Camlon

Fruen får 0 støtte i 2022 og 2025. Hun er arbeidsledig etter studiene og kvalifiserer derfor ikke til dagpenger. Det var et enkelt regnestykke så jeg inkluderte ikke barnetrygd, men hadde jeg inkludert det så hadde det ikke forandret konklusjonen. Jeg brukte Hybel.no fordi de har statistikk for 2025, noe SSB ikke har. Tallene derfra er ikke feil, de er basert på faktiske annonser. De gir faktisk et bedre bilde av hva man må betale for å komme inn på leiemarkedet, siden de ikke påvirkes av langvarige billige kontrakter som drar SSB-snittet ned. Jeg inkluderer lønnsvekst i mine tall, så her er det du som gjør en feil. Om vi antar at det har vært null lønnsvekst siden 2022, så er situasjonen idag enda verre.

Du skrev at hvis man ikke ser forskjell mellom AP og Høyre, så har man det trolig så greit økonomisk at man verken har fattigdomsproblematikk eller er blant de rikeste. Men når jeg trekker frem et eksempel på en typisk fattig familie, så vil du plutselig endre premisset til å handle om AAP? Det er du som argumenterer at man er en idiot eller rik hvis man ikke ser en stor forskjell mellom Støre og Solberg. En slik person vil ikke forsvare Solberg. Så her argumenter du imot deg selv.

La oss sjekke tallene: 2022 Lønn etter skatt: 280 000 Leie (2-roms i Bergen): –129 000 50 % av SIFO-budsjett: –138 000 = 13 000 igjen 2025 Lønn etter skatt: 320 000 Leie (2-roms i Bergen): –175 000 50 % av SIFO-budsjett: –164 000 = –19 000 i minus Selv med høyere lønn og skattelette, har økningen i boutgifter spist opp alt og mer til. De har fått det verre, ikke bedre. Skatt: https://skattekalkulator.formueinntekt.skatt.skatteetaten.no/ Leie: https://hybel.no/leieprisstatistikk/Bergen/ SIFO: https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

Ok, la oss si vi snakker om en fattig familie. Far tjener 400 000 før skatt, mor er arbeidsledig etter studiene uten rett til dagpenger, de har et barn i skolealder, og de leier en liten leilighet. Mener du virkelig at denne familien fikk det merkbart bedre under Støre-regjeringen enn under Solberg-regjeringen? Hvis du tror det, har du neppe satt deg inn i hvordan fattige faktisk lever i Norge i dag.

Det handler ikke om noe nasjonalistisk fellesskap, men om at Høyre for mange fremstår som mer av det samme. Når man ønsker en reell kursendring, kan en kraftig sving til venstre etterfulgt av en kraftig sving til høyre oppleves mer effektiv enn små endringer i midten.

Jeg skrev heller ikke at Nokia er ansvarlig for hele arbeidsledigheten, men det var rundt 40 000 arbeidsplasser i Finland som var direkte eller indirekte knyttet til Nokia. I tillegg ga selskapet store skatteinntekter som bidro til å finansiere andre arbeidsplasser, som også forsvant da inntektene falt. Det er svært betydelig i et land med under 3 millioner i arbeidsstyrken. Poenget mitt med å trekke fram Finlands arbeidsledighet var ikke å argumentere at Nokia er årsaken, men at det finnes ingen naturregel at et land tar seg opp igjen etter en nedtur. Et land kan like gjerne stagnere tiår etter tiår. Jeg tror vi er enige om hvordan det vanskelige tiåret vil se ut, og jeg tror heller ikke på teorien om total kollaps. Forskjellen er at jeg ikke tror stagnasjonen er over etter ti år. Norge har et gigantisk oljefond, som gir lite insentiv til å faktisk gjennomføre reformer. Det tar dessuten langt mer enn et tiår å snu skipet, om vi i det hele tatt prøver. Små reformer fungerer ikke, fordi problemene vokser raskere enn små grep kan løse dem. Vi må derfor gjøre mer drastiske endringer, som å erstatte formuesskatten, kutte i sykepengeordningen, redusere byggekostnadene og bryte opp Norges matvare-oligopol. Det holder derfor ikke å bare justere formuesskatten fra 1 til 0,8 % eller redusere saksbehandlingstiden litt. Jo lenger vi venter, desto verre blir det, så vi kan like gjerne starte nå.

