Hjelp, jeg må bruke Linux!

[vhaarr]

Det eneste issuet jeg ser der er at Gnome endelig har kopiert KDE og laget en System Settings, slik at du får to identiske entries i menyen.

"endelig har kopiert" var vel å ta litt i, Gnome har hatt sitt "kontroll senter" (gnome-control-center) ihvertfall 5 år som jeg kan huske. Problemet er at i Gnome 3 gav de den et nytt navn.

 

Nå skal jeg ikke si det sikkert, men løsningen på leksa ble vel å bruke GenericName- og Name-feltene i FDO's .desktop-spesifikasjon, slik at om bare 1 av applikasjonene er installert så vil den bare hete "System Settings" (GenericName), mens om begge er installert så vil Name-feltet brukes istedet slik at de blir hetende "Gnome System Settings" og "KDE ..." i menyene.

 

Jeg vet ikke, men er slik jeg ville løst det ihvertfall, da det er litt av poenget med å ha et navn å falle tilbake på i .desktop-fila.

Endret 16. november 2011 av vhaarr

[Lycantrophe]

For å kun ha KDE entries i KDE-menyen er det jo bare å luke de ut med menu edit. Samme for Gnome2.

Endret 16. november 2011 av Lycantrophe

[Del]

Konfigurasjon i Gnome var et lappeteppe.

[mrs.robinson]

Men Linuxboxen mangler bchunk sier du? Åhh i win verdenen betyr det å google etter et egnet program også laste ned/installere. Slikt sender mange uerfarne windows brukere direkte inn i malware fellen om de bare plukker ukritisk blant alle de fantastiske grafiske verktøyene som kan konvertere filene for deg.

 

I linux verden løses det enkelt via terminal:

 

sudo apt-get install bchunk

 

Som også krever "googling" i forkant for å i det hele tatt vite hva man skal bruke som opsjon. Jeg skjønner ihvertfall ikke ut fra filnavnet hva bchunk gjør..

 

Forøvrig synes jeg både OSX og enkelte linux distroer har gjort mye riktig med sine "app stores" for nettopp at sluttbrukere ikke skal trenge å bruke så mye tid på å "google", og også unngå malwarefellen.

 

Vel det er klart er du helt blank må du trylle litt med google. Men som jeg også sa så kommer jo kunnskapen etterhvert som man tar skrittet og faktisk våger å prøve et nytt OS.

 

Aller første gang jeg så jeg hadde et arkiv av .rar filer skjønte jeg jo ikke hva det var for noe. På den tiden trodde jeg komprimering av filer var synonymt med zip og hadde ingen ide om hvordan jeg skulle få fatt i de egentlige filene som var komprimert.

 

Slik er det i Linux-verden også. Ja det virket uforståelig på deg bchunk gjør mennår du skjønner at dette er vertøyet du trenger så er prosessen med å få fatt i verktøyet og installere vertøyet svært enkelt.

 

Som allerede nevnt i tråden så er det jo en kjempe oppside med å bruker kommandolinjen, tenker da på at det er svært enkelt for andre erfarne brukere å veilede og hjelpe deg. Du kan rett og slett kopiere kommandoen fra en post på et forum. Lime inn og ønsket blir oppfylt. Ingen kilometerlange forumtråder med haugevis av forskjellige screenshots er nødvendig.

[NgZ]

Jeg synes Unity håndterer varsler på en god måte, håndterer vinduer bra (men vet KDE er strået hvassere), tar liten plass og er effektivt når man har brukt et par uker på å bli kjent med hvor ting befinner seg.. Men man må jo bare prøve det selv og finne ut om man liker det

Unity støtter ingen etablerte standard desktopnotifikasjonsopplegg ELLER systray-ikoner, og samtlige apps må derfor skrives om spesielt for unity for i det hele tatt å dukke opp i systray - for noen pplikasjoner er dette 100% nødvendig for i det hele tatt kunne bruke dem. (eks. er både Dropbox og SpiderOak.)

