Camlon

Prisene kan være latterlige selv om de er markedspris. Stråmann. Tomten er ikke i et spesielt godt område, koster mer enn hva en middelklassefamilie kan betale, og den kommer med et råttent hus som man må rive før man starter. Det viser hvor latterlige prisene har blitt. Leilighet på Frogner er ikke spesielt dyrt sammenlignet med andre bydeler som St Hanshaugen og Sagene og det var vesentlig billigere før. Så du liker at barna må dele soverom, ha masse små rom overalt uten vinduer og ha konstante problemer fordi bygget er gammelt og råttent? Du kommer med bare unnskyldninger. Prisene var lavere i 2005, det allerede bevist. Jeg bor ikke i Oslo eller Norge, så jeg har ingenting å grine over. Jeg synes fortsatt ikke det er positivt når politikerene ødelegger boligmarkedet for de unge, for å beskytte sine egne boligverdier.

9 millioner kroner er over maksimalt budsjett for en middelklassefamilie, så de kan ikke bo der selv om de ønsker. Det må isåfall kjøpes av en rik familie og de kommer ikke til å bo i denne boligen. Har de hver sin leilighet, så kjøper de ikke en falleferdig leilighet. De vil kjøpe et hus, eller en ny moderne leilighet. Tomten alene er mer enn hva en barnefamilie har råd til.

Jeg forstår hva boligene er for, men prisene er fullstendig latterlige om du sammenligner dem med hva en middelklassefamilie har råd til å kjøpe. Tomten er ikke i et spesielt godt område, den er på Bøler. Den er heller ikke svært sentralt, det tar over 20 minutter å komme seg til sentrum og det er ikke lov å bygge leiligheter på den tomten. Hadde det vært en god deal, så ville noen utbyggere ha kjøpt den opp for lenge siden. De foreslår i annonsen at folk skal kjøpe boligen for 9.5 millioner kroner, rive huset, og så bygge et nytt hus. De hadde ikke skrevet det om de trodde ingen var interessert i å gjøre det. Det samme gjelder leiligheten. Hadde det vært så enkelt å pusse den opp så ville noen allerede ha kjøpt den, fordi nye leiligheter på Frogner selges for over 10 millioner kroner. Men den leiligheten blir aldri bra, fordi problemet her er ikke bare leiligheten men hele bygget. Bygget må totalrenoveres og da stiger fellesgjelden til himmels. Leiligheten har også en elendig planløsning. En middelklassefamilie har ikke råd til denne boligen, rike har allerede en mye bedre bolig og det gir null mening som utleiebolig fordi utleieprisen blir lavere enn lånet. Så hvem er det som faktisk vil kjøpe den? Svaret er spekulanter som aldri kommer til å bo i boligen og vil tjene penger på at den øker i verdi. Så den eneste måten leiligheten gir mening, er om boligprisene blir enda dyrere sammenlignet med folks husholdningsinntekt. Hvis prisen er bare fornuftig for spekulanter, så er det ikke en ganske ok pris.

Jeg sammenligner selvfølgelig ikke 2005 med 2024 kroner. Jeg justerer heller ikke for inflasjon, fordi det er ikke godt nok. Jeg justerte tallene for median husholdningsinntekt. I 2005 så kostet en 150 kvm enebolig ca 4 millioner kroner, og en gjennomsnittelig par med barn kunne også kjøpe en bolig på ca 4 millioner kroner. Husholdningsinntekten har økt med ca 100% så idag kan en median par med barn kjøpe en bolig på 8 millioner kroner. Men boligprisene har økt til 14 millioner kroner, og middelklassefamilien har nå bare råd til er de verste eneboligene i de verste områdene. Selv rivningsobjekter på Bøler selges for 9.5 millioner kroner https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=342830755&ci=4 Og 91 kvm ubebolig leilighet på Frogner selges for 6.5 millioner kroner https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=348194393&ci=18

Vi har naturligvis ikke data for Finn i 2005, men om jeg ser på boliger under 14 millioner kroner så hadde de råd til en enebolig på Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstrand, Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Ullern. Det er også gode muligheter i Asker, Bærum, Nesodden og Lørenskog, noe det ikke er for en middelklassefamilie idag. Og gjør jeg et lignende søk i København, så finner jeg titals eneboliger som er 20 minutter unna med sykkel og koster under 4.5 millioner kroner, noe som tilsvarer ca 6 millioner norske om man justerer for lønn. Det er mange som har enebolig i Oslo og har lavere husholdningsinntekt enn 1.45 millioner kroner, så det burde være noen muligheter utenom de aller dårligste eneboligene i de aller dårligste bydelene i Oslo.

