virker riktig. Det er jo også relativt få andre rettskilder man har adgang til å legge vekt på, jf. nettopp prinsippet om at straffbarheten skal fremgå av loven.  

 

Det eneste man egentlig kan si noe på er at tingretten nekter å skille mellom hvor man plukker opp passasjeren. Det er mulig man kan argumentere for at vilkårene er oppfylt hvis man avtaler å møtes på et offentlig sted (eller hvis passasjeren er et offentlig sted når man tar kontakt), men jeg må si jeg er litt skeptisk til det. 

[arne22]

En annen problemstillinger jo også det økonomiske med hensyn til det å tjene penger på "straffeverdig men ikke straffbar" næringsvirksomhet. Er det egentlig entydig? (Vet ikke må jeg tilstå. Antar at "penger tjent på straffeverdig men ikke straffbar virksomhet" er lovlige inntekter, som all annen næringsvirksomhet, men er sannelig ikke sikker.)

 

Skulle det finnes en hjemmel for å beslaglegge eller inndra et økonomisk overskudd eller en inntekt som følge av en "straffeverdig handling". Dette ser for eksempel ikke ut til å være en nødvendig hjemmel:

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_1-3#§34

 

Noen syn på saken? 

Endret 21. mai 2015 av arne22

[Herr Brun]

Inndraging etter straffeloven forutsetter at det stammer fra et straffbart forhold, og man vil få den eksakt samme problemstillingen. Noen andre hjemler for å gjøre noe med disse pengene kjenner jeg ikke til jeg heller. 

[skripis]

...hvor mange Haxi/Uber-sjåfører har registrert seg som næringsdrivende mon tro...?

[arne22]

.. Filosoferer litt over begrepet "straffeverdig" og hva som skal til for at en handling er straffeverdig til tross for at den er lovlig.

 

Da synes jeg at den regulære drosjetraffiken mellom Gardemoen og Oslo som skjer ut i fra et ordinære løyver inneholder en del aktiviteter som kanskje er "straffeverdige".

 

http://e24.no/privat/turistorganisasjon-ber-taxiene-skjerpe-seg-turister-foeler-seg-lurt/23457639

 

Hvis det i stedet er mulig å avtale en fast og overkommelig pris via Haxi vil ikke det være et stort framskritt for samfunnet og oss alle? Er ikke det som E24 beskriver nærmest noe i retning av organisert svindel?

 

Og ellers hva er nå rettstilstanden for Haxi og denne typen personbefordring?

 

Kan man bli dømt for uaksomhet ved å ikke forstå at dommen i Stavenger Tingrett måtte være feil? Det skulle man ikke tro. Kan man bli straffedømt for at man har tillitt til at dommeren kan sitt fag og at dommen er rett?

 

Med andre ord: Det skulle være rimelig fritt fram fro Haxi og de andre, fram til en ny dom eventuelt foreligger, eller det blir vedtatt en ny lovgivning rundt dette.

 

Det finnes heller ikke noen hjemmel for å gjøre beslag i en økonomisk fortjeneste.

 

Er det noen som er uenig i denne konklusjonen?

 

Da må man vel også kunne være enig i at utfallet av denne saken fra virkeligheten ble litt annerledes enn det man hadde regnet med i diskusjonstråden over?

Endret 24. mai 2015 av arne22

[krikkert]

Rettsanvendelsesfeil er ikke undergitt den samme regelen om villfarelse, og heller ikke undergitt påtalemyndighetens plikt til å føre bevis ut over enhver rimelig tvil for tiltaltes skyld. Se Høgbergs kommentar til straffeloven § 57 i Jussens Venner 2007 s. 20: 

 

 

 

I rettspraksis er det derfor slått fast at rettsvillfarelsen ikke frifinner med mindre den er «unnskyldelig». Spørsmålet blir etter dette om det er noen sammenheng mellom regelen om den «unnskyldelige» rettsvillfarelse og et eventuelt prinsipp om at visse former for rettsanvendelsestvil skal komme tiltalte til gode. «Unnskyldelig» er i rettspraksis og juridisk teori presisert. Uttrykket «unnskyldelig» står ikke i motsetning til «uunnskyldelig», men til «uaktsom». I utgangspunktet skal det svært mye til for å bli frifunnet som følge av unnskyldelig rettsvillfarelse. Vi skal imidlertid merke oss at en av de få grunner som kan føre til frifinnelse, nettopp er det forhold at forståelsen av loven har vært tvilsom.

Dette presiseres imidlertid ikke sjelden dit hen at tiltalte i slike tilfeller må ha innrettet seg lojalt etter det han trodde var lovens formål, og ikke bevisst ha spekulert i det han oppfattet var et hull i loven. På dette vis får man lagt inn en test av handlingens straffverdighet. Årsaken til dette er at lovens formål aldri er å bevirke til straffverdig atferd, og det er i tilfeller der straffverdig atferd ikke straffes at man kan tale om huller i loven. Hensynet til å straffe det straffverdige er et viktig reelt hensyn ved fortolkningen av straffebud, og det er rikholdig rettspraksis for at dette hensyn kan være tungen på vektskålen ved fortolkningen av tvilsomme straffebud. Dersom lovteksten er uklar og det foreligger reelle hensyn som taler for straff, er det ikke nødvendigvis grunnlag for å si at det foreligger noen form for kvalifisert rettsanvendelsestvil.

 

Dersom retten først kommer til at den ikke er enig med Stavanger tingrett i rettsanvendelsen er det lite sannsynlig at tiltalte vil bli hørt med at han har innrettet seg lojalt etter lovens formål.