SuperKrokodille

Den prisen går nok til Ole.

Har ikke kjøpt et Apple-produkt siden jeg ga noen en iPod i gave for mange år siden, men dette behovet for å "hate på" Apple slutter aldri å forbause.

Vet ikke om jeg liker det der. Synes situasjonen nå begynner å få litt for mye preg av opptakten til en atomkrig. For all del, vi må støtte Ukraina, men det må være mulig å gjøre dette på måter som ikke bidrar til at russerne slutter rekkene bak Putin, eller til at en tapende, selvmedlidende Putin bestemmer seg for å avslutte det hele med en smell.

Wilhelm Reich har jo skrevet boken «The mass psychology of fascism». Jeg har ikke lest den, men vil tro han mener noe sånt som at personer som trekkes mot en fascistisk ideologi, vil ha utfordringer på det seksuelle planet. At de har et sterkt «kroppspanser», lavt energinivå, ufri pust – og ikke evner å «overgi seg» til en orgasme. Å be om hjelp til å slutte å «være» fascist er nok en noe ukonvensjonell bestilling hos en psykolog. Men hvis du har andre utfordringer i livet, kan du jo begynne der. Angst, depresjon, alkoholisme, hva vet jeg. Ofte kan vel ting man synes er vanskelig fungere som en slags barriere mellom deg og større livsglede – og altså noe det er all grunn til å prøve å jobbe seg igjennom. Hvis du får interessen for «Reichiansk» psykoterapi, har Alexander Lowen skrevet en del bøker om temaet som er mer lettleste og mindre metafysisk spekulative enn det Reich’ bøker var. Det finnes også en «Reich home book» av en Jack Willis fritt tilgjengelig på internett med øvelser etc. Men jeg vet ikke om det er et prosjekt du bør prøve deg på uten samtidig å få bistand av en psykolog.

Kina har lignende nasjonalistiske prosjekter på gang som Russland - i Tibet og Xinjiang, og overfor Taiwan. Å kritisere Russland for samme type "intervensjon" som de går og sikler etter å gjøre selv, ville jo være å skyte seg selv i foten - med hagle. Bedre da å ligge lavt og observere, med tanke på å kunne ta Taiwan mest mulig lempelig siden. Kina er ellers tjent med dårligst mulig relasjoner mellom Russland og resten av Europa. Et Russland som ikke får handlet med Europa, må handle med Kina - som aldri kan få nok råvarer og eksportmarkeder. Og et Europa / vesten preget av en langvarig krigstilstand, kan i mindre grad stanse kinesisk ekspansjon på andre fronter.

Det kan man vel gjøre allerede i dag, men siden man trenger (blant annet) mye energi og for eksempel en partikkelakselerator, er det ikke akkurat lønnsomt.

Her jeg bor, nord i Oslo, er det ett tilfluktsrom med plass til 250 innenfor en radius på to kilometer. Dette svarer vel omtrent til tallet på beboere i borettslaget i bygget over tilfluktsrommet. I bydel Nordre Aker med noe over 50 000 innbyggere, er det ikke et eneste tilfluktsrom.

Nei. Gidder ikke argumentere mot dette en gang, bare - nei. Polen, Estland, Latvia og Litauen er for øvrig alle medlemmer av NATO, så det virker tvilsomt at Putin vil angripe noen av disse landene slik verden ser ut nå.

Problemet er vel primært mangelen på en overordnet strategi. Forståelig med ønske om respons, men situasjon er altfor alvorlig til at virkemiddelvalget kan avgjøres av massepsykologi. Sekundært at når man har uttømt repertoaret av ikke-militære virkemidler, vel hva gjør man da? Russerne trenges opp i et hjørne nå, og som det heter, «nothing is more dangerous than a man with nothing more to lose”.

