Gå til innhold

Bør staten tvinge kirken til åvie homofile?


Anbefalte innlegg

Hele poenget med en prest er jo å formidle tro og overbevisning. Sammenligningen med kinomaskinisten blir ganske søkt, da denne personen ikke forventes viderebringe personlige betraktninger.

 

I beg to differ. Situasjonene er identiske. Begge personer er ansatte representanter for organisasjoner som formidler informasjon og synspunkter av kulturell og samfunnsmessig verdi. Hvis organisatorisk praksis skal delegeres til de ansatte, bør en ansatt i en klesbutikk kunne få lov til å nekte å selge klær de synes er stygge.

 

Nøkkelordet er jo statskirke ;)

 

Jeg synes i det minste at trossamfunnene burde velge. Skal de ha støtte må de følge staten og fellesskapets normer. Velger de den bort kan de gjøre som de vil innenfor norsk lov.

 

Takk for en fornuftig stemme i denne gjørmen av ideologisk vissvass. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Interessant konklusjon.

I mine siste poster skrev jeg;

"Starter samme prest en ny menighet, og klarer seg UTEN penger fra staten, vil jeg kjempe for hans rett til å være så diskriminerende han bare gidder."

...

"Dette er et argument for menneskelig likeverd, og legitimiteten av kontrakter."

Det krever rimelig kreativ tolkning til for å påstå jeg ikke snakker om mine meninger og verdier om hva som er rett og galt.

Beklager, jeg har misforstått.

Og som vi for lengst har etablert, er det beviselig feil. Tror du "Kirkeloven" regulerer hvalfangst?

Her har du misforstått. Jeg snakket om hva som er rett med tanke på etikk og moral, ikke i henhold til dagens lover.

Enten prøver du å forvrenge fakta, eller så har du ikke peiling på hva du snakker om.

Kirken finansieres direkte over statsbudsjettet. Vedlikehold av Kirkens bygg og arealer, betales av kommunene. Kirkens ansatte er offentlige tjenestemenn, og kan i likhet med politikere, nyte godt av sine oppsvulmede statspensjoner og subsidierte boliglån.... Men det kan vel sikkert jeg også hvis jeg starter mitt eget trosamfunn.... Kommunen har nok ingenting imot å male garasjen min om jeg bygger et lite kapell der inne.

Medlemstallet bestemmer IKKE hvor mye støtte som gis, men støtten som gis per medlem, er statsen som andre trossamfunn gis i støtte per medlem. - Kirkens medlemstallet er helt fiktivt. Borgere regnes automatisk som medlemmer, og må selv ta initiativ til å melde seg ut. Aktive medlemmer er en liten minoritet. Derfor får andre trossamfunn langt mindre penger per aktive medlem, enn kirken. Totalt korrupt system.

 

At systemet er urettferdig og oppmuntrer til medlemsjuks, er jeg som tidligere nevnt helt enig i og helst ser at avvikles. Fortsatt forsvarer ikke en feil en annen.

 

Du må gjerne starte din egen kirke. Det finnes allerede forskjellige mindre kirkesamfunn. Da kan du vie homofile i ditt trossamfunn, så kan prestene i den største kirken utøve religionen sin slik de ønsker.

 

Fordi kirken IKKE er uavhengig, og kirkens diskriminerende praksis strider mot allmenn redelighet og demokratiske prinsipper om universell tilgang til offentlige tjenester.

 

Det er en hel del andre offentlige tjenester uten universell tilgang. Hva som er allmenn redelighet kan diskuteres, men det bør være opp til presten hvor redelig han ønsker å være.

Lenke til kommentar

 

 

I beg to differ. Situasjonene er identiske. Begge personer er ansatte representanter for organisasjoner som formidler informasjon og synspunkter av kulturell og samfunnsmessig verdi. Hvis organisatorisk praksis skal delegeres til de ansatte, bør en ansatt i en klesbutikk kunne få lov til å nekte å selge klær de synes er stygge.

 

Du må gjerne be, men denne sammenligningen er også uegnet.Har du i det helel tatt vært i kirken? Snakket med en prest? Dette er ikke kun en tjenesteleverandører på linje med en selger eller en håndtverker, men heller din personlige lokale filosof. For at en prest skal kunne ha noen som helst troverdighet må vedkommende selv tro på det som forkynnes, og da blir det nødvendig å ha rom for personlige meninger angående virket. Selvsagt må det være rom for en viss grad av kontroll; man kan ikke ha prester som anbefaler slaveri eller føler personlig at gudstjenesten skal begynne klokka fire, så spørsmålet er hvor man skal sette grensen. Men igjen, om du tror en prest kun er en slags mouthpiece for demokratisk offentlig sanksjonert dogma vet du intet om religion.

Lenke til kommentar

Hører du etter? Presten har VALGT. Jeg bare blitt født et sted, og uten samtykke blitt underlagt det nærmeste maktmonopol. Jeg har aldri sagt meg enig i dette.

 

Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke enig i at det gir staten rett til å pålegge presten noe som helst. Det er ikke presten som har bedt om å få penger fra staten, og h*ns "valg" av arbeidsgiver er muligens like mye et valg som ditt "valg" om å være født(eller muligens bli) i Norge.

 

Skal jeg følge din logikk må jeg altså følge statens pålegg om jeg

 

-Handler mat i en norsk butikk underlagt norske retningslinjer.

-Jobber i en bedrift som blir subsidiert.

-Oppholder meg på offentlig(ie.statlig) eiendom, som i realiteten er hele Norge.

 

Jeg ser en viss legitimitet i at staten kan regulere "sine" områder, men når dette krysser over til "du må gjøre", fremfor "du får ikke gjøre", så brister legitimiteten for min del.

 

 

EDIT: Det kan se ut til at det vi ikke er enig i er i hvilken grad en stat kan fremsette krav, og hvor grensen for legitimitet går. Det kan se ut for meg at du i denne konteksten ser på staten som en legitim investor, og gir staten de rettigheter, muligens større rettigheter enn den ville hatt som en investor i et fritt samfunn. Jeg mener dette blir feil, da staten =/= frivillig investor.

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...