[Gjest Slettet-qfohT7]

Vel det er klart er du helt blank må du trylle litt med google. Men som jeg også sa så kommer jo kunnskapen etterhvert som man tar skrittet og faktisk våger å prøve et nytt OS.

 

Aller første gang jeg så jeg hadde et arkiv av .rar filer skjønte jeg jo ikke hva det var for noe. På den tiden trodde jeg komprimering av filer var synonymt med zip og hadde ingen ide om hvordan jeg skulle få fatt i de egentlige filene som var komprimert.

 

Slik er det i Linux-verden også. Ja det virket uforståelig på deg bchunk gjør mennår du skjønner at dette er vertøyet du trenger så er prosessen med å få fatt i verktøyet og installere vertøyet svært enkelt.

 

Som allerede nevnt i tråden så er det jo en kjempe oppside med å bruker kommandolinjen, tenker da på at det er svært enkelt for andre erfarne brukere å veilede og hjelpe deg. Du kan rett og slett kopiere kommandoen fra en post på et forum. Lime inn og ønsket blir oppfylt. Ingen kilometerlange forumtråder med haugevis av forskjellige screenshots er nødvendig.

 

Jeg prøvde vel bare å poengtere at man i windows heller ikke trenger å google om man vet hva man ser etter, annet enn at man må inn i nettleseren for å hente ned programmet, noe som jeg er helt enig i er mer arbeid og styr. Ikke at jeg synest det er et stort problem uansett, da det ikke er så ofte jeg installerer nye programmer.

 

Kommandolinjen er helt klart en av Linux store styrker, men det krever igjen at man er komfortabel med tekstkommandoer som arbeidsmåte kontra GUI. Det er det ikke alle som nødvendigvis er, eller blir, for den saks skyld. Personlig foretrekker jeg GUI da det gir meg en mye mer komfortabel arbeidsflyt, men det er igjen veldig subjektivt. Jeg vil tro det gjelder ganske mange andre også, så kan det vel diskuteres om det er fordi de ikke vet bedre Jeg har ihvertfall mer enn ofte endt opp med å google en kommando for å finne ut hvordan jeg skal bruke den (Jada, jeg vet om man) og da er jeg jo like langt..

 

Jeg på min side kasta ut Linux den dagen apt-get update kjørte hele systemet mitt i dass.

Endret 17. november 2011 av Slettet-qfohT7

[Gaute65]

Jeg bruker PcLinuxOs KDE versjonen. Den er lett å bruke,har knapt nok brukt terminalen. Den er såkalt rullende oppdatering, slik at en får tilgang til nye programvare når den er klar. Den ligner på Mint med at alt er inkludert.

[Beritaron]

Jeg bruker PcLinuxOs KDE versjonen. Den er lett å bruke,har knapt nok brukt terminalen. Den er såkalt rullende oppdatering, slik at en får tilgang til nye programvare når den er klar. Den ligner på Mint med at alt er inkludert.

Bruker PCLinuxOS innimellom, noe av det jeg liker best med den distribusjonen er kontrollsenteret (som er hentet fra eller fått inspirasjon fra den i Mandriva, mener iallefall at de ligner litt på hverandre) og at det er en rullerende distribusjon som er tilrettelagt også nye brukere av Linux.

 

På PCLinuxOS så måtte åpne noen brønner sist jeg brukte det for å få tilgang til libdvdscc, win32 codecs, osv. Det var allikevel svært enkelt og jeg slapp iallefall å lete etter pakkebrønner jeg måtte skrive inn manuelt.

[JohndoeMAKT]

Siste versjon av Ubuntu er mer rettet mot touch-skjermer enn en vanlig PC-skjerm, og blir derfor kronglete og litt for banalt å bruke på en PC.

Du skullle tro det, men det er faktisk helt ubrukelig på touch-skjerm. Har du sett hvordan f.eks scrollbars og sidebar fungerer? Mouseover!

[Melfacion]

Kan bekrefte det JohndoeMAKT skriver.

