Gå til innhold

Hvorfor tror du ikke på gud?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Vel, vel, den private kommersielle religiøse underholdningsindustri, eller den offentlige variant av det samme, det må da kanskje være en god grunn til ikke å tro på Gud.

 

Eller motsatt, en god grunn til å motte tro på en gud...

 

Ta nå for eksempel denne biskop xxxxx. Hvis man har valget mellom å tro på denne xxxxx eller et ganske ordinært husspøkelse, vil ikke da husspøkelset framstå som det beste valg ?

Hmm, nei, fordi xxxx biskopen finnes, spøkelse kan hende bare findes i dine fantasier, kanskje bare du ser det/hører det.

 

La oss nå si at Gud er et uidentifisert flyvende objekt som fortæres best med fruktkake, vil det ikke være lett å komme til den konklusjon at det finnes bedre underholdning, og kanskje til og med et bedre syn på livet enn dette ?

 

Jeg skjønte ikke helt spørsmåelt/argumentet, men mange håper på bedre liv, men det er som offtest de som ikke har hatt noe bra liv. Så gjør det beste ut av livet ditt uansett siden det kommer kanskje aldri bedre eller nytt liv.

Behøver man egentlig noen "tro" i forhold til det som eventuelt måtte være en sannhet ?

Ja, fordi en tro er en mening om noe uvitent noe. Og det finnes ikke en sannhet til allt, da danner man sin egen. Tro blir noe som kjennetegner deg og danner din personlighet, så det trengs 100%.

 

Hvis det eventuelt skulle finnes en "sannhet" hvem har da behov for å "tro", den kjenner denne sannheten, eller den som ikke kjenner denne sannheten ?

 

Det er de som ikke aksepterer sannheten som tror på noe nytt noe, men også de som tror på sannheten tror jo, siden de tror på sannheten.

 

Kan det være så enkelt at "den som tror han tviler" ?

Ikke alltid, noen tror og er så overbevist at de ikke tviler på.

 

For den som eventuelt måtte kjenne til en slik "sannhet" vil det da være slik at "min Gud er bedre enn din Gud" ?

Gud er noe uviktig for meg, men tro er så mye mere. Tro er noe personlig, man kan tro på allt og trenger ikke tro på en gud. Selv de som ikke tror på en gud tror. De tror på at det ikke finnes noen gud. Så tro og gud er helt forskjellige. Alle sier sin egen gud er den riktige det er jo ingen som vil inrømme å tro på en feil gud.

 

 

 

Behøver man egentlig "den tvilsomme tro" hvis alternativet er "å ikke tvile på sannheten" ?

Masse går ut på det samme. Sannhet er tro. Egentlig er allt tro, til og med viten er tro på en måte. Viten er jo også noe man velger å tro på, bare at det er noe som er bevist som man tror på.

 

 

Kan det være slik at det er en sannhet at det har oppstått mange forskjellige relligioner i forskjellige samfun og til forskjellige tider, og at disse mange ganger har blitt brukt til et redskap for menneskers maktbegjær og ondskap ?

I mine øyne blir religion bare brukt for å skaffe penger og makt. Se all krig osv i verden. Religion styrer dette, og det er de som ikke har noe som blir utnyttet mest, siden de virkelig håper på noe bedre, men desverre bare blir utnyttet. Religion gjør ikke noe de ikke tjener på.

 

 

Finn deg din egen mening og dan deg din egen tro, ikke overta en eksisterende tro. Det blir da ikke deg og du blir ikke lykkelig siden du ikke er den du er, du har prøvd å bli en annen.

Endret av Chocolate-Monster
Lenke til kommentar

Hva gjør deg så sikker? Og du har da en anen deffinisjon av gud en det de fleste forbinder med gud?

Troen min gjør meg så sikker, det andre er vitneberettelsene fra bibelen. Man må ta et standpunkt om man tror på forfedrene eller ikke.

 

Tro blandt troende er noe annet enn tro på noe som kanskje ikke finnes.

 

Jeg tror jo at det er en naturlig forklaring på gud, at han er et høyerestående vesen/alien som våker over menneskeheten.