Å si olje var unøyaktig, så jeg har korrigert det til petroleumsprodukter. Finland produserer ikke råolje, men importerer fra land som Norge, raffinerer den og eksporterer den videre som petroleumsprodukter. Det var også Finlands største eksportvare i 2023. https://oec.world/en/profile/bilateral-product/refined-petroleum/reporter/fin

Jeg er uenig i at dette “går seg til”. Sverige har brukt over 100 år på å bygge opp sin industri. Danmark fikk en hard nedtur på 90-tallet, svarte med store reformer og klarte å utnytte bølgen av globalisering. Men vi har også Finland som nabo. Der ble Nokia aldri erstattet. Landet har rundt 10 % arbeidsledighet, en fruktbarhet på linje med Sør-Europa og eksporterer hovedsakelig petroleumsprodukter, stål, papir og treverk, varer som ikke peker mot fremtidens vekst. Konkurransen i dag er mye tøffere enn da Danmark reformerte og utnyttet boomen i global handel. Derfor tror jeg ikke vi får en gradvis overgangstid, men heller en langvarig nedgangstid.

Jeg er bekymret for Norges økonomiske fremtid. Vi er dypt avhengige av olje og gass, og dagens høye priser holdes kunstig oppe av krigen i Ukraina. Når prisene faller, står vi uten en alternativ industri, fordi vi verken har utviklet eller satset på noe nytt. Nordmenn klør seg i hodet over kronens kollaps, og pøser sparepengene inn i utenlandske aksjer og bolig i stedet for å bygge verdier i Norge. Vi taper mot Europa som igjen taper mot Kina og USA. Den samlede høyresiden er litt bedre enn venstresiden, men ikke mye. Begge blokker oppfører seg som om olje og gass varer evig og ingen store reformer trengs. Derfor tenker jeg at det er like greit at venstresiden fortsetter nå, og så kan høyresiden ta over etter 4 eller 8 år når de faktisk har en plan.

Selvfølgelig vil folk spille på normal og ikke easy. Normal er nivået for normale og det er de færreste som vil innrømme at de er under normalt flinke. Så konklusjonen er feil. Folk vil sette ned nivået, men bare hvis de kan gjøre det uten å miste selvtillit.

Det var midt på natten. Kanskje de fulgte etter feil bil?

Kalkulatoren sier at han har for høy inntekt. https://tjenester.husbanken.no/bostotte-kalkulator/

10 tusen i boliglån er for mye hvis du får 24K netto. Sjekker jeg Nordea så får du bare 8000 i boliglån om du makser lånet. Du må derfor finne et billigere sted å bo, eller redusere levekostnadene til mye lavere enn SIFO

For 15 år siden var Norge helt på topp sammen med Sveits. Nå har Sveits dobbelt så høy nettolønn som Norge. Om vi har fått dårligere råd kan diskuteres, men Norge har utvilsomt blitt mindre rik sammenlignet med andre land.

Har du noen konkrete dommer eller kilder som underbygger det du sier? Så vidt jeg kjenner til, legger EMD stor vekt på barnets beste, de mener bare at det er til barnets beste at barna får samvær med sine biologiske foreldre, dersom det er mulig.

Jeg tenkte på internettleverandøren. Men siden du vet en del diskusjon.no, vil denne loven gjøre det mulig å hente IP-er fra diskusjon.no?

De har allerede tilgang til folks IP-addresse til å etterforske kriminalitet. Dette er bare en oppmykning hvor de også kan bruke det til å forebygge kriminalitet. De kan alltid åpne en fiktiv etterforskning for å finne ut hva du gjør på nett, så jeg ser ikke den store forskjellen utenom at de kanskje vil gjøre det litt oftere i fremtiden.

Du ber meg google BIEN, men det virker som du selv ikke har gjort det. For BIEN, altså Basic Income Earth Network, definerer borgerlønn som universell, individuell og ubetinget. Det skal gis til alle, uavhengig av inntekt, formue, familiesituasjon eller arbeidsevne. Når du snakker om en "nyansert" modell hvor man kanskje ikke gir til barn, hvor det kanskje trappes ned ved høy inntekt, og hvor NAV fortsatt skal spille en rolle, da snakker du ikke lenger om borgerlønn. Da snakker du om en garantert minsteinntekt eller sosial støtte med et nytt navn. Du kan gjerne mene at vi bør reformere velferdsstaten, men da må du være ærlig om hva du faktisk foreslår. Å bruke begrepet "borgerlønn" samtidig som du fjerner dets grunnprinsipper, gir ingen mening og tyder mest av alt på at du ikke har satt deg skikkelig inn i hva begrepet faktisk innebærer.

