Camlon

De har en økonomi som produserer mer våpen enn før krigen startet og de har millioner av potensielle soldater. Det er også Russland som vinner territorium i Ukraina.

De mistet store deler av landet til Nazi Tyskland og kom allikevel tilbake. Sammenlignet med dette så er noen skip ingenting. Jeg ser ingen bevis på at de har brukt alt de har.

Det er ingen tvil om at Russland har satt inn mye mer enn Europa, men spørsmålet er om Europa er villig til å ofre noe som helst for Ukraine. Svaret har vært nei de siste 3 årene og hvis det fortsetter å være nei, så vil Europa ende opp med å tape.

Russiske byer som Moskva og St Petersburg fungerer normalt. Det gjorde de ikke under andre verdenskrig. Det er helt feil at Russland har satt inn alt.

Om du betalte for mye, så er det bare snakk om noen få hundretusen. Det er småpenger på lang sikt. Og skulle boligprisene gå ned, så går også din fremtidelige bolig ned i pris, så det er ikke noe du trenger å bekymre deg over. Det viktigste er om du liker boligen.

Russland vil definitivt tape dersom de forsøker å erobre hele Europa. De ville også ha tapt dersom EU hadde vært villig til å ofre mer for Ukraina. Jeg tror heller ikke at USA vil ikke involvere seg. Trump vil først og fremst støtte siden han tror vil vinne. Siden han ikke har noen tro på at Europa kan seire i Ukraina, presser han på for en våpenhvile. https://news.gallup.com/poll/654575/americans-favor-quick-end-russia-ukraine-war.aspx

Avdrag er penger som kan brukes i fremtiden, ikke nå. Man må ha økonomi til å betale for avdrag og renter. Og du tar feil uansett om vi inkluderer avdrag eller ikke. Du sa aldri 10400 minus fradrag. Du sa først noen få tusen og så 6500 og så ble du sint og kom med drittkasting når du ble korrigert. Først skrev du Jo det får en, i gjeldsrenter. Så skrev du Ca 6500 etter fradrag. Og så ble du sint, ga et nytt tall på 7400 (som fortsatt var feil) og prøvde å spre en løgn om at jeg trodde lånekostnadene var på 20K, når det var de månedlige totalkostnadene for et par uten ekstra rom å få et barn i Oslo og beholde sin levestandard.

🤦‍♂️

Dine innlegg er så useriøse som de kan bli. Hvordan kan du engang tro at det koster 6500? Det koster 12300 i måneden for 2 millioner i lån. Med fradrag så blir det ca 11,000 https://www.nordea.no/privat/vare-produkter/lan-og-kreditt/boliglan/hva-koster-boliglanet.html#/ Og så har vi ekstra kostnader for større bolig og kostnader for barnet. Det betyr at den totale kostnaden i Oslo er på ca 20000 for et barn. Hvorfor er det så viktig for deg å bortforklare hvor mye det koster å få barn i Oslo?

Hva er du snakker om? Hvordan skal gjeldsrenter gi deg et lån på 2 millioner for et par tusen? Jeg sa heller ikke at man blir millionær av å eie i Oslo. Jeg sier at de som kjøpte bolig for 20 - 30 år siden ble millionærer. De som kjøper nå kan ende opp som gjeldslaver istedenfor om markedet skulle snu. Forventer du at barnefamilier skal leie bolig? Hvis ikke, så er det fullstendig irrelevant hva det koster i leiemarkedet å oppgradere. I eiermarkedet koster det 100,000 per kvm i Oslo og det blir mye penger om man skal ha 2 ekstra soverom.

Hvis jeg går inn på Finn så koster 2 soverom et par millioner mer enn 1 soverom, noe som stemmer med kvm prisen. Å låne de millionene som kreves koster penger. Du får ikke 2 millioner kroner i lån for noen få tusen i måneden.

Som nevnt, SIFO inkluderer ikke bokostnader. Selvfølgelig blir det billig når man dropper den største utgiftsposten. Folk som har familie og jobb i Oslo har behov for bolig i Oslo. Hvis man ikke har arvet bolig så koster det 20K per barn, ikke 4500. Boligprisene er hvorfor det er så dyrt å få barn i Oslo. I andre byer som Bergen så er det kanskje 15K, men bolig er fortsatt en stor kostnad. Hvorfor nevner du dette? Vil du at jeg skal bli imponert over hvor flink du har vært til å tjene penger på boligmarkedet?

Et gjesterom? Folk blir anbefalt å kjøpe en 40 kvm leilighet bare for å ha råd til bolig. Da er det ikke snakk om noe gjesterom, man må oppgradere for å kunne få barn. Når man oppgraderer, må man låne det boligarealet koster. 20 kvm til 100K per kvm betyr 2 millioner ekstra i lån, noe som medfører betydelige kostnader. I tillegg øker de faste utgiftene når boligen blir større. Tar man med SIFOs beregning på 4500 kr i månedlige utgifter per barn, snakker vi om rundt 20K ekstra per barn.

Mange som bor i distriktene har også tjent godt på boligmarkedet, blant annet gjennom investering i leieboliger. Dette går begge veier. Som du ser i grafen over, var boligprisene ikke høye før. Det stemmer at mange byer alltid har vært dyre, men vi klarte faktisk å presse prisene ned etter krigen, helt til de sluttet å bygge nok boliger, det ble boligmangel og boligprisene mangedoblet seg. Det jeg mener med å ikke etablere seg er at man dropper å få barn og familie og bare lever livet. Det er forsatt billig i Norge, men det er ikke billig for samfunnet.

SIFO inkluderer ikke kostnader til bolig. Skal man ha 20kvm ekstra for hvert barn og kvm prisen er 100K, så koster det ca 20 000 pr måned per barn.

Jeg bor ikke i Oslo, jeg er fra Oslo. En av fem nordmenn bor i Oslo og omegn, så det er slett ikke få som har samme bakgrunn. Samtidig har vi sett en eventyrlig vekst også i andre norske byer. Mange har vært heldige med boligmarkedet. Å leve i Norge er billig, så lenge man dropper å kjøpe bolig. Dette har ført til at stadig flere velger å ikke etablere seg, et alvorlig problem som ikke kan bortforklares med at folk brukte 15% istedenfor 11% på mat i 1990.

20 år fra 2022 er langt fra ingenting. De som kjøpte bolig i 2002 fikk langt mer for pengene og har siden opplevd en eventyrlig verdistigning, noe som har gitt dem millioner i egenkapital. Og ja, jeg vet hvor mye som ble brukt på mat på 90-tallet. Den gangen utgjorde matutgifter ca 15% av forbruket, mot 11 % i dag. Det stemmer at TV-er var billigere før, men det er en luksusvare. Det viktigste for å forsørge en familie er å ha tak over hodet, ikke en stor og flott TV.

Jeg lever i virkeligheten og ikke en fantasiverden hvor målet er å forsvare Norges mislykket boligpolitikk. https://www.nrk.no/nyheter/ssb_-forbruket-til-mat-er-stabilt-de-siste-20-ar-1.16683024

Om vi ser på Oslo i 1945, så var det en by hvor majoriteten leide. Det er ikke en tid jeg vil vende tilbake til. Etter krigen bygde vi store mengder boliger, noe som førte til at prisene sank. I kontrast bygde land som Tyskland færre boliger, