Gå til innhold

Kunder på jobben din!


RMNZR

Anbefalte innlegg

Men "Fungerer denne maskinen bra?" blir omtrent som å spørre en mobilforhandler om et mobilabonnement fungerer bra. Man aner jo ikke hva som fungerer bra for kunden uten noe informasjon om kundens bruk.

 

Selvsagt ikke, men jeg synes ikke spørsmålet er dumt for det, jeg synes det er et helt kurant spørsmål. Og en god selger eller kundebehandler kartelegger da ens behov, det gjør jeg alltid for å vite hva som passer for mine kunder. Men det kunne absolutt aldri falt meg inn å tenke at dette er for dumt. I stedet for har jeg meget stor forståelse for at det kan være vanskelig å finne rett mobilabonnement.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

*snip*

*snip*

*Massiv snip*

 

Du misforstår poenget mitt.

Det handler ikke om å ta valget for kundene.

Poenget er at mange har bestemt seg på forhånd for å gå for det billigste, og når de da ber om en anbefaling, og ikke får svaret de er ute etter, blir de gjerne vrange.

 

Men fakta er dette; jeg foretrekker å ikke få et salg, fremfor at kunden kommer tilbake i ettertid og klager fordi jeg ga misvisende råd.

 

Dersom jeg mener et produkt er søppel i forhold til kundes behov, så sier jeg det.

Om kunden kjøper produktet likevel; ikke mitt problem.

Om kunden kjøper produktet likevel, men er fornøyd, og forteller andre hvor udugelig jeg er fordi jeg prøvde å selge ett dyrere produkt; mitt problem, men det er umulig for meg å vite at kunden overdrivere i sin behovsbeskrivelse.

 

Så klart informerer man kunden om det beste alternativet utfra hvor mye penger vedkommende ønsker å putte i investeringen, men dersom man mener kunden vil tjene mye på å putte i fem hundre, eller tusen, kroner ekstra, så gjør man kunden en tjeneste ved å gjøre dette.

Lenke til kommentar

Du misforstår poenget mitt.

Det handler ikke om å ta valget for kundene.

Poenget er at mange har bestemt seg på forhånd for å gå for det billigste, og når de da ber om en anbefaling, og ikke får svaret de er ute etter, blir de gjerne vrange.

 

Men fakta er dette; jeg foretrekker å ikke få et salg, fremfor at kunden kommer tilbake i ettertid og klager fordi jeg ga misvisende råd.

 

Dersom jeg mener et produkt er søppel i forhold til kundes behov, så sier jeg det.

Om kunden kjøper produktet likevel; ikke mitt problem.

Om kunden kjøper produktet likevel, men er fornøyd, og forteller andre hvor udugelig jeg er fordi jeg prøvde å selge ett dyrere produkt; mitt problem, men det er umulig for meg å vite at kunden overdrivere i sin behovsbeskrivelse.

 

Så klart informerer man kunden om det beste alternativet utfra hvor mye penger vedkommende ønsker å putte i investeringen, men dersom man mener kunden vil tjene mye på å putte i fem hundre, eller tusen, kroner ekstra, så gjør man kunden en tjeneste ved å gjøre dette.

 

Men hva er vi egentlig da uenige om? For jeg ønsker nemlig denne informasjonen, det er derfor jeg også spør i utgangspunktet om jeg mot formodning skulle tre innenfor døra til en elektroshappe.

 

Altfor ofte har jeg derimot opplevd at man blir sett på som dum fordi man kanskje spør om det som er obvious for den som jobber i butikken, og den holdningen synes jeg er ganske skremmende egentlig. Jeg har fått avsmak etter at kjøpte speilreflekskamera for en god del år siden. Husker jeg gikk ut av den butikken med gråten i halsen, riktignok med et kamera jeg var fornøyd med, men herrelighet så dum jeg følte meg fordi jeg spurte om funksjoner og annet rart ift kameraet. Selgeren så dumt på meg, og de tre bak kassa flirte seg i mellom. Grøss og gru. Så jeg holder meg nå til nettbutikker. ;)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Hva om kunden har lyst til å kjøpe en PC som er unødvendig mye bedre enn det vedkommende trenger? Sier du ifra da óg, ze5400?

