Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Straffeprosessloven § 224 fjerde ledd er en hjemmel for å starte etterforskning hvis barnets dødsfall er plutselig og uventet selv om det ikke er rimelig grunn til å mistenke noe straffbart. Plikten følger av påtaleinstruksen § 7-4 sjette ledd. 

Selvmord hos barn under 18 år leder vanligvis bare til begrenset etterforskning for å avklare at det faktisk er et selvmord, se Riksadvokatens rundskriv 2/2011 pkt. 4.2.3. 

[barfoo]

26 minutes ago, krikkert said:

Straffeprosessloven § 224 fjerde ledd er en hjemmel for å starte etterforskning hvis barnets dødsfall er plutselig og uventet selv om det ikke er rimelig grunn til å mistenke noe straffbart. Plikten følger av påtaleinstruksen § 7-4 sjette ledd. 

Selvmord hos barn under 18 år leder vanligvis bare til begrenset etterforskning for å avklare at det faktisk er et selvmord, se Riksadvokatens rundskriv 2/2011 pkt. 4.2.3. 

Takk for godt svar

[Nimrad]

https://www.nrk.no/rogaland/fikk-ikke-ferie-i-julen-_-kommune-domt-i-tingretten-1.17310251

Jeg ble litt i stuss på denne saken her. Er dette noe spesifikt rundt den ekstra ferieuka som 60-åringer har krav på? Betyr det i praksis at 60-åringer alltid kan få fri i jula på tross av oppsatte vakter?

[Herr Brun]

Nimrad skrev (5 minutter siden):

https://www.nrk.no/rogaland/fikk-ikke-ferie-i-julen-_-kommune-domt-i-tingretten-1.17310251

Jeg ble litt i stuss på denne saken her. Er dette noe spesifikt rundt den ekstra ferieuka som 60-åringer har krav på? Betyr det i praksis at 60-åringer alltid kan få fri i jula på tross av oppsatte vakter?

Ferieloven § 6 (1) annet ledd: 

Sitat

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen

 

[Nimrad]

Herr Brun skrev (4 minutter siden):

Ferieloven § 6 (1) annet ledd: 

 

Det var såpass klinkende klart at det er litt overraskende at det måtte helt til retten... For de med Schibsted-abm så står det litt mer utfyllende her: https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/mPEjJ1/sykepleier-fikk-ikke-julefri-faar-10-000-i-erstatning

Arbeidsgiver hadde sagt:

Sitat

«Iht ferielovgivningen kan arbeidstaker ikke kreve å avvikle ekstraferie på lovbestemte helge- eller høytidsdag når en er satt opp til å jobbe på slike dager», skrev sjefen.

 

Endret 21. februar av Nimrad

[Herr Brun]

Nimrad skrev (9 minutter siden):

Det var såpass klinkende klart at det er litt overraskende at det måtte helt til retten... For de med Schibsted-abm så står det litt mer utfyllende her: https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/mPEjJ1/sykepleier-fikk-ikke-julefri-faar-10-000-i-erstatning

Arbeidsgiver hadde sagt:

 

Det er en litt spesiell situasjon og et for arbeidsgiver ikke helt intuitivt eller rimelig resultat. Man får tydeligvis fri på helligdagene som er umiddelbart før (eller etter) ferien uten å bruke feriedager (men da også uten å få lønn eller feriepenger), så ved å legge ferien umiddelbart opptil helligdager får man kunstig mye fri. Jeg er litt usikker på hvorfor det er slik, men arbeidstilsynet er jo glassklare så jeg har ikke veldig mye sympati med arbeidsgiver. 

[Gjest 8a3b0...a15]

Mulig det ikke er helt rett sted, og det blir uansett en ganske kort oppsummering av hendelser som har foregått over ca. tre år.

Saken gjelder en familie som flyttet inn i borettslaget for ganske nøyaktig, og har vært en plage helt fra begynnelsen.

- Familie på fem, hvor mor og fire voksne «barn» bor i boligen.

- Sønnen i huset har alvorlig sykdom, og har i 2,5 år gått rundt til alle døgnets tider og ropt høyt, ledd manisk, ropt «jeg skal p*le deg! jeg skal p*le mora di» og alle mulige varianter av dette. Det er ikke ulovlig å være syk, men det er svært uheldig for barna i borettslaget som er redde for ham.

- Gjentatte utrykninger fra politiet og ambulansetjenesten opp gjennom årene. Politiet kommer stort sett med 2-4 biler, hvor hvertfall et par av politimennene har skjold. I tillegg kommer ambulansene.

- Nevne sønn «forsvant» for ca et halvt år siden, og vi trodde at det skulle bli levelig her, men der tok vi feil. Politiet kommer like herlig en gang eller to hver mnd.

