Camlon

Det du bør gjøre er å lage en liten backend som tar inn tidsserier som input og returnerer prediksjoner. Det krever litt programmering, men ikke mye. Så kan du la Claude håndtere frontend-delen og be den kalle ditt API. På den måten holder du beregningene for deg selv, samtidig som du reduserer hvor mye du må programmere.

Det jeg mener er at det handler om to muligheter. Hvis IP-en virkelig er adskilt fra selve koden og verdien ligger i beregningene, så skal du naturligvis ikke dele det med verken Claude eller konsulenter. Den bør du skrive selv og holde for deg selv. Hvis derimot IP-en er så tett knyttet til implementeringen at Claude kan lage alt for deg uten at du trenger programmeringskunnskap, så er ikke IP-en spesielt verdifull. Det er selvfølgelig mulig at du har unike input-data som får Claude til å bygge noe unikt, men jeg tviler.

Det jeg mente er at IP-en til din kode har lav verdi. Andre ting som unike beregninger og kundeforhold kan ha verdi, men det deler du naturligvis ikke med Claude siden det har ingenting med programmeringen.

Hvis du kan lage programmet ditt med Claude uten noen kunnskap i programmering, så kan hvem som helst gjøre det og IP-en din har lav verdi. Det er derfor ingenting å bekymre seg over.

Det er ikke lov så lenge vi er medlem av EØS.

De gråter ikke, de ler av de naive politikerene som gir dem lavere skatt enn de som ble i Norge.

Teknologien finnes allerede, men vi mangler et API-lag i Windows som lar KI navigere enkelt rundt på en PC, og et bedre grensesnitt hvor brukerene kan fortelle KI-en hva den får og ikke får gjøre. Dette er egentlig trivielle problemer som det jobbes aktivt med i dag, men det tar tid før alle brikkene faller på plass. Mange undervurderer dette og tror KI bare kan svare på spørsmål, men glemmer at den også kan brukes til å utføre rutineoppgaver om den kan kontrollere en datamaskin. Jeg jobber som utvikler selv, og selv om man kan be KI skrive kode, er kvaliteten på juniornivå og den har ikke forbedret seg mye siden 4o-mini-high. Det skyldes trolig at treningsdataene inneholder mye middelmådig kode. Derfor kan man ikke la KI jobbe fritt i en større kodebase, fordi den vil raskt rote det til. Den fungerer derfor best som et verktøy som blir kontrollert av en erfaren utvikler som kan gi KI-en instruksjoner og rette på den når den gjør feil.

Dette var en rimelig grov generalisering. Folk er forskjellige og søker ulike ting. Det er litt vanskelig å vite hvem du egentlig snakker om når du sier "ufrivilige sølibater", men om de bare vil ha pikken bløt, så hadde det vært langt færre av dem i land hvor prostitusjon er lovlig, og det er ikke tilfellet.

Hvilke tall hentet jeg fra løse luften? Du ville bruke kronermilliardærer istedenfor dollarmilliardærer, og du vil inkludere de som har flyttet fra Norge, men du har aldri argumentert at mine tall er hentet fra løse luften. Dette virker egentlig som et dårlig forsøk på å snu argumentet rundt, men det passer ikke fordi faktaene jeg presenterer kommer med kildehenvisninger og er ikke tall hentet fra løse luften. Det er også interessant at du hevder han overdrev istedenfor at han ikke vet hva han snakker om. Å overdrive kraftig er bare et fint ord for å lyve. Så synes du det er uproblematisk å lyve og presentere faktafeil for å vinne et politisk poeng?

60 / 20 = 3. Han skrev at det var 10 ganger flere milliardærer per capita i Norge, ikke 3. Hvis du ikke engang kan innrømme at noen på din side kom med faktafeil og angriper de som påpeker det, så er du en del av gruppen som jeg kaller ideologiske krigere. Så innrøm fakta først, kritiser brukere som henter tall fra løse luften og så kan vi diskutere om kronermilliardærer eller dollarmilliardærer er en bedre indikator, om vi bør inkludere de som ikke bor i Norge slik du gjør og om antall milliardærer engang er relevant.

Påstanden om at det er 10 ganger flere milliardærer per capita i Norge er helt feil uansett om man snakker om dollarmilliardærer eller kronermilliardærer. Innrøm fakta først og så kan vi diskutere om kroner eller dollar er en bedre måleenhet for antall milliardærer og om antall milliardærer engang er relevant.