Lenke til kommentar

Jeg vil ikke tro på gud, for det er på en måte en religion. Religion liker jeg ikke, har ikke noe i mot folk som har en religion/tror på gud etc. For meg blir det ikke riktig å tru på noe som det ikke er bevist at finnes. Det blir for meg helt uvirkelig. Men som sagt har jeg ikke noe i mot folk som er troende, og kommer ikke til å ha det heller. Jeg respektere hvert enkelt individ for det det er. Man må få lov til å tro på hva man vil, uten at andre skal dømme eller se ned på deg.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Alle som tror på ting som er over menneskelig nivå (guder etc.) har mye mindre intelligens enn andre mennesker.

 

kanskje det stemmer, og at troende heller har større eq, enn vanlige folk. Så skal jeg ikke piske egen kjepphest, og syte over hvor mye som kreves av egen intelligens, for å beholde min personlige tro.

 

Men, når det er sagt, så lurer jeg på hva du får ut av å skrive den posten - hva var det du ønsket å oppnå - ville du hjelpe noen, eller ville du trykke noen ned i driten din, slik at du selv føler deg litt bedre?

 

:)

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar
Alle som tror på ting som er over menneskelig nivå (guder etc.) har mye mindre intelligens enn andre mennesker.

 

Det kommmer an på. De som tror men bare overtar tro har det, siden de ikke tenker og danner seg egen mening, men de som lager seg en egen mening og får tro til å bli noe personelig ligger ikke under den påstanden.

 

 

Endret av Chocolate-Monster
Lenke til kommentar

Et stykke over her i denne tråden, så foreslår man at en eventuell Gud er å betrakte som et uidentifisert flyvende objekt, som flyr rundt i himmelen og de øvre atmosfæriske lag. Fra denne himmelske posisjon så skal denne Gud ha et rimelig godt innsyn både i det som skjer av feilparkeringer og salmesang.

 

Hva hvis man i all enkelhet bare definerer litt annerledes og sier at "Gud" det er en "plakat" eller en "merkelapp" som jeg setter på noe av det innerste som finnes i hvert enkelt menneske. Med en slik definisjon av "Gud", vil det da finnes noen særlig rimelig, saklig eller fornuftig grunn til å tvile på at hvert enkelt menneske har en slik kjerne av seg selv ?

 

Hvis man på denne måten vender om betraktningsvinkelen fra å stå med et teleskop rettet mot det ytre rom til at man i stedet retter blikket inn mot seg selv, vil man ikke da hurtig komme i den situasjon at "din Gud er like god som min Gud", og at man innser at de ulike religioner bare er ulike kulturers måte å uttrykke noe av det samme på, ut i fra et historisk perspektiv og ut i fra en symbolsk uttrykksform.

 

Hvis det eventuelt skulle være slik, da vil jo selve dogmatikken, eller "det man tror på", for eksempel "jada, Maria måtte nok helt sikkert være en jomfru", eller "joda, verden ble nok skapt på syv dager" være en avsporing fra dette som har med "Gud" å gjøre ?

 

Må enhver "historie" være enten helt sann eller helt usann ? La oss nå for eksempel ta disse folkeeventyrene. De fleste er vel enige om at det ikke finnes nisser og troll og at historien om de tre bukkene bruse som skulle til seters å gjøre seg fet, sannsynligvis ikke er helt sann. Men kan det være at disse folkeeventyrene har i seg et lite element av "sannhet" allikevel ?

 

For å forstå folkeeventyrenes eventuelle "sannhet" vil det da være av sentral viktighet å få slått fast hvor denne låven som nissen satt på virkelig sto, eller hvilken type sleiv nissen brukte for å spise grøten ?

 

Vil det være rimelig å hevde at "min nisse er bedre enn din nisse" fordi jeg er troende på nisser med røde toppluer.

Endret av arne22
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hva hvis man i all enkelhet bare definerer litt annerledes og sier at "Gud" det er en "plakat" eller en "merkelapp" som jeg setter på noe av det innerste som finnes i hvert enkelt menneske. Med en slik definisjon av "Gud", vil det da finnes noen særlig rimelig, saklig eller fornuftig grunn til å tvile på at hvert enkelt menneske har en slik kjerne av seg selv ?

