arne22

En avisartikkel er ikke en rettskide, men for å sitere i fra atikkelen: Da er altså spørsmålet om en tursti opp mot et bligfelt og området inne i et boligfelt er å betrakte som "utmark". Det må bli en helt rett måte å spørre på. Lovteksten sier jo ikke noe konkret, omkring antall meter og slike ting, slik at det blir å bedømme ut i fra de andre rettskidene som finnes. Avisartikler er jo ikke en rettskilde. Lovforarbeider, lov etterarbeider og rettspraksis er rettskilder. Slik som jeg ser det så er det ikke videre sannsynlig at det området som står omtalt her, faller inn under lovgivningen for "tilgang til utmark". For å kunne dokumentere dette, så ma man gå inn på Lovdata Pro eller "tilsvarende" og dokumentere ut i fra nevnte rettskilder. Man kan jo også prøve å spørre en advokat og se om man ikke får det noenlunde samme svaret.

Er en turvei i tilknytning til et byggefelt å betrakte som "utmark", slik at friluftslovens bestemmelser kommer til anvendelse? Sansynligvis så forholder det seg ikke slik.

Men klagen sendes eller levers til det poltidsistriktet som har fattet vedtak, og så er det politidistriktets ansvar å sende den videre til Politidirektoratet(?!) For den som skal klage så ble det jo ganske viktig å vite hva som skal stå i klagen og hvor den skal sendes eller levers.

Akkurat dette med strømprisene er det nok ikke regjeringen men regjeringene som kan klandres for. Det kan vel neppe være tvil om at strømprisene har noe med nye overføringkabler til utlandet å gjøre. Men har var vel de borgelige godt i gang med den saken(?!) Selvfølgelig kan vi klandre politikerne for at vi ikke har stablile strømpriser. Det er jo tross alt en politisk beslutning at strømprisene skal være styrt av prisene i et felles europeisk energimarked.

Tilstandsforståelsen kommer i fra denne skattekalkulatoren. De som har en normal trygd eller pensjon eller forholdsvis lav arbeidsinntekt, kommer jo ut med et par hundre kroner. Samtidig så medfører inflasjon og prisstigning at prisene øker vesentlig mer enn 200,- kr. Pensjon eller trygd går så etter hvert opp for å kompensere for inflasjon og skattetrykket har økt. https://dinside.dagbladet.no/okonomi/slik-blir-skatten-din-i-2025/82040932 Hvor kommer tallet 1.000,- for 80% av alle nordmenn i fra? Som følge av inflasjon og prinsippet med progressiv beskatning, så vil beskatningen øke fortløpende hvis skattesatsene holdes uendret. For å holde beskatningen på et uendret nivå, så må man fortløpende gi "skattelettelser". Hvis skattelettelsen er mindre enn den økning i skattenivå som følger av inflasjonen, da vil man kunne ha en reel økning i skattenivå, som kanskje markedsføres som "skattelette". Det som er mest interessant for folk flest, det er vel kombinasjonen av utvikling i inntekt, i skattenivå og i priser, hva man sitter igjen med som utbetalt, og hva man får kjøpt for pengene. Her kan det vel neppe være tvil om at det var "vanlige folks tur" til å oppleve en tydelig nedgang i økonomisk levestandard gjennom årene med AP/SP, mens statens bengebinge har est ut over alle grenser.

Har fått kikket litt mer på saken, og regelverket framstår jo som "merkelig komplisert og uklart" når det gjelder dette med å kunne klage på et vedtak om å nekte førerkort med begrunnelse "dårlig vandel". Så vidt som jeg kan se/vurdere så må det være 3 primære rettskilder som gjelder. (Så sant at det ikke da også står i en dom at vedkommende er utestengt fra å ha førerkort for en periode.) Generelt så bør det gjelde disse rettskildene: Forvaltningloven som ligger som et ramme rundt det hele og gir alle grunnleggende prinsipper. Veitrafikkloven. Førerkortforskriften. Man skulle jo tro at det skulle være enkelt nok å lese ut de nøyaktige reglene ut i fra dette, men nei. Her kan det se ut som at lovgiver har lagt sin flid i å skrive utydelig, noe som kan lede til en redusert grad av rettsikkerhet. Hvem som egentlig er klageorganet og hva som er klagefristen, det er ikke så lett å tolke ut, men noen prinsipper bør kunne fungere: Hvis man sender en klage til politiet på avslaget innen 14 dager, da bør man være på den sikre siden mht frist, da må politiet vurdere og avgjøre den samme saken på nytt. Dersom politiet opprettholder vedtaket om å avslå førerkort, så må politiet grunngi avslaget og sende saken til sin overordnede myndighet (i forhold til saken) for avgjørelse. Ved å sende inn en formell klage på avslaget til politiet, så er det viktige prinsippet at da er det ikke bare politiet selv som kan avgjøre saken, de må oversende den til en annen overordnet myndighet, som også må begrunne sitt vedtak. Det er først når man har sendt en formell klage på et avslag, at man får løftet opp saken på neste nivå, slik at det ikke er politiet selv som avgjør saken. Hvis overordnet myndighet opprettholder vedtaket om avslag, så skal man vanligvis kunne få tak i en advokat, slik at man kan få prøvd avslaget for retten. Prinsippet er det at det er den instansen som har utarbeidet av avslaget som skal motta klagen, og denne klagen må så sendes opp til "høyere nivå" for avgjørelse og begrunnelse, og så kan dette klages videre til retten. Sivilombudsmannen har blitt nevnt. Det er en instans som kan brukes hvis den ordinære klagemåten ikke fungerer, men Sivilombudsmannen kan ikke avgjøre noen sak eller gi noe førekort. Sivilombudsmannan kan uttale seg og anbefale. Både en ordinær klage og en rettsvagjørelse kan gi førerkort direkte.

