BadCat

Akkurat den har jeg ikke noe å utsette på. Du har et poeng.

Commodore feilet fordi de solgte maskinvare i et marked som hovedsaklig solgte programvare (Nintendo og Sega). Hvordan skal de tjene penger hvis det ikke stadig selges flere maskiner for hvert år. De fleste kjøpte Amiga en gang og så gikk resten av pengene til minneutvidelse og tomdisketter. Kanskje folk fikk et originalspill til jul eller bursdag, men Commodore så uansett ikke noe til de pengene. Commodore greide å øke salget for hvert år til det ikke gikk. Salget floppet samme året de hadde et nytt produkt både til proff og forbruker 4000/1200. De nye maskinene underleverte og de hadde skrevet bort hopetall av kunder med 500+ og 600 som begge ble trukket fra markedet etter ca ett halvt år. De greier altså å levere to flopper samme året som maskinene med ny innmat kommer. A600 skulle egentlig være en kostnadsrdusert A300, men overflatebemontering av komponenter på kretskortet ble dyrere enn de trodde, så de måtte endre navnet til A600 for å forsvare at prisen fikk opp i stedet for ned. På tidligere utgaver står det A300 på hovedkortet. Bedre blir det ikke av at de lanserte C64 Games System, som ble dårlig mottatt. Fellesnevneren er utdaterte produkter i ny innpakning. Hadde de fått ut en Amiga-konsoll med premium spill på cartridge i 88/89 og tatt royalties for hvert solgte spill, hadde de kanskje overlevd. Utviklere hadde sluppet å tape 95% salg til kopiering samtidig som det hadde dryppet noen kroner på Commodore. 1 kopi er selvsagt ikke lik 1 tapt salg, men folk flest tar minste motstands vei. Noen ganger hadde folk allerede en kopi av de nyeste spillene for det var omtalt på trykk i bladene. Selvsagt er det lett å si i etterkant hva som kunne ha vært gjort. Samtidig hadde det ikke vært rakettforskning å herme etter Nintendo som fikk 20-30% plattformavgift for solgte tredjepartsspill. Commodore i UK greide faktisk å bundle programvarepakker som solgte maskiner. Commodore sentralt hadde ikke snøring på hva de drev på med og det var først og fremst scenemiljøet som gjorde maskina populær til den dag i dag. Crack introene var ofte merinteressant en spillene. Demogruppene forsøke stadig å overgå hverandre også den dag og dag. Nye demoer sluppet i påska 26 fikk kommentatoren til å si at det var ikkje vits å lodde sammen flere akseleratorkort hvis de fikk til dette med original maskinvare. Jeg skal prøve å lime inn noen lenker hvis jeg finner ei datamaskin.

Arcaden hos meg hadde Neo-Geo, derfor mye nostalgi. Jeg bruker Amiga nesten hver dag, men den bar sitt preg av at Commodore brukte for lang tid på å få den til markedet og for lang tid på å oppgradere maskinvaren til å hevde seg i markedet. Selskapet som først utviklet Amiga, gikk tom for penger og Commodore kjøpte selskapet/produktet. I tillegg greide ikke Commodore i løpet av 9 år å få ut et produkt som fikk nok markedsandeler i det globale markedet. Spesielt i USA. At Amiga var relativt populært i Skandinavia, UK, Tyskland, Italia, Spania osv hjelper ikke. UK og Tyskland stod alene for halvparten av totalt solgte maskiner. De to produktene som hevdet seg på 80- og 90-tallet var konsoller til et par tusenlapper og utvidbare PC-er hvor folk med tykke lommebøker kunne fråtse i nylig sluppet maskinvare. Det var fett hvis man hadde en sidecar til sin Amiga 500, men da disse kostet 5-15k var det få som hadde en slik hvis ikke de hadde en far eller eldre bror med penger som ordnet sakene. Sidecar fra GVP (Great Valley Products) var drømmen for mange. Dette er altså en utvidelse med en kombinasjon av HDD, akselerator og minne.

