Demokrati er ikke noe bedre hvis feil folk har kommet til makta eller hvis lover har blitt implementert og som man ikke greier å endre i løpet av en mannsalder. Så kan man ha livet på vent i fire og fire år av gangen mens man håper på endring. I et diktatur vet man i alle fall hva man har på forholde seg til. Sett at Norge blir stemt inn i EU etter gjentatte forsøk, helt til det går. Da er det game over for resten av befolkninga og hva skal disse gjøre?
Forskjellen på en "vanlig" mann og en politiker er at den vanlige mannen lever livet sitt etter beste evne mens politikeren forsøker have på gang på gang å endre samfunnet og andres liv etter sitt bilde. En vanlig diett tykk seg selv at dette gikk ikke og forsøker noe annet, mens en politiker fortsetter og fortsetter. Enten det er en diktatur eller en folkevalgt politiker forsøker begge å komme til makta og endre omverden i sitt bilde. Folk som stemmer i et demokrati er ikke nødvendigvis innsiktsfulle eller fornuftige. Det kreves tross sitt ikke noe annet for å stemme enn alder og geografisk tilhørighet. Innsikt og kognitive ferdigheter er ikke påkrevd. I et Idiocracy-samfunn kan man i praksis stemme inn hva som helst av galskap.
En diktator kan ha nasjonens og dens etniske befolknings beste interesser i fokus. Da er det helt fantastisk.
I Norge føles det stadig som at de som styrer ikke har nasjonens og folkets beste interesser i tankene.