Den hyggelige tråden om spill som hobby.

[Schreiber]

Hvis noen prøver å påstå at spill er barnslig, be dem forklare spill med 18-års aldersgrense.

[d1nosaur1984]

De aller fleste (gutter og menn) jeg kjenner spiller. Jeg er selv 30, men møter fortsatt endel motbør når det gjelder spillingen min.

 

Samboeren har til dels lært seg å leve med det, men foreldre og tanter derimot synes det er rart at jeg i en alder av 30 og med to barn fortsatt har interesse av å spille.

 

Det er ikke noe jeg flagger, men jeg skammer meg ikke over at jeg har det som hobby, og så lenge jeg har det fint når jeg spiller vil jeg fortsette.

[Spartapus]

Uansett hva man velger å drive med vil det være noen der ute som har noe negativt å si om det. Man kan gnage på den tanken eller ikke bry seg.

 

Det er nok et visst generasjonsetterslep her. Hvis man ikke har vokst opp i en tid der spill var en del populærkulturen er det nærmest umulig å forstå hva det vil si å spille i utgangspunktet, på samme måte som ingen født i 1930 forstår hvordan noen kan like rockemusikk.

[Jakoozie]

Jepp. Det er nok utelukkende en generasjonsgreie. Selv er jeg bare 25, men jeg liker å tro at jeg aldri kommer til å slutte å spille, og aldri skamme meg over at jeg gjør det.

[Schreiber]

Samboeren har til dels lært seg å leve med det, men foreldre og tanter derimot synes det er rart at jeg i en alder av 30 og med to barn fortsatt har interesse av å spille.

"Jeg liker å se en gjeng femi, svette menn i minimale klær kle av seg ofte, klemme og kysse hverandre." (også kalt fotball. Mange er rimelig femi (eller "metroseksuelle" som de unnskylder seg med", og de er svette (de løper jo hele tiden), har minimalt med klær (og kler av seg ganske ofte), og de kysser og klemmer hverandre når noen scorer. Og vips ble fotball kanskje ikke helt så stuerent som man vil ha det til...)

[Muggkaare]

 

Herregud så deilig det er å emulere gamle konsoll-spill på PC. Xenoblade Chronicles ser nydelig ut.

[Schreiber]

Aldri skjønt poenget med å emulere spill. Grafikken ser nok litt bedre ut, men man mister til gjengjeld alt det andre. Mye bedre å bare kjøre det på originalkonsollen. Grafikk er meningsløst i seg selv. Men det er vel flere og flere som utelukkende bryr seg om grafikk i dag.

 

Det er jo lett å se på den bølgen med retrospill som har blitt så populære de siste par årene. Hvis retrospill faktisk var så bra som folk vil ha det til, hvorfor er det da så få som faktisk spiller retrospill, og ikke bare "nye" retrospill som Shovel Knight osv? Grunnen er at Shovel Knight osv ser bra ut. At spillene eller er ræva i forhold til ekte retrospill betyr ingenting, da de ekte retrospillene ikke ser så bra ut i dag. Synes det er en trist og skremmende utvikling. Hvor ble det av gameplay egentlig?

Endret 6. januar 2015 av Schreiber

[Muggkaare]

Hva mister jeg? Jeg koser meg mye mer nå enn når jeg startet på det på Wiien min. Og om jeg absolutt vil kan jeg spille det med originale kontrollere, jeg kan også gjøre grafikken helt lik om det er det. Jeg får bare mange flere muligheter til å gjøre akkurat hva jeg vil.

[Jakoozie]

Så lenge du har en god kontroll og kraftig nok PC så er emulering genialt, med en forutsetning: at du har noen eldre spill du har lyst å spille. Det er greit nok med Wii og GC/PS2/Xbox-generasjonen, men spill som er eldre enn det gjør vanligvis ingenting for meg. Jeg har prøvd mesteparten av klassikerne, og etter et par minutter tenker jeg, "kult, men nye spill er bedre".