 

Hvis man på denne måten vender om betraktningsvinkelen fra å stå med et teleskop rettet mot det ytre rom til at man i stedet retter blikket inn mot seg selv, vil man ikke da hurtig komme i den situasjon at "din Gud er like god som min Gud", og at man innser at de ulike religioner bare er ulike kulturers måte å uttrykke noe av det samme på, ut i fra et historisk perspektiv og ut i fra en symbolsk uttrykksform.

 

Vi tenker i akkurat de samme banene, og jeg legger til; for tiden ...

 

Det som vi alle har felles, er vår grunnleggende godhet (gudsfrøet)) - det er vi født med, altså den ultimate fødselsgaven. Så blir godheten, eller frøet, tilslørt av minner om egoistiske og ufølsomme handlinger, som sender bevisstheten bort fra det naturlige og fornuftige. Og for å finne tilbake til godheten/frøet, må man gå inn i seg selv, ta en oppsummering, og skille klinten fra hveten, og begynne å vanne det frøet, du bærer i deg selv, og få det til å vokse. Og metodene for at frøet skal vokse, er latterlig enkelt; gjør mot din neste, som du vil at din neste skal gjøre mot deg

 

:)

Lenke til kommentar

Synes nå reglen heller burde være: "Gjør ikke mot din neste, det du ikke vil at din neste skal gjøre mot deg." Det legger etter min mening opp til en større individuell frihet til å leve livet sitt på den måten man selv synes er best, med minst mulig inngripen fra andre.

 

Eller bare: "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil." ;)

Lenke til kommentar

Hva hvis man i all enkelhet bare definerer litt annerledes og sier at "Gud" det er en "plakat" eller en "merkelapp" som jeg setter på noe av det innerste som finnes i hvert enkelt menneske. Med en slik definisjon av "Gud", vil det da finnes noen særlig rimelig, saklig eller fornuftig grunn til å tvile på at hvert enkelt menneske har en slik kjerne av seg selv ?

Problemet er alle mennesker som vil at sitt indre skal være en ytre lov for andre. De guder du tror på skal være andres guder. Det er herfra plakaten din kommer fra. Reklame og propaganda for seg selv på andre.

Lenke til kommentar
Eller bare: "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil." ;)

 

Ja hadde vært det beste, men desverre er det ikke alle som skjønner den. Noen ekstreme finner ikke grensen med ikke plage andre. De vill frelse alle og om man sier de plager eller irriterer så svarer de bare vi prøver å redde deg fra helvette osv.... de skjønner bare ikke hvor grensa går. Og sålenge ikke alle bare bryr seg om seg selv fungerer ikke denne regelen... :/ (Nå var dette bare et eksempel, det finnes sånne mennesker uansett)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Synes nå reglen heller burde være: "Gjør ikke mot din neste, det du ikke vil at din neste skal gjøre mot deg." Det legger etter min mening opp til en større individuell frihet til å leve livet sitt på den måten man selv synes er best, med minst mulig inngripen fra andre.

 

Eller bare: "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil." ;)

 

Mener du noe sånt som:

 

 

Når du sier "minst mulig inngripen", aksepterer du samtidig at dine suksesser ikke skal være bygget på snev av andre sine lidelser, også?

 

Skal den datamaskinen du trykker på, ikke ha bestandeler fra produksjonsteder, hvor folk blir behandlet som slaver ... osv

 

 

Og Kardemommeloven:

Alle religioner og samfunn bygger på et sett med leveregler som blant annet sier at man ikke skal lyve, stjele, drepe eller være misunnelige. Dersom du følger Kardemommeloven, følger du også disse reglene. Er da Kardemommeloven så mye mer naiv enn andre leveregler vi finner rundt omkring i verden? Uansett hva man mener om Kardemommeloven, er både den og historien om folk og røvere i Kardemomme by en del av den norske folkesjelen.
Lenke til kommentar

Et stykke over her i denne tråden, så foreslår man at en eventuell Gud er å betrakte som et uidentifisert flyvende objekt, som flyr rundt i himmelen og de øvre atmosfæriske lag. Fra denne himmelske posisjon så skal denne Gud ha et rimelig godt innsyn både i det som skjer av feilparkeringer og salmesang.

