Jul, en kristen høytid?

[тurbonєℓℓo]

Julen er den kristne kirkens feiring av Jesu fødselsdag. Selv om vi feirer dagen i slutten av desember, vet man ikke helt sikkert når Jesus ble født.

En rekke historikere har sett nærmere på saken og er kommet frem til at han sannsynligvis ble født om våren, kanskje i mars måned. Kanskje ble han ikke engang født i år 0, men seks år senere. Eller på et helt annet tidspunkt. Eller ikke født i det hele tatt (mytologisk person)

 

Andre mener at datoen ble etablert fordi noen av de tidligste kirkefedrene ganske enkelt la ni måneder til den datoen man tradisjonelt anser for å være Jesu unnfangelsesdag. Sannheten er nok at det kristne i dette tilfellet er blitt kombinert med det hedenske.

 

Det er blitt avholdt fester rundt 24. og 25. desember lenge før kristendommen ble funnet opp. Datoen ligger tett opptil årets korteste dag, vintersolverv, når dagene igjen blir lengre og våren ikke er langt unna.

 

Da kirkefedrene rundt år 300 for første gang fastslo at Jesus hadde fødselsdag 25. desember, var det trolig nøye planlagt at de plasserte den på en av de hedenske trosretningenes største festdager. Dermed ble det mye lettere å konkurrere med de gamle gudene og lokke nye troende til seg.

 

Kilder:

www.historie-online.dk

en.wikipedia.org: christmas

Nationalencyklopædien

Endret 23. desember 2012 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Her er også en kilde:

 

http://historienet.no/spor-oss/hvorfor-feirer-vi-jul-pa-feil-dag

[LiamH]

Ser ut som ordet "frelst" for deg bare betyr det pinsevenner sier (jeg er frelst)

 

Jesus Kristus sier "din tro har frelst deg" rett etter at Han helbreder noen, dette har ingen verdens ting med pinsevenners (jeg er frelst) å gjøre.

 

Frelse er i "kristen" forstand Guds redning av menneskene, fra synd og død til et evig liv. Dette er essensen av "frelse". Hvis du har noen innspill eller "korrigeringer" ut fra din egen personlige vri og kristne retning, så kom med dem. Alle kristne har sin "formening" og "tolkning" ut fra hvilken gren i Kristendommen de tilhører. Protestantisk, Katolsk, Ortodoks etc.? Hva er din?! Tilhører du en av disse eller har du en helt egen vri? La oss få dette på stell en gang for alle, så slipper vi mer av dette vrøvlet. Da må du gjøre rede for deg!

 

Hva ordet frelse betyr for meg er i utgangspunktet irrelevant. Jeg tar ikke fullstendig og holdent stilling til ordet, rett og slett fordi det ikke er mulig før du har gjort det. Det som betyr noe her og som er avgjørende, er hva det betyr for DEG. Før dette er avklart, så kan du vri og vende på alt jeg sier, rett og slett fordi det er det dere religiøse gjør, både i forhold til ord og Bibelen selv. Derfor må du redegjøre for deg, slik at jeg skjønner hvilken "tolkning"/retning du har valgt å tro på.

 

Hele poenget er at den som personlig setter standarden for hva ord og utrykk betyr innenfor Kristendommen faktisk er DU, ikke jeg! Det er det "geniale" med religion. Alle skraper i hop sin egen personlige vri på ting alt etter behov eller oppdragelse. Jeg prøver rett og slett å få oversikt over hva du egentlig mener, men det er umulig når du svarer like selektivt og diffust som en politiker i trøbbel.

 

Religion er individuelt og alle har sin egen "versjon" av samme bok. Jeg prøver å finne ut hvor du befinner deg. Hvilken retning tilhører du innenfor Kristendommen? Du svarer som om du setter standarden for kristen tro, noe du ikke gjør. Du setter kun standarden for din egen tro! Når jeg spør deg et enkelt spørsmål som gjør at du må gi et klart svar for å forstå hva denne standarden er, så hopper glatt du over dem.

 

Jeg stilte deg spørsmål om dine påstander rundt Helvete. Har du tenkt å svare på disse eller er det bare nok en ting der du "mener noe", men ikke klarer å gjøre rede for det?

 

Hvis vi skal komme noen vei, så må du fortelle hvilken retning innenfor Kristendommen du tilhører og du må gjøre deg forstått. Vi kommer ingen vei med dette endeløse havet av diffuse utspill, løse bibel-sitater og ubesvarte spørsmål. Hvis du ikke kan svare presist på de spørsmål som kommer, så dropper vi denne diskusjonen. Kommer det et til svar fra deg der du "velger ut" akkurat de spørsmål som passer deg, mens du hopper over resten, slik at jeg ikke får tak på hva du egentlig mener, så er denne diskusjonen over fra min side.