 

Jeg er basically en anti-retrogamer Og det handler ikke om grafikk heller, eldre spill har etter min mening svakere mekanikker, kamerastyring, pacing, og generell polish. Særlig med tidligere 3D-spill.

[Schreiber]

Jeg er basically en anti-retrogamer Og det handler ikke om grafikk heller, eldre spill har etter min mening svakere mekanikker, kamerastyring, pacing, og generell polish. Særlig med tidligere 3D-spill.

Hehe, jeg mener det stikk motsatte. I "gamle dager" (80- og 90-tall) var det sterkt begrenset hva man kunne gjøre, derfor måtte man bli svært kreative. Ta Super Mario Bros, for eksempel. Med bare to knapper på kontrolleren måtte de finne en måte å gi oss power-ups på, uten at det ble for komplisert. Resultatet er de draktene man tar på seg. I nyere spill har de mye mer plass til å utfolde seg, derfor får vi samle opp drakter og power-ups og bruke dem når vi vil. Det igjen gjør at de ikke vet når vi bruker dem eller når vi har dem, dermed kan de ikke spesialisere brettene rundt draktene på samme måte.

 

Og at Alone In The Dark. Å lage det med et kamera i stil med Resident Evil 4 kunne nok i teorien ha fungert, men fordi kameraet står stille trenger de ikke rendre så mye rart på skjermen på en gang. Det gjør at grafikken ser mye bedre ut enn den ville gjort med et fritt kamera. Se f.eks på Resident Evil remaken til GameCube. Selv den dag i dag ser det sykt bra ut, fordi det bare er stillbilder i stedet for fritt kamera.

 

Men ta noe så enkelt som JRPGs. I "gamle dager" hadde man begrenset hardware, så da ble spillene også sterkt begrenset. Det gjør at de fleste på den tiden har random battles, fordi det ikke var krefter nok til å vise de faktiske fiendene på kartet hele tiden. Kampene er også turbaserte, fordi kamper i sanntid fort kan bli heftige saker for en liten konsoll. Noen spill klarte det jo med stil (f.eks Secret of Mana), men turbasert var veien å gå. Det gir spillene en mye bedre stil. I våre dager er det stort sett bare kamper i sanntid, og spillene er gått over til å bli kjedelige actionspill. Jeg liker turbaserte bedre, fordi de gir mye bedre fokus på strategi. Å bare denge løs funker sjelden i lengden.

 

Men det kommer jo en del ann på hva slags spill man snakker om. Noen sjangre, som bilspill osv, gjør seg best med bra grafikk og bedre fysikk. Er kanskje derfor jeg sjelden spiller sånt. Nå for tiden går det nok mest i Dragon Quest 4: Chapters of the Chosen på DS. Det er svært old-school, og et av de beste JRPGene jeg har spilt. Og jeg har spilt svært mange.

[Spartapus]

Aldri skjønt poenget med å emulere spill. Grafikken ser nok litt bedre ut, men man mister til gjengjeld alt det andre. Mye bedre å bare kjøre det på originalkonsollen. Grafikk er meningsløst i seg selv. Men det er vel flere og flere som utelukkende bryr seg om grafikk i dag.

 

Det er jo lett å se på den bølgen med retrospill som har blitt så populære de siste par årene. Hvis retrospill faktisk var så bra som folk vil ha det til, hvorfor er det da så få som faktisk spiller retrospill, og ikke bare "nye" retrospill som Shovel Knight osv? Grunnen er at Shovel Knight osv ser bra ut. At spillene eller er ræva i forhold til ekte retrospill betyr ingenting, da de ekte retrospillene ikke ser så bra ut i dag. Synes det er en trist og skremmende utvikling. Hvor ble det av gameplay egentlig?

