BadCat

Vi får se om noen tiår hvordan det går med genearsjon Alpha. Når disse har nesen planta i spill og SoMe får man håpe at det blir roboter til å ta vare på de eldre.

Det er vel ikke privat forbruk som er problemet men at folk bruker ressurser for profitt. Det kan ikke være noe krise siden man ikke går fra vekst og profitt til behov og nytte. Ingen kan gjøre en forskjell i en økonomi som trenger kontinuerlig vekst for ikke å kollapse. Vekst fører til gjentatte doblinger i forbruk enten det er råvarer eller energi. https://www.theguardian.com/fashion/2024/jan/18/its-the-industrys-dirty-secret-why-fashions-oversupply-problem-is-an-environmental-disaster

Jeg snakker om at de som har ei karriere ikke blir tatt seriøst. Så spør du om unger blir tatt seriøst. Folk med karrierer i alt det du nevner blir tatt seriøst. Det er heller ikke 93% av gutter som driver med det du nevner, slik det er med spill. Hva tror du skjer med suksessrata hvis "alle" driver med noe. Den går i dass, slik som da alle trodde at de kunne bli livestreamere. Hvis man har 20 samtidige seere er man i topp 1% og det er fremdeles fiasko. 0,1% er i toppen. Det er én av tusen håpefulle. Der oppe er det også store variasjoner mellom bunn og topp. Jeg har vært mot janteloven, men akkurat her er det på tide å bruke den. Hvis man tar fotball, har den aktiviteten et stort frafall i tenårene. Problemet med spilling er at det er godt representert i voksen alder. Alle bør få prøve seg i all slags aktiviteter. Det viktige er å gi seg mens leken er god. Hvis man ikke eier ferdighet og talent i videospill etter flere år med innsats, er det galskap å vie hele livet til det. "Alle er gamere og det er bare å kjøre på." Lykke til.

Nei, det er ikke poenget. Ingen blir tatt seriøst fordi det er så mange useriøse. Hobby er skattefritt, mens næring er skattepliktig virksomhet. Det er omfanget som bestemmer. Hvis spillinga er lønnsom, er det næring. To av tre barn og unge spiller daglig. Da jeg var ung var det langt færre og de ble sett på som raringer. Utviklinga er høyst uheldig.

Profesjonell gamer i så fall, men det burde ikke være nødvendig siden man slipper å sette profesjonell foran i andre yrker for å bli tatt seriøst. Selv om man setter profesjonell foran er det ikke alltid at man blir tatt seriøst da heller. Jeg begynner å bli lei etter over 40 år med stigma. https://www.facebook.com/100089145630457/videos/spillehallene-et-stort-samfunnsproblem-i-1983/604063898922545/ https://www.nrk.no/sorlandet/vil-lokke-heltidsgamere-ut-i-arbeidslivet-1.16725021 https://www.karriereportalen.no/nyhetsarkiv/de-skjulte-verdiene-av-gaming-for-arbeidslivet Nesten hver gang det er snakk om gaming er det snakk om at det skal kuttes ut til fordel for noe annet. Fordi det blir sett på som tull og bortkastet tid.

Nå nærmer du deg. Det er bedraget som spillindustrien vil at folk skal tro på slik at de fortsetter å kjøpe spill eller betale for live service og andre tjenester. Jeg bestrider ikke at folk spiller, men at alle er gamere eller at de gamer. I andre felt hvor folk beskriver seg som en utøver i et felt/fag er det forbundet med en viss serøsitet og resultatorientering. Enten det er lærer, klokker, prest, lege, sykepleier, snekker, danser, idrettsutøver, osv. Men hvis man spiller uten mål og mening, da er man plutselig gamer. Min tante spilte piano i mange år, men noen pianist ble hun aldri, Til mannen hennes sin lettelse skiftet hun beite til maling på lerret. Noen kunstner blir hun heller ikke, men ørene får hvilt seg. Vel, jeg er den gameren som krymper meg sammen eller til og med tar en facepalm. For meg som blir det som kvakksalveri å regne at alle som én gamer eller er gamere. Det er ikke bare-bare å spille videospill uten evner og kunnskap. Jeg får betalt, så jeg har ingen betenkeligheter med å kalle meg gamer. Jeg skulle dog ønske at betalingene var litt mer forutsigbare, for regningene kommer hver måned og utbetalinger kan ta hele 45 dager uten noen god årsak. Over en måned siden sist utbetalting og dollaren har også svekket seg. Min far lurer på om jeg ikke snart er for gammel for å spille barnespill, som han kaller det og min mor lurer på om jeg ikke skal få meg en ordentlig jobb igjen. Ingen aksept der i alle fall. Kanskje jeg må få de til å game. Nå er ikke jeg et barn mer, men jeg er barnet til mine foreldre.