De er ideologiske krigere. De er ikke interessert i å bruke sammenlignbare tall eller engang fakta. Som nevnt, Norge har 9 dollarmilliardærer, fra samme artikkel kan vi se at USA har 835. Justert for befolkning betyr det ca 60% flere milliardærer i USA enn i Norge. Å påstå at Norge har ti ganger flere er derfor ikke bare feil, det er tull hentet fra løse lufta.

Disse robotene er løgn og bedrag og vil i nærmeste fremtid ikke gjøre noe som helst utenom å støvsuge og klippe gresset. Det som faktisk kommer er KI-agenter som kan gjøre arbeidet du gjør på din PC, men det vil ikke folk snakke om, fordi da forsvinner mange jobber for nyutdannete.

Dessverre så vil det øke boligprisene. Det vil føre til at flere flytter til byene fordi der kan de reise rundt gratis. Og for pendlere så er tid en større begrensing enn pendkerkostnader.

Det er fortsatt mange som snakker om at roboter skal ta de manuelle jobbene. Det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om jobber som gjøres foran en skjerm. Dette er jobbene folk flest trodde var trygge for automatisering. ChatGPT kom i slutten av 2022, og de første KI-agentene dukket opp for bare et år siden. Dette er ekstremt nytt. Å tro at arbeidsmarkedet vil fortsette som før, midt i en teknologisk revolusjon, er å stikke hodet ned i sanden.

Det er ikke dit teknologien er på vei. Med kunstig intelligens blir det stadig mindre behov for å ansette folk bare fordi de har en universitetsgrad, særlig når KI gjør det mulig for nesten hvem som helst å komme seg gjennom studiene uten å skaffe seg kompetanse. Det er også langt enklere å automatisere repetitive oppgaver som utføres foran en PC enn fysiske, manuelle jobber. Mange innser ikke dette ennå, fordi de fortsatt forbinder KI med chatbotter og ikke med de nye KI-agentene som er på vei inn i arbeidslivet. Arbeidsledigheten blant nyutdannede har allerede begynt å stige, og trenden vil trolig fortsette. Så i stedet for at alle må ha mastergrad, vil samfunnet trolig dele seg tydeligere. Vi får en mindre gruppe med kompetanse til å styre og utvikle KI-systemene, en gruppe som utfører avanserte oppgaver KI ikke kan gjøre, og en større gruppe som tar de fysiske jobbene som fortsatt krever menneskelig innsats. Det vil derfor ikke hjelpe at flere menn tar høyere utdanning. Mange av dem vil bare ende opp arbeidsledige, og vil til slutt måtte akseptere jobber som ikke krever universitetsgrad.

Vi sier ikke at de bør slette datingappene fordi de sliter med dem. Vi sier de bør slette dem fordi appene gjør det verre. For de som allerede synes det er vanskelig å finne noen, blir appene en maskin som dag etter dag minner dem om hvor alene og ubrukelige de er og som sakte bryter ned selvtilliten. De er også overfladiske, og gir ikke engang gode resultater for dem som får mange matcher. Så avinstaller dritten, legg ned telefonen, og møt folk i det virkelige liv.

Når jeg sier "bygget på Azure", mener jeg at Vipps valgte Microsofts skyplattform allerede i 2017. Da BankID senere ble slått sammen med Vipps og flyttet over på samme plattform, ble Norges digitale ID avhengig av Azure. Så hvorfor er det problematisk for kritisk infrastruktur? Ikke fordi sky er dårlig, men fordi skyplattformer som Azure er designet for fleksibilitet, og fleksibilitet går ofte på bekostning av stabilitet. Det er ideelt for selskaper som trenger dynamisk skalering, mange små applikasjoner og kontinuerlige oppdateringer, men dårlig egnet for tjenester med få funksjoner og krav om absolutt oppetid.

Poenget med Azure er fleksibilitet, ikke stabilitet. Det passer dårlig for BankID, der stabilitet er viktigst. Da staten overlot hele ansvaret til bankene, forsvant insentivene til teknologisk fornyelse. Bankene fortsatte med Java-baserte løsninger helt til de begynte å kollapse rundt 2017. For å modernisere valgte bankene Vipps-plattformen som ble felles grunnlag for den nye BankID. Vipps, som aldri var ment å være kritisk infrastruktur, var bygget på Azure. Dermed endte Norge opp med at landets digitale løsning ble bygget på arkitekturen til en betalingsapp.