Hvordan skal jeg vite at du ikke mener barn også skal omfattes? En borgerlønn på 250.000 i året er uansett ikke nok for en alenemor med barn og da må man bygge opp støtteordninger igjen. Det gir heller ikke mening å trekke fra skatt når man snakker om utgifter. Når staten gir 250.000 til alle voksne, er det en kostnad, uavhengig av om noe kommer tilbake i skatt. Brutto er derfor relevant. Det er heller ikke riktig å trekke fra de som har inntekt, siden borgerlønn skal komme på toppen av annen inntekt. Dagens system har sine svakheter, men det betyr ikke at borgerlønn som første steg er et realistisk alternativ eller at vi må finne et helt annerledes system.

Hvis alle, inkludert barneløse, uansett må ta støyten, hvorfor ikke heller gi større insentiver for å få barn, i stedet for bare å fordele konsekvensene av at for få får barn mest mulig rettferdig?

Borgerlønn til alle voksne i Norge på f.eks. 250 000 kroner i året vil koste over 1 000 milliarder kroner årlig, nesten hele statsbudsjettet. Hvordan skal det være første steg?

Du skriver at vi "velger selv hvordan nedgangen skal ramme". Men det stemmer ikke helt. Det finnes en regning for eldrebølgen, og den må fordeles. Hvis barnefamilier både skal få barn og ta støyten, så fjerner man jo bare enda mer av insentivene til å få barn og forsterker problemet. AI og teknologi kan erstatte arbeidskraft, men det løser ikke behovet for mennesker i omsorg og helse eller mangel på skatteinntekter. I tillegg kommer teknologien med egne kostnader som økt arbeidsledighet og økte forskjeller og gevinstene havner trolig hos techgiganter i USA, ikke i den norske velferdsstaten. Så hvordan ser du konkret for deg at vi håndterer en fruktbarhet rundt 1? Når befolkningen halveres for hver generasjon, og det blir stadig færre unge til å bære stadig større utgifter?

Det er lite som tyder på at fruktbarheten vil øke. Teknologien gjør det stadig mindre fristende å få barn, boligprisene fortsetter å stige, og trenden med at flere velger å bo uten partner har bare startet. Å få barn krever både mer tid og mer penger enn før, mens alternativene blir enklere og mer tilgjengelige. Uten nye insentiver er det mye mer realistisk at fruktbarheten fortsetter å falle. Derfor handler dette ikke om forskjellen mellom 1,4 og 1,7, men om hva som skjer når fruktbarheten nærmer seg 1, noe vi allerede ser i flere land. Da halveres befolkningen for hver generasjon. Da er ikke spørsmålet lenger om vi kan justere pensjonssystemet eller forlenge yrkeslivet. Det blir rett og slett for få mennesker igjen til å opprettholde økonomien, arbeidsstyrken og velferdsordningene. Og regningen for dette havner ikke bare hos barnefamiliene, men også hos unge voksne, ofte single, som allerede står i en presset situasjon. Vi må derfor enten kutte eller øke skattene uansett. Spørsmålet er om vi gjør det nå, mens vi fortsatt har mulighet til å snu utviklingen, eller om vi venter til det er for sent og må gjøre det bare for å dekke utgiftene til en voksende eldrebølge.

PiS vant nylig valget, og i Østerrike ble FPÖ største parti, det tyder ikke på at høyreradikalismen er på tilbakegang. Vi ser samtidig en slags motsatt Trump-effekt. Trump er så upopulær her at han svekker støtten til høyreradikale partier. Skulle en demokrat vinne valget, kan det fort bli et tilbakeslag.

Det er ikke uvanlig å ikke bli syk en eneste dag, men vi kan fortsatt smitte. Man smitter også før man får symptomer. Det er derfor håpløst å fullstendig unngå smitte. Det viktigste er at man ikke drar på arbeid mens man er syk for å unngå høye doser med smitte. Om det skjer etter 1 eller 10 dager er individuelt.