 

Det kommer an på.

Om en kunde vil kjøpe noe som mer enn dekker de umiddelbare behov, så klart skal vedkommende få lov til det!

Man får en mye bedre opplevelse av å ha mer prosessorkraft og minne enn det man trenger akkurat , i det lange løp. Det er bedre å legge ett par tusen kroner ekstra i PC-potten når man kjøper PC, så slipper man deler fra overskuddslagrene til produsentene. Er ikke så kult å måttet kjøpe PC annenhvert år fordi man kjøper søppel hver gang.

 

Dog trenger ikke bestemor på sytti et skjermkort til mangfoldige tusen kroner, så der er det greit å si ifra om at det er unødvendig.

 

Men, som sagt tidligere, jeg selger ikke PC-er.

 

Men hva er vi egentlig da uenige om? For jeg ønsker nemlig denne informasjonen, det er derfor jeg også spør i utgangspunktet om jeg mot formodning skulle tre innenfor døra til en elektroshappe.

Tror ikke vi er uenige, tror bare vi misforstod hverandre :)

 

Altfor ofte har jeg derimot opplevd at man blir sett på som dum fordi man kanskje spør om det som er obvious for den som jobber i butikken, og den holdningen synes jeg er ganske skremmende egentlig. Jeg har fått avsmak etter at kjøpte speilreflekskamera for en god del år siden. Husker jeg gikk ut av den butikken med gråten i halsen, riktignok med et kamera jeg var fornøyd med, men herrelighet så dum jeg følte meg fordi jeg spurte om funksjoner og annet rart ift kameraet. Selgeren så dumt på meg, og de tre bak kassa flirte seg i mellom. Grøss og gru. Så jeg holder meg nå til nettbutikker. ;)

Det er jo ikke greit, nei.

Det du burde gjøre er å gå innom butikken, be om å få snakke med daglig leder, og forklare situasjonen din.

Da vil nok de det gjelder få en reprimande.

 

Dessverre er det forferdelig mange dårlige selgere av elektronikk i omløp.

Blir rent skremt hver gang jeg er innom min lokale Elkjøp-butikk - selgere som i beste fall forteller halvsannheter, utnytter kundenes uvitenhet, og ikke går av veien for å bruke en 'det er vi som vet best'-holdning.

 

Slike butikker er det best å holde seg langt unna.

Dog fins det unntak! Byens lokale foto-sjappe har jeg ett veldig godt inntrykk av. Kan sakene sine, og syns det er viktigere med kunder som kommer tilbake, enn øyeblikkssalg med høy inntjening.

 

I det hele tatt, det å utelukke å handle i butikk pga. dårlige opplevelser med en butikk er korttenkt. Dersom man trenger, eller vil ha, hjelp, er en god butikk veldig greit å ha.

Endret av ze5400
Lenke til kommentar

Jeg har aldri anbefalt Elkjøp og liknende til noen, for om det blir feil på noe, og jeg ikke kan fikse det, så fatter de ikke noe av det jeg forklarer, så de bruker masse tid på å feilsøke selv, istedet for å gå ut ifra det jeg har gjort. Penger spart... eh nei.

 

Jeg bygger selv til andre, eller ber de kjøpe PCer på komplett ferdigbygd. Og Komplett har god service synes jeg ;)

 

Sendte inn et hovedkort av merke DFI til dem, andre gang jeg har samme feil på to hovedkort, så jeg ba om et ASUS til samme pris (dog annet chipset). Jaja, inget problem. Får nytt uti uka :) Selv om det ikke skal gå å få av annet merke før tredje RMA, så får jeg det :) Creds, Komplett :)

Lenke til kommentar

Dumme spørsmål finnes det mange av. Arrogante spørsmål, for eksempel, eller spørsmål som inneholder feil konstatert som fakta. Det er også en del dårlige spørsmål hvor intensjonene ikke kommer klart frem og som personen gjerne skulle tenkt litt mer på, men dette skaper sjeldent problemer. Det verste er med spørsmål som er basert på selvsikker ignoranse, de kaller jeg gjerne dumme spørsmål (gjerne fra dumme mennesker).

