arne22

Da jeg var guttunge så klistret jeg koblingsskjema til ei treplate. Så slo jeg inn messingstifter inn der det passet å lodde fast komponentene. Så loddet jeg komponenter og ledere fast til messingstiftene. Det fungerte helt fint med spikret elektronikk, men det så vel kanskje litt rart ut.

Jo, det kan du. Dette reguleres av Helse og omsorgsloven § 3.1 og § 3.2. Ved akutt syksdom så har alle som oppholder seg i kommunen rett til å bruke legevakten. Da kan du bare møte opp, eller ringe dem. Hvis det ikke dreier seg om en akkutt sykdom, da kan det jo være at man må ringe litt rundt. Da kan det jo også kanskje handle litt om å kjenne godt nok etter, hvor syk man egentlig er 🙂

De ser nok litt "amatørmessige ut", men når det gjelder funksjon og virkemåte, i alle fall til noen typer produkter, så kan de jo rent teknisk fungere som en permanent løsning. En annen ulempe er jo at fysiske mål gjerne blir større enn ved bruk av "ordentlig printkort". Man kan jo sånn sett "ferdigstille til eget bruk", men hvis man skulle selge et produkt, så ville det vel kanskje se litt "uproffesjonelt" ut.

Det litt merkelige er jo at den opprinnelige EØS avtalen i forholdvis mindre grad innehoder noen slik plikt til å implementere "alt regelverk". Dette er jo noe som norske politikere og embedsmenn av en eller annen grunn har lagt til i ettertid, mens man skylder på "EØS avtalen". "EØS avtalen" av i dag er jo sånn sett noe helt annet enn den opprinnelige "EØS avtalen", på grunn av at man etter hvert har valgt å legge inn en stor mengde tillegg til den opprinnelige avtalen. Da Arbeiderpartiet og andre politiske partier tapte EU avstemningen, så valge man som en alternativ løsning en "EØS avtale" som skulle være en frihandelsavtale og ikke stort mer enn det. Så i ettertid så legger man til en serie med tilleggsavtaler, som medfører at den opprinnelige EØS avtalen, med alle tilleggene, får mer og mer karakter av å være et "de facto" medlemskap. Hadde norske politikere valgt å utvikle landet til å bli til et i-land med en høy grad av produskjon av avanserte industriprodukter, så kunne nok dette ha hatt noe for seg, men så lenge man velger å la være å bygge en økonomi, som i prinsipp kan klare seg uten råvareproduksjon, så har jo et slikt "tilnærmet medlemskap" ikke noe annen effekt enn at man blir til et "underbruk av Europa" eller en "nasjonal husmannsplass". Problemet er jo ikke EØS avtalen, men de tusenvis av tilleggsavtaler, som har kommet til i ettertid, og så forplikter på en helt annen måte enn den opprinnelige EØS avtalen. Når man ikke en gang klarer å opprettholde kronekursen, når man har oljefondet til hjelp, så kan man jo lure på hvordan dette vil ende når "oljealderen" er over og man skal fungere som "Europas sosialkontor" og "det fattige underutviklede området i nord". Utviklingen av kronekursen vil jo ha noe å gjøre med det økonomiske styrkeforholdet mellom landene og mellom Norge og EU.

Dette er det som står i vegtrafikklovens § 5, og det finnes jo ikke noen hjemmel for straff: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-4 Det dreier seg jo bare om et eventuelt vedtak om å fjerne skiltet. Dette vedtaket må være lovlig, og i dette tilfellet, så kan man nok ikke gjøre et slikt vedtak, på grunn av at det ikke dreier seg om utmark. Området er for nær og i en for stor del integrert inn i et boligfelt, slik at friluftslovens bestemmelser om "allemennsrett til ferdsel" ikke kommer til anvendelse.