Kan ikke se at det fremkommer noe ny informasjon her utover innholdet i de artiklene som allerede er blitt nevnt over, kompis! Jeg er enig i at vi fortsatt har begrenset kunnskap om hvordan disse vaksinene virker og hvilke medisinske utfordringer de vil kunne gi. Og også at de er blitt godkjent på noe tynt grunnlag rent medisinsk sett. Men vi må ikke glemme konteksten: Vi levde i en verden preget av et virus med omkring 3% sykehusinnleggelsesrate og veldig omfattende smittebegrensende tiltak. Så lenge de mulige problemene assosiert med mRNA-vaksiner som vi diskuterer her må forventes å gjøre seg gjeldende i samme grad som en følge av koronasmitte, og så lenge vaksinene har forhindret mye sykdom og ettervirkninger, og langt på vei muliggjort en gjenåpning av samfunnet, opplever jeg ikke situasjonen – gitt det vi vet per nå – som så veldig problematisk. Når det gjelder omikron, og gitt hvordan pandemien ser ut i dag, at veldig mange allerede har latt seg vaksinere frivillig, og at vaksinene neppe forhindrer videresmitte veldig effektivt, ser jeg ikke noe case for vaksinepass i Norge i dag. Men det bildet kan jo endre seg. Jeg skjønner selvfølgelig at det kan oppleves som skremmende og urimelig og provoserende å bli konfrontert med et scenario der man føler seg presset til å vaksinere seg.

De har vel bare vist at vaksine-mRNA trolig kan «transkriberes baklengs» til DNA. Ikke at dette DNA-et faktisk blir integrert i arvestoffet vårt. Men siden både baklengs transkripsjon og integrasjon i arvestoffer faktisk ser ut til å kunne skje med mRNA fra koronavirus (se https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8166107), bør muligheten neppe utelukkes. I artikkelen jeg nevner over, vises det altså at deler av koronavirusets arvestoff muligens kan oversettes til DNA og integreres i arvestoffet til koronaviruspasienter. Forfatterne lurer på om dette kan forklare hvorfor man kan avlegge positiv PCR-test så lenge etter at man er blitt symptomfri. For min egen del ser jeg for meg at man også bør undersøke om det kan være en kobling her til long covid. Men i forhold til "vaksiner er farlig"-vinklingen, så gir vel ikke artikkelen du nevner noen grunn til i større grad enn tidligere å frykte at vaksinene er farligere enn sykdommen de skal beskytte mot.

Jeg for min del er veldig glad for at Ukrainerne ser ut til å ville kjempe. Selv om Russland sikkert kan vinne frem militært sett om de tar i bruk mer brutale våpen, vil / bør det få store konsekvenser for oppslutningen om regimet både hjemme og ute. Om regjeringen i Ukraina går av nå nesten uten kamp og blodsutgytelse, frykter jeg at det uhyrlige Russland driver med her bare vil bli glemt. Så tror jeg heller ikke man skal undervurdere hvor enormt utilfredsstillende det må være å leve videre som Ukrainer i et scenario der man har overgitt seg nesten uten kamp.

Det er da du som er den skråsikre her, med Call of duty og «stormakt med atomvåpen» - kommentarer som bidrar minimalt til diskusjonen. Jeg skrev for to timer siden Det jeg skrev da, gjenspeilet et mediebilde preget at det allerede er kamper i Kyiv 500 km inne i Ukraina, av ganske sårbare russiske kamphelikoptre som flyr lavt over landet, av bred fremrykning av russiske tanks. Og en forestilling om at det trolig ikke ville krevd all verden å komplisere slike operasjoner. Selvfølgelig har jeg veldig begrenset informasjon om hvordan kampene i Ukraina faktisk arter seg, og om ukrainerne faktisk evner å bite bedre fra seg enn det vi hittil har fått inntrykk av, er jo det helt topp.

Dette var et temmelig spinkelt argument, eller hva? Den type krigshandlinger som utspiller seg i Ukraina nå er rimelig forutsigbare og noe landet uten tvil kunne vært mye bedre rustet til stå imot. Det spiller ingen rolle om Kina og Russland er «stormakter med atomvåpen» - mitt enkle poeng er fortsatt at Ukraina ved hjelp av bred deployering ulike slags mobile missilvåpen hadde kunnet påføre russerne mye større tap, og vanskeliggjort den type fremrykking av og operasjoner med tanks og kamphelikoptre som vi ser dokumentert i media nå. Jeg har for øvrig aldri spilt Call of Duty.

Med moderne infanteribaserte missilvåpen (TOW osv.) burde de likevel ha vært i stand til å "ta ut" store mengder tanks og helikoptre.