 

Har Ubuntu 11.10 på en HP 2740p maskin med touchskjerm, og for at sidebar-docken / unity-launcheren skulle vært verdt noe burde den absolutt ikke autohidet.

 

Stylus derimot fungerer overraskende bra

[Teleskopos]

Bruk KDE!

 

- Jeg forstår ikke fokuset på Ubuntu og GNOME. Dersom man vurdedrer Ubuntu, så er Kubuntu et mer naturlig valg for alle som ønsker mest mulig funksjonalitet og flest muligheter til å tilpasse systemet til sine behov. Ellers er også openSUSE et svært godt alternativ, som du kan lese mer om her og også hente deg: http://www.opensuse.org/en/

 

- Funksjonelt er KDE langt overlegent GNOME, og er det ubetinget beste grafiske brukergrensesnittet for Linux.

 

- Med KDE er det sjelden behov for kommandolinje-operasjoner. Selv om det alltid er en mulighet å kunne gå til terminalen, er det nesten alltid det det grafiske grensesnittet som er best - og som de fleste også trives best med!

 

- KDE kan anbefales på det sterkeste.

[Beritaron]

Det å fortelle andre nøyaktiv hva de SKAL bruke og hva de IKKE SKAL bruke utelukker en av styrkene med fri programvare.

 

Det er en grunn til at både Mint, Ubuntu, PCLinuxOS, openSUSE, osv. eksisterer. Akkurat som det er en grunn til at Gnome, KDE, Xfce, LXDE, osv. og mange programmer eksisterer.

 

Hva er det du selv ønsker Niklas? Bare ha en fungerende og produktiv desktop så raskt som mulig? Synes du det er interessant å se hvilke muligheter du har? Hvilke oppgaver forventer du å få gjort i Linux?

 

Slutter meg gjerne til de som anbefaler Ubuntu om alt snakket i denne tråden er mer til forvirring enn hjelp, er jo tross alt den mest profilerte distribusjonen som er ute nå. Om du har sett på noen distribusjoner eller lurer på noe angående forskjellige skrivebordsmiljøer og andre ting som kan være greit å ta stilling til når du skal velge distribusjon, er det sikkert mange her som kan gi mer forståelse rundt dette.

[cmyrland]

Bruk KDE!

 

- Jeg forstår ikke fokuset på Ubuntu og GNOME. Dersom man vurdedrer Ubuntu, så er Kubuntu et mer naturlig valg for alle som ønsker mest mulig funksjonalitet og flest muligheter til å tilpasse systemet til sine behov. Ellers er også openSUSE et svært godt alternativ, som du kan lese mer om her og også hente deg: http://www.opensuse.org/en/

 

- Funksjonelt er KDE langt overlegent GNOME, og er det ubetinget beste grafiske brukergrensesnittet for Linux.

 

- Med KDE er det sjelden behov for kommandolinje-operasjoner. Selv om det alltid er en mulighet å kunne gå til terminalen, er det nesten alltid det det grafiske grensesnittet som er best - og som de fleste også trives best med!

 

- KDE kan anbefales på det sterkeste.

 

Husk at ikke alle er ute etter flest mulig innstillingsmulighter, men bare vil ha noe som funker uten at det må tweakes. For meg krever KDE så mye tilpassing at jeg ikke gidder å begynne igjen, fordi det er stor sannsynlighet for at ting blir ødelagt når jeg oppgraderer om et halvt år. Det gidder jeg ikke lenger, og det er ikke holdbart for en kontorbruker. KDE er fint og flott for den som vil mekke og kose seg, men 99% av innstillingene er fullstendig irrelevant for en voksen bruker som kommer fra Windows eller OSX.

[StorPeder]

Linux er selv sin verste fiende. Hvertfall for oss som står på utsiden vil inn.

Linuxbrukere som snakker om terminal, bestemme selv hvordan ting skal være og, kanskje værre, uten proprietære ting er nest verste fiende.