Lenke til kommentar

Blir rent skremt hver gang jeg er innom min lokale Elkjøp-butikk - selgere som i beste fall forteller halvsannheter, utnytter kundenes uvitenhet, og ikke går av veien for å bruke en 'det er vi som vet best'-holdning.

 

Slike butikker er det best å holde seg langt unna.

Dog fins det unntak! Byens lokale foto-sjappe har jeg ett veldig godt inntrykk av. Kan sakene sine, og syns det er viktigere med kunder som kommer tilbake, enn øyeblikkssalg med høy inntjening.

Her sier du en ting som jeg tror er ganske riktig (jeg kommer til å generalisere litt, for å få frem mitt poeng):

 

Elbutikker, som Elkjøp og Expert, har i stor grad mye yngre selgere enn hos fagforhandlere som fotobutikker og lignende. Ikke alltid, men stort sett. Ihvertfall ut fra egen erfaring.

 

Jeg har jobbet både på Elkjøp, og i to fagforhandlere (foto). På de Elkjøp-ene jeg var innom i mitt år som selger der, hadde jeg stort sett kollegaer som var ca 10 år yngre enn meg (jeg var ca 30). Selv min sjef var en del år yngre enn meg. I fotobutikkene jeg har jobbet, har det vært eldre selgere, som har jobbet med det samme i mange år. Dette er folk som virkelig kan det de jobber med, ettersom de jobber med det 8 timer om dagen, fem dager i uka i mange år.

 

De unge selgerne på Elbutikkene (ganske stor gjennomtrekk i de kjedene, har jeg inntrykk av) jobber noen timer et par dager i uka i et halvt eller ett år før de finner seg noe annet som er mer relatert til utdannelsen sin. Man blir ikke dreven på det man selger på den måten. Fotobutikken jeg jobber i nå, har verken fått eller mistet noen av de mange ansatte etter at jeg begynte å jobbe der for snart et år siden. Både faste og deltidsansatte er akkurat de samme som da jeg ble ansatt.

 

I tillegg er unge personer mer tilbøyelige til å "latterliggjøre" kunder med nedlatende blikk eller tone, om de synes spørsmålet enten er "dumt", eller de ikke kan svaret. Eldre personer forstår på en bedre måte at man er ikke dum om man ikke kan like mye som en selv (det er jo derfor man har selgere). Og man har i tillegg vært borte i veldig mange spørsmål fra før, som spenner fra det aller mest enkle, til det mest kompliserte. Jeg synes aldri at en kunde er dum på bakgrunn av at vedkommende spør meg noe som for meg er opplagt... i såfall er det jeg som hadde vært den dumme.

 

Med andre ord; Skal man kjøpe utstyr, så bør man kanskje holde seg til fagbutikkene. Der kan man i mye større grad stille "dumme" spørsmål, uten at man behøver å føle seg dum, i tillegg til at de som jobber der, ofte har flere års erfaring enn den jevne selger i en elbutikk.

Lenke til kommentar

Hadde en engelsk kunde innom jobben natt til i dag. Butikken var full av folk og klokka var vel sånn, 2 på natta. (hurra for kiosk. :3) Uansett. Karen lene seg mot meg over kassen og sier. "May I ask you a question?" - Yes? "Uhm... You know where I can buy hasj around here?" Jeg bare. "Uhm.. That's illegal here in Norway.." Duden kikker litt på meg før han sier. "Yeahh... It is in England too.."

 

Hva er det som får folk til å spørre om slike ting i en kiosk full av mennesker midt på natten? Og, ville jeg ha svart OM jeg visste det, som selger i en kiosk med masse kunder midt på natten?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det en ting jeg hater i min stilling som kasserer ved en butikk i Norgesgruppen så er det å måtte ha navnskilt. Navnskilt er greit nok, men hvis man som meg har et uvanelig navn som man deler med noen få (under 10) andre i Norge så blir man etterhvert lei av å få kommentarer på navnet sitt. Har spurt om jeg kunne få bytte til et "vanelig" navn som Ståle, Ole, Trond eller noe annet "kjedelig" vanelig navn, men akk nei.

 

Blitt spurt om jeg er tysk, polsk, russisk, svensk, dansk, finsk, latvisk, og hva navnet betyr osv. Egentlig bare koselig de første gangene, men når man får det samme spørsmålet 5-6 ganger hver dag av så og si de samme kundene så går man lei.