Nå dreier det seg vel neppe om noen utmark, slik at reglene for utmark ikke vil komme til anvendelse. Det er jo en veldig enkel måte å finne ut av dette. Hvis eier av privat område setter opp et skilt, som gir beskjed om at dette er privat område og at gjennomgang er forbudt. Da vil det jo være kommunens oppgave å komme med et pålegg om å ta vekk skiltet, hvis området skal være åpent for offentlig ferdsel. Kan vanskelig se for meg noe annet enn at kommuneadvokaten kommer til den konklusjon at skitet er satt opp lovlig. Det skulle jo ikke koste særlig mye å sette opp et slikt skilt, og da får man jo testet ut om skiltet står lovlig eller ikke, eller i hvert fall kommenens syn på saken. Hvis kommunen eventuelt vedtar at skiltet skal fjernes så vil dette måtte skje ut i fra en lovlighetsvurdering i regi av kommuneadvokaten. Vedtaket vil normalt være et enkeltvedtak etter forvaltningloven. Ankemyndighet vil så være Statsforvalteren. Ved bare i all enkelhet å sette opp skiltet, som markerer at det er privat område og at gjennomgang er forbudt, så kan man få testet ut om dette er lovlig eller ikke, både hos komuneadvokat og hos Statsforvalterens fagjurist, uten at det stort sett koster noen ting.

Koblingsbokser er installasjonsmateriell som bare kan settes opp av profesjonelle.

Hvis det bare er snakk om en lampe, så er risikoen minimal, men man bør nok være forsikrig. Selvfølgelig kan man skjøte kabler, men det tyder jo ikke helt bra når man spør om det. https://www.sikkerhverdag.no/strom/gjor-det-selv/elektrisk-arbeid-dette-kan-du-gjore-selv-av-elektrisk-arbeid/

Hvis du hadde kjent til teorien omkring beregne lengde på kabler, så ville du jo vite at det ikke nødvendigvis slik at man bare kan forlenge med samme dimmensjon. Hvorfor er det ikke slik?

For å kunne gjennomføre en slik installasjon i egen bolig, på lovlig måte, så behøver du minimum å gjennomføre VG1 og VG2 i skole og påfølgende læretid i bedrift, til sammenca 4,5 år. Da har man lært tankegangen for at det skal bli gjennomtenkt. For å gjennomføre installasjoner hos andre enn seg selv, så må man være installatør, og det tar ca 10 år å bli.

Et eksempel på en sak der retten tok stilling til hva som er utmark og ikke er jo rettsaken mot Scandic hotel. I den ressaken så slo jo lagmannsretten fast at Norkappplattået var utmark, slik at Scandic hotel tapte saken. Det var allikevell stor nok tvil omkring denne saken til at saken ble avgjort i lagmannsretten: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/scandic-tapte-i-lagmannsretten-om-parkeringsavgift-pa-nordkapplataet-1.16109214 Saken kan jo kanskje bidra til en slags intuitiv forståelse av hvor grensen mellom hva som ligger i begrepet "utmark", og så kan man jo sammenligne Nordkapplatået med den geografien og de arealer det er snakk om i dette tilfellet.

En avisartikkel er ikke en rettskide, men for å sitere i fra atikkelen: Da er altså spørsmålet om en tursti opp mot et bligfelt og området inne i et boligfelt er å betrakte som "utmark". Det må bli en helt rett måte å spørre på. Lovteksten sier jo ikke noe konkret, omkring antall meter og slike ting, slik at det blir å bedømme ut i fra de andre rettskidene som finnes. Avisartikler er jo ikke en rettskilde. Lovforarbeider, lov etterarbeider og rettspraksis er rettskilder. Slik som jeg ser det så er det ikke videre sannsynlig at det området som står omtalt her, faller inn under lovgivningen for "tilgang til utmark". For å kunne dokumentere dette, så ma man gå inn på Lovdata Pro eller "tilsvarende" og dokumentere ut i fra nevnte rettskilder. Man kan jo også prøve å spørre en advokat og se om man ikke får det noenlunde samme svaret.

Er en turvei i tilknytning til et byggefelt å betrakte som "utmark", slik at friluftslovens bestemmelser kommer til anvendelse? Sansynligvis så forholder det seg ikke slik.

Men klagen sendes eller levers til det poltidsistriktet som har fattet vedtak, og så er det politidistriktets ansvar å sende den videre til Politidirektoratet(?!) For den som skal klage så ble det jo ganske viktig å vite hva som skal stå i klagen og hvor den skal sendes eller levers.

