Gå til innhold

Spillsituasjoner som irriterer


Anbefalte innlegg

Civilization V - Ha soldater stasjonert ut på grensen i tilfelle krig. Motstander sier at han er skeptisk til soldatene, jeg svarer et jeg ikke planlegger noe (noe som er sant). Motstander erklærer krig, jeg slår han tilbake, okkuperer en by og det blir fred. En stund senere er jeg på offensiven, og erklærer krig, da blir både han og andre fly forbanna fordi jeg tydeligvis "brutte løftet mitt om ikke å gjøre noe". Som om han ikke hadde gitt meg grunn til å handle...

 

 

Akkurat det der fikk meg til å droppe CIV etter å ha spilt ALLE CIV games.

 

For hvert spill lover de bedre AI, men det eneste som skjer over middels vanskelighetsgrad er at AI jukser mer. De blir ikke bedre, men får flere goder du ikke får som f.eks å kunne dolke deg i ryggen X ganger uten konsekvens, men hvis du angriper noen så får du hele verden på nakken.

 

Hvorfor? jo fordi du begynte å bli for sterk og da må jo alle angripe. Da blir selvsagt den episke krigen man hadde tiltenkt seg bare et langdrygt slag om å overleve der man flytter tropper frem og tilbake for å slå tilbake AI'en sitt elendige forsøk på å gjennomføre et slag.

 

Det er også tilnærmet umulig å opprettholde et vennskap med andre land med mindre man konstant gir de teknologi / luxuries.. Man kan være den beste kompisen gjennom hele spillet, så når man trenger de aller mest for å slå den ene AI'en som fikk en hel øy/kontinent for seg selv så dolker han deg faen meg i ryggen!

 

En annen ting som irriterer meg grenseløst er overivrige medics i BF3. De er faen meg mer opptatt av å resse deg (gjentatte ganger) enn å faktisk kverke han som skyter på deg! I går spilte jeg på Talah Market (mulig feil skrevet) og ble desverre skutt av en fyr som hadde funnet et fint lite tak å ligge på. Her er det som skjedde: Død, res, død, res, teamkilled, res, død, res, død - det var sekundet før jeg nerdraget for du rekker jo ikke å reise deg før du er drept igjen og både medicen og fienden håver inn poeng!

Endret av Irathi
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hva er det som er bra med at selv om man ikke er god så kan man få gode resultater? Det betyr jo at det kun handler om flaks. Jeg er enig i at de fleste kan gjøre det greit på de nyeste COD-spillene(etter Cod Waw) uten å ha skills og spør du meg er det noe som gjør spillene latterlig, og en lidelse for de som faktisk er dyktige. "Rask online match" har jeg aldri vært vitne til når det gjelder MW2. Både med rævva internett og helt fantastisk bra internett har jeg aldri ventet mindre enn ti minutter på å få spille pga det idiotiske serversystemet. På CoD4 derimot var det jo bare å hoppe inn og IMO det beste cod-spillet. :)

 

Jeg digger MW2 og må si det er et av de spilla jeg kommer raskest inn i matcher på. Det er heller ikke noe lidelse for de som er gode å spille COD siden man bare setter seg høyre mål. Eks. 40-50 kills i en match eller å spille uten dø. Det er også litt utfordrende i blant når man kommer på et tapende lag som alle er dorlige og de andre eier. Å da vinne matchen er da vanskelig, men utrolig gøy om man klarer. Eneste med MW2 er at man ikke må bruke nuke siden det ikke krever skillz i det hele tatt om man bruker de riktige killstreaksa.

Lenke til kommentar

 

Ellers er spawnkills I BF3 fra spillere som tydelig har tusenvis av timer i spillet bak seg rimelig irriterende.

 

 

Eller det motsatte, du løper rundt i BF3 og noen spawner rett foran deg, men de har spawn protection! Du fyrer løs på ren refleks og må reloade, så snur han seg og skyter deg.. eller kompisen hans som stod ved siden av hører skuddene dine og skyter deg.