 

Nok er nok!

Endret 23. desember 2012 av LiamH

[thepill]

Vet du ka som skjedde den 24? DERFOR FEIRER VI JUL. Noen andre land feirer sikkert noe annet. men Jul er en høytid føler jeg på samme måte som 17 Mai, bare at det var en mye større hendelse den 24

nei, hva var det som skjedde? døde nissefar?

[thepill]

Vet du ka som skjedde den 24? DERFOR FEIRER VI JUL. Noen andre land feirer sikkert noe annet. men Jul er en høytid føler jeg på samme måte som 17 Mai, bare at det var en mye større hendelse den 24

hvis du har lest litt på den tråden her så har du kanskje fått med deg at de kristne kuppet jula..... det er ingen fuckings ting i bibelen som tilsier at vi skal feire den slik vi gjør i dag! det er nemlig en gammel hedensk tradisjon som skjedde i desember! kan ikke dere kristne feire kristimesse? så kan vi feire jul på den ordentlige måten? med ribbe, skinkestek, gaver og kos! så kan dere tilbe guden deres så mye dere vil.. ikke kom her å si at jul har noe med jesus å gjøre, for det har den ikke!

[SonicDragon]

la oss komme oss videre i livet. La oss få no annet å diskutere her

[thepill]

la oss komme oss videre i livet. La oss få no annet å diskutere her

det er vel ikke noe vits å diskutere noe annet en det som tråden handler om? det er ingen som tvinger deg til å delta her heller

[IHS]

 

Paven sa for bare noen dager siden at også han og Vatikanet nå er av den oppfatning at Jesus ble født 3-4 år tidligere enn år 0.

Ingen ble født år 0

etter år 1 f.Kr fulgte år 1 e.Kr

Selvsagt ble noen født da også... hehe...

År null har aldrig vært, turbonello

[тurbonєℓℓo]

År null har aldrig vært, turbonello

Egentlig ikke år 1 e.kr heller, da det ikke eksisterte noen kristus som ble født et år tidligere...

Og sånn går nå dagan frem til år 2012 e.kr, som egentlig heller ikke eksisterer av samme grunn.

Slike årstall er menneskeskapt, IHS. Om jeg sier år null, så mener jeg året før det som kalles år 1 e.kr, altså 1.f.kr, ..... Tallet 0 eksisterte ikke på den tiden, men det forandrer jo ikke hva jeg mente... år null = 1 f.kr/fvt

 

Jeg foretrekker uansettt Fvt fremfor F.kr... Fvt er ateistisk, mens F.kr er teistisk...

 

Fvt = Før vår tidsregning

F.kr = Før kristus...

 

Ikke alle tror at Jesus Kristus eksisterte...

Og svært få tror han ble født i år 0... osv...

 

 

Edit: kom til å tenke på noe. Dersom år null aldri har eksistert, og Jesus ble født i år 0 av samme grunn... Så er det egentlig ganske logisk.

 

Go Jul !

Endret 23. desember 2012 av turbonello

[Abigor]

la oss komme oss videre i livet. La oss få no annet å diskutere her

Jeg hadde kommet videre for flere år siden, helt fremt til kristenfundamentalister kommer med løgn og propaganda om at julen opprinnelig ikke var hedensk, og at jula blir ødelagt fordi den blir mindre kristen. Så oppstår det en mengde diskusjon fordi alt dette er feil.

 

Så sant kristne kan være ydmyke nok til ikke å kreve copyright på en tradisjon de ikke har opphavsretten til er det helt greit. Hvis ikke kommer vi ikke videre.

[IHS]

År null har aldrig vært, turbonello

...Om jeg sier år null, så mener jeg året før det som kalles år 1 e.kr, altså 1.f.kr, .....

Å ja

[Skyggedans]

OK kristne giraffer, la oss sprekke ballongene deres.

 

 

La oss si at Eventyrboken deres, som dere styrer livet deres etter har rett.

 

Da er Jesus ikke født i desember, det er simpelthen en dato valgt for å minnes han.

 

When this subject is broached, many Protestants and Catholics become quite emotional, often becoming firmly entrenched concerning the December 25 date in spite of the facts. Many simply enjoy the season and feel that the actual day of Christ's birth is irrelevant. Biblical and historical scholars are equally divided over this question as well. Christmas, however, is founded on the premise that Jesus was born on December 25, and a person who is truly striving to follow the Bible will see that the celebration of Christmas is based upon falsehood.

