BadCat

Hvis det ikke dreide seg så mye om penger hadde de greid å ha et spill som var attraktivt uten å splitte spillerbasen i mange leire. Det blir ikke bedre spill av å fjerne friksjon, bygge lag på lag med nye mekanismer og funksjoner for å dra kredittkortet for å få dingser ingame. Er det ikke snakk om årlige utvidelser for retail? Jeg har bare en negativ ting å si om Classic og det er at fasene er alt for korte. Folk har ikke 50+ timer i uka til å spille slik de hadde i 2006.

Begrepet transkvinner er like søkt som mopedbiler. Praktisk og konstruksjonsmessig det ikke ei kvinne eller en moped selv om noen måtte mene det. Moped er sammensatt av motor og pedal og er en modifisert sykkel. Plutselig er det en bil. Hvis lensmannen stopper en bil og kommer frem til at sjåføren ikke har førerkort klasse B, må sjåføren kunne si at han identifiserer bilen som tråsykkel, ellers blir det hykleri. Enten må man ta ting for hva det er eller så må man åpne for individuelle vurderinger. Et annet eksempel. Hvis Putin sier at det er en spesialoperasjon så må man akseptere det. Da er folk påpasselig med å si at det er krig. Vi risikerer å ende opp som et samfunn av hyklere. I et fungerende samfunn må man ha klare definisjoner.

Det er en FoMO-trigger for å loppe $1400 av folk. De som bestiller Ultimate Edition + Anniversary Edition. Den hvite egner seg vel best i glassmonter på en location. Det blir som sorte får å putte sorte kasetter i den. At det bringer skam på konseptet siden det er en one off. Det var bedre på 90-tallet for da var det kun én utgave av produkter med midre det ble en "limited re-run" noen år senere. For eksempel det tullet med at de skal lage tre utgaver av flipperspill for å loppe mest mulig penger av markedet. Et annet eksempel er Deluxe Dowload av spill. Også der er det gjerne tre utgaver. Det har blitt noen Deluxe/Limited Edition på meg opp gjennom. Det funker, men det er likevel en uting.

Det er brukeren som er problemet, ikke verktøyet. Når man slutter å bruke verktøyene til sin egen konstruktive nytte, men lar seg bruke av aktører i denne sfæren, får man et problem. Det er egentlig ganske simpelt. Utfører du konkrete oppgaver eller klikker/scroller du på det andre dingler foran nesa di?

NEO-GEO AES+ Trailer: Revision (årlig demoparty i Tyskland) 2026 Amiga Compo: Legg spesielt merke til de to siste bidragene. I ett ord, WoW.

Ingridiensene er ofte helt byttet ut i ultraprosseserte varer. Egg kan for eksempel bli byttet ut med proteinisolater (Dette er en svært raffinert form for proteinpulver hvor det meste av fett, karbohydrater og laktose er filtrert bort, slik at man står igjen med en svært høy konsentrasjon av protein (ofte over 90 %)), modifisert stivelse, fortykningsmiddel/gummi, emulgator (stabilisering av to væsker som vanligvis ikke blander seg, for eksempel olje og vann). Ultraprosseserte varer er ikke kun vanlig mat, som har blitt behandlet. Eller rettere sagt, det som en gang var vanlig mat, for det er UP som er vanlig mat nå.

Det har vært anbefalt ikke å bruke funksjonen de siste 10 årene. Som om Google gjør dette er det fremdeles anbefalt ikke å bruke den. Back-hijacking et kun et punkt i ei lang liste over årsaker til å avstå fra bruken. Hvis man vet at det ikke er anbefalt og gjør det likevel, er det uaktsom bruk. Eventuelt er man uvitende.

Det er brukerfeil å bruke tilbakefunksjonen i utgangspunktet. Jeg har knapt brukt den på over 20 år. Åpne ny fane og lukk det, aldri tilbake. Noen systemer hadde faner i 94/95. Hvis man venner seg til å bruke tilbakeknappen et det en dårlig teknikk i utgangspunktet. Det er derfor det er en brukerfeil.

Brukerfeil. Undersider åpnes selvsagt i egen tab.

Teknologien har ikke gått fremover. De fleste store selskapene har forlatt markedet for høyoppløste paneler.