Lenke til kommentar

Er drittlei spill som plutselig finner ut at det er feil sjanger, og slenger på noe som ikke gir mening. Det er enda verre når dette er så dårlig laget at spillet ikke blir spillbart. Ta for eksempel BloodRayne. Jeg storkoste meg i store deler av det første spillet, og er nær ved å kalle det en klassiker. Så hva skjer? Mot slutten blir du plutselig sittende i en robot (?), noe som ikke gir mening i seg selv. Men kontrollene på denne roboten var så ræva at jeg fort gav opp å prøve å vandre rundt normalt. Å sloss kom ikke på tale. Det samme har vi til en viss grad i Gears of War. Jeg storkoste meg i store deler, før jeg ble slengt inn i en bil av en eller annen grunn. Hele den sekvensen var kun for å få litt bilkjøring og kunne glatt ha vært endret til å gå til fots. Når styringen på bilen i tillegg var rimelig dårlig kom jeg aldri forbi der.

 

 

Dette er anntakelig det mest frustrerende jeg støter på i spill. Selv om jeg ikke er sikker på om jeg er enig i eksempelet ditt med Gears Of War. Jeg har ikke noe i mot korte avbrekk fra det normale spillet hvor du kjører bil, flyr fly, styrer robot, skyter med turret eller lignende. Men disse avbrekkene bør være få, korte og viktigst av alt: ikke veldig utfordrende. Problemet oppstår når denne "pausen" fra det normale spillet er den vanskligste delen. Feks racerbil-banen i Mafia. Hvis du blir sittende fast, er det ekstremt irriterende fordi du blir tvunget til å spille ett annet spill for å få lov til å fortsette å spille spillet du egentlig holdt på med.

 

Det finnes en værre versjon av dette problemet dog: hvor spillet endrer sjanger etter en bane eller to og forblir i den nye sjangeren for store deler av spillet. Premie eksempelet på dette er Thief: The Dark Project som starter med ett fantastisk oppdrag hvor du sniker deg inn i ett mansion, unngår vakter og stjeler eiendeler. Noen oppdarag senere trekker spillet deg ned i underjordiske ruiner fylt med zombier, dinosaurer og ild-elementer og føles ut som ett dårlig action-spill i stedet for det innovative snike-spillet det var til å begynne med.

Call Of Cuthulhu: Dark Corners Of The Earth er ett annet ett. Det begynner som ett veldig stemingsfullt etterforskningsspill med skrekk-elementer. Så plutselig flipper spillet stil totalt og får deg til å bytte mellom å snike og plaffe ned horder av fiender.

Noen utviklere virker til å ikke skjønne hva slags spill de har laget, hva styrkene til spillet er og hvem det appelerer til.

Endret av Ralzar
Lenke til kommentar

Jeg stiller meg bak de som nevner juksende AI.

 

Jeg har sitti mye med Endless Space, og har beveget meg oppover i vanskelighetsgradene. Dessverre er det slik at AIen ikke spiller bedre, den bare jukser mer.

 

Et eksempel;

Jeg spiller i en stor spiralgalakse, hvor ett enslig system knytter to massive blokker med systemer sammen i midten. Dette systemet tok jeg etter et episk slag utenfor den knøttlille ørkenplaneten med ekstremt dårlig grunnlag for matproduksjon, som også er systemets eneste planet.

Etter å ha møtt på de fem gjenlevende rasene holder jeg nøye kontroll på tallene mine, og deres tall. Jeg må nemlig basere meg på at min produksjon og pengesituasjon er bedre enn deres. Så lenge pengene strømmer inn til meg kan jeg masseprodusere romflåter.

De aggressive Hissho henger rundt ørkenplaneten min hele tiden, men jeg tar rotta på hvert eneste skip og flåte de sender. Ikke bare har jeg flere skip, men jeg har også basert meg på laservåpen, noe deres skip tåler særs dårlig. Hisshoene ligger et stykke bak meg i teknologi, og langt bak meg i produksjon.

Jeg produserer den største flåten jeg har råd til, og har satt skattenivået til hele 75% for å kunne ha en så stor flåte. Takket være gode ledere og mye propaganda lever folk i troen om at en slik skattelegging bare er bra for dem...

 

Men så, plutselig, ut av ingenting (ja, faktisk ingenting. Mine sensorer dekker store områder grunnet noen taktiske smarte utplasseringer av enkelte små skip med store sensorer. Men likevel popper en gigantisk flåte opp, i et system uten beboelige planeter, langt inne i mitt sensordekkete område.) Og setter kursen mot galaksens midtpunkt.

Ikke bare er det rart at den bare dukket opp, men Hisshoene har faen ikke økonomi til å huse en så massiv flåte heller med deres lusne 9 systemer.

Flåten treffer meg, og jeg oppdager at min massive flåte ikke lenger er så massiv...