Det du beskriver er egentlig noe helt annet. Jeg snakker om ubehag ved å ikke leve opp til idealene for sitt sosiale kjønn. De blir fortsatt oppfattet som sitt biologiske kjønn av folk rundt seg, de føler seg bare mindre attraktive innenfor sin kjønnsrolle. Det du snakker om er når en transkvinnes sosiale kjønn fortsatt blir oppfattet som mann. Det er to helt forskjellige ting. Det første handler om å føle seg uattraktiv, det andre om at folk ikke respekterer hvordan man ønsker å bli klassifisert. Og da blir spørsmålet: Har man rett til å bestemme hvordan samfunnet skal klassifisere en? Jeg vil si nei. Og hva ligger egentlig bak ønsket om å bli klassifisert som et bestemt kjønn? For min del gir jeg fullstendig blaffen, så kanskje vi heller burde spørre hvorfor dette har blitt så viktig for noen.

Det er riktig at en del mennesker opplever ubehag ved ikke å leve opp til idealene for sitt sosiale kjønn, men det er ikke det samme som kjønnsdysfori. Det handler om sosialt press og forventninger, ikke om å være "feil kjønn". Når en kvinne misliker kroppen sin fordi den ikke passer inn i kvinnelige skjønnhetsidealer, betyr det ikke at hun føler seg som en mann. Det betyr at hun føler seg utilstrekkelig i forhold til hvordan samfunnet definerer kvinnerollen. På samme måte kan en mann føle seg ukomfortabel hvis han for eksempel ikke har skjegg, ikke fordi han "føler seg som kvinne", men fordi skjegg er sosialt koblet til maskulinitet.

De fleste bedrifter, enten de er norske eller utenlandske, prøver å kutte kostnader, både på arbeidere og på skatt. Hvis vi ikke hadde hatt fattige arbeidere i andre land til å lage varene våre, måtte vi hatt fattige arbeidere i Norge i stedet. Alt vi forbruker blir tross alt laget av noen, og det arbeidet må gjøres et sted. Det jeg snakket om var ubalansen i verdenshandelen som vokste fram etter rundt år 2000. At vi i det hele har handel mellom rike og fattige land ser jeg på som positivt for begge parter og er ikke noe jeg vil beskrive som kapitalflukt slik du gjør.

Ja, sosialt kjønn betyr gender, men gender betyr ikke kjønnsidentitet. Gender identity betyr kjønnsidentitet. Så nei, jeg mente ikke kjønnsidentitet. Personlig opplever jeg ikke å ha noen kjønnsidentitet, jeg vet hvilket biologisk kjønn jeg har, hvilket sosialt kjønn jeg blir oppfattet som, men jeg føler ikke mitt kjønn. Sosialt kjønn er ikke binært. I praksis kategoriserer samfunnet mennesker som mann, kvinne eller ukjent, hvor ukjent betyr at andre ikke vet hvor du hører hjemme. Man kan også bli oppfattet forskjellig i ulike sosiale sammenhenger. Konseptet sosialt kjønn er nyttig fordi det beskriver hvordan kjønn faktisk fungerer. En biologisk mann som kaller seg kvinne, vil ofte fortsatt bli sett på som mann av samfunnet. En biologisk mann som ser ut som kvinne, vil derimot bli behandlet som kvinne uansett hva han eller hun tenker om seg selv. Sosialt kjønn handler derfor om hvordan andre ser deg, ikke hva du selv identifiserer deg som.

Begrepet kapitalflukt brukes når kapital flyttes ut av et land fordi eierne mister tilliten til økonomien eller rammevilkårene, ikke når selskaper investerer strategisk i utlandet. Det du beskriver er investeringer, ikke kapitalflukt. Artikkelen du viser til handler om amerikanske investeringer i Asia, ikke om kapital som flykter fra USA. På 60-tallet var USA fortsatt verdens største kreditor, og kapitalflukt ble først et tema langt senere, på grunn av økende ubalanser. Å kalle 60-tallets investeringer i Asia for kapitalflukt er rett og slett feil bruk av begrepet. Hvis alt som flytter penger over grenser skal kalles “kapitalflukt”, mister ordet enhver mening.

Nei, kapitalflukten til Asia begynte ikke på 60-tallet. Da var USA fortsatt verdens økonomiske sentrum. Det som skjedde på 60-tallet var starten på industrialisering i Japan, men det var først på 80- og 90-tallet man så en reell kapitalflyt mot Asia etter Kinas åpning og globaliseringen av produksjonskjeder. Du er tydelig at du blander sammen investeringer og kapitalflukt og ikke helt vet hva du snakker om.