Jump to content

Teleskopos

Medlemmer
  • Content Count

    759
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

127 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt
  1. Meget interessant: "Vanlige" innbyggere blir nå konfrontert med en rekke EU-bestemte innebyggede begrensninger i bilene. Fartssperrer er bare en av disse, og EU-organene har allerede varslet at begrensningene skal gjøres "lette" til å begynne med og strengere når folk har vent seg til innebygde begrensinger i sine biler. Mens politiet får kjøre biler uten innebygde fartssperrer, og vil nok heller ikke i framtiden bli påtvunget selvkjørende biler. Hva vi ser på område etter område er dette: Det misforholdet i styrke mellom makthavere og borgere som teknologien gjør mulig, blir gradvis større. Borgerne får stadig flere begrensninger i sine liv, når myndigheter og maktapparat styrker sin kontroll med hva vi gjør i hverdagen. Det blir interessant å se hvor lenge befolkningen vil akseptere å bytte bort stadig mer av friheten for en illusorisk trygghet. Det gjennomgripende kontrollsamfunn er nemlig det motsatte av et trygt samfunn. Vi vil måtte lære dette på den "harde" måten, dessverre.
  2. Med jevne mellomrom tar noen til orde for å erstatte privatbilen med selvkjørende biler. Selvkjørende biler er teknologiselskapenes og transportfirmaenes våte drøm: Teknologiprodusentene ser store fortjenestemuligheter fra AI-teknikk og annen teknologi som fratar oss muligheten til å kontrollere våre egne kjøretøyer, mens transportfirmaene får vann i munnen ved tanken på å erstatte privatbilen med selvkjørende biler på abonnementsbasis. La oss si nei takk - kraftig og kontant. Førerkontrollerte biler er en forutsetning for den friheten som bilen gir oss.
  3. Hvor stor andel av klimagassutslippene stammer fra veitrafikken? Hvorfor vil man ha "nullvekst" i antall personbiler, når det er karbonutslippene som er relevante? Det rimelige og naturlige målet er nullvekst og reduksjon i karbonutslippene. Eller er det ikke utslippene, men selve bilen, man prioriterer å bekjempe?
  4. Vindkraft er en særdeles arealkrevende og naturødeleggende energiform. Vindkraften er så langt fra å være miljøvennlig som det er mulig å komme, fordi vindkraftanlegg forbruker natur i stor skala. Vi vet at vindkraftindustrien hevder at et vindkraftanlegg bare bruker en del av arealet. Dette er imidlertid feilaktig, og det er meget alvorlig at publikum får et galt inntrykk av vindkraftens arealbeslag. Et vindkraftanlegg består av en rekke tunge naturinngrep, typisk sprengninger, skjæringer, masseuttak og fyllinger, kranoppstillingsplasser for hver turbin som kan være på størrelse med en halv fotballbane, turbinfundamenter som i jord typisk består av 400-900 tonn eller mer med armert betong som graves ned i grunnen pluss internvei mellom alle turbinene. Disse inngrepene fragmenterer, nedbygger og ødelegger hele vindkraftanleggets areal. Vindkraftindustrien og de som i vanvare har bygget på vindkraftindustriens helt feilaktige arealberegninger definerer flatene mellom de mange inngrepene som fortsatt intakt areal, mens realiteten er at de er deler av et fragmentert område som er omgjort fra å være intakt natur til å være et område for vindindustri. Derfor er vindkraftanlegg en særdeles arealkrevende form for energiproduksjon. Vindkraft er alt annet enn "grønn" og miljøvennlig, og nå gjelder det å gjøre hele befolkningen oppmerksom på hva som er virkeligheten. Det nytter ikke å tro at vi skal løse Jordens krise ved å ofre naturen. Jordens naturtapskrise er like virkelig som klimakrisen, og det er kritisk viktig å erkjenne dette. Vindkraft er et energiteknisk og miljøpolitisk blindspor, som vi er nødt til å komme oss vekk fra så snart som mulig.
  5. Ketill Jacobsen skrev: "Hvis en bare tar med veier og oppstillingsplasser, så er det ca 2% av de 4 promillene! Men vindturbinene er godt synlige og om det er vindparker i alle himmelretninger, så kan det godt bli litt mye!" - Sitat slutt. Kommentar: Hvorfor skal vi bare ta med internvei og kranoppstillingsplasser i arealberegningene for et vindkraftanlegg? Et vindkraftanlegg består av mange tunge tekniske inngrep som til sammen fragmenterer og nedbygger hele området. Vindturbinene som synes på lang avstand er faktisk bare en liten del av alle inngrepene. Derfor er vindkraft særdeles arealkrevende.
  6. Dessverre er de tunge tekniske inngrepene som et vindkraftverk medfører, i stor grad irreversible. Vindkraft er en særlig arealkrevende og naturødeleggende energiform, og nå er det på tide å våkne opp og erkjenne denne virkeligheten.
  7. Et gjennomsnittlig norsk vindkraftverk kjørte i 2018 fullast i 2856 av årets 8760 timer. Dette innebærer en virkningsgrad på 32% på fullast, og er situasjonen når vindkraft blir bygget i områder der vindforholdene er gunstige for produksjon av vindenergi slik de er mange steder i norsk natur. Hvis man så skal begynne å bygge vindkraft etter andre kriterier enn der hvor vindforholdene er forholdsvis best, vil en på forhånd ineffektiv og ustabil energikilde bli enda mindre pålitelig. Kanskje er det like greit å innse at vindkraftanlegg er et energiteknisk og miljømessig blindspor, og oppgi den ulykksalige forelskelsen i vindkraften?
×
×
  • Create New...