Jeg mister 3/4 av flåtene mine, jeg mister ørkenplaneten. Som en følge av at flåten min er borte, er ikke de andre rasene så redde lenger, og alle bortsett fra en går plutselig til krig mot meg...

 

Alt pga talljuksende AI.Det er jo klin umulig å vokte seg for sånt.

 

Fake edit: Endless Space kan virkelig anbefales som en verdig avtaker for Master of Orion-serien.

Endret av Dr. Mobius
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Demon's Souls online dueller/pvp på asia versjonen.

 

Har nok spilt lang over 1000timer DeS, for et år siden kjøpte jeg Asiatisk versjon siden det er 100 ganger mere online aktivitet der. Er mer en gjennomsnittet god i DeS og i Asia er det litt flere gode motstandere. Problemet er latency, hørt om back stab run? Du kan løpe mot en snu deg før du er ved den og latency tror du har løpt bak den og du får backstab.....

 

Samme med DaS også..

 

gief local servers.

Lenke til kommentar

Hopping - Spilte nettopp Half-Life 2. Fortsatt et flott spill, alderen til tross. Men etter fem minutters strev for å komme til en bestemt plass ved hjelp av å hoppe, ga jeg opp. Jeg hater alt som har med hopping å gjøre i spill.

 

Phasing i MMOs - Blizzard har nesten ødelagt WOW med phasing, ihvertfall for meg, nå er WOW blitt enda et solo-spill.

 

Elendige controller - Dreamfall er et klassisk eksempel på hvor absurd kontrollsystem det går an å lage. Porting fra konsoll til PC skaper også ofte problemer, fordi utviklerne ikke gidder/klarer å lage kontroller som er tilpasset mus/tastatur.

 

Idioter i online-racing games - man burde nesten ha spesielle sertifikater for å kjøre online racing.

 

Slivers - Generelt misliker jeg alle tribe-decks i Magic the Gathering - Online.

Lenke til kommentar

alle strategi spill der du aldri får hjelp av allies å alle allies stæber deg så fort dem får sjangsen!! pluss du får dårlig rykte hvis du går til krig tilogmed når noen har angrepet deg og mens du enda er i krig med dem så tar du land fra dem å blir hatet av resten av verden som også ender opp med å erklære krig mot deg!!

CIV og Medival total war f.eks

Lenke til kommentar

Sist jeg ble forbanna i ett spill, må være MW3. Helvete til balle design på kart. Du kan ha 5000 timer i CS, og ha vunnet alle mesterskap som er, og fremdeles bli eid av en 12-åring.

 

Spilte aldri mer enn max en time av ganga, for å ikke ødelegge noe. Kommer aldri til å røre ett Call of Duty spill igjen (de nye, CoD2/4 eier)

Lenke til kommentar

Feil på kameravinkel.

 

Det står en og gjemmer seg bak en stein eller annet objekt. På din skjerm kan du så vidt se panneluggen stikke over objektet. På kill-cam etterpå (når du dauer) ser du at han faktisk kunne fint se deg og skyte deg.

Endret av Irathi
Lenke til kommentar
Problemet oppstår når denne "pausen" fra det normale spillet er den vanskligste delen. Feks racerbil-banen i Mafia. Hvis du blir sittende fast, er det ekstremt irriterende fordi du blir tvunget til å spille ett annet spill for å få lov til å fortsette å spille spillet du egentlig holdt på med.
Jeg kunne ha gitt deg mange eksempeler på akkurat dette, men kan ta to av de aller verste.

 

Først har vi Hidden & Dangerous 2. Det første spillet var en klassiker der du har en liten gruppe soldater og må snike deg frem svært forsiktig for å ikke bli oppdaget. Ofte er det nødvendig å tenke fremover og legge taktikker, så soldatene flanker fiender, ta ut vakttårn med sniperrifle uten at de vanlige soldatene oppdager det, og så videre. Jeg har ingen problemer med å kalle det en klassiker. Som bonustrivia husker jeg med barnslig glede hvor morsomt det var å ha en soldat kalt Lasse surrende rundt i Narvik og i utkanten av Bodø. Sånt setter en ekstra spiss på spillet, imho. En annen viktig ting er at dette er "realistisk", så blir du truffet av et skudd er du som regel død.

