Camlon

Har vi egne ord for “ikke-homofil”, “ikke-svart” eller “ikke-bil”? Ord skal beskrive noe, ikke bare hva det ikke er. Den korrekte definisjonen er "personer som identifiserer seg med kjønnet de er registrert som ved fødsel.". De som ikke identifiserer seg med noe kjønn er derfor ikke cis. Det inkluderer naturligvis agender, men også folk som meg, som ser kjønn som et sosialt og biologisk konsept, og ikke noe det føles naturlig å identifisere seg med. Ordet kan gi mening om vi følger definisjonen, men når folk som deg bruker det som synonym for “ikke-trans” og stempler folk som ikke er cis som cis, mister det hele poenget og blir overflødig.

Vi snakker ikke om trans, dette er hva du svarte på "vi trenger ikke et utrykk for folk som er komfortabel med sin egen kropp." Idiotisk kommentar. Du er ikke mindre mann om man mangler skjeggvekst eller har mikropenis.

Å være ukomfortabel med sin hudfarge er også et produkt av hjernen.

Det er ikke sammenlignbart. Et bedre eksempel er folk som er komfortabel med deres raseakgrunn. Har vi et navn på det? Det er ikke vanlig å ha navn på slike grupper, fordi det gir mer mening å snakke om de som har rase-dysfori og de som ikke har det.

En blind person som aldri får vite hvilket kjønn de har, vil ikke kunne føle om de er en mann eller kvinne. Man vet hvilket kjønn man er basert på å sammenligne sin egen kropp med andre og vi trenger ikke et utrykk for folk som er komfortabel med sin egen kropp.

Ja, det er riktig. Men det er en lite relevant sammenligning. Den jeg faktisk sammenligner med, er de som identifiserer seg som kvinne eller mann. Så, kan du svare: Hvis en mann er tiltrukket av menn, men identifiserer seg som heterofil, blir han da heterofil? Det er et ja eller nei spørsmål, og det er ingen grunn til å trekke inn irrelevante kommentarer om hva ciskjønn er. Flott at du illustrerer dette med en graf. Ifølge deg er 100% mann de mest maskuline til venstre, og 100% kvinne de mest feminine til høyre. Pukkelene representerer rundt 25% mann og 75% kvinne, og en del ligger midt imellom. Her er hvorfor det er helt feil. Hvis man går inn i en garderobe og ser to kvinner i dusjen, den ene med kort hår og store muskler, den andre mer feminin, hvem ville da si at den maskuline kvinnen er mindre kvinne? Kanskje du, men resten av samfunnet ville fordømme det som kvinnefiendtlig.

Bimodalt betyr at noe fordeler seg rundt to tydelige ytterpunkter. I praksis innebærer det at vi på den ene siden har 100% mann og på den andre 100% kvinne. De fleste befinner seg nær ytterpunktene, mens noen ligger litt nærmere sentrum. Men slik fungerer ikke sosialt kjønn. Man er ikke mindre mann fordi man er mindre maskulin, eller mindre kvinne fordi man ikke passer inn i feminine kjønnsstereotypier. Å hevde at en maskulin kvinne er "mindre kvinne" er faktisk ganske fornærmende, så det er ganske ironisk at du forfekter et slikt standpunkt. Når svaret ditt er "que pasa", virker det som du ikke har tenkt helt gjennom ditt eget standpunkt. Forresten, hvis en mann er tiltrukket av menn, men identifiserer seg som heterofil, blir han da heterofil?

Sosialt kjønn kunne vært bimodalt om vi beskrev folk som 70% eller 90% mann, men det gjør vi ikke. Man er ikke mindre mann fordi man er mindre maskulin, og man er ikke mindre kvinne fordi man ikke passer inn i feminine kjønnsstereotypier. Du snakker mye om at folk skal kunne velge selv, men her låser du kjønn til gamle forestillinger om maskulint og feminint. Litt rart, om poenget ditt er frihet til å velge.

Legning handler om hvem eller hva du tiltrekkes av, og mulighetene er nærmest uendelig. Biologisk kjønn er ikke uendelig, det er ganske begrenset, og det samme gjelder sosialt kjønn.

De kan selv bestemme hvor de vil gå, men hvis de ikke passer inn, får klager, nekter å gå inn i den andre garderoben og blir kastet ut, så skal det ikke være mulig å få erstatning fra eieren. Og om Emma Ellingsen skulle bytte kjønn tilbake til mann og beholde utseendet, så vil det være feil om hun går inn i herregarderoben. Det er fordi hennes sosiale kjønn er kvinne.