Det fikser ikke problemet med at ingen av disse skriver noe interessant i utgangspunktet. De skriver selvsagt noe vettugt i løpet av et år, men for sjelden til at det er verdt å få med seg alle gangene de ikke gjør det. Mange nyheter blir ikke dekket og folk som kan litt om alt og ikke spesielt mye om noe som helst er erstattet av YouTubere med dybdekunnskap om ett eneste spill eller en spillsjanger.

Det var postordreannonser i bladene til de andre systemene. Sikkert mest for å trigge folk. Ikke mange som fikk overtalt mor til å kjøpe spill til 2-3k per stykk. Det var betydelig enklere å få en Amiga til jul, med foreldrenes forventning om at det sorte flagget skulle heises for minst mulig kostnad til å kjøpe spill. Amiga var temmelig utdatert i det kalenderen skiftet tiår, men at spill kunne kopieres var et salgsargument frem til 1992 da salgstallene tok et kraftig fall.

Neo-Geo var gullstandaren i 2D-grafikk og spillene holdt en høy standard. I et hav av meningsløse emulatorbokser på markedet, står denne ut av massen.

Nei, ikke utrolig i det hele tatt. Det er den eneste maskina som noen gang har vært solgt til hjemmebruk med autentisk 1:1 arkadeopplevelse. Vanlige folk måtte nøye seg med porter.

Neo-Geo relanseres til 35-års jubileet. Autentisk maskinvare, cartridges og overkommelige priser. Kompatibel med originale kassetter.

Hvorfor forsøke å kjøpe kua, hvis du på annet vis kan få all melka du ønsker. Det sa min far. Det må finnes bedre måter enn å elge seg innpå kvinner som er der for å trene.

Kroppen har null behov for mat med sukker. Det blir i vårt kosthold ikke manko på karbohydrater og den glukosen som trengs ytterligere, syntetiseres fra proteiner og fett gjennom en metabolsk prosess kalt gukoneogenese. Ved å tilfredsstille seg selv øker man baseline for hva man lyster av søt mat og drikke. Det tar bare noen uker å avvenne søtsuget og til å drikke for eksempel usøtet te uten å tilsette ti gram sukker. For deg som ikke lager maten selv, har industrien gjort deg den utjenesten å tilsette sukker for å holde deg hekta.

Det synes ikke før det plutselig gjør det. Det er ei progressiv utvikling. Det er naivt å tro at noen går fri. Kroppen går naturlig i revers i alderen 30-40 år. Man trenger ikke å akselerere utviklinga med dårlig kosthold. Aldring er individuell og fysisk aktivitet og et godt kosthold kan bremse utviiklinga.

Her er en av dokumentarene som har vært vist på NRK. Det er en vel anvendt time. https://tv.nrk.no/program/KOID21007324 Opprinnelig spiser mennesker for å leve, men nå spiser mennesker for at selskapenes aksjonærer skal ha profitt.

Det er ikke alle E-stoffer folk er mot, men enkelte som E250, E470, E471, E951, E320 og E621. Det blir det samme som å si at man ikke kan være skeptisk til enkelte mennesker uten å ha forakt for alle. E-en betyr kun at stoffene er indeksert og godkjent for konsumering innenfor visse grenseverdier.

Se den dokumentaren som NRK har sendt flere ganger. Maten produseres med tanke på profitt og "bliss point". Altså den perfekte balansen mellom sukker, salt og fett, som gjør maten uimotståelig. Det er ikke et fåtall råvarer som inngår i et produkt slik som man lager hjemme. Det er titalls ferdige ultraprosesserte ingredienser som leveres av selskaper som spesialiserer seg i dette. Det skal være rimelig og ha god holdbarhet. Kaloritettheten er høyere i fabrikkmat og den er lettere å konsumere. Det er knapt behov for å tygge maten. Det er dessverre realiteten at 90% av det man finner i hyllene ikke er egnet til å spises over tid. Profitten er det eneste som betyr noe.

Hva tror du skjer når det blir kamp om ressursene? Evig global konflikt om sjeldne jordarter og energi.