 

Jeg kan ikke se at man mister noe som helst. Den eneste forskjellen er at man starter opp spillet via et program på PCen i stedet for å putte spillet i originalkonsollen. Det er heller ikke alltid bedre å kjøre spill på originalkonsollen, tvert imot vil jeg si, med mindre man kjøper inn en gammel CRTV for dette formålet. Disse spillene ble ikke laget for moderne høyoppløste skjermer og ender opp med å se verre ut enn de gjorde opprinnelig. Det er heller ikke slik at emulatorene gjør noen drastiske endringer, de bare glatter over grafikken slik at polygon-modellene ikke får hakkete linjer og pixlene sklir over i hverandre (slik de er ment å gjøre) fremfor å stikke seg ut hver og en.

 

Jeg spiller masse retrospill, men jeg har ikke inntrykk av at det er spesielt populært. Det er for den harde kjernen av gamere som har vært med siden 80-tallet og fått med seg utviklingen fra to streker som slår en prikk frem og tilbake til fotorealistisk grafikk. Jeg tror det er utrolig vanskelig å gå tilbake til de gamle titlene hvis man er for ung til å ha vært med på utviklingen og ikke har noen historisk interesse for opprinnelsen til dagens spilldesign.

[Muggkaare]

Se her, en som har emulert TrackMania DS:

 

 

Se på bilskiltet. Det var umulig å se at det sto TrackMania før, og det var pga hardwarens begrensninger. Nå får man sett spillet mer slik de mente at det skulle være. Man ser detaljene.

[CWH]

De aller fleste (gutter og menn) jeg kjenner spiller. Jeg er selv 30, men møter fortsatt endel motbør når det gjelder spillingen min.

 

Samboeren har til dels lært seg å leve med det, men foreldre og tanter derimot synes det er rart at jeg i en alder av 30 og med to barn fortsatt har interesse av å spille.

 

Det er ikke noe jeg flagger, men jeg skammer meg ikke over at jeg har det som hobby, og så lenge jeg har det fint når jeg spiller vil jeg fortsette.

Jeg er 41 og har 3 barn. Og spill er strengt tatt jobben min og.

Må fremdeles "forsvare meg" når jeg snakker med kvinner om spill (som fruen).

Sånn er det bare for oss gamlinger, tror de yngre spillerne møter mindre motstand på kvinnefronten.

 

Jeg spiller 1-3 timer hver kveld, 3/4 dager i uken. For meg er det kos og avkopling. Jeg har ikke tid til de lange spillsesjonene lengre, så det blir stortsett online spilling. Nå for tiden CS GO.

 

Det jeg liker er en god kamp, hvor fremmede online snakker høvisk til hverandre. Det er kos! Da er det ikke så viktig om mann vinner eller taper.

[Schreiber]

Fikk endelig en Sega Mega Drive 2 i posten i dag, så da var jeg oppe i syv originale spillkonsoller (og en Sega Mega Drive emulator-konsoll), pluss en Nintendo 3DS XL og PSVita, PC og bærbar Mac. Har også vanlig 3DS og PSP Slim, men de er ligger til utstilling i hylla. Kan vel si det begynner å bli en respektabel samling.

 

Om noen er interessert er konsollene:

 

- Sega Mega Drive 2

- Sega Saturn (med ratt, til og med)

- Playstation 3

- Playstation 4

- Nintendo Wii

- Nintendo Wii U

- XBox One

 

(pluss en Sega Mega Drive emulator-konsoll. Den er på størrelse med en vanlig gamepad og har en del spill innebygget, men støtter (selvsagt) også både original gamepad og originale cartridges.) Den jeg har kom med 20 spill innebygget (pluss en cartridge med 40 indie-spill), men har en med 40 spill innebygget i posten. Disse konsollene er fullt lovlige (selges på gamezone.no) og er rimelig billige, men kvaliteten er jo deretter. Man får det man betaler for. Men er jo en kjekk måte å bli kjent med en drøss Sega-spill man ellers knapt har hørt om, så man kan investere i originale spill man vet er bra.)