 

Hva hvis man i all enkelhet bare definerer litt annerledes og sier at "Gud" det er en "plakat" eller en "merkelapp" som jeg setter på noe av det innerste som finnes i hvert enkelt menneske. Med en slik definisjon av "Gud", vil det da finnes noen særlig rimelig, saklig eller fornuftig grunn til å tvile på at hvert enkelt menneske har en slik kjerne av seg selv ?

 

Hvis man på denne måten vender om betraktningsvinkelen fra å stå med et teleskop rettet mot det ytre rom til at man i stedet retter blikket inn mot seg selv, vil man ikke da hurtig komme i den situasjon at "din Gud er like god som min Gud", og at man innser at de ulike religioner bare er ulike kulturers måte å uttrykke noe av det samme på, ut i fra et historisk perspektiv og ut i fra en symbolsk uttrykksform.

 

Når nøkken eller de underjordiske tok barn og unge damer... Kan jo hende de var offer for seriemorder eller pedofile. Slike folk har funnes i alle tider.

 

Hvis det eventuelt skulle være slik, da vil jo selve dogmatikken, eller "det man tror på", for eksempel "jada, Maria måtte nok helt sikkert være en jomfru", eller "joda, verden ble nok skapt på syv dager" være en avsporing fra dette som har med "Gud" å gjøre ?

 

Må enhver "historie" være enten helt sann eller helt usann ? La oss nå for eksempel ta disse folkeeventyrene. De fleste er vel enige om at det ikke finnes nisser og troll og at historien om de tre bukkene bruse som skulle til seters å gjøre seg fet, sannsynligvis ikke er helt sann. Men kan det være at disse folkeeventyrene har i seg et lite element av "sannhet" allikevel ?

 

For å forstå folkeeventyrenes eventuelle "sannhet" vil det da være av sentral viktighet å få slått fast hvor denne låven som nissen satt på virkelig sto, eller hvilken type sleiv nissen brukte for å spise grøten ?

 

Vil det være rimelig å hevde at "min nisse er bedre enn din nisse" fordi jeg er troende på nisser med røde toppluer.

 

Jeg er troende til å ha en naturlig forklaring på troll, nisser og nøkken også jeg. Det kan jo hende det var en uflidd ensom farlig mann som levde ute i skogen var stor og stygg. Han ble kanskje sett på som en troll. Dverger og kortvokste har det vært i alle tider, før NAV fantes til så er det ikke rart om disse fløy rundt på gårdene å søkte arbeid. Noe annet enn husdyrstell kunne de ikke og for dette fikk de grøt som betaling.

 

Utenkelig med naturlig forklaring på dette også? Nei, ikke om du tar fortellingene sant men med en klype salt.

Endret av Dropkmurphy
Lenke til kommentar

 

Hvis gud ikke finnes hvorfor har INGEN greid å bevise det?

 

 

Hvorfor har INGEN greid å bevise at Gud finnes? Problemet er at dere kristne har gått fra å ha en tro til å drive en sekt. Hvis noen ikke tror på Gud, hvorfor F* skal dere presse på guden deres på andre? La oss være, vi vil ikke ha noe med tullballet deres å gjøre.

 

Forresten, du er kristen, skriv Gud riktig (stor G).

Lenke til kommentar

Hvorfor har INGEN greid å bevise at Gud finnes? Problemet er at dere kristne har gått fra å ha en tro til å drive en sekt. Hvis noen ikke tror på Gud, hvorfor F* skal dere presse på guden deres på andre? La oss være, vi vil ikke ha noe med tullballet deres å gjøre.

 

Forresten, du er kristen, skriv Gud riktig (stor G).

 

Har aldri prøvd å presse noenting på noen

Jeg kan jo stille trådstarter et spørsmål, hvorfor tror du ikke på Odin og Tor? Svar meg på det du, så finner du nok ut hvorfor jeg ikke tror på eventyrvesen og andre nisser.

 

Jeg tror på Odin og Tor og jeg. Jeg tror de var mennesker, våre forfedre. Deretter ble de hyllet høyere og høyere og til slutt ble de til guder.

 

Det er også historikere som mener at Tor og Odin stammer fra den Indoeuropeiske folkestammen...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...