Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Hoppe over vgs


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja. Men har vi bruk for tre år med vgs? Kunne vi klart oss med to år?

Det var akkurat dette jeg tenkte på da jeg leste gjennom tråden. Er selv akkurat ferdig med studiespesialiserende, med realfag, og har en inntrykk av at mye av pensum i norsk, historie og religion, for å nevne noen fag, virker mer passende for spesielt interesserte. Spesielt norsken - jeg føler at de tre årene med henholdsvis 3, 3 og 4.5 timer i uka har vært veldig lite givende. Til gjengjeld er det mye jeg skulle ønske jeg hadde lært bedre, og fått mer øving i (føler fortsatt at jeg er dårlig til å skrive generelt).

Men så var det denne modningsprosessen, da. Kanskje en bedre mulighet er å gjøre linjene mer dynamiske, slik at man kan velge og vrake litt som man selv vil, uten at man binder seg til ett studie? Skulle selv ønske at jeg kunne tatt kjemi 2 ved siden av R2, Fy2 og IT2, og byttet det mot feks historie eller religion, men med dagens system er jo ikke dette mulig (eller, ikke lagt opp til).

Lenke til kommentar

Det er uungåelig at man ikke får direkte bruk for alt av pensum fra VGS når man går videre til høyere utdanninger, feks så vil ikke en som går for en realfagsretta utdanning ikke ha bruk for historie, religion, gym og store deler av norsken mtp selve utdanninga. Allikevel er mye av dette god allmennkunnskap som er god å ha med videre.

 

Når det gjelder norsk-faget så er det et veldig viktig fag etter min mening, men jeg føler det er mye som med fordel kunne sløyfes eller minskes. Det å kunne analysere og være kritisk til tekster er verdifull kunnskap, men det er unødvendig å bruke mye tid på å analysere alle mulige sjangre. Det føltes ikke så altfor meningsfullt å avslutte VGS med diktanalyse på to norsk-eksamener...

Lenke til kommentar

Det var en gang i tiden da man stilte krav til de som ønsket innpass på universitetet. Krav om at universitetenes håpefulle kandidater behersket de syv frie kunster (artes liberales). Fra dette kom kravet om at de håpefulle måtte bestå examen artium før de fikk komme inn, og dette var opprinnelig universitetets opptaksprøve. Ikke helt urimelig å forvente at de håpefulle jurister, medisinere, teologer, og lærere - samfunnets vordende embedsmenn - faktisk kjente til hvor samfunnet kom fra og hvorfor det er blitt som det er blitt.

 

Nå er examen artium borte (begrepet forsvant på 80-90-tallet), erstattet av R94s "allmennfag" og K06s "studiespesialiserende retning". Siste rest er i russefargene, der det egentlig kun er kandidater som består sin artium som har rett til å bære rød lue. Britene og amerikanerne har sin siste rest i gradene sine - "Bachelor of Arts" (lat. baccalaureus artium) betyr en grad i de frie kunster.

 

Poenget med kravet er imidlertid å sørge for at personer som tas opp til høyere utdannelse innehar et visst minstemål av allmenndannelse og modenhet, og at man kan noe ut over sitt eget snevre fagfelt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis valget eventuelt står mellom 3 års nedsløving eller 2 års modning, så spørs det om ikke modning virker vel så bra i det lange løp, som nedsløving.

 

Det spørs om det ikke er et problem med den ordinære videregående at kravet til faglig utvikling, innsats og progresjon er såpass "moderat", at man faktisk ville lære mer ved å gjøre det hele unna på 2 år.

 

Det man kan lære mer det er jo først og fremst det å kunne beherske en hurtigere og bedre studieprogresjon.

 

Det er nok ikke alle som vil klare et to årig løp like bra, men for den som dette passer for så kan det kanskje fungere veldig bra.

Lenke til kommentar

Nå er examen artium borte (begrepet forsvant på 80-90-tallet), erstattet av R94s "allmennfag" og K06s "studiespesialiserende retning". Siste rest er i russefargene, der det egentlig kun er kandidater som består sin artium som har rett til å bære rød lue. Britene og amerikanerne har sin siste rest i gradene sine - "Bachelor of Arts" (lat. baccalaureus artium) betyr en grad i de frie kunster.

 

Begrepet er borte, men innholdet er der fortsatt i form av begrepet generell studiekompetanse og ikke minst i den generelle delen av læreplanen. Dannelse, modning, allmendannelse eller hva man nå ønsker å kalle det er en like stor del av skolens formål som utdannelse mot et fag/yrke. Det glemmer de fleste da mye av kritikken mot skolens pensum gjerne kommer mot de allmenndannende fagene.