- Søster nummer 1 har parkert meg inne på gårdsplassen vi deler, og nektet å flytte bilen da jeg måtte ut for å hente datteren min. Endte med 45 minutt høylytt krangling, alt etter at jeg ringte på døren, spurte vennlig om vi kunne stokke om på bilene. Vi måtte ringe politiet for å få dem til å flytte seg til slutt.

- Søster nummer to har lagt seg ut med stort sett alle naboer i borettslaget, og er oppgitt av at ingen liker familien. Det har vært mange, mange, mange hendelser, og det kulminerte med at hun i borettslagets Facebook-gruppe skrev at hun nå tar tre av fellesplassene som sine egne, og at «jeg skal ikke se at noen parkerer der». Hun parkerer nå sidelengs for å blokkere tre plasser.

- De har lagt seg ut med styret, og krever at styret skal bytte kjøkkenet for dem. Borettslaget her har bare ansvar for bad, rør/elektrisk system og utvendig. Alt annet er den enkelte deleiers eget ansvar.

- De har laget helvete fordi de fikk en vannregning på 20k (periode på et år) grunnet lekk toalett, og krever at borettslaget skal dekke det.

- De har aldri deltatt på noen dugnader, men dette er forsåvidt ikke noe som gjelder bare denne familien.

For ordens skyld, så nevnte søster nummer 1 i en samtale med oss for et års tid siden, at hun var så skuffet over borettslaget og at ingen likte den der, for de hadde hatt akkurat samme problem i borettslaget de flyttet fra… 🤔

Er det noe borettslaget kan gjøre her, eller er det for smått? Forstår jo at det er mye restriksjoner inni bildet her, slik at beboere har et vern, og det er vel og bra - men når det går direkte utover livskvaliteten til så mange andre deleiere - hvor enkelte har bodd her i 30 år uten nevneverdige konflikter, så føles det litt urettferdig at disse menneskene skal være beskyttet til å kunne oppføre seg akkurat som de vil.

Anonymous poster hash: 8a3b0...a15

[krikkert]

Jeg antar at disse er andelseiere, i og med at det er et borettslag (det er mulig de er leietakere, og da må man håndtere utleier, noe som er en annen problematikk).

Et borettslag har kun ett effektivt virkemiddel, og det er salgspålegg etter burettslagslova § 5-22. For å kunne gi en andelseier pålegg om å selge boligen må andelseieren ha fått en advarsel om at vedkommende misligholder sine plikter overfor borettslaget eller de øvrige andelseierne, og det må være snakk om et mislighold som er vesentlig. "Vesentlig mislighold" er et juridisk fagbegrep som lettest kan forklares med at andelseierens oppførsel/pliktbrudd gjør det direkte urimelig å forvente at borettslaget skal finne seg i det. Det er også et krav at mindre/lettere grep enn salgspålegg ikke kan løse saken.

Det å protestere på vannregninger og kreve at borettslaget skal dekke X utgift er i utgangspunktet ikke noe pliktbrudd, i alle fall så lenge det ikke skjer på en trakasserende måte. Å ikke delta på dugnad er heller ikke noe pliktbrudd.

Misbruk av fellesarealer som parkering er pliktbrudd, men vanligvis ikke et alvorlig nok pliktbrudd før det har skjedd gjentatte ganger. Her vil man også måtte begrunne hvorfor det å taue vekk bilen (for andelseiers regning) ikke er en god nok løsning.

Det sterkeste kortet her er vel gjentatt verbalt misbruk av andre andelseiere, særlig barn. Gjentatte utrykninger vil avhenge av hva som er den utløsende årsaken til utrykningene og hva slags ordensregler man har i borettslaget.

[Simen1]

Gjest 8a3b0...a15 skrev (57 minutter siden):

- De har aldri deltatt på noen dugnader, men dette er forsåvidt ikke noe som gjelder bare denne familien.

Det høres ut som en befrielse å slippe å mingle med disse på dugnader, så jeg ser ikke helt problemet der.

Gjest 8a3b0...a15 skrev (58 minutter siden):

For ordens skyld, så nevnte søster nummer 1 i en samtale med oss for et års tid siden, at hun var så skuffet over borettslaget og at ingen likte den der, for de hadde hatt akkurat samme problem i borettslaget de flyttet fra… 🤔

Hvis de valgte å flytte frivillig på grunn av mistrivsel og konflikter så kan du ta det som et hint om hva som skal til for at de skal flytte videre. Bra for dere, dårlig for noen andre.

[Nimrad]

Er det noe ulovlig med å dele internett med naboen? Hva med å «dele regningen»?

[krikkert]

Såfremt ikke vilkårene for tjenesten sier noe annet kan man dele en tjeneste med andre, også mot betaling. 