Akkurat dette med strømprisene er det nok ikke regjeringen men regjeringene som kan klandres for. Det kan vel neppe være tvil om at strømprisene har noe med nye overføringkabler til utlandet å gjøre. Men har var vel de borgelige godt i gang med den saken(?!) Selvfølgelig kan vi klandre politikerne for at vi ikke har stablile strømpriser. Det er jo tross alt en politisk beslutning at strømprisene skal være styrt av prisene i et felles europeisk energimarked.

Tilstandsforståelsen kommer i fra denne skattekalkulatoren. De som har en normal trygd eller pensjon eller forholdsvis lav arbeidsinntekt, kommer jo ut med et par hundre kroner. Samtidig så medfører inflasjon og prisstigning at prisene øker vesentlig mer enn 200,- kr. Pensjon eller trygd går så etter hvert opp for å kompensere for inflasjon og skattetrykket har økt. https://dinside.dagbladet.no/okonomi/slik-blir-skatten-din-i-2025/82040932 Hvor kommer tallet 1.000,- for 80% av alle nordmenn i fra? Som følge av inflasjon og prinsippet med progressiv beskatning, så vil beskatningen øke fortløpende hvis skattesatsene holdes uendret. For å holde beskatningen på et uendret nivå, så må man fortløpende gi "skattelettelser". Hvis skattelettelsen er mindre enn den økning i skattenivå som følger av inflasjonen, da vil man kunne ha en reel økning i skattenivå, som kanskje markedsføres som "skattelette". Det som er mest interessant for folk flest, det er vel kombinasjonen av utvikling i inntekt, i skattenivå og i priser, hva man sitter igjen med som utbetalt, og hva man får kjøpt for pengene. Her kan det vel neppe være tvil om at det var "vanlige folks tur" til å oppleve en tydelig nedgang i økonomisk levestandard gjennom årene med AP/SP, mens statens bengebinge har est ut over alle grenser.

Har fått kikket litt mer på saken, og regelverket framstår jo som "merkelig komplisert og uklart" når det gjelder dette med å kunne klage på et vedtak om å nekte førerkort med begrunnelse "dårlig vandel". Så vidt som jeg kan se/vurdere så må det være 3 primære rettskilder som gjelder. (Så sant at det ikke da også står i en dom at vedkommende er utestengt fra å ha førerkort for en periode.) Generelt så bør det gjelde disse rettskildene: Forvaltningloven som ligger som et ramme rundt det hele og gir alle grunnleggende prinsipper. Veitrafikkloven. Førerkortforskriften. Man skulle jo tro at det skulle være enkelt nok å lese ut de nøyaktige reglene ut i fra dette, men nei. Her kan det se ut som at lovgiver har lagt sin flid i å skrive utydelig, noe som kan lede til en redusert grad av rettsikkerhet. Hvem som egentlig er klageorganet og hva som er klagefristen, det er ikke så lett å tolke ut, men noen prinsipper bør kunne fungere: Hvis man sender en klage til politiet på avslaget innen 14 dager, da bør man være på den sikre siden mht frist, da må politiet vurdere og avgjøre den samme saken på nytt. Dersom politiet opprettholder vedtaket om å avslå førerkort, så må politiet grunngi avslaget og sende saken til sin overordnede myndighet (i forhold til saken) for avgjørelse. Ved å sende inn en formell klage på avslaget til politiet, så er det viktige prinsippet at da er det ikke bare politiet selv som kan avgjøre saken, de må oversende den til en annen overordnet myndighet, som også må begrunne sitt vedtak. Det er først når man har sendt en formell klage på et avslag, at man får løftet opp saken på neste nivå, slik at det ikke er politiet selv som avgjør saken. Hvis overordnet myndighet opprettholder vedtaket om avslag, så skal man vanligvis kunne få tak i en advokat, slik at man kan få prøvd avslaget for retten. Prinsippet er det at det er den instansen som har utarbeidet av avslaget som skal motta klagen, og denne klagen må så sendes opp til "høyere nivå" for avgjørelse og begrunnelse, og så kan dette klages videre til retten. Sivilombudsmannen har blitt nevnt. Det er en instans som kan brukes hvis den ordinære klagemåten ikke fungerer, men Sivilombudsmannen kan ikke avgjøre noen sak eller gi noe førekort. Sivilombudsmannan kan uttale seg og anbefale. Både en ordinær klage og en rettsvagjørelse kan gi førerkort direkte.