Endret av Reg2000
Lenke til kommentar

Kritikken mot skolen kommer ofte fordi man forventer at alt man lærer skal ha et konkret formål, en konkret nytteverdi, noe å sette det til. "Dette må du lære fordi du skal bli en god samfunnsborger, og vi vil at en god samfunnsborger skal ha bredde i kunnskapen" holder liksom ikke.

Lenke til kommentar

Det har nok litt med kva utdannelse som kreves for at den enkelte skal ha ein djupare forståelse for faget.

 

Eg vil påstå at eg kan lære opp ein gjennomsnittleg 10 klassing til å utføre 90% av arbeidsoppgåvene til ein ingeniør, problemet er at dei 10% som då ikkje blir gjort eller som blir gjort feil då utgjer den kritiske delen der liv og verdier kan gå tapt.

 

Allmennkunnskap er også eit beviselig mål på at vedkommande er i stand til å ta til seg ny kunnskap. Det hjelper lite å kunne eit fag dersom du ikkje kan utvikle dine eigne kunnskaper i takt med utviklinga til samfunnet og teknologien.

Lenke til kommentar

Alle ingeniører jobber vel ikke på et slikt faglig nivå at oppgavene kan klares av en 10 klassing ? Noen gjør det kanskje.

 

Ellers om man kan gjenfortelle de fleste detaljer om Harald Hårfagre, så er det vel ikke sikkert at det hjelper så mye for beregningen av sikkerheten i en mekanisk konstruksjon eller for forståelsen av overbelastningsproblematikken for et elektrisk ledningsnett.

 

Yrkesfag i stedet for allmenfag, kan således kanskje noen ganger gi en "dypere" og mer "inngående" forståelse av den teorien som man senere skal lære på et universitet eller en høyskole.

 

Hvis en ingeniørstilling har et slikt faglig innhold at den både krever fagarbeiderens praktiske oversikt og helhetsforståelse og ingeniørutdannelsens teoretiske forståelse, da er det vel tvilsomt om de fleste 10 klassinger kan være med på det meste.

 

For eksempel: Innenfor en del av leverandørindustrien til oljenæringen, så konstrueres og utvikles de fleste komponenter og systemer enkeltvis og som unike løsninger for hvert enkelt tilfelle. Man må da ha en total oversikt over alle de teknisk faglige problemstillinger i hvert enkelt tilfelle.

Lenke til kommentar

Eg vil påstå at eg kan lære opp ein gjennomsnittleg 10 klassing til å utføre 90% av arbeidsoppgåvene til ein ingeniør

 

Hmm, vær forsiktig nå. Kan du lære opp en 10. klassing i alle ingeniørfelt? Dataingeniør, elektroingeniør, logistikkingeniør, bioingeniør, byggingeniør, kjemi-ingeniør, maskiningeniør osv osv? Da må jeg si at du er en veldig imponerende person. Enten det, eller en saftig løgnhals.

Lenke til kommentar

Eg vil påstå at eg kan lære opp ein gjennomsnittleg 10 klassing til å utføre 90% av arbeidsoppgåvene til ein ingeniør

 

Hmm, vær forsiktig nå. Kan du lære opp en 10. klassing i alle ingeniørfelt? Dataingeniør, elektroingeniør, logistikkingeniør, bioingeniør, byggingeniør, kjemi-ingeniør, maskiningeniør osv osv? Da må jeg si at du er en veldig imponerende person. Enten det, eller en saftig løgnhals.

 

Litt overdrevent er nok utsagnet mitt ja, men sjølv innanfor dei tyngste ingeniørfelta så kan dei fleste arbeidsoppgåvene utførast av ein person som har fått litt oppdatering i bruken av dataprogramma.

 

Du treng ikkje høgare utdanning for å plotte inn data og generere eit resultat, utdanninga er kun viktig for å kunne forstå kva tallet du fekk ut eigentleg betyr og ikkje minst for å forstå at resultatet ikkje kan være rett og at det er gjort ein feil.

 

Men vanligvis skjer ikkje slik feil, i desse tilfella vil eg påstå at ein 10 klassing vil kunne lærast opp til å gjere jobben. Men i dei tilfella at feil oppstår så vil det få alvorlege konsekvensar dersom ein ikkje har forståelsen for kva ein eigentleg held på med.