I Danmark blir alle eneboliger kalt villaer, så jeg mente enebolig. Poenget mitt er at i 2005 kunne en middelklassefamilie kjøpe en gjennomsnittlig 150 kvm enebolig i Oslo. Det kan de ikke i dag. Og de nye boligene vi bygger, som kan kjøpes av middelklassefamilier, er små leiligheter, akkurat som i England. https://www.finn.no/realestate/projectunit/ad.html?finnkode=340501230

Det er ikke veldig lenge siden. Idag er gjennomsnittelig kvadratmeterpris i Oslo på 94,000, noe som betyr at en villa på 150kvm vil koste 14 millioner kroner. Idag er median inntekt for par med barn på 1,465,000, og ifølge Nordea kan de kjøpe en bolig for 8 millioner kroner. I 2005 så var gjennomsnittelig kvadratmeterpris i Oslo på ca 28,000, noe som betyr at en villa på 150kvm vil koste 4.2 millioner kroner. Da var median inntekt for par med barn på 733 000, noe som betyr at de kan kjøpe bolig for 4 millioner kroner. Kilder: https://www.ssb.no/statbank/table/06944/ https://www.researchgate.net/figure/Figur-323-Gjennomsnittlig-kvadratmeterpris-pr-bolig-2004-2018-Kilde-Oslo-kommune_fig1_339001156 https://www.krogsveen.no/prisstatistikk/oslo-monthly

Før så kunne en middelklassefamilie kjøpe en villa i de største byene i Norge. Det kan de ikke lenger. Og da blir vi mer som England hvor man kan kjøpe en villa på landet, men i de større byene så må man bo et kott.

Dette er jeg enig i. Boliger i Norge er store sammenlignet med andre land og det er en av grunnene til at Norge er et av verdens rikeste land. Denne modellen er nå i fare, fordi boligprisene har økt kraftig. Nye boliger i Norge er ikke lenger villaer eller rekkehus, men kott som i Kina og England.

Ta en titt her. Det er 25 land som har høyere andel som eier sin egen bolig og 45 som har lavere. Norge er høyere enn gjennomsnittet, men det er ikke en sær-norsk greie å eie bolig. Og som jeg nevnt over, så har mange av landene under oss alternative måter å "eie" en bolig. Det kan derfor ikke sammenlignes med leiemarkedet i Norge. https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_home_ownership_rate

Å eie selv er ikke en norsk greie. Det er vanlig i mange land. Og i de landene hvor en høy andel leier, så er det fordi de har har alternative måter å "eie" en bolig som leiekontrol i Tyskland, andelsbolig i Danmark, sosiale boliger i Hong Kong og Jeonse i Sør Korea.

Dette problemet kunne bli løst på en annen måte enn å bygge flere offentlige skoler. Jeg bor i Danmark og her går 1 av 5 elever på privatskoler/friskoler hvor 75% av skolepengene er dekket av staten. Man skulle tro det fører til store forskjeller, men det har egentlig ikke skjedd. Skolepengene er lave og mange søker privatskole av helt andre grunner enn å få best mulig karakterer. Ja, det finnes elever som rømmer den offentlige skolen, men det er ikke så forskjellig fra Norge hvor man finner en bolig i et godt område for å få en bedre skolesone. Privatskoler er like forskjellige som foreldrene, noen fokuserer på faglighet, men andre fokuserer på mindre klasser, engelsk/tysk/fransk, religion eller alternative pedagogiske tilbud. Det er også en del privatskoler som erstatter offentlige skoler som har blitt stengt ned. Hadde man gjort det samme i Norge, så ville det vært mindre press på det offentlige systemet og det ville ikke vært nødvendig å bygge brakker.