Ja, det er vel klart. Det er nok sameiet som disponerer felles uteområder.

Hvis kommunen skal pålegge eieren av denne private grunnen å holde den åpen for offentligheten, så behøves det en lovlig hjemmel for det, og denne tråden er jo lagt ut under rubrukken "juss". Man må må vel da kunne påpåeke en rettshjemmel som gir kunnunen muligheten til å pålegge grunneieren å holde området åpent for offentlig ferdsel. Det er vel ingen ting i diskusjonen som tyder på at en slik lovlig rettshjemmel finnes. Hva skulle den eventuelt være?

Man kan vel ved hjelp av port, skilting eller på annen måte, begrense gjennomgangen av "ikke beboere". Så lenge det ikke finnes noen skilting, port eller lignende som markere "privat område", så kan man vel heller ikke forvente noe annet enn at "publikum" tar den raskeste veien.

Ja, det må jo stemme. Dette er jo basic avtalerett. Først så gis et tilbud, som blir akseptert. Så blir produkt og tjenester levert. Så avsluttes avtalen og beløpet er fastsatt gjennom en sluttfaktura. Da er det bare betalingen som står tilbake.

Det som presenteres som en skattelettelse, er selvfølgelig en skatteskjerpelse. De som kommer gunstigst ut kan vel spare noen hundre kroner i måneden. Samtidig så er inflasjonen større enn det som presenteres som skattelette. Når reduksjonen i skatt ikke klarer å kompensere for inflasjonen, da går jo det reelle skattenivået opp. Så med fortløpende skattereduksjoner, som er mindre enn inflasjonen, i kombinasjon med et progressivt skattesystem, så kan man presentere "skattelettelser", samtidig som det reelt sett dreier seg om skatteskjerpelser. "Nå er det vanlige folk sin tur" - Til å betale for politikere, som kanskje ikke fungerer helt optimalt i forhold til sine oppgaver.

Det kommer jo litt ann på hva du mener med "å få godkjent vandelen min". Er det for å få førerkort? Det finnes jo ellers flere typer vandelsattester alt etter hva som er formålet med attestene.

Lovene blir jo vedtatt i Stortinget, som et resultat av en vedvarende politisk prosess. Det må vel være en grei nok politisk mening å ha, at straffenivået eventuelt bør skjerpes. Et straffenivå som er i samsvar med "loven slik som den er" er jo ikke nødvendigvis ikke i samsvar med "den politiske folkeviljen". Da kan det jo være behov for å revidere lovverket.

Det er nok fornuftig. For det første så kan det ligge forhold rundt og sider ved saken som gjør at "sakens faktum" blir et litt annerledes enn det man kan få inntrykk av i tråden over. Da kan man jo straks ha en litt annen sak. Man kunne jo også tenke seg at "vedtektene" kanskje kanskje kan en del av en helhetlig problemstilling(?!) Hvis man skal forsøke å "ansvarliggjøre" etter aksjelovens § 17-1, så forutsetter jo det at hver enkelt trinn i denne prosessen gjennomføres og dokumenteres på riktig måte. Man må jo kunne dokumentere, i ettertid at det virkelig finnes et grunnlag for et krav om erstatning. Det å trekke seg i fra de to posisjonene som daglig leder og styremedlem, og så sende ut et brev, med krav om erstatning, til de gjenværende styremedlemmer og ny daglig leder, det koster jo i utgangspunktet ikke mye, men hver enkelt trinn i denne prosessen må jo gjennomføres og dokumenteres helt rett. Helt konfliktfritt vil det nok sikkert heller ikke forløpe. Da behøver man en advokat. Med litt "påtrykk og forhandlinger", så kommer man kanskje fram til en løsning gjennom forhandlinger som alle parter er best mulig tjent med. For eksempel kan man bli enig om en styrt avvikling, der alle parter kommer "best mulig" ut. "Krav om erstatning" vil da være et "forhandlingskort", og ved enighet, så strykes dette kravet.