 

Dette er introduksjonen. Videre..

 

The Clues in Luke's Gospel

On the surface, the accounts of Matthew and Luke reveal little about the time of Jesus' birth. No dates are given, no season of the year is named. As a well-regarded historian, Luke, however, provides a sound, orderly account of the events that removes any doubt as to the general time of Jesus' birth. All the clues are there, and all that is required is to dig them out and put them in order to discover the truth.

In a long section covering Luke 1:5 through 2:8, Luke writes of a specific series of events in chronological order. He begins by telling the story of Zacharias, a priest, and his wife Elizabeth, who were childless. While administering his priestly duties during the course of Abijah, Zacharias was visited by the angel Gabriel, who told him that his prayers had been answered and that he and Elizabeth would have a son. They were to name him John.

Because Zacharias doubted that this would happen, Gabriel informed him that he would not be able to speak until the birth of his son. As soon as his service in the Temple was completed, he returned to his own house. Elizabeth soon conceived and hid herself five months, unsure of how her pregnancy would be viewed.

In the sixth month of Elizabeth's pregnancy, Gabriel visited Mary and informed her, "And behold, you will conceive in your womb and bring forth a son, and shall call His name Jesus" (verse 31). Soon thereafter, Mary visited her cousin Elizabeth and stayed with her until the latter's ninth month, leaving just prior to John's birth. Jesus, then, was born approximately six months after John.

What information do we have up to this point?

» Zacharias, a priest, performed his duties during the course of Abijah.

» After he returned home from Jerusalem, Elizabeth conceived.

» Mary conceived in the sixth month of Elizabeth's pregnancy.

» John was born approximately six months before Jesus

 

Nå selv om dere er kristne, så har vi lært matte, sant? Matte er ikke djevelens verk skjønner dere.

Da er deet bare å begynne..

 

 

To date Jesus' birth, we need a starting point. Fortunately, Luke supplies one in mentioning "the course of Abijah" (Luke 1:5). Is it possible to know if this course existed then, when it fell during the year, and how long it lasted?

Indeed it is!

I Chronicles 24 lists the courses, divisions or shifts of the priesthood that served in the Temple throughout the year. Verse 1 states, "These are the divisions of the sons of Aaron." Among the sons of Eleazar were sixteen heads of their father's house, while among the sons of Ithamar were eight additional heads of house, making twenty-four courses (verse 4).

These courses of priests were divided by lot to be officials of the sanctuary and of the house of God (verse 5). Beginning on Nisan 1, these courses rotated throughout the year, serving in the Temple for one week apiece. The course of Abijah, the course during which Zacharias was responsible to work, was the eighth shift (verse 10).

Josephus, the first-century Jewish historian—who was, by the way, of the priestly lineage of the course of Jehoiarib, the first course—supplies further information about the priestly courses.

"He [David] divided them also into courses: and when he had separated the priests from them, he found of these priests twenty-four courses, sixteen of the house of Eleazar and eight of that of Ithamar; and he ordained that one course should minister to God [during] eight days, from [noon] Sabbath to [noon on the following] Sabbath. And thus were the courses distributed by lot, in the presence of David, and Zadok and Abiathar the high priest, and of all the rulers: and that course which came up first was written down as the first, and accordingly the second, and so on to the twenty-fourth; and this partition hath remained to this day" (Antiquities of the Jews, 7:14.7).

These courses were strictly followed until the Temple was destroyed in AD 70.

The Talmud describes the details of the rotation of courses, beginning on Nisan 1. With only twenty-four courses, obviously each course was required to work twice a year, leaving three extra weeks. (The Hebrew year normally has fifty-one weeks. Intercalary, or leap, years have an additional four weeks.) The three holy day seasons, Passover, Pentecost and Tabernacles, during which all the courses were required to serve, made up these three extra weeks. Thus, each of the courses worked five weeks out of the year: two in their specific courses and three during the holy day seasons.

John the Baptist was sent to prepare the way for Messiah (Malachi 3:1; Luke 1:13-17). The gospel accounts make it very clear that he was born about half a year before Jesus was born. From historical details in Luke's account especially, as well as the accuracy of the Seventy Weeks prophecy (see "Seventy Weeks Are Determined . . .," p. 2), it is clear that Jesus was born sometime in 4 bc. This means, counting back the nine months of gestation and the six-month difference in age, John must have been conceived in the first half of 5 bc.