 

 

Nå da jeg endelig fikk Mega Driven, er jo det logiske neste steget å roe ned? Hehe, nope. Er allerede på utkikk etter neste konsoll. Frister sterkt med en Sega Dreamcast, men de er litt i dyreste laget foreløpig. Sega Master System frister også, om jeg ikke tar turen over til "gammel-Nintendo". Aldri eid en Nintendo-konsoll før Wii, så er vel på tide. Men Panzer Dragoon kom jo til Sega Game Gear, så får vel se om jeg finner dem også. Og kanskje et større bord. Trenger flere TVer.

Endret 7. januar 2015 av Schreiber

[Slai]

Da er det ikke så viktig om mann vinner eller taper.

Nei, da kan en dame vinne og.

Endret 7. januar 2015 av Slai

[Spartapus]

http://www.pressfire.no/nyheter/PC/9282/MS-DOS-spill-gjenoppstr-i-nettleseren

 

Dette kan jo være noe å teste.

[Schreiber]

Tok et raskt screenshot fra Donald Duck: Quackshot på Mega Drive med mobilen. Så ille ser det da ikke ut? Når gameplayet i tillegg er bunnsolid tvers gjennom ser jeg ikke helt hvorfor så få gidder prøve retrospill. Spesielt nå da "retrospill" som er laget de siste to, tre årene er blitt så populære. Et spill er ikke "retro" hvis det kom i fjor. Eller på Wii, for den saks skyld. Mange bruker jo Wii som hovedkonsoll i dag, og Wii u støtter Wii-spill.

 

 

Edit: Er bare så drittlei wannabes. Man er ikke "hardcore hardrocker" hvis man begynte å høre på U2 i går, for å si det sånn... Man er heller ikke hardbarket fan av grøssere hvis man kun har sett Saw-filmene, og man er ikke "retrofan" hvis man ikke vet forskjellen mellom Sega Mega Drive og Sega Genesis, og det eneste "retrospillet" man har spilt er Shovel Knight. Sånt ødelegger for oss trofaste fans.

Endret 7. januar 2015 av Schreiber

[Spartapus]

Pixelbasert grafikk overlever overgangen til HD-skjermer mye bedre enn den polygonbaserte. Den pixelbaserte grafikken kan allikevel forbedres med en emulator

 

Jeg er ikke så streng på hvem som kan kalle seg retrofan og ikke; så lenge man gir uttrykk for en interesse for eldre spill er det bedre enn den totale likegyldigheten som er normalen. Jeg tror man skaper mer interesse for retrospill ved å være imøtekommende mot uinnvidde enn ved å komme med strenge krav til tidligere erfaring. Shovel Knight er forøvrig en av de beste plattformspillene som er laget, og jeg er overbevist om at hvis man liker Shovel Knight er det stor sannsynlighet for at det kan fungere som en inngangsport til de gamle Mega Man- og Duck Tales-klassikerne på NES som spillet i all hovedsak er basert på.

[Slai]

De ødelegger absolutt ingenting.

[Schreiber]

Pixelbasert grafikk overlever overgangen til HD-skjermer mye bedre enn den polygonbaserte. Den pixelbaserte grafikken kan allikevel forbedres med en emulator

 

Jeg er ikke så streng på hvem som kan kalle seg retrofan og ikke; så lenge man gir uttrykk for en interesse for eldre spill er det bedre enn den totale likegyldigheten som er normalen. Jeg tror man skaper mer interesse for retrospill ved å være imøtekommende mot uinnvidde enn ved å komme med strenge krav til tidligere erfaring. Shovel Knight er forøvrig en av de beste plattformspillene som er laget, og jeg er overbevist om at hvis man liker Shovel Knight er det stor sannsynlighet for at det kan fungere som en inngangsport til de gamle Mega Man- og Duck Tales-klassikerne på NES som spillet i all hovedsak er basert på.