Det kan oppstå noen problemer med å ta seg betalt for internett. Du kan bli regnet som en tilbyder av internettjenester og omfattet av ekomloven, og hvis du har fortjeneste er dette skattepliktig. 

[Gjest e42a6...235]

Jeg er mann, 50 år og har fått tilbud om sluttpakke med x kr for å gå fra min stilling. Men jeg står ganske fritt til å formulere sluttpakken selv. Altså om det skal kalles etterlønn, kompensasjon, pensjon eller noe annet. Jeg har barn og er bidragsyter. Vil det lønne seg for meg å definere eller fordele sluttpakke på en bestemt måte ift skatt og bidrag? Jeg regner med å finne ny jobb ganske raskt.

Anonymous poster hash: e42a6...235

[OnkelMirt]

Gjest e42a6...235 skrev (På 24.3.2025 den 11.15):

Jeg er mann, 50 år og har fått tilbud om sluttpakke med x kr for å gå fra min stilling. Men jeg står ganske fritt til å formulere sluttpakken selv. Altså om det skal kalles etterlønn, kompensasjon, pensjon eller noe annet. Jeg har barn og er bidragsyter. Vil det lønne seg for meg å definere eller fordele sluttpakke på en bestemt måte ift skatt og bidrag? Jeg regner med å finne ny jobb ganske raskt.

Anonymous poster hash: e42a6...235

Når det gjelder hvordan du bør formulere sluttpakken for å maksimere fordelene for skatt og barnebidrag, er det flere faktorer å vurdere.

1. Skatt:

• Hvis du mottar en engangsutbetaling som sluttpakke, vil den normalt skattes som vanlig inntekt. Skatten kan bli høyere dersom du får hele beløpet på én gang, særlig hvis du allerede har en høy inntekt dette året.

• Du kan imidlertid vurdere å få utbetalingen delt opp over to kalenderår. På den måten kan du redusere den totale skattebelastningen ved at du unngår at alt blir beskattet i ett år.

• Pensjonsinnskudd kan være et alternativ dersom arbeidsgiver er villig til å bidra til pensjonspenger som en del av sluttpakken. Dette kan i noen tilfeller være skattefordelaktig, og det vil ikke nødvendigvis påvirke barnebidraget.

2. Barnebidrag:

• Barnebidrag beregnes ut fra din skattepliktige inntekt. Dersom du får en stor engangsutbetaling, kan dette midlertidig øke barnebidraget ditt, ettersom det regnes som inntekt i den måneden det utbetales.

• Ved å fordele sluttpakken på to år kan du unngå at et høyt engangsbeløp påvirker barnebidraget for mye i det ene året.

• Hvis det er mulighet for å definere deler av sluttpakken som pensjonskompensasjon eller skattefrie naturalytelser (for eksempel videreutdanning eller støtte til omskolering), kan dette også bidra til å redusere bidragsgrunnlaget.

3. Strategi:

• Du kan forsøke å forhandle med arbeidsgiver om å dele opp betalingen, f.eks. 50% i år og 50% neste år, eller å bruke deler av sluttpakken til pensjonsinnbetalinger eller andre skattefordeler.

• En annen idé kan være å avtale at deler av sluttpakken utbetales som kompensasjon for tapt pensjon eller som et skattefritt beløp knyttet til videreutdanning eller kurs, dersom dette er relevant.

Jeg vil anbefale at du tar en prat med en skatterådgiver for å få hjelp til å finne den beste løsningen ut fra din spesifikke situasjon. En rådgiver kan hjelpe deg med å utforme sluttpakken på en skatte- og bidragsvennlig måte.

[Gjest 40282...9b9]

Jeg har bodd utenlands i seks år nå, og lurer på skattemessig emigrasjon. Forstår man fortsatt er skattepliktig til Norge for all inntekt og formue før man har skattemessig emigrert, og det skjer ikke automatisk når man flytter. Jeg har så langt ikke søkt om dette, ettersom jeg har forstått at det ikke var mulig hvis man eier en bolig i Norge. Jeg eier en leilighet i Norge som jeg ikke solgte da jeg flyttet, på det tidspunktet var jeg ikke sikker om jeg ville trives og ønsket muligheten for en enklere retur. Leiligheten har vært leid ut siden jeg flyttet. Så ser jeg det er et unntak om at jeg kan ha en bolig som jeg har eid i minst fem som jeg ikke har brukt i denne perioden. Og det gjelder jo meg, jeg har eid boligen i 15 år og bodde der med unntak av de siste seks årene jeg har bodd utenlands. Vil det si at jeg nå bør kunne (lovlig) skattemessig emigrere? Landet jeg bor i har langt lavere skatter (overhodet ikke årsaken til at jeg flyttet, min kone som jeg møtte under studiene kommer herfra), så det ville vært en del å spare.