Lenke til kommentar

*snip*

 

Hva er det som får folk til å spørre om slike ting i en kiosk full av mennesker midt på natten? Og, ville jeg ha svart OM jeg visste det, som selger i en kiosk med masse kunder midt på natten?

 

Om jeg hadde jobbet på Narvesen i byen her (Arendal) hadde jeg bare svart "Right outside the door.".

 

Sam Eydes plass er rett på utsiden, 50m fra politihuset, og det er der det meste av dopsalget i byen foregår. På dagtid. I full åpenhet.

 

Om man setter seg ned på benkene der tredve minutter en morgen mens, folk bytter busser etc., vil man bevitne flere bytter av penger og poser. Det er bra politiet gjør jobben sin ihvertfall :new_woot:

 

 

@Marekatten

Du beskriver noe jeg tror stemmer veldig godt.

 

Butikken jeg er i ble først nylig en kjedebutikk, og fokuserer mer på fornøyde kunder enn jeg har inntrykk av at andre av kjedens butikker gjør. De faste ansatte er virkelig faste, med unntak av sjefen, hhv. 30 og førti år, faktisk.

 

Ekstrahjelpene (meg og en annen) trives godt, og kan alltid gi ett ordentlig svar, da vi alltid kan ringe sjefen om det er noe vi ikke kan svare på.

 

Ironisk nok ble det at butikken var en typisk ikke-kjede-butikk som ble dens undergang. Kjeden jobbet mot butikken helt siden de overtok, og det øyeblikket de hadde fått kastet ut det siste av butikkens egne varesortiment, og dermed blitt kvitt butikkens faste kundemasse, ga de samtlige ansatte sparken for å legge ned butikken.

 

Jeg navngir ikke kjeden da jeg ikke ønsker å kaste drit etter, det som etter første juni blir forhenværende, arbeidsgiver, da jeg ikke tror det er bedre i andre kjeder, men jeg tror kjedene ødelegger mye for kundene.

 

Alt skal være likt fra butikk til butikk. Kompetansen skal være minimal, da det er billigere, og gud forby at noen skal like å jobbe der.

 

Jeg tror de fleste kunder foretrekker en butikk hvor ting koster noen kroner mer, og man kan få gode faglige råd, fremfor kjeder hvor de er udugelige, og ljuger om ting de ikke kan noe om for å få et salg.

 

Har sett dette bla. i form av kunder som har kjøpt maling på Coop, og fått feil råd, noe som har ført til i beste fall feil resultat, i verste fall skader.

 

 

EDIT:

Kåre-Johnny!

 

Han heter ikke det, med mindre han er fra Froland :p

Det er det eneste stedet hvor alle rare navnekombinasjoner er vanlige :tease:

Endret av ze5400
Lenke til kommentar

Slike navneskilt på ansatte burde forbys. Jeg nektet selv å gå med skilt.

Grunnen?

Det er ikke alle kundene jeg vil at skal vite noe om meg.

Faktisk er en del av dem ganske tvilsomme.

 

Har hørt om folk, særlig jenter, som blir funnet på Facebook eller på privatadressen, fordi en eller annen udugelig sjef har tvunget dem til å gå med navneskilt.

Han som ranet meg på jobb en sen kveld bør heller aldri få vite hva jeg heter.

 

Fatter ikke vitsen med disse navneskiltene. Jeg gikk konsekvent aldri med mitt.

Hvis navneskilt skal være påbudt, burde de enten være kodet (Per = Ståle, eller Marthe = Lisbeth), eller erstattes med ansattnummer.

Da kan kunden ved eventuell klage til sjefen fortelle hva som stod på skiltet, uten å vite den ansattes egentlige navn for uthenging på Facebook eller ID-tyveri.

 

Ta det opp med foreninga. Navneskilt er virkelig ikke trygt, og heller ikke nødvendig.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

Vi hadde kun fornavn på navneskiltene våre, untatt noen i de litt høyere stillingene, men dem valgte selv hva som skulle stå på skiltet. Er jo butikksjefen som bestiller hvilketr navn som skal stå. Jeg hadde også nektet og hatt fult navn.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...