Lenke til kommentar

Eg vil påstå at eg kan lære opp ein gjennomsnittleg 10 klassing til å utføre 90% av arbeidsoppgåvene til ein ingeniør

 

Hmm, vær forsiktig nå. Kan du lære opp en 10. klassing i alle ingeniørfelt? Dataingeniør, elektroingeniør, logistikkingeniør, bioingeniør, byggingeniør, kjemi-ingeniør, maskiningeniør osv osv? Da må jeg si at du er en veldig imponerende person. Enten det, eller en saftig løgnhals.

 

Litt overdrevent er nok utsagnet mitt ja, men sjølv innanfor dei tyngste ingeniørfelta så kan dei fleste arbeidsoppgåvene utførast av ein person som har fått litt oppdatering i bruken av dataprogramma.

 

Du treng ikkje høgare utdanning for å plotte inn data og generere eit resultat, utdanninga er kun viktig for å kunne forstå kva tallet du fekk ut eigentleg betyr og ikkje minst for å forstå at resultatet ikkje kan være rett og at det er gjort ein feil.

 

Men vanligvis skjer ikkje slik feil, i desse tilfella vil eg påstå at ein 10 klassing vil kunne lærast opp til å gjere jobben. Men i dei tilfella at feil oppstår så vil det få alvorlege konsekvensar dersom ein ikkje har forståelsen for kva ein eigentleg held på med.

 

Synes fremdeles du forenkler en ingeniørs jobb mer enn de fleste ingeniører vil like. Husk at ingeniører ikke er analytikere. Det er analytikere som plotter data og genererer resultat.

 

Ingeniører utvikler nye systemer innenfor all verdens felt, implementerer det på arbeidsmarkedet og sørger for at det går glatt. Dette er neppe noe en 10. klassing vil eller kan gjøre, da det krever veldig mye erfaring (og erfaring er det store nøkkelordet her) og ingeniøren sitter med enorme mengder ansvar på skuldrene sine.

 

For eksempel så kan du jo se for deg hvordan Google og YouTube hadde sett ut hvis en gjeng med 10. klassinger skulle utviklet og utvidet disse to fenomenene :)

 

Men jeg er enig i essensen i det du sier. Det er veldig mange arbeidsfelt som krever en del utdanning, men som ikke er så utfordrende når det kommer til stykket. Men jeg tror nok ikke at det gjelder ingeniørarbeid.

Lenke til kommentar

The Avatar - >

 

Kan du nevne noen konkrete eksempler på ingeniørstillinger som du har hatt, der det har vært mulig å legge jobbutførelsen på en 10 klassing ?

 

For å ta et konkret eksempel når det gjelder dataprogrammer:

 

1. Febdok er et standard program for kontrollberegninger og dokumentasjon av elektriske installasjoner i bygninger. Forutsetningen for å kunne bruke Febdok, det er imidlertid at du først kan planlegge og prosjektere et anlegg for eldistribusjon i en bygning ad manuelle metoder. Man må for eksempel på forhånd ha en full oversikt i bestemmelsene i FEL og NEK 400 og også en god oversikt over de komponentene som finnes i leverandørenes kataloger. Da er ved man ved det startsted at man kan begynne å bruke Febdok, som vil sørge for en automatisk kontrollberegning av de løsningene som man foreslår.

 

1. Autocad er et teknisk tegneprogram. De som har arbeidet med Autocad vet hvor mange år det tar å bli rimelig god på dette, hvis man kan teknisk tegning fra før av, og har en teknisk utdanning "i bunnen". For 3D design med Solid Edge så gjelder det vel stort sett det samme.

 

Min erfaring det er at en to eller treårig utdanning i den videregående skole ikke gir en tilnærmelsesvis god nok ferdighet i bruken av disse programmene til at det kan brukes i en yrkessammenheng, for eksempel i en ingeniørstilling.

 

Bruken av Febdok er jo ellers et rimelig godt eksempel på at for å kunne bruke programmet på en brukbar måte så er det ikke "nok" å bare være ingeniør, man bør også ha en fagutdanning som elektriker, for at resultatet skal bli bra.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Et annet eksempel fra "dagliglivet":

 

Hvis for eksempel 10'ende klassingen skal sitte i en ingeniørstilling der han/hun skal planlegge og prosjektere varmepumper og kuldeanlegg.

 

Det skal bygges et nytt supermarked for matvarer og man skal i den forbindelse sette opp et varmepumpeanlegg for kjøledisker og frysere.