Ja, det er vel klart. Det er nok sameiet som disponerer felles uteområder.

Hvis kommunen skal pålegge eieren av denne private grunnen å holde den åpen for offentligheten, så behøves det en lovlig hjemmel for det, og denne tråden er jo lagt ut under rubrukken "juss". Man må må vel da kunne påpåeke en rettshjemmel som gir kunnunen muligheten til å pålegge grunneieren å holde området åpent for offentlig ferdsel. Det er vel ingen ting i diskusjonen som tyder på at en slik lovlig rettshjemmel finnes. Hva skulle den eventuelt være?

Man kan vel ved hjelp av port, skilting eller på annen måte, begrense gjennomgangen av "ikke beboere". Så lenge det ikke finnes noen skilting, port eller lignende som markere "privat område", så kan man vel heller ikke forvente noe annet enn at "publikum" tar den raskeste veien.

Ja, det må jo stemme. Dette er jo basic avtalerett. Først så gis et tilbud, som blir akseptert. Så blir produkt og tjenester levert. Så avsluttes avtalen og beløpet er fastsatt gjennom en sluttfaktura. Da er det bare betalingen som står tilbake.

Det som presenteres som en skattelettelse, er selvfølgelig en skatteskjerpelse. De som kommer gunstigst ut kan vel spare noen hundre kroner i måneden. Samtidig så er inflasjonen større enn det som presenteres som skattelette. Når reduksjonen i skatt ikke klarer å kompensere for inflasjonen, da går jo det reelle skattenivået opp. Så med fortløpende skattereduksjoner, som er mindre enn inflasjonen, i kombinasjon med et progressivt skattesystem, så kan man presentere "skattelettelser", samtidig som det reelt sett dreier seg om skatteskjerpelser. "Nå er det vanlige folk sin tur" - Til å betale for politikere, som kanskje ikke fungerer helt optimalt i forhold til sine oppgaver.

Det kommer jo litt ann på hva du mener med "å få godkjent vandelen min". Er det for å få førerkort? Det finnes jo ellers flere typer vandelsattester alt etter hva som er formålet med attestene.

Lovene blir jo vedtatt i Stortinget, som et resultat av en vedvarende politisk prosess. Det må vel være en grei nok politisk mening å ha, at straffenivået eventuelt bør skjerpes. Et straffenivå som er i samsvar med "loven slik som den er" er jo ikke nødvendigvis ikke i samsvar med "den politiske folkeviljen". Da kan det jo være behov for å revidere lovverket.

Det er nok fornuftig. For det første så kan det ligge forhold rundt og sider ved saken som gjør at "sakens faktum" blir et litt annerledes enn det man kan få inntrykk av i tråden over. Da kan man jo straks ha en litt annen sak. Man kunne jo også tenke seg at "vedtektene" kanskje kanskje kan en del av en helhetlig problemstilling(?!) Hvis man skal forsøke å "ansvarliggjøre" etter aksjelovens § 17-1, så forutsetter jo det at hver enkelt trinn i denne prosessen gjennomføres og dokumenteres på riktig måte. Man må jo kunne dokumentere, i ettertid at det virkelig finnes et grunnlag for et krav om erstatning. Det å trekke seg i fra de to posisjonene som daglig leder og styremedlem, og så sende ut et brev, med krav om erstatning, til de gjenværende styremedlemmer og ny daglig leder, det koster jo i utgangspunktet ikke mye, men hver enkelt trinn i denne prosessen må jo gjennomføres og dokumenteres helt rett. Helt konfliktfritt vil det nok sikkert heller ikke forløpe. Da behøver man en advokat. Med litt "påtrykk og forhandlinger", så kommer man kanskje fram til en løsning gjennom forhandlinger som alle parter er best mulig tjent med. For eksempel kan man bli enig om en styrt avvikling, der alle parter kommer "best mulig" ut. "Krav om erstatning" vil da være et "forhandlingskort", og ved enighet, så strykes dette kravet.