Jeg lurer på hvem som finansierer hans hasjbruk. Er det skattebetalerene eller foreldrene? Mitt råd er å finne deg en bedre bolig. Ingen grunn til å kaste bort tid på et borettslag som stinker hasj, når det finnes mye bedre alternativer.

Hvis man kjøper en bolig i 1950, så er det ikke forventet at noen bygger en bolig foran 70 år senere. Her finner du på unnskyldninger. Og du får ikke plass til 100,000 innbyggere ved å bygge et par hundre meter. Hele Nordre Aker har en befolkning på 50,000 så hvis befolkningen skal øke til 150K eller engang 100K ved å bygge i nordmarka, så må du bygge rundt hele Songsvann og mot Maridalsvannet. Og sjekk Google Maps. Det tar 20 minutter fra Songsvann stasjon til sentrum, og de nye blokkene rundt Songsvann vil trenge 10 - 20 minutter å komme seg til Songsvann Stasjon. Det er like langt som fra Stovner til sentrum. Det er derfor stor sjanse for at planen fører til en ny drabantby med en del sosiale problemer.

Jeg støtter ikke NIMBY og synes ikke man skal fryse byen for å beskytte folks utsikt. Og når det ikke handler om villaer, så ser det ut som du har samme mening. Selv om jernbanen er i en dal, så er det også mange boliger i den dalen. Noen nye høye blokker vil definitivt blokkere utsikten fra en del leilighetsvinduer. Hvis du skal være konsekvent så bør du også være imot blokker over jernbanen. Jeg har et spørsmål. La oss si en tomt står tom, og naboen kan se over tomten ned til byen. Hvis man bygger en villa på tomten, så vil han miste utsikten sin. Mener du da det burde være ulovlig å bygge en villa på den tomten? Jeg spurte fordi jeg trodde du hadde noe mer enn bare Kringsjå. Så for å gi bolig til de neste 100,000 innbyggerne, så vil du ta et av de mest populære turområdene i Oslo og gjøre det om til leiligheter? Det blir populært. Det er også rimelig hyklersk av deg å være beskymret for villaeierens utsikt, men du bryr deg ikke om boligene som mister sin tilgang til natur og skolene og barnehagene som ikke lenger har natur i nærheten. Og området rundt Songsvann er ikke så nærme byen, så hvor flere leiligheter du plasserer der oppe, hvor mer vil området bli som andre drabantbyer i Oslo.

Det er ikke inkonsekvent, fordi solforhold og utsikt er noe som mangler eller er begrenset for de aller fleste boliger, mens lukt og støy er noe vi slår ned på overalt. Og hvis du bygger over jernbanen, noe du sa du støttet, så vil du også blokkere solforhold og utsikt for de som bor bak de nye bygningene. Bygge over jernbanen og flytte plassineffektive butikker gir ikke boliger for 100,000 nye innbyggere og det kan bare bli gjennomført 1 gang. Så din egentlige løsning å flytte markagrensen. Kan du fortelle oss hvor du ønsker å flytte markagrensen for å få plass for 100,000 nye innbyggere?

Det er fullt mulig å tillate boligblokker uten å tillate ting som støyer og lukter. Verden er ikke svart hvitt, det er mulig å regulere mindre og fortsatt ha reguleringer. Og det er ikke nødvendig å bygge ut kapasiteten til småveier. Mange veier i sentrum har samme kapisitet som småveiene i villaområdene. Det vil derimot bli nødvendig å bygge ut kapisiteten på hovedveiene hvis du plasserer masse leiligheter langt utenfor byen. Hvor vil du bygge boliger for de neste 100,000 innbyggerene i Oslo?