 

10'ende klassingen skulle da først beregne behovet for varmetransport, så skulle 10'ende klassingen velge riktige komponenter for kjøledisker, frysedisker, rett kjølemedium og rett pumpe, og så planlegge og prosjektere et elektrisk anlegg som kan levere den nødvendige effekten. Det behøves også et opplegg for fjernstyring og fjernovervåking via nettverk og Internett. Dessuten så behøves det utarbeidelse av planer og tegninger, for eksempel vha Autocad.

 

For de fleste ingeniørstillinger så er det nok slik at selve ingeniørutdanningen bare er en første start.

 

Når man har ingeniørutdanningen i bunnen av det hele, pluss flere års praksis og erfaring innenfor stillingsområdet, da begynner man begynner å kunne noe.

 

Hverken en elektrisk installasjon i en bygning eller installasjon av et kuldeanlegg i et supermarked er egentlig "hitech", men det krever en kompetanse som ligger mange mil fra det en 10'ende klassing kan få til. Alle bygninger har jo ellers en elektrisk installasjon og alle supermarkeder som selger mat har jo også et kjøleanlegg.

 

For veldig mange "ingeniørfag" så er det nok slik at man stiller betydelig mye sterkere med yrkesfag og fagbrev i bunnen enn almenfag. En elektriker vil ha bedre forutsetninger for å planlegge og prosjektere et elektrisk anlegg og en kuldemontør vil også ha bedre forutsetninger for å planlegge og prosjektere et varmepumpeanlegg.

 

Med "yrkesutdanning og fagbrev i bunnen" så vil man nok også kunne lære ingeniørjobben hurtigere etter endt ingeniørutdanning.

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det har nok litt med kva utdannelse som kreves for at den enkelte skal ha ein djupare forståelse for faget.

 

Eg vil påstå at eg kan lære opp ein gjennomsnittleg 10 klassing til å utføre 90% av arbeidsoppgåvene til ein ingeniør, problemet er at dei 10% som då ikkje blir gjort eller som blir gjort feil då utgjer den kritiske delen der liv og verdier kan gå tapt.

 

Allmennkunnskap er også eit beviselig mål på at vedkommande er i stand til å ta til seg ny kunnskap. Det hjelper lite å kunne eit fag dersom du ikkje kan utvikle dine eigne kunnskaper i takt med utviklinga til samfunnet og teknologien.

 

Absurd innlegg som viser at man har null insikt i hva utdannelse innebærer.

Lenke til kommentar

Selv om det er tilfelle, sant eller ikke, er det nødvendig at denne 10 klassingen må gå gjennom tre år med skole for å begynne på utdannelsen sin? Og hvis han kan 90% (lite sannsynlig) da burde han ihvertfall være klar for ingeniørutdannelse uten vgs. Men utdannelsen innebærer nok mer enn bare ungdomsskole.

 

For å være realistisk. Jeg syns vi kunne startet et pilotprosjekt der vi tar noen elever som skal starte på vgs. og setter dem på et 2-årig studiespesialisering program. Pensumet burde da bli forkortet.

Lenke til kommentar

For ingeniørutdanningen så har opplegget eksistert i ganske mange år, det finnes fortsatt. Opplegget er enten at man først har gjennomført VG1 og VG2 i videregående, eller ikke har noe mer formell utdanning enn 10 klasse. http://www.forkurset...tudiesteder.htm

http://www.uhr.no/do...agrev160908.pdf

 

Forkurset tar vanligvis 1 år, og gir den realfaglige og allmenfaglige kompetansen som behøves for ingeniørstudiet. Realfagkompetansen har pleid å være lik med den mest omfattende varianten fra videregående skole.

 

For de fleste 16 åringer så vil dette bli en alt for bratt bakke til at de klarer å henge med.Man er avhengig av at det skjer en viss form for modning først. Hvis man først skaffer seg et par tre år med yrkespraksis først, slik at man rett og slett blir litt mer voksen, så kan det fungere.

 

Forkurset er formelt sett ikke en del av den videregående skolen, men en del av høyskolesystemet.

 

Det er sånn sett ikke "nødvendig" at en 10 klassing må gjennom 3 år på videregående. Faglig sett så kan nok en del andre varianter være vel så bra. På et slikt forkurs så lærer man nok også en slik studieteknikk som kreves på en høyskole eller et universitet vel så bra som på videregående.

 

Og en annen variant:

http://www.kursagenten.no/3/Generell-studiekompetanse-1339.aspx?sted=0

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...