Hvis daglig leder forsetter i sin stilling og sitt ansvarsområde, så hjelper det vel kanskje ikke så mye at DL som kreditor, retter et erstatningsansvar mot seg selv som styremedlem og daglig leder. Forutsetningen for et erstatningansvar (mot dem som ikke vil avvikle driften), det er jo at man selv har gått ut av posisjonene med den begrunnelse at driften er ulovlig på grunn av at man driver på kreditorenes regning.

En annen framgangsmåte som kanskje er litt enklere(?!), og som koster litt mindre: Aksjelovens § 17-1 slår fast at det kan rettes et personlig ansvar mot "daglig leder, styremedlem ..." hvis man driver på kreditors regning. En daglig leder som har et litt større krav mot selskapet skulle da kunne bruke følgende framgangsmåte: 1. Trekke seg fra posisjonene som daglig leder og styremedlem. Det må utarbeides en dokumentasjon som beskriver situasjonen som den er og hvorfor man trekker seg som daglig leder og styremedlem. Da er man i prinsipp ute av det formelle ansvarsforholdet. 2. Rette et økonomisk krav tilsvarende lånes verdi mot hver av de styremedlemmene som fortsatt er tilbake, da de vil hefte med solidarisk ansvar for selakpets videre drift. Det er ikke et vilkår at selskapet allerede må være konkurs for å kunne rette et slikt krav mot de gjenværende styremedlemmene. 3. Ny daglig leder/nytt styre kan så få valget mellom en styrt avvikling der tapet for alle parter reduseres til et minimum, eller å drive videre med den følge at ansvaret for selskapet gjeld flyttes over på dem selv. Kommentar i fra @krikkert eller andre etterlyses i forhold til hvorvidt foreslått framgangsmåte kan ha noe for seg eller ikke. Har ikke tilgang til Lovdata Pro eller tilsvarende alternativ, her jeg er, og kan ikke sjekke videre.

Firefoxer skulle kanskje kunne påvirke hverandre, men ikke Firefox og Safari, skulle man tro: https://www.mozilla.org/en-US/firefox/features/sync/

Nå er det som nevnt et par ganger mulig å få vekk stort sett alt sammen ad teknisk vei. Ellers så ble jo GDPR funnet opp for å beskytte brukerne mot uønsket innsamling av persondata. Når de som skal tjene penger på webpublisering skal tjene så mye penger som mulig, så blir resultatet en "skog" av krav om samtykker til ditten og datten.

Jeg trodde som sagt at vi var inne på en tråd som handlet om webteknologi, og de praktiske mulighetene for å stenge ute uønskede funksjoner og uønsket trafikk. Stort sett så er det i praksis mulig blokkere de aller fleste uønskede funksjoner og all uønsket trafikk, inklusive alle typer rapportering av persondata. Ved å bruke litt avanserte metoder, så kan man også "ta vekk og forhindre"på et veldig "finmasket nivå", men da er man over i noe som kan være veldig tidskrevende og "kostbart" hvis man skal regne arbeidstimer. Når man begrenser trafikk og funksjoner så vil det også kunne få noen uønskede følger. Det er for eksempel ikke så spesielt vanskelig å blokkere for all kommunikasjon opp mot Microsoft sine servere, men altså, den lille ulempen med det, det er jo at da har man også blokkert for alle oppdateringer. Websider helt fri for reklame, blir jo i lengden forholdvis kjedelige, selv om det også er en mulighet. Noen metoder er "quick and dirty", slik som å blokkere for alle 3'parts cockies, og det kan vel gi sånn omtrent det resultatet som man ønsker, men hvis man har et stort antall arbeidstimer å ta av, så kan man i bunn og grunn kontrollere nesten alt, som er av funksjoner og trafikk, men da er man vel liksom over i et annet fag, ikke "juss" men "hackerfag" og "cybersikkerhet". Mange av de metodene som fungerer helt OK i dag, har vært godt kjent siden før år 2000. Det kan nok være interessant nok å gå litt dypere inn i diskusjonen omkring hvordan man kontrollerer funksjoner og rapportering av data, ad teknisk vei, men den diskusjonen hører vel hjemme under et annet tema enn "juss".