Som noen andre har kommentert så er det for mange valg. Terminalen skal man ikke frykte, men det er dumt å fokusere så mye på den hvis en ny bruker kun har holdt på med GUI før.

 

Selv har jeg testet Linux noen ganger før. Jeg har endt opp med å gå tilbake til Windows pga simple ting som jeg ikke har fått til / vært fornøyd med. Opera som suger eselballe i Linux- versjon, Amarok eller andre kjipe musikkavspillere, oppdatere Firefox fra 3 til 4 (Hei, Mint!), MS Office, osv, osv.

 

 

Nå skal jeg imedlertid prøve igjen siden jeg sitter med en flett ny bærbar som oppfører seg dårlig. Ustabil i W7, vifter som bråker verre selv om de blåser kaldluft, et batteri som varer i 5 sekund og et par andre ting.

Jeg testet derfor Ubunt 11.10 Live-DVD idag.

Overraskende nok likte jeg (det lille jeg testa) Unity. Det var enkelt og greit. Så det blir nok Ubuntu med Unity på meg.

 

Lykke til med Linux! Håper du ikke trenger program som i utgangspunktet ikke støtter Linux!

 

Edit: 2. og 3. linje er selvfølgelig satt litt på spissen! Jeg har loka litt rundt i Linuxforumet, og folket der er særdeles kunnskapsrike. Ikke noe vondt ment!

Endret 17. november 2011 av StorPeder

[mrs.robinson]

Linux er selv sin verste fiende. Hvertfall for oss som står på utsiden vil inn.

Linuxbrukere som snakker om terminal, bestemme selv hvordan ting skal være og, kanskje værre, uten proprietære ting er nest verste fiende.

Som noen andre har kommentert så er det for mange valg. Terminalen skal man ikke frykte, men det er dumt å fokusere så mye på den hvis en ny bruker kun har holdt på med GUI før.

 

Selv har jeg testet Linux noen ganger før. Jeg har endt opp med å gå tilbake til Windows pga simple ting som jeg ikke har fått til / vært fornøyd med. Opera som suger eselballe i Linux- versjon, Amarok eller andre kjipe musikkavspillere, oppdatere Firefox fra 3 til 4 (Hei, Mint!), MS Office, osv, osv.

 

 

Mitt beste tips til artikkelforfatter eller andre som ønsker å forsøke Linux men som holdes tilbake av ymse årsaker blir å ha klar en virtuell maskin med ønsket windows og nødvendige verktøy. Har du da dårlig tid og press på å få ferdig en jobb du vet ville gått raskt og smertefritt i windows fyrer du bare opp din virtuelle maskin og gjør det du trenger i windows.

 

Idag er det svært ofte en enten eller mentalitet når en strengt burde si "ja takk begge deler". Det er ikke til å komme fra at enkelte ting faktisk kjører best på windows.

Feks tunge brukere av Adobe sliter i Linux. Plutselig er det versjoner som ikke kjører stabilt og som kreves stor innsats for å banke på plass. Slike problemer er jo totalt unødige.

 

De fleste av oss har idag relativt sett mer cpu kraft, minne og lese/skrive hastigheter fra SSD enn vi strent tatt behøver når maskinen ikke går for fullt med videoredigering eller manipulering av svære databaser. Kjør det du føler du må i windows og gjør resten i Linux. Du trenger jo ikke kjøre linux host men med tanke på stabilitet kan det betale seg. Gamere kan jo kjøre en windows slik at alle favorittspill virker også kan de gjøre mest mulig av andre oppgaver på sin virtuelle Linux installasjon. Å bytte mellom host/guest os er jo planke og dermed er det jo større sjans for at flere faktisk orker å ta seg tiden til å utforske Linux.

 

En slik tilnærming gir deg jo også mer kunnskap om virtualisering og hva som virker bra/mindre bra mtp virtualisering.