Les artikkelen. The Independent beskrev henne ikke som unormal. Det finnes mange transkvinner med et lignende utseende. Det er også viktig å trekke frem eksempler der det sosiale kjønnet ikke samsvarer med kjønnet en person identifiserer seg som, for det er hva som skaper konflikt i transdebatten.

Nei, det er det ikke Her er et eksempel på en trans-kvinne som vil skape ubehag om hun går inn i kvinnegarderoben. https://www.independent.co.uk/news/world/americas/stefonknee-wolschtt-transgender-father-leaves-family-in-toronto-to-start-new-life-as-a-sixyearold-girl-a6769051.html

Du skal bruke garderoben som passer med ditt sosiale kjønn. Du går dit hvor du skaper minst ubehag, ikke til garderoben hvor du selv mener du hører hjemme.

Veldig misvisende statistikk, fordi den sier ingenting om utsende til personen som går inn i garderoben. En trans-kvinne som har gjennomført kjønnsoperasjon har ikke vært et problem i mange tiår, men en person som ser ut som en mann men går med kvinneklær er ofte typen som får klager og blir kastet ut. Trans-aktivister har svart med å lage lover som gir dem rett til å velge sin egen garderobe, men siden kvinner ikke føler ubehag om trans-person kommer inn og utseende er tydeligvis irrelevant, så kan vi fjerne de lovene?

Hele debatten om hvorvidt biologisk kjønn er binært eller ikke, er i praksis en definisjonslek. Uansett hvordan man vrir på ordene, forblir det et faktum at nesten alle mennesker har en typisk mannekropp eller kvinnekropp. Og å kalle biologisk kjønn et spektrum betyr ikke at kjønnsidentitet og biologi tilhører samme spektrum. Det kan derfor ikke brukes som et argument for at det kjønnet man identifiserer seg med, automatisk må være det kjønnet man faktisk er.

Det finnes mange veier utenom sosialhjelp. Her er et realistisk eksempel på hvordan det kan se ut: 45–46 år: Mister jobben og mottar dagpenger. 47–50 år: Går over på AAP med diffuse helseplager og begrenset framgang. 50 år: AAP utløper, og første søknad om uføretrygd blir avslått. 51 år: Tar en fysisk krevende jobb etter press fra NAV. 52 år: Takler dårlig den fysiske jobben, blir sykmeldt og får innvilget ny AAP-periode. 55 år: Får en reell helseproblem, og uføretrygd blir godkjent. Trusselen om å havne på sosialhjelp er reell, men i praksis fører den ofte til at folk gjør alt de kan for å få stønader, ikke til at de omskolerer seg.

Den teknologiske utviklingen vil ramme ulike yrker forskjellig. Behovet for sykepleiere vil øke, mens etterspørselen etter regnskapsførere vil falle. En arbeidsledig regnskapsfører vil troli ikke omskolere seg til sykepleier, særlig ikke med dagens lønnsnivå og arbeidsforhold i helsevesenet. Resultatet er at flere vil ende på trygd, og samfunnet må bruke mer ressurser på å lokke folk inn i yrker vi faktisk trenger. Det blir derfor lite igjen til andre formål som borgerlønn.

Vi har 2% registrert arbedisledighet. Om vi ser på AKU, som følger internasjonale definisjoner så er arbeidsledigheten økende og nesten 5%.

Jeg skulle ønske at hen ikke var blitt så politisk ladet, for det er et praktisk ord når man ikke vet kjønnet. Det er synd at transbevegelsen i praksis har tatt eierskap til det, på samme måte som jeg synes det er feil at regnbuen skal representere en bestemt bevegelse. Språk tilhører alle, og man bør ikke la politiske motstandere definere hvordan man bruker sitt eget språk.