Problemet er at mange såkalte "retrogamere" knapt har hørt om konsoller som er eldre enn PS2, og de har så vidt en anelse om at Sega lagde konsoller en gang i tiden. Sånne folk har jeg omtrent null respekt for. Det er de samme folkene som var overlykkelige når Ducktales og Castle of Illusion kom i i HD-versjon og liksom hadde vært fans helt siden starten, men likevel ante de ikke hvilken plattform de kom til, og de ante slettes ikke at det er flere Illusion-spill. Hele tre stykker, faktisk. (Castle of, Land of, World of.) Vanligvis bryr jeg meg ikke over hva folk kaller seg, men det blir rent pinlig når folk prøver å kalle seg retrogamer for å være tøff.

 

Vi ser mye av det samme i f.eks filmer. Jeg husker da The Ring kom til Norge, og alle var helt hekta på "de nye japanske skrekkfilmene". At mange av oss hadde vært fans i årevis var uinteressant. Samme gjelder Saw. "Alle" elsket eller hatet den fordi den tok grafisk vold til et helt nytt nivå, og overså dermed samtidig at vi har hatt filmer som er langt mer grafisk voldelig og syke i flere tiår. Husker du den scenen i Hostel med hun dama som fikk øyet stukket ut? Allerede på 70-tallet og tidlig 80-tall fikk vi filmer der folk fikk stukket ut øyne i nærbilde. Da er ikke den scenen i Hostel så ekkel til sammenligning.

 

Poenget er at jeg mener mange folk bare har det i kjeften for å virke tøffe. Det blir noe av det samme som å overnatten bli en hardcore fotballfan fordi man har lest om noen lag i Pondus, og som aldri har hørt om Premiere League. Det er bare flaut.

 

De ødelegger absolutt ingenting.

Jo, de kan faktisk gjøre det. Jeg nevnte Saw og Hostel, og fordi de ble så populære klarte de å endre sjangeren, og så godt som ødelegge den. Når går det bare i grafisk vold og tortur, mens bra slashere er så godt som utdødd. Norge kom til og med med sin egen variant i Rovdyr, men ikke uventet ble det mye grafisk vodt og tortur, og fint lite annet. Selv en historie gadd dem ikke presse inn. De forsøkte ikke engang. Andre nye slashere følger etter, så en bra historie og interessnt morder i slashere har vi ikke hatt på mange år. Det er ikke uten grunn vi ikke har fått en ny Jason Voorhees, Michael Meyers eller Freddy Kruger på over tretti år, til tross for at vi får slashere jevnlig.

 

Det ble kanskje litt mye filmprat, men spill er ikke noe annerledes. Folk som påstår de er fans av en sjanger de aldri har hørt om enganng er med på å ødelegge for alle andre. Spill er tross alt rettet mot massene, så når massene begynner å elske det de kaller retrospill, ødelegger det for oss som har elsket retrospill siden de var nye spill. Shovel Knight er nok sikkert et helt greit spill, men vi ser alt for ofte HD-remakes (hvorfor det, tror du?) av middelmådige spill, fordi massene kjøper dem. Dermed går det enda lengre tid før vi får noen tradisjonelle retrospill, og når vi endelig gjør det, er de stort sett rettet mot massene, og ikke folkene som faktisk fikk dem frem i rampelyset.

 

Ta Shovel Knight, for eksempel. "Alle" hyller det som årets spill osv, og i stor grad fordi det er et "ekte" retrospill. Men hvis folk faktisk likte sånne spill, hvorfor er Shovel Knight unikt? Hvorfor får vi ikke ti, femten retrospill i stil med Shovel Knight i året? Kort sagt er det fordi folk kjøper spill som er hypet, uansett sjanger. Hadde vi fått tyve andre Shovel Knight-lignende spill den neste måneden ville folk aldri ha brydd seg, til tross for at mange av dem er langt bedre enn nevnte Shovel Knight. Hypen er alt som betyr noe for alt for mange folk, og det ødelegger for oss andre.