Camlon

Hvis årsaken til at vi har formueskatt er for å forhindre hamstring av verdier, hvorfor gir vi unntak for utlendinger som eier kapital i Norge og boligeiere? Og pensjon er i praksis en tvungen sparing til man blir eldre, så jeg kjøper ikke argumentet at sparing dreper økonomien.

Det avhenger helt av hvordan pengene er plassert. Setter man pengene i banken fordi man mangler opptjent pensjon, har man i realiteten ikke høyere formue. Men har man en nedbetalt bolig verdt ti millioner, god pensjonsopptjening og litt gjeld, regnes man som multimillionær og slipper i stor grad unna formuesskatt.

Hva er det du snakker om? Formuesskatten på aktiv aksjekapital har i praksis blitt fordoblet. Verdsettelsen av unoterte aksjer ble økt fra 55 til 80%, skattesatsen ble økt fra 0,85% til 1,1%, og i tillegg ble utbytteskatten hevet fra 31,68% til 37,84%.

Forskningen viser at dette også skjer i praksis. Når formuesskatten øker, tar eierne ut mer penger fra selskapet for å betale skatten, og det reduserer investeringene. En norsk studie (ECGI working paper) finner at når eierens formuesskatt øker i forhold til likviditeten, faller investeringene i selskapet året etter. Salgsveksten og lønnsomheten går også ned. https://www.ecgi.global/sites/default/files/working_papers/documents/berzinsbohrenstacescufinal_4.pdf En annen studie fra NBER viser at når rike eiere flytter ut av landet for å slippe formuesskatt, blir bedriftene deres igjen i Norge, men de investerer langt mindre etterpå. Investeringene faller med rundt 20 prosent, og både antall ansatte og verdiskapingen går kraftig ned. https://www.nber.org/system/files/working_papers/w32153/w32153.pdf

Det var mye feil i dette innlegget, men la oss starte med dette, formuesskatten rammer langt flere enn dem som betaler direkte. Når eierne må ta ut penger fra bedriften for å betale formuesskatt, forsvinner penger som ellers kunne gått til investeringer, arbeidsplasser eller lavere priser. Selskapet tappes for kapital, og kostnaden sendes videre til lavere lønn for ansatte og høyere priser for kunder. Så selv om det bare er en av syv som betaler formuesskatt direkte, er det i praksis hele økonomien som betaler den.

At aviser skriver misvisende titler er ingenting nytt. Hele poenget med å legge ut "annonser" er å få tak i folk som søker kriminelle jobber, men som ikke kjenner til platformen. Man søker ikke etter kriminelle jobber på nett om man er en typisk norsk ungdom, så det er ikke dem annonsene er designet for.

Dop er avhengighetsskapende, og rusmisbrukere klarer ikke å kontrollere sitt eget bruk. Får de fri tilgang til gratis eller billigere stoffer enn det de kan kjøpe fra kriminelle, vil bruken deres øke kraftig. Får de det ikke, vil de fortsette å kjøpe fra det svarte markedet. Med fri tilgang vil det ikke ta mange år før staten står ansvarlig for tusenvis av overdoser og titusener av ødelagte liv. Det kommer ikke til å bli akseptert.

De avviser at lokal rekruttering finnes. Dermed blir det nesten irrelevant hvem barn omgås, hvordan de blir oppdratt, og hva de gjør før de trekkes inn i organisert kriminalitet. I deres virkelighetsbilde handler alt om sårbare, fattige ungdommer som sitter alene på nettet og blir “groomet” av fremmede til å begå kriminelle handlinger, fordi de tror det vil gi dem status i sitt sosiale miljø. Det kan i prinsippet skje med hvem som helst, men innvandrere regnes bare som mer utsatt. Med andre ord, problemet handler bare om sosioøkonomiske forhold, og løsningen blir flere velferdstiltak og ungdomshus.

Artikkelen handler om folk som allerede er rekruttert, og hvordan de får oppdrag, ikke om hvordan de ble rekruttert i utgangspunktet. Den sier svært lite om hvordan de havnet der, annet enn vage henvisninger til reklame på ulike plattformer. Men hvem i all verden søker kriminelle jobber uten allerede å være inne i et kriminelt miljø? Rekrutteringen skjer lenge før de tar slike henvendelser seriøst. Den skjer i skolegården, hjemme hos venner, eller på sosiale medier der de allerede kjenner folk. Ikke gjennom tilfeldige kommentarer fra fremmede, ingen vanlig norsk ungdom ville stole på det. Og @WiiBoy skrev faktisk ikke noe om Discord. Han skrev at de sendte positive kommentarer på bildene deres Instagram, og derfra gikk det rett til kryptert kommunikasjon. Det var derfor jeg svarte at norsk ungdom vil anta at det er en svindler.