This fact forces us to choose the first shift of the course of Abijah as the time when Gabriel visited Zacharias in the Temple. Frederick R. Coulter, in his A Harmony of the Gospels (p. 9), computes it this way:

In the year 5 bc, the first day of the first month, the month of Nisan, according to the Hebrew Calendar, was a Sabbath. According to computer calculation synchronizing the Hebrew Calendar and the stylized Julian Calendar, it was April 8. Projecting forward, the assignments course by course, and week by week, were: Course 1, the first week; Course 2, the second week; all Courses for the Passover and Feast of Unleavened Bread, the third week; Course 3, the fourth week; Course 4, the fifth week; Course 5, the sixth week; Course 6, the seventh week; Course 7, the eighth week; Course 8, the ninth week; and all courses [sic] the tenth week, which was the week of Pentecost.

Zacharias of the course of Abijah worked the ninth week in his assigned course and the tenth week in the Pentecost course, and this period ran from Iyar 27 through Sivan 12 (Hebrew calendar) or June 3 through 17 (Julian calendar). He probably returned home immediately after his shifts were completed, and Elizabeth most likely conceived in the following two-week period, June 18 through July 1, 5 BC.

With this information we can calculate Elizabeth's sixth month as December, during which Mary also conceived (Luke 1:26-38). It is probable, because of the circumstances shown in Luke 1, that Mary conceived during the last two weeks of Elizabeth's sixth month. Thus, John was born in the spring of 4 BC, probably between March 18 and 31. By projecting forward another six months to Jesus' birth, the most probable time for His birth occurred between September 16 and 29. It is an interesting sidelight that Tishri 1, the Feast of Trumpets, is one of the two middle days of this time period.

 

There is additional proof that Jesus was born in the fall of the year. The census of Quirinius that required Joseph to travel from Galilee to Bethlehem would most probably have taken place after the fall harvest when people were more able to return to their ancestral homes (Luke 2:1-5). Besides, it was customary in Judea to do their tax collecting during this period, as the bulk of a farmer's income came at this time.

Another point is that Joseph and Mary had to find shelter in a barn or some other kind of animal shelter like a cave or grotto because the inns were full (verse 7). This indicates that the pilgrims from around the world had begun to arrive in Jerusalem and surrounding towns. Thus, the fall festival season had already commenced. There would have been no similar influx of pilgrims in December

 

 

Also, as the shepherds were still in the fields with their flocks (verse 8), Jesus' birth could not have occurred during the cold-weather months of winter. Sheep were normally brought into centrally located pens or corrals as the weather turned colder and the rainy season began, especially at night. If this were not significant, it begs the question, "Why would Luke have mentioned it in such detail if not to convey a time reference?

[Zapticon]

Hva JEG mener om den saken er å skifte fokus. Jeg tar klandrer ikke deg mine oppfatninger, men jeg forventer at du tar ansvar for dine. Hvis du vil vite hva jeg mener, så har jeg gitt klart utrykk for dette. Jeg er likevel ikke den som forsvarer tro. Derfor påpekte jeg at du som forsvarer troende, faktisk ser ut til å være den som får religiøse til å se mer tanketom ut enn det jeg gjør.

 

Det er absolutt ikkje min intensjon, så for så vidt greit at det blir påpeika. Men peik gjerne på akkurat kva som gjer at eg ser på religiøse som tankelause. Mtp logikk, rasjonalitet osv. har eg brukt dette som argument fordi det ikkje burde vere ein nødvendighet for å tru. Eg seier på ingen måte at religiøse er dumme, berre at sjølve trua på ein gud ikkje nødvendigvis kan rasjonaliserast, og derfor vil det vere vanskeleg å forstå. Herlighet, til og med eg slit med å forstå kvifor enkelte trur på ein gud, men eg evnar å akseptere og respektere deira tru og prøve å forstå deira side av saka.

 

Jeg tror ikke dette dreier seg om intelligens eller mangel på forståelse. Jeg tror religion, som jeg har sagt utallige ganger, dreier seg om at følelser (angst) overtar for fornuften. Det betyr ikke at man er dum, men man blir naiv, selektiv, rasjonaliserende etc. i sin tankegang, rett og slett for å få den kognitive og følelsesmessige biten til å gå hand i hand.

 

Men det er framleis viktig å skilje mellom religiøs tankegang og livets realitetar. Ein religiøs vil også forstå seg på livet me kjenner i dag, og må i like stor grad som andre tilpasse seg samfunnet osv. At ei tru handlar om kjensler er nok korrekt ja, og med rette, det er jo snakk om eit eventuelt himmelrike.