Det er vel lov å mene at det går ei grense mellom å spille noen spill og dedikere seg til det. Men blir ikke musikkprodusent etter tre økter i Fl Studio heller. Jeg synes det er misvisende å påstå at man gamer hvis man ikke oppnår "flow state".

Jeg er forelder og gamer av og til når ungen har lagt seg. Akkurat nå tar jeg heller en times økt med Elden Ring istedenfor hjernedøde kjendisprogram på TV på kvelden. Du tror du gamer. Jeg tenker at du kommer på andre ting du skulle ha gjort akkurat noe du har satt deg ned i stolen, tillegg til generelt dålig samvittighet.

Det er tida du bruker på å spille som koster penger. Kjøpsprisen er smuler enten det er 5 eller 8 små lapper.

Hvis foreldre gamer, glemmer de vel helt at de har barn eller unngår å få barn i utgangspunktet. Man gamer ikke før aktiviteten er altoppslukende. Hvis ikke er man et tilfeldig menneske som spiller på si. A4-mennesker gamer ikke. Hvis du lager spreadsheet i arbeidstida for å minmakse spillet når du kommer hjem. Som igjen fører til at sjefen eller teamlederne kaller deg inn på kontoret for å gi en siste advarsel om resultatene dine, før oppsigelse. Da kan det hende at du gamer. Hvis foreldre er smarte, tar de med ungene og spiller arcade og pinball en gang i uka og bannlyser andre former for spill.

3D-spill virker 30 år senere eksperimentelt og som et lappeteppe, akkurat som da det kom. Jeg sier ikke at ingen får det til eller utmerker seg positivt, men når man kjøper spill er det for stor grad av "I pay and I pray". Før var det ikke noe annet valg enn å optimalisere hver rutine i et spill. Flere dusin maskinvaregenerasjoner har gjort mer vondt enn godt. Mengden innhold og helst live service er det som betyr noe, ikke å få konseptet til å kjøre best mulig før man ekspanderer. Minimum Viable Product var ei greie i gamle dager også, men man var avhengig av at spillene skulle kjøre uten patcher. Folk tenke "fool me once shame on you, fool me twice shame on me", men i dag er det "fool me times and again".

Hvis folk absolutt vil ha en politikk som gjør at de må leve hånd til munn, måned for måned, både før og etter pensjonsalder, burde ingen nekte dem. Men trenger ikke være rik for å ha nytte av en annen politikk. 5k i måneden spart/investert er livsendrende og 20k i måneden gjør en økonomisk uavhengig midt i livet. Det er mye som kan kuttes i samfunnet som folk flest tvinges til å betale for. Bistand til Ukraina utgjør alene over 10% av beløpet nordmenn betaler i skatt. Man trenger ikke evig med velferdsordninger i Norge hvis folk flest får beholde mer penger til å skape seg et liv.

Monarki betyr "én hersker". Vi har ikke noe monarki i Norge i ordets rette forstand og sirkuset kan avvikles. Tid og penger spart for folket og tabloid-pressa hadde fått jobbe hardere for penga.

Disse trenger ikke å bli likt eller at folk er enige, men at folk bryr seg og har ei mening om saken. Hvis flere hadde sagt "nothing to see here", hadde det ikke vært ei greie. Når mange nok ser og beskriver "keiserens nye klær", får man høre om dette i årevis.

Dere kjøper showet. Oppmerksomhet =penger Influensere og mediefigurer tjener mest på hatere.