Kan du ikke få ei du liker til å bruke disse i stedet?

Hvorfor kommentere det åpenbare. Komplimenter og prat om om været, utgår.

Akkurat den har jeg ikke noe å utsette på. Du har et poeng.

Commodore feilet fordi de solgte maskinvare i et marked som hovedsaklig solgte programvare (Nintendo og Sega). Hvordan skal de tjene penger hvis det ikke stadig selges flere maskiner for hvert år. De fleste kjøpte Amiga en gang og så gikk resten av pengene til minneutvidelse og tomdisketter. Kanskje folk fikk et originalspill til jul eller bursdag, men Commodore så uansett ikke noe til de pengene. Commodore greide å øke salget for hvert år til det ikke gikk. Salget floppet samme året de hadde et nytt produkt både til proff og forbruker 4000/1200. De nye maskinene underleverte og de hadde skrevet bort hopetall av kunder med 500+ og 600 som begge ble trukket fra markedet etter ca ett halvt år. De greier altså å levere to flopper samme året som maskinene med ny innmat kommer. A600 skulle egentlig være en kostnadsrdusert A300, men overflatebemontering av komponenter på kretskortet ble dyrere enn de trodde, så de måtte endre navnet til A600 for å forsvare at prisen fikk opp i stedet for ned. På tidligere utgaver står det A300 på hovedkortet. Bedre blir det ikke av at de lanserte C64 Games System, som ble dårlig mottatt. Fellesnevneren er utdaterte produkter i ny innpakning. Hadde de fått ut en Amiga-konsoll med premium spill på cartridge i 88/89 og tatt royalties for hvert solgte spill, hadde de kanskje overlevd. Utviklere hadde sluppet å tape 95% salg til kopiering samtidig som det hadde dryppet noen kroner på Commodore. 1 kopi er selvsagt ikke lik 1 tapt salg, men folk flest tar minste motstands vei. Noen ganger hadde folk allerede en kopi av de nyeste spillene for det var omtalt på trykk i bladene. Selvsagt er det lett å si i etterkant hva som kunne ha vært gjort. Samtidig hadde det ikke vært rakettforskning å herme etter Nintendo som fikk 20-30% plattformavgift for solgte tredjepartsspill. Commodore i UK greide faktisk å bundle programvarepakker som solgte maskiner. Commodore sentralt hadde ikke snøring på hva de drev på med og det var først og fremst scenemiljøet som gjorde maskina populær til den dag i dag. Crack introene var ofte merinteressant en spillene. Demogruppene forsøke stadig å overgå hverandre også den dag og dag. Nye demoer sluppet i påska 26 fikk kommentatoren til å si at det var ikkje vits å lodde sammen flere akseleratorkort hvis de fikk til dette med original maskinvare. Jeg skal prøve å lime inn noen lenker hvis jeg finner ei datamaskin.

Arcaden hos meg hadde Neo-Geo, derfor mye nostalgi. Jeg bruker Amiga nesten hver dag, men den bar sitt preg av at Commodore brukte for lang tid på å få den til markedet og for lang tid på å oppgradere maskinvaren til å hevde seg i markedet. Selskapet som først utviklet Amiga, gikk tom for penger og Commodore kjøpte selskapet/produktet. I tillegg greide ikke Commodore i løpet av 9 år å få ut et produkt som fikk nok markedsandeler i det globale markedet. Spesielt i USA. At Amiga var relativt populært i Skandinavia, UK, Tyskland, Italia, Spania osv hjelper ikke. UK og Tyskland stod alene for halvparten av totalt solgte maskiner. De to produktene som hevdet seg på 80- og 90-tallet var konsoller til et par tusenlapper og utvidbare PC-er hvor folk med tykke lommebøker kunne fråtse i nylig sluppet maskinvare. Det var fett hvis man hadde en sidecar til sin Amiga 500, men da disse kostet 5-15k var det få som hadde en slik hvis ikke de hadde en far eller eldre bror med penger som ordnet sakene. Sidecar fra GVP (Great Valley Products) var drømmen for mange. Dette er altså en utvidelse med en kombinasjon av HDD, akselerator og minne.