Om vi ser siden 1950, så har de fleste typer kriminalitet økt kraftig. Men mange grafer starter på tyveritoppen på 90-tallet og skaper et misvisende bilde. https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/660822?journalCode=cj Og ser på overfall så var det aldri noen topp, det har bare blitt verre og verre.

Du svarer igjen ikke på spørsmålet. "Er planen din å gjenta det, altså bygge en ny runde lavkvalitetsboliger til selvkost langt utenfor byen?" Det er naturligvis ikke plass å bygge dem nær sentrum, så hvor det bygges er svært relevant. Du forveksler fysisk forfall og kriminalitet med lav etterspørsel. OBOS-boligene på Torshov gikk fortsatt til folk med høy ansiennitet, nettopp fordi de var nær kollektivtrafikk, arbeidsplasser og sentrum. At et område har hatt sosiale problemer betyr ikke at alle boligene er "uattraktivt" i boligmarkedet, hverken da eller nå. Grünerløkka har fortsatt høyere kriminalitet enn Ammerud og Romsås i nyere tid, men det har ikke stoppet boligprisene. Og går vi til utlandet til Harlem, som fortsatt har høy kriminalitet og store sosiale problemer, finner vi leiekontrollerte leiligheter som er blant de mest ettertraktede i New York. Så nei, det at du vokste opp i Groruddalen endrer ikke hvordan OBOS-systemet faktisk fungerte. De mest sentrale borettslagene var etterspurt og gikk som regel til medlemmer med høy ansiennitet, ikke nødvendigvis til dem som hadde størst behov.

Jeg sa at boligene ble bygget billig og etter dårlig standard, ikke at de ble bygget ulovlig. Du svarte også ikke på spørsmålet mitt "Er planen din å gjenta det, altså bygge en ny runde lavkvalitetsboliger til selvkost langt utenfor byen?" Du blander "trendy etter gentrifisering" med "attraktivt innen OBOS den gangen". OBOS bygde og forvaltet mange sentrumsnære borettslag lenge før 60-tallets drabantbyer i Groruddalen. De var nærmere jobb og kollektiv enn Romsås/Ammerud og gikk typisk til folk med høy ansiennitet. Ressurssterke folk aksepterer gjerne et mindre “trendy” strøk når de får en god OBOS-deal. At indre øst ble mer trendy senere, endrer ikke at disse boligene var mer etterspurt relativt til OBOS-alternativene allerede da.

Leilighetene i Groruddalen ble bygget billig og etter dårlig standard, mange av dem har hatt store vedlikeholdsbehov siden. Er planen din å gjenta det, altså bygge en ny runde lavkvalitetsboliger til selvkost langt utenfor byen? Og det var jo ikke akkurat de svakeste i samfunnet som fikk OBOS-leilighetene på Torshov og Kampen. De med høy ansiennitet og trygg økonomi var som regel de som sikret seg de mest attraktive prosjektene.

Hvor dumme tror du norsk ungdom er? Å kommentere positivt på bilder til fremmede er ikke en effektiv måte å rekruttere noen på, de fleste vil bare anta at det er en bot eller en svindler. Med andre ord: du har ingen anelse om hvordan rekrutteringen faktisk foregår, men du er likevel helt sikker på at det skjer gjennom fremmede på nett, og ikke gjennom eksisterende nettverk. En ung gutt som føler seg "utenfor" får ikke status av å gjøre kriminelle tjenester for fremmede på nett. Det er ikke akkurat slik at jentene på skolen blir imponert om du forteller at du smugler dop, tvert imot. Det er også helt urealistisk å få penger ut av dop. Det som er realistisk er å redusere andelen som er villig til å utføre kriminelle handlinger for å få noen lett tjente penger.

For å få tilgang til slike boliger måtte man stå i kø. De som er priviligerte nok til å ha foreldre som setter dem på venteliste når de blir født er sjeldent de som har størst behov for å kjøpe en subsidiert bolig.

Utviklingen går faktisk i motsatt retning av det du hevder. Folk snakker i mindre og mindre grad med fremmede på nett. Det er langt vanskeligere i dag å bygge tillit digitalt enn for ti år siden, nettopp fordi unge er blitt mer bevisste, og plattformer er strengere regulert. De kriminelle miljøene som lykkes med rekruttering, gjør det fortsatt gjennom eksisterende nettverk, ikke ved å sende tilfeldige meldinger til ukjente. Å tro at man kan rekruttere nesten "hvem som helst" og innvandring er derfor ikke en faktor viser en manglende forståelse for hvor krevende det faktisk er å få noen til å begå alvorlig kriminalitet. Kan du en gang beskrive hvordan en fremmed fra Tyrkia skulle komme i kontakt med en tilfeldig norsk ungdom? Svaret skal inkludere hvilken app de bruker og nøyaktig hvordan de bruker appen.