 

Eg ser igjen at du skjærer alle over ein kam. Dei du skildrar liknar Jesusvenner og dei i pinsemenigheitar. I USA er det nok óg ein overdose av kjensler osv i biletet, men det er også dei som er jordnær og har ei meir høgtideleg tru om ein kan seie det slik. Blir vel liberale vs konservative.

 

Jeg er uenig. Det krever enorme mengder rasjonalisering for å være kritisk tenkende og samtidig være religiøs. De kriteriene som ligger til grunn for å være kritisk tenkende, faller helt i grus hvis man ser på religion som et fornuftig livssyn. At noen påstår at de er begge deler, tviler jeg ikke på, men da har man en del logiske brister å gjøre rede for. "Religiøs" og "kritisk tenkende" blir en selvmotsigelse i en og samme setning.

 

Det blir som å si at man elsker å bade, men har vannskrekk.

 

Så korleis forklarar du at Bjørn Are Davidsen er medlem av Skepsis som i høgste grad har kritisk tenking i fokus, samtidig som han er kristen? Og korleis forklarar du dei få vitskapsmennene som faktisk er kristne? Å tilhøyre ein religion betyr som regel å tru på at det finst noko meir enn det me ser og veit her i dag. Det var som ein eg kjenner sa i dag: "det er godt det endå er mykje me ikkje veit". Religiøse finn som regel trygghet i si tru, og dei finn svar på det vitskapen ikkje kan svara på, og sannsynlegvis aldri vil svare på. Ein del har nok tidlegare for seg sjølv svart på ein del ting som blir motbevist av vitskapen i dag, og her trer konservatisme inn og det gamle ordtaket gamal vane vond og vende.

 

Merkelig samanlikning for øvrig. Eg ville heller sagt det slik: ein ateist har vannskrekk og held seg på land, ein kristen har vannskrekk og overgår vannskrekken sin ved å bade. Vil tru metaforane her skal vere greie å skjøne.

 

 

 

Hvor har jeg sagt "at religiøse ikkje evner å reflektere og tenkje logisk utanfor religiøs tenkning"?

 

Det krever enorme mengder rasjonalisering for å være kritisk tenkende og samtidig være religiøs.

 

Du antydar det iallfall i høgste grad.

 

Jeg har sagt at religion og KRITISK TENKNING ikke lar seg kombinere.

 

Definér kritisk tenking. Handlar ikkje det om å sjå logisk og rasjonelt på ting? Handlar ikkje det om å vere skeptisk og ikkje ta alt for god fisk?

 

Jeg har sagt at religiøse helt fint kan tenke logisk og fungere helt fint ellers i livet, men at de overser en del logiske brister og tenker selektivt innenfor religion. Utenfor kan de helt fint gjøre det. Det betyr likevel ikke at de er kritisk tenkende mennesker! Da hadde de ikke vært religiøse. Man er ikke kritisk tenkende i forhold til enkelte evner. Da faller hele grunnlaget for kritisk tenkning bort.

 

Du generaliserer for mykje. Eg kan vere kristen og samtidig vere særs skeptisk til MLM (pyramidespel), UFO og romvesen, bibelske bokstavelige tolkingar, at enkelte kan ha kontakt med ånder, alternativ medisin osv. Religion tek ikkje nødvendigvis bort kritisk tenking i kvardagen.

 

Du er likevel hjertelig velkommen til å vise sitater der jeg har sagt at "religiøse ikkje evner å reflektere og tenkje logisk utanfor religiøs tenkning".

 

Allereie gjort det (dvs påpeika at du har antyda det), og utfordrar deg til å kome med din definisjon eller kriterier for kritisk tenking.

 

Jeg snakker som om jeg vet alt? Det er din vurdering. Jeg argumenterer for mitt ståsted. At det fremkommer som "bedrevitende" kan jeg bare beklage. Ikke mistolk sterke meninger med arroganse.

 

Greit nok, tolking gjer me alle, misoppfatningar vil alltid eksistere. Godt dei kjem fram og blir retta på. Mitt poeng er at du absolutt treng bevis og forståing frå ein annan sitt synspunkt. Det virkar som du treng å ha system og vite korleis alt heng saman i din persepsjon. Du utelukker ei gudetru og tanken på at ein gud eksisterer. Eg ynskjer berre eit litt meir ope sinn og rom for aksept og respekt. Om du no svarar at respekt skal ein gjere seg fortent til, så utfordrar eg deg igjen til å forklare korleis ein person kan oppnå din respekt.

 

Er ikke det en viktig del av hele bildet du forsvarer?

 

Nei, eg treng ikkje tru sjølv for å forsvare andre si tru. Eg står ein stad midt imellom, agnostikar om du vil. Eg aksepterer at det er muleg at ein gud eksisterer og at religionar har gode poeng, men eg klarar ikkje overbevise meg sjølv til å tru. That's it.