I Danmark blev formueskatten udfaset fra 1996 til 1997. Ophævelsen af formueskatten var hensigtsmæssig, idet det forholdsvis begrænsede provenu ikke står mål med de værdiansættelses- og udvandringsproblemer, som skatten giver anledning til, jf. boks 5.3. Der er en række problemer ved formuebeskatning. En formuebeskatning er som udgangspunkt en skat på besiddelse af kapital. Da skatten betales løbende, virker den i realiteten som en yderligere beskatning af det løbende afkast. En formueskat på 1 pct. svarer således til en skat på det nominelle afkast på godt 17 pct. (ved en rente på 5,75). Dermed vil en formueskat øge den i forvejen relativt høje beskatning af personlig kapital- og aktieindkomst. Der er endvidere betydelige problemer med opgørelsen af beskatningsgrundlaget. Dette gælder navnlig værdiansættelsen af unoterede aktier samt erhvervsaktiver som fx goodwill og aktiver med latente skatter. I det omfang værdiansættelsesproblemer medfører, at der indføres undtagelser for visse aktiver, vil formueskatten forvride formuesammensætningen. En forøgelse af beskatningen af kapitalafkast gennem formueskat vil tilskynde til udvandring af såvel kapital som viden. Det er kun ganske få lande i Europa, der i dag har en formuebeskatning. En formueskat kan således komme til at stille sig hindrende i vejen for, at udlændinge slår sig ned i Danmark. https://www.ft.dk/samling/20081/almdel/sau/bilag/122/642454.pdf Utvalgets flertall mener på denne bakgrunn at formueskatten bør forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget og sikre likere verdsettelse av ulike formuesobjekter. Formuesobjektene bør i størst mulig grad verdsettes til markedsverdi. Utvalgets flertall foreslår for det første at alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi. Dette vil bidra til at formuesskatten i mindre grad påvirker sammensetningen av investeringene. ... Utvalget anbefaler imidlertid noen endringer av kapitalbeskatningen. Etter utvalgets vurdering har en skatt på arv samlet sett bedre egenskaper enn formuesskatten. Det foreslås derfor at formuesskatten reduseres, og delvis erstattes av en ny skatt på arv. Samtidig bør forskjellen mellom skattesatsen på aksjeinntekter og andre kapitalinntekter jevnes ut. Utvalget foreslår derfor økt skatt på personers kapitalinntekter utenfor selskap og redusert skatt på aksjeinntekter. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-20/id2951826/?ch=2

I praksis er Norge, sammen med et par land i Sør-Amerika, de eneste i verden som fortsatt har formueskatt på bedrifter over 0,5%. Slik var det ikke for 30 år siden. Så spørsmålet er: Tror du virkelig at resten av verden har tatt feil eller er det mer sannsynlig at Norge har råd til å beholde en næringsfiendtlig skatt fordi oljen har kamuflert konsekvensene?

De fleste virkelig rike som tjener penger i Norge bor ikke her, og verken Rødt eller SV kjemper for at utlendinger skal begynne å betale norsk formueskatt. Blant nordmennene, har mange allerede flyttet ut eller plassert pengene sine i sektorer der formueskatten knapt merkes. De som har verdiene bundet i bolig, har heller ingenting å frykte, selv Rødt vil ikke fjerne særfradragene de profiterer på. Så nei, jeg tror ikke de rike er spesielt bekymret. Det er oss som bør være bekymret for det er vi som ender opp med regningen om de svekker økonomien.

Det er bare relevant for de som har makset sine investeringer i primærbolig og fritidsbolig og som vi så fra eksemplet til Tronhjem, så kan man kjøpe en primærbolig til 500 millioner og den vil gi deg en effektiv formueskatt på ca 0.1%.

Jeg kjøper ikke forklaringen om prisøkninger. Teknologien har gjort det billigere å produsere nesten alt annet, så det er ingen grunn til at boligbygging skulle være unntaket. Det som faktisk har skjedd, er at vi har stilt unødvendig høye krav til bolig og det har drevet prisene opp langt mer enn teknologiske fremskritt har klart å trekke dem ned. Jeg er heller ikke enig i at markedet er problemet. Markedet gjør bare det markedet gjør, det reagerer på de politiske og økonomiske signalene det får. I Norge har de som allerede eier bolig, i flere tiår stemt på partier som aktivt har gjort det vanskeligere å bygge nytt, holder igjen tomter, gir eiendom langt lavere formueskatt, ingen arveskatt og null skatt på gevinst. Resultatet av dette en boligpriser som har steget til himmels og millioner i skattefrie inntekter for de som kjøpte på riktig tirdspunkt. Rike nordmenn skryter stadig av hvor mye de har tjent på bolig, og det er nettopp det som er problemet. Bolig skal være et sted å bo, ikke en inntektskilde. Det skal lønne seg å nedgradere, ikke å oppgradere til en dyrere bolig, fordi da får vi et boligmarked hvor folk kjøper eiendommen de trenger og ikke eiendommen de tror vil gi mest avkastning.

At nordmenn skal ha råd til å eie sin egen bolig er et ideal jeg støtter, men realiteten siden rundt år 2000 er det motsatte. Boligprisene har aldri vært høyere, unge kommer seg ikke inn på boligmarkedet og systemet sørger først og fremst for at de som allerede eier, blir enda rikere. Skatterabatten på bolig og hytte handler ikke om trygghet for vanlige folk, men om å beskytte en politisk hellig ku som er økende boligformuer hos velgere.