Det du beskriver er ikke hvordan internett fungerer, og heller ikke hvordan kriminelle nettverk opererer i praksis. De fleste som blir rekruttert til organisert kriminalitet kjenner allerede noen i miljøet som slekt, venner eller folk i samme bydel. Sosiale medier brukes til å holde kontakt, ikke som en global rekrutteringsplattform. Du får ikke en tilfeldig norsk tenåring til å lagre dop eller utføre vold for en ukjent profil i et annet land. Det krever fysisk tillit, lokal tilstedeværelse og etablerte relasjoner.

Det du skriver er ufattelig naivt. Kriminelle må rekrutteres, man kan ikke bare ringe rundt til tilfeldige ungdommer og forvente at de sier ja. Internasjonale nettverk trenger lokale kontakter for å kunne operere her. Jo flere lokale som er villige til å begå kriminalitet, desto verre blir problemet. Selvfølgelig finnes det alltid noen som er villige til å bryte loven, uansett land. Men du overser fullstendig at andelen som er villige til å gjøre det, varierer kraftig fra land til land og at det har store konsekvenser for hvor mye narkotikakriminalitet det er i landet.

Narkotikasmugling fungerer ikke uten folk i Norge som er villige til å begå kriminalitet. De internasjonale nettverkene er avhengige av et lokalt apparat, noen må ta imot varene, distribuere dem og utføre volden, ofte personer med innvandrerbakgrunn som kjenner miljøene, språket til bakmennene og føler ikke tilhørlighet til Norge. Å late som dette bare handler om "internasjonal kriminalitet" skjuler at virksomheten krever lokale aktører for å fungere. Det er ikke hvem som helst som sier ja til å drepe for 50 000, og heller ikke hvem som helst som i det hele tatt blir spurt.

Demokratiet er ikke noe hinder for trygghet. Japan er et av verdens tryggeste land, og det er et demokrati. Problemet i Europa er ikke systemet, men ideologien, hvor man tror at kriminalitet hovedsakelig skyldes fattigdom og utenforskap. Det synet bygger på erfaringer fra tidligere homogene samfunn hvor sosial kontroll og skam var sterke virkemidler. Myndighetene trengte derfor ikke like strenge straffer, de fleste som begikk kriminalitet gjorde det av desperasjon eller fordi de falt ut av samfunnet. I dagens flerkulturelle samfunn fungerer ikke denne modellen like godt. Sosial straff virker bare innenfor fellesskap med felles normer, og forsvinner når normene ikke deles. Da må staten ta en tydeligere rolle i å opprettholde orden.

Jeg er helt enig i at t-banen bør bygges ut, men det vil bare ta en del av trafikken. Selv i London, som har et av verdens mest utbygde kollektivnett, ser man at folk skaffer seg bil når de kommer langt nok ut fra sentrum.

Vi er ikke i en situasjon hvor vi kan velge og vrake hvor det bygges. Vi må bygge både i Oslo og i områdene rundt. Hvis vi stopper boligbyggingen i selve byen, får vi bare færre nye boliger totalt og boligmangelen blir enda verre. Og det er naivt å tro at folk vil ta buss eller tog hvis de bor langt unna. De fleste vil naturligvis bruke bilen, noe som vil skape mer kø og forurensning.

Du slipper ikke unna markedsprisene. Tomtene må kjøpes i det åpne markedet, eller kommunen må miste inntekt fra salg av egne tomter. Begge deler vil drive opp tomteprisene. Kostnadene er også drevet av markedspriser, håndverkere skal ha konkurransedyktig lønn, leverandørene tar det de kan få, og kommunen har ikke noe eget byggefirma som kan bygge billigere enn resten av markedet. Det eneste du kan sette under markedspris er selve boligen, men da får du kø eller lotteri. Og når boligene selges med tap, må forskjellen dekkes inn med høyere skatter fra resten av samfunnet, inkludert de som ikke vant i lotteriet.

Jeg forstår hva du snakker om, og ideelt sett høres det fint ut, boliger som folk bor i, ikke investerer i. Men OBOS-modellen fungerte i en tid med lave tomtepriser, statlige lån og et marked med færre byggekrav. I dagens marked med høye tomtepriser og høye byggekostnader vil en slik ordning kreve konstant offentlig subsidiering for å holde seg flytende, og da er vi ikke lenger i en "tredje sektor", da har vi bare utvidet den offentlige.

Hvis kommunen stiller med tomter, så kollapser tomteprisene og da er det ikke behov for subsidier. Men du vet like godt som meg at kommunen ikke vil stille med tomter, spesielt ikke hvis de samtidig må subsidiere utbyggerne.