 

Det går helt fint ann å sette premisser for ting. Det finnes klare definisjoner på religion. Det vi kan være uenig om er hva "underkastelse" er innenfor religion.

 

Vis meg desse definisjonane. Det blir, som eg skreiv i eit anna innlegg, som å definere dyd. Ein definisjon skal omfatte alt som har med det begrepet å gjere. Det kan enten bli for vidt, som i "ein religion er ei gruppe menneske med ei felles tru". Det er sant, men for ope. Det kan også bli for snevert: "Religion er ei gruppe menneske med tru på eit liv etter døden". Det er også dei som trur på eit liv etter døden men som ikkje er så sterkt knytta til religionen. Til dømes ein som kun trur på gud og Jesus, men driter i alle fordommar og alt som står i Bibelen.

 

Jeg er klar på at religion er basert på straff og belønning. Derfor er underkastelse for guder egoistisk motivert, slik som du sier. Jeg sier også at "gode handlinger" som er motivert av religion ikke er bygd på solidaritet, men egosistiske motiver.

 

Er som regel det ja, men det er likevel ikkje godt nok til å definere religion. Heile livet vårt handlar om straff og belønning. Gode dyder blir belønna, dårlige blir straffa. Religion reflekterer faktisk vårt jordlige liv her.

 

At ein religiøs skal bli klandra for å vere egoistisk i sine handlingar kun fordi han er religiøs blir for dumt. Ein person kan av natur vere glad i å hjelpe andre og drive bistand, det med egoistisk motivasjon eller ikkje er umuleg å setje fingeren på, ikkje for personen sjølv ein gong. Det blir ein altruisme/egoisme-debatt.

 

Hva er det vi egentlig er uenig om her? Det begynner å gå litt i krøll her for meg med så mange sitater og menigner om hverandre.

 

Vel, trur kjerna er forståing for religiøse, og om dei evnar å tenkje kritisk eller ikkje. Eg meiner dei kan tenkje kritisk og samtidig vere religiøse. Kort skildring av Einstein om religion:

 

Albert Einstein's religious views have been studied extensively. He said he believed in the god of Baruch Spinoza, but not in a personal god, a belief he criticized. He also called himself an agnostic, and criticized atheism, preferring he said "an attitude of humility."

 

Dette er nærmast eit anekdotisk bevis på at kritisk tenking og religion kan førast saman.

 

Religion er absolutt en motivasjon for "gode handlinger". Religion er av mange påstått å være nødvendig for menneskets moral. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt: "Ville vi latt være å drepe hverandre hvis ikke Gud ba oss om å ikke gjøre det". Er jeg enig i dette. Nei, i utgangspunktet ikke, men jeg ser at mange drives til gode handlinger for å blidgjøre sin Gud og at de pga angst for straff fra Gud pga sine synder bruker dette som motivasjon. Her kan det enkelt skilles mellom plikt-etikk og konsekvens-etikk. Religion er i hovedsak plikt-etikk.

 

Her kjem du med "religion er ..." igjen. Konservative religiøse vil påstå at sex før ekteskapet er fy fy. Liberalistar vil drite i det.

 

Og motivasjonen for ei god gjerning gjer ikkje gjerninga mindre god berre så det er sagt. Kanskje denne angsten kombinert med fryden for eit evig liv er som å ta valium for å roe seg ned. Kanskje det gjer meir energi og lyst på livet og lyst til å hjelpe andre. Om motivasjonen er at din tilhøyrande religion oppfordrar til å vere altruistisk eller ikkje betyr ingenting eigentleg, handlinga blir likevel gjort.

 

Ser ikkje korleis me kan trekkje inn konsekvens- og plikt-etikk inn her. Om ein religiøs sel vafler ein søndag til folk som er på tur, og at det kan begrunnast med religiøs tru, betyr det ikkje at motivasjonen for handlinga også var at konsekvensane ville bli gode.

 

Jeg har jo også sagt at utfallet kan være positivt, uansett motiv.

 

Morsomt å lese dette like etter at eg har formulert meg i langt fleire ordlag om akkurat det same. Godt å vere einig.

 

Det jeg derimot ikke klarer å se bort fra, er idiotien med å skulle bidra positivt og hjelpe mennesker i et samfunn man faktisk venter på skal demoleres av guden man dyrker.