 

Så kom H&D2... Den første biten var svært, svært bra. Vi snakker H&D1 i reprise, men med bedre grafikk og bedre gameplay. Mener jeg surret rundt i Afrika og storkoste meg der, da jeg plutselig hørte en tanks. Jeg svettet litt da, for å si det mildt. :p Men dette resulterte i en episk kamp der soldatene mine brukte skyttergraver, miner og raketter for å beskytte seg mot tanksen, mens de flanket den og angrep den bakfra der den var svaket. Det var litt annerledes gameplay enn før, men ikke verre enn en bosskamp. Så hva skjer? Etter en stund ble vi nødt til å stikke av i en fart, så vi løp til et fly. Oppdrag fullført? Nope. Nå ble jeg sittende i bakenden av flyet med et maskingevær i en on-rail bit? WTF? Denne passet ikke inn i resten av spillet i det hele tatt, og var i tillegg rimelig vanskelig. Kom faktisk aldri forbi der. Ganske kjipt, da resten av spillet var utrolig bra.

 

Det andre eksempelet er Grand Theft Auto. Kunne ha valgt et bestemt spill, men tar GTA3 og 4. Alle sliter med det samme, og jeg frykter GTA5 også kommer til å gjøre det. Selve spillene er utrolig bra og morsomme å spille, men oppdrag der vi er nødt til å kjøre, derimot... I GTA3 storkoste jeg meg lenge, helt til jeg ble kastet inn i en båt og skulle følge etter en annen, plukke opp smuglervarer fra vannet og passe meg for politiet. Burde egentlig være en smal sak da varene lå på rekke og rad, men bølgene gjorde at båten min var komplett umulig å styre. Det samme gjelder San Andreas. Kom til et oppdrag der jeg skulle kjøre et løp på en skogsvei, men selv om løpet bare varte noen få minutter tok det meg over en halvtime å endelig fullføre det, fordi bilen oppførte seg som en kastrert sau i havsnød. Traff jeg én liten stein (på en skogsvei...) hoppet bilen ut av veien, og jeg måtte restarte. Da jeg endelig krysset mållinjen som førstemann var jeg svært lettet over at faenskapen endelig var over... helt til jeg startet neste oppdrag og fikk et enda vanskeligere løp. Geez... GTA4 slet med mye av det samme. Jeg synes historien var gørrkjedelig og byen alt for seriøs, men hovedgrunnen til hvorfor jeg sluttet å spille var ikke uventet elendig bilfysikk. Og hvem husker ikke å kjøre en jævla limousin fra en flyplass til hovedkvarteret med purken i hælene? En limousin! Farten var grei nok, men med en svingradius på noen hundre meter og bremselengde på en kilometer eller to sier det seg selv at den pappbilen ikke kunne klare seg i lengden. GTA er morsomme i seg selv, men det er forstyrrende ofte bilfysikken ødelegger alt. :(

 

Feil på kameravinkel.

Det står en og gjemmer seg bak en stein eller annet objekt. På din skjerm kan du så vidt se panneluggen stikke over objektet. På kill-cam etterpå (når du dauer) ser du at han faktisk kunne fint se deg og skyte deg.

Ghost Recond 2 på PS2? The horror...! Kort sagt sendte jeg to av soldatene mine forbi noen kasser for å sjekke om det var fiender der. "Clear!" ropte de, så jeg gikk etter dem... og ble skutt av to fiender som satt mellom kassene lagkameratene mine nettopp hadde gått forbi. WTF?

Endret av Lykketrolling
Lenke til kommentar

Det å tape i spill jeg vet jeg er ganske god i, pleier som oftest å være online jeg rager og ikke offline.

 

Syntes det å dø mye i CoD er jævlig irriterende. Pleier som oftest ikke å dø så mye, men når det skjer er det helt innforjævlig, hehe.

 

Har knust et par kontroller pågrunn av det...senest igår gikk bærbaren min til helvete, da den sto åpen og jeg klasket den litt hardt igjen, noe som førte til at skjermen sprakk :hrm:

 

Også hvis jeg slipper inn dritt mål på Fifa spillene kan ting gå til helvete :closedeyes:

Lenke til kommentar

alle strategi spill der du aldri får hjelp av allies å alle allies stæber deg så fort dem får sjangsen!! pluss du får dårlig rykte hvis du går til krig tilogmed når noen har angrepet deg og mens du enda er i krig med dem så tar du land fra dem å blir hatet av resten av verden som også ender opp med å erklære krig mot deg!!

CIV og Medival total war f.eks

Heh, en gang spawnet jeg mellom Attila, Montezuma og Napoleon på King, Huge Map i Civ V.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...