 

Jeg tror også all fokusen på valg av skrivebordsmiljø og distribusjon tar fokus fra det aller viktigste. Nemlig å ta steget og å komme igang med bruken av alternative OS. Kjører man virtuelle maskiner kan en kjøre en haug med forskjellige distribusjoner slik at en fred og ro kan teste og forsøke forskjellige oppsett til en finner noe en liker.

 

Det kan å være greit å sette seg ned og tenke nøye gjennom hva en faktisk skal bruke maskinen til. Hvilke oppgaver krever verktøy du ikke kjenner.

 

Selv om det er små forskjeller i hvordan du bruker i KDE og Gnome fra terminalvinduet er jo kommandoene de samme. En kaller forskjellige verktøy og det er forskjellige pakkehåndterere men ser en litt stort på det er basic lik i alle utgavene.

 

Fordelene med det er jo at du kan starte med en helt ordinær Linux utgave som gir deg mest mulig av det du trenger slik som feks Mint. Senere kan du bytte distro eller skrivebordsmiljø. Det aller viktigste er å ta spranget.

Endret 17. november 2011 av mrs.robinson

[Gaute65]

 

Husk at ikke alle er ute etter flest mulig innstillingsmulighter, men bare vil ha noe som funker uten at det må tweakes. For meg krever KDE så mye tilpassing at jeg ikke gidder å begynne igjen, fordi det er stor sannsynlighet for at ting blir ødelagt når jeg oppgraderer om et halvt år. Det gidder jeg ikke lenger, og det er ikke holdbart for en kontorbruker. KDE er fint og flott for den som vil mekke og kose seg, men 99% av innstillingene er fullstendig irrelevant for en voksen bruker som kommer fra Windows eller OSX.

 

Hvis du ikke ønsker å oppgradere hvert halvår, anbefaler jeg en rolling release. Da oppdateres maskinen jevnt og trutt og alle innstillinger beholdes. Kan absolutt anbefales.

Endret 18. november 2011 av Gaute65

[Staalkontroll]

Jeg har i dag sittet og fiklet med Mint 12 og det imponerte meg stor som Windows bruker Jeg tror nok dette er releasen som både OS X og Windows brukere vil føle seg mest hjemme i

[vidarlund_net]

Konge! Eg gleder meg te følge denne tråden!

[sinnaelgen]

kommandolinje = hurtigtaster og kommandoer.

Her gjelder det å huske alle eller så sliter man .

 

GUI = direkte valg på skjermen .

valgene kan beskrive funksjonen de har direkte på skjermen

[Terrasque]

kommandolinje = hurtigtaster og kommandoer.

Her gjelder det å huske alle eller så sliter man .

 

GUI = direkte valg på skjermen .

valgene kan beskrive funksjonen de har direkte på skjermen

 

GUI har også en grense før det blir for uoversiktlig. For eksempel kommandoen "ls" - der er det 57 forskjellige options, der 14 av de trenger ekstra parametre. Hvordan vil GUI for den se ut?

 

Og så har vi scripting, og mulighet for å bruke output fra en kommando som input / command line i andre kommandoer, eller lagre til en fil.

 

En tredje ting, er at kode som involveres for å lage GUI ofte er flere ganger mer komplisert enn kommandolinje kode. Et eksempel er en liten utility jeg lagde for å sjekke om servere var oppe (kode 200 http respons innen 10 sekunder), skrevet i python. Dette var forresten med mål å holde all kode i en fil, og ryddig kode.

 

Basic kode (cmd line): 10 linjer.

+ widget for å vise status i gnome panelet: 200 linjer.

+ grafisk config screen med lagring til ubuntu's couchdb : 600 linjer.

 

Så, det er mye lettere å lage en enkel tool for kommandolinjen en det er å lage gui, man har ekstrem fleksibilitet, og det er med en gang brukbart med alle andre CLI verktøy på systemet. Resultatet er at man har mange små, enkle programmer, som gjør en bestemt ting så bra som mulig. I GUI har man en tendens til å lasse på mer og mer og mer funksjoner.

Endret 18. november 2011 av Terrasque