 

Religiøse sit ikkje nødvendigvis og ventar på døden. Kven gjer vel det? Då er ein depressiv. Er religiøse som regel depressive? Neppe, dei har jo ei tru på eit liv etter døden. Det er jo ikkje slik at ein ser ned på andre sjølv om ein har ei tru på eit liv etter døden. Tvert om, i sine innerste tankar tenkjer dei kanskje at det er litt synd på dei som ikkje har same trua som dei, fordi dei hypotetisk sett ikkje vil nå himmelriket ilag med dei. Religiøse er religiøse fordi dei ynskjer at livet skal vere noko meir enn det jordlige. Ein treng ikkje vere drittsekk mot andre fordi ein har ei tru.

 

Jeg har ikke svaret på alt! Jeg har derimot argumenter for mine meninger og du etterspør dem i denne diskusjonen. Vi trenger ikke fortsette hvis mine svar provoserer deg eller gir det inntrykk av å bare være "bedrevitende".

 

Kan vere greit å seie det til seg sjølv i blant, for alle meiner eg. Lett for å bli oppslukt i sin eigen persepsjon. Ein må vere open for å ta inn andre sitt syn.

 

Kristnes tro varirer i styrke. Noen har det som en "back-up"-plan, i den form at de "tror" for å holde seg selv innenfor kravene til "evig liv". Noen sier de ikke vet og andre er rett og slett religiøse, som i at de er sikker på at Gud finnes. Jeg var av det inntrykk at vi primært diskuterer de som ser på dette som en sannhet, altså de med sterk tro.

 

Vel, her har me eit litt forskjellig syn på dei truande. Personleg meiner eg at dei som har valt å tru, dei har dette som ei sanning. Klart dei tvilar iblant, men trua bør likevel vere sann i deira persepsjon. Kva skulle ei tru vore om det ikkje hadde blitt tolka som sanning? Igjen så meiner eg at det her ikkje finst noko gråsone, eller at det iallfall ikkje burde det. Anten så trur ein, eller så trur ein ikkje.

 

De som tror sterkt på Gud, venter på at Jesus skal komme tilbake. Det innebærer demolering av samfunnet.

 

Ja, men hugs at dei ikkje sit og ventar dag ut og dag inn i dette livet. Dei er faktisk der ute og gjer ein innsats for samfunnet dei óg. Ingen vits i å gamble på at "i morgon kjem Jesus tilbake uansett, så kvifor ta oppvasken". Ingen kan forutsjå dommedag, å yte det gode for samfunnet er oppfordra, til og med frå Bibelen si side. Det står at dagen der Jesus vil returnere ikkje kan vitast av nokon, og at ein då må vere førebudd til ei kvar tid.

 

De som derimot er mer tvilende, "personlig kristen" og mer tilbakeholden er nok mer redd døden fordi di faktisk ikke er så sikker på at det er liv etter den. De er altså mer tvilende og ikke det jeg vil kalle troende.

 

Men dei har framleis ei tru, og her meiner eg det er greit å setje eit skilje mellom tru og ikkje tru. Ateistar trur ikkje, punktum. Det er trygghet for dei. Sterkt religiøse trur hardt, punktum. Det er trygghet for dei. Det er dei som er i mellom og som vaklar fram og tilbake som er dei mest ustabile. Personleg er eg ganske ubesluttsom, så kanskje det er derfor eg ser litt med forakt på dine persepsjonar om verda og religiøse

 

Premisset for mine meninger er at vi tar utgangspunkt i de som ser på religion som en "sannhet", altså de er teister. De som tviler faller mer mot å være agnostikere og da endres mye av mentaliteten.

 

Nesten alle religiøse og truande er teistar. Tvilande eller ikkje, dei trur framleis på ein gud. Å vere hardbarka ateist blir på same måte som å vere djupt og konservativt religiøs, ein har lukka sitt sinn pga sin eigen sterke persepsjon. Ein er sikker i si sak. Desse to ytterpunktene meiner eg personleg ikkje er bra for samfunnet, ikkje i for stor grad iallfall. Ein må tru på si sak, det er greitt, men ein må også vere klar for å vende om dersom andre kjem med gode argument.

 

Jeg er også klar på at sterke ateister, som VET at Gud ikke finnes, er like ute å kjøre som de som sier at "de VET at Gud finnes". Begge parter kommer med påstander de ikke har grunnlag for å komme med.

 

Einig der. Det er dei to ytterpunktene. Ein ydmyk truande vil innrømme at det er ein sjanse for at gud ikkje finst, men det vil gjere personen svak og tvilande, så ein kjem nok bedre ut med ei sterk tru.