Å regulere hva som skal ligge hvor er problemet, ikke løsningen. Folk flest vet best hva slags boliger de vil ha og reguleringer hindrer dem i få tilgang til boligene de ønsker. Jeg ser ikke noen grunn til å beskytte villaieren mot nye leiligheter nær sentrum, hans interesser er ikke viktigere enn de som nå får muligheten til å bo nær sentrum. Og selv om det er lettere enn i dag, så vil det ikke være fritt fram. Det vil fortsatt være høyderestriksjoner for å unngå boliger som ikke passer inn med eksisterende boliger. Det vil derfor ikke være mulig med en 12-etasjers blokk om man ikke er nærme sentrum. Og det vil naturligvis ikke være lov å plage dine naboer med en søppelfylling eller en fabrikk, men en grisefarm kunne vært mulig om man kan holde lukten under kontroll. Det kunne blitt en interessant turistattraksjon. Jeg tror byen blir mer interessant hvis man lar folk gjøre som de vil istedenfor å regulere så mye som mulig. Infrastrukturen nær sentrum kan bli dimensjonert for flere folk, og det bodde flere folk i sentrum tidligere, så det er jeg ikke bekymret for. Jeg er mer bekymret for det alternative scenarioet hvor man plasserer leilighetene i utkanten av byen, fordi det vil føre til mer press på togsystemet og skape nye drabantbyer med sosiale problemer.

De kan selge villaen hvis de vil og jeg vil gi kjøperen lov til å rive villaen og bygge leiligheter.

Problemet med østkanten er ikke bare blokkene. Det ble også bygget blokker på Frogner og det er et av de rikeste områdene i Oslo. Problemet med østkanten er det samme problemet jeg ønsker å unngå i dag, vi må unngå å bygge masse blokker i utkanten av byen. De som ønsker å bo i leiligheter vil helst bo nær sentrum, mens de som bor i villaer ofte er villige til å bo lenger unna. Leiligheter langt unna byen vil aldri bli populære og vil ha betydelig lavere boligpriser. Dette er ikke et stort problem når boligene er nye, siden mange foretrekker nye boliger. Men over tid så oppgraderer de med god inntekt til bedre boliger, mens de med lav inntekt blir igjen. Da forfaller området, skolene blir dårligere, og flere flytter ut. I Stockholm har de bygget boliger i utkanten av byen i enda større grad, og de har nå store drabantbyer hvor vanlige svensker ikke ønsker å bo. For å unngå dette må vi bygge boliger der folk ønsker å bo, i stedet for billige boliger som de bor i fordi de ikke har råd til noe annet. Oslo er en voksende by og trenger derfor flere boliger. Løsningen for å unngå å gå samme vei som Stockholm er å bygge flere leiligheter sentralt og flere rekkehus og eneboliger i utkanten av byen.

Hvis noen har misforstått meg, så vil jeg presisere at jeg vil ikke ha rekkehus i Oslo kommune. Jeg vil istedenfor ha fortetting i villaområdene. Rekkehusene ønsker jeg å bygge i kommunene rundt Oslo, fordi rekkehus skaper mye bedre miljø enn boligblokker og en del mister interessen for å få barn hvis de må oppdra dem i en leilighet i utkanten av byen. Problemet i utkanten av stor-Oslo er ikke mangel på plass, men mangel på tomter hvor det er lov til å bygge. Det er også et problem i resten av landet og derfor bygger man leiligheter over hele Norge.

113 000 dekar er 113 kvadratkilometer. Problemet er derfor ikke at jeg vil ha 3 kvadratkilometer for 100,000 rekkehus, men alt det andre som tar jordbruksareal.

Jeg snakker ikke om hva du sa eller mener. Jeg snakker om hva deregulering og redusert saksbehandlingstid vil medføre i praksis. Du oppfordret meg og andre til å støtte deregulering uten å spesifisere hva du vil deregulere og da kommer de ikke til å ha samme ide som seg hva deregulering betyr. Det er ikke ulovelig å bygge på matjord i Norge, og som du har nevnt så er mange av byene bygget på matjord. Det betyr at i praksis så vil deregulering og redusert saksbehandlingstid føre til at flere gårder blir gjort om til boliger.

Forenkle reguleringer og redusere saksbehandlingstisen vil bety at det blir lettere for gårdeiere og selge gården til boligbygging.

Vi bygger allerede blokker på matjord, så de er inkludert i dagens politikk. Jeg foreslår at vi bygger rekkehus istedenfor blokker.