Jeg har nå vært helt fri for popups som ber meg bekrefte det ene og det andre, gjennom et par dager. De som er viktige og som har en nødvendig funksjon er "ordinære cockies". De som ikke er viktige, og som tydeligvis er forutsetningen for de fleste popups er 3'parts cockiene. Når de er disablet så er problemene borte. Hvilke "3'dje parts cockies" eller "tracking cockies" er det som er viktig å beholde for sluttbruker? Har de noen annen funksjon enn for innsamling av persondata og utsendelse av reklame? Linkene gir jo akkurat det: En oppskrift på hvordan man beholder de viktige cockiene og stenger ute de som ikke er viktige. (Viktig: Ordinære cokies som har med påloggingsfunksjoner og andre nødvendige funksjoner. Mindre viktig: 3'part cockes som gir årsak til uønskede popups.) (Det kan vel sikkert dukke opp en eller annen nødvendig funksjon som benytter seg av 3'part cookies, men foreløpig så har det ikke dukket opp noe slikt i løpet av en dag med testing. Da kan man jo eventuelt enable 3'parts cokies igjen. Man kan jo også ha 2 forskjellige webbrowsere som er konfigurert litt forskjellig.) Edit: Jeg la først nå merke til at denne tråden lå klassifisert som juss. Jeg trodde jo at vi diskuterte den tekniske funksjonaliteten til webbrowsere og hvordan man får vekk uønskede "popups". Når man tenker over det på den måten så er jo dette også en del av en juridisk problemstilling: For alle de "store" og godt kjente webbrowserne som Microsoft Edge, Google Chrome og Firefox (og sannsynligvis Safari), så har systemleverandørene lagt til rette for at sluttbruker kan disable og koble ut de viktigste funksjonene som har å gjøre med innsamling av persondata, fra alle websider, uten at grunnleggende og viktig funksjonalitet går tapt.

Nå er det jo akkurat det du kan. Se linkene over.

Nå er det ikke Ipad jeg tester på men Chrome nettleser. Prinsippene kan kanskje overføres. Først så prøvde jeg en ekstension som aksepterte alle cockies automatisk. Det fungerte. Testet nå ved å i all enkelhet å disable funksjonen for lagring av 3-parts cookies i Chrome webbrowser. Det ser også ut til å fungere slik at man stort sett ikke får opp noen beskjed om å akseptere ditten og dattan, pluss at det jo da ikke blir lagret noen 3-parts cockies (som brukes til sporing.) https://www.cookieyes.com/blog/how-to-block-cookies/ Får jo ikke testet på Ipad, men her er beskrivelse av tilsvarende løsning: https://cookie-script.com/knowledge-base/disable-cookies-ipad Hvis man diabler alle typer cockies, da får man problmer med pålogging av mailkontoer og slike ting. Man kan disable 3-part cockies. Går ut i fra at dette er det samme som Apple kaller for "cross site tracking".

Hvis kravet iht GDPR er at bruker skal godkjenne hever gang, så behøves jo det selv om det ligger en gammel cocke der fra før. "Godta alle informasjonskapsler" utvidelsen fungerer ellers utmerket, men da får man jo installert alt som er ac cockies.

Forutsatt at selskapets lån fra daglig leder, som privatperson, er et gjeldsbrev som har en slik utforming som gjør dette mulig (vilkår for innfrielse/tilbakebetaling), så kan jo daglig leder, i rollen som kreditor, kreve gjeldsbrevet innfridd og så begjære selskapet konkurs, og så forsøke å kjøpe pengekravet i form av fakturaer i fra bobestyrer. Men det skal vel være snakk om ganske store beløp, for at dette skal kunne "lønne seg". Men alternativet kan jo inngå som et alternativ i forhandlingene med styret, og det vil vel ikke koste noe, før en eventuell gjennomføring. Hva sier @krikkert, er dette helt "på jordet", og/eller finnes det bedre muligheter?

Testet akkurat også en utvidelse til Chrome som heter "Godta alle informasjonskapsler". Ser ut til å virke akkurat "motsatt" ved at alle informasjonskapsler blir godtatt uten at det kommer opp noen popup med spørsmål. https://chromewebstore.google.com/detail/godta-alle-informasjonska/ofpnikijgfhlmmjlpkfaifhhdonchhoi?pli=1 Bør jo også kunne kombineres med å konfigurere for å slette alle nettleserdata etter endt økt, slik at det ikke hoper seg opp uendelige mengder med "cookies".