 

Nett ein liten kommentar til det med moral. For ateistar kan jo moral berre leggast på hylla, i og med at det ikkje er noko meir etter livet uansett. Anarki og egoistisk oppførsel vil ikkje ha noko å seie til slutt uansett. Så eg forstår godt dei som seier at utan religion så hadde me ikkje hatt moral.

 

No er det forresten jul, og eg blir nok lite truleg hengande her veldig mykje, men poppar kanskje innom i romjula .

 

OK kristne giraffer, la oss sprekke ballongene deres.

 

 

La oss si at Eventyrboken deres, som dere styrer livet deres etter har rett.

 

Da er Jesus ikke født i desember, det er simpelthen en dato valgt for å minnes han.

 

Bibelen seier ikkje datoen for Jesu fødsel, og festdagen 25. desember er ein symbolsk dato, som du seier.

[Skyggedans]

Du er'ke så ille du, Zapticon.

 

Nei, den sier ikke datoen, men den gir oss muligheten til å fastlå noe. (Posten min).

 

God jul.

[omnomnomnivore]

Ja, og den 25 desember er ikke Vintersolverv

 

Dagen ble justert i henhold til den gregorianske kalenderen.

 

Forøvrig finnes det ingen historiske kilder for at Jesus noengang har eksistert. Og den fiktive karakteren Jesus ble altså født om sommeren. Når romerne ble kristne flyttet de feiringen til å stemme overens med hedningenes midtsolvervsfeiring og vinterfest.

[IHS]

Er jul virkelig en kristen høytid?

 

det er vel dette som egentlig er JUL:

I Norden har man drukket jol i uminnelige tider. I norrøn tid samlet man seg til en midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. ...

Midtvinterfesten (jul) er noe man feiret 12,13,14 januar, hvorfor feiringen av Jesu Kristi fødselsdag 24, 25 desember kalles julefeiring er ikke god å si.

 

http://no.wikipedia....Midtvinterdagen

Endret 24. desember 2012 av IHS

[тurbonєℓℓo]

Midtvinterfesten (jul) er noe man feiret 12,13,14 januar, hvorfor feiringen av Jesu Kristi fødselsdag 24, 25 desember kalles julefeiring er ikke god å si.

 

http://no.wikipedia....Midtvinterdagen

Det er solfesten man feiret nå (Den 25 Desember)... Romerne feiret solguden Sol Invictus... (...) Endret 24. desember 2012 av turbonello

[IHS]

Det er solfesten man feiret nå (Den 25 Desember)... Romerne feiret solguden Sol Invictus... (...)

Nei, Jesus Kristus skjøv alle de romerske gudene ut av ringen, ble selv romerikets gud og romeriket ble et kristent rike. Hans makt er virkelig så stor, som Han både sa og viste den var.

 

Endret 24. desember 2012 av IHS

[Zapticon]

Det er solfesten man feiret nå (Den 25 Desember)... Romerne feiret solguden Sol Invictus... (...)

 

"Det er rett og slett slik at 25. desember har en kristen bakgrunn. Datoen er ikke stjålet fra romernes Saturnalia eller Sol Invictus. Dels fordi den ikke var del av Saturnalia (selv om denne festen etter hvert ble utvidet til å vare fra 17. til 23.12.) og dels fordi kristne feiret Jesu symbolske fødselsdato før romerne på 200-tallet begynte å feire Sol Invictus 25.desember."

 

Kjelde

 

"[...] Muligens er det eneste unntaket den romerske Sol Invictus – Den uovervinnelige solen. Tilhengere av at Jesus kun er en solmyte, nevner imidlertid ikke så ofte at feiringen av Sol Invictus ikke ble lagt til 25. desember før et par hundre år etter Jesus, under keiser Elagabalus (203-222)."

 

Kjelde

 

God jol!

[Anatman]

 

 

Jul er ikke noe kristen høytid. Og Jesus ble heller ikke født den dagen.

 

Det er heller ikke noen antydninger i Bibelen om at vi bør feire Jesu fødselsdag. Vi vet heller ikke datoen når Han ble født, men Han ble antakelig født en gang på høsten i tidsrommet september til tidlig november.

Mest sannsynlig i løpet av oktober.

 

Eller i følge vår tidsregning: kl 00:00 01.01 år 0

 

Mest trolig er feiringen av denne høytiden nok et eksempel på et fenomen som går igjen når en ny religion kommer inn og overtar for den gamle. En finner på noe lurt for at folket skal få lov til å beholde sine gamle skikker. Rett og slet fordi det er praktisk og gir en mykere overgang med mindre trøbbel. Vi er jo vanedyr.

 

Julefeiringen ja....hva gjør vi med den... Hmm skal vi se.... Hva med Jesus fødselsdag?