Så er spørsmålet om leiligheten jeg eier, om jeg skattemessig emigrerer. Forstår at jeg fortsatt må skatte av leieinntekter av den leiligheten til Norge. Men hva ved salg, blir det gevinstskatt ettersom jeg ikke bor det, eller gjelder ikke det lenger hvis jeg har skattemessig emigrert? Det er en leilighet i Oslo som har steget fra ca 2 MNOK til nærmere 5 MNOK, det vil bli en god del gevinstskatt. Jeg har sett for meg at jeg på et tidspunkt flytter tilbake for å bo i leiligheten ett år, for å kunne selge skattefritt. Kanskje bør jeg vente med å skattemessig emigrere etter jeg har gjort det, om det er mye jobb med å melde flytting tilbake etter å ha skattemessig emigrert.

Til slutt, jeg er i dag selvstendig næringsdrivende i landet jeg bor i, tar på meg oppdrag for selskaper i Norge. Til sommeren vil jeg derimot bli vanlig ansatt i et selskap i landet jeg bor. Vet ikke om det er noen begrensning for å kunne skattemessig emigrere om man har inntekt som har kilde i Norge.

Anonymous poster hash: 40282...9b9

[Gaea]

Stemmer det at man mister AAP-vedtaket sitt, egentlig hvis man jobber mer enn 60%? Men at man etter avtale allikevel kan jobbe 100% så lenge man bruker jobbeperioden som avklaring? Jeg vet at man mister AAP-utbetaling om man jobber mer enn 60%, og ikke har opptrappingsvedtak. Det er ikke selve utbetalingen, men vedtaket jeg spør om.

Veilederen min sa at det kom til å gå i orden så lenge jeg brukte jobbingen som avklaring og jeg måtte/burde visstnok skrive en daglig logg underveis - mandag til søndag.  Nevnte også at jeg føler meg litt nødt til å takke ja til jobbtilbud på grunn av det økonomiske (betaler på 2 leiligheter i 2 mnd på minstesats på AAP - som sier seg selv, det går ikke opp) 

[krikkert]

Det som skjer hvis man arbeider mer enn 60 % er at utbetalingen faller bort for den AAP-perioden, med mindre man har "nær ved å komme i fullt arbeid"-vedtak etter folketrygdloven § 11-23 sjette ledd. 

Hvis man gjør det over flere perioder vil imidlertid også den underliggende AAP-retten ("vedtaket") kunne opphøre fordi vilkårene i folketrygdloven § 11-5 (nedsatt arbeidsevne) eller § 11-6 (ikke lenger behov for bistand) ikke er oppfylt. 

[Gaea]

Takk for svar. Har jeg rett til å få dekt noe reisestøtte til å fra jobb i mitt tilfelle? Jobben blir jo brukt som en del av avklaringen min av funksjon, men det er samtidig heller ikke arbeidsutprøving hvor jeg jobber gratis heller. Da jeg hadde arbeidsutprøving fikk jeg reise dekket.  Regner egentlig med nei i dette tilfellet, men må spørre 

[krikkert]

Hvis du midlertidig er ute av stand til å reise til arbeid på vanlig måte kan du få reisestønad etter folketrygdloven § 11A-4 tredje ledd for å dekke merkostnadene ved en spesiell reisemåte hvis behovet er midlertidig. Er behovet varig må du søke grunnstønad. Hvis du ikke har noen merkostnader må du finansiere dette selv. 

Man får ellers ikke reisestøtte til arbeidsgiver når man mottar full lønn fra arbeidsgiver for tiden man er der, folketrygdloven § 11A-4 annet ledd. 

[Gaea]

krikkert skrev (1 time siden):

Hvis du midlertidig er ute av stand til å reise til arbeid på vanlig måte kan du få reisestønad etter folketrygdloven § 11A-4 tredje ledd for å dekke merkostnadene ved en spesiell reisemåte hvis behovet er midlertidig. Er behovet varig må du søke grunnstønad. Hvis du ikke har noen merkostnader må du finansiere dette selv. 

Man får ellers ikke reisestøtte til arbeidsgiver når man mottar full lønn fra arbeidsgiver for tiden man er der, folketrygdloven § 11A-4 annet ledd. 

Mao, nei. Måtte prøve meg og sjekke mulighetene, må betale for to soner for å komme meg til arbeidsplassen 😝 dyyyrt

[HW1]

https://old.reddit.com/r/LivestreamFail/comments/1kbsonl/youtuber_donut_operator_pays_korean_navy_seals_7k/

Se her at noen har fått bot for å slå ned en annen person, også har en andre kommet og betalt boten som denne personen har fått.  (personen som ble slått ned er upopulær) 

Nå er jo denne saken fra utenfor Norge, men hadde dette vært ok i Norge?
eller er det noe som kan/burde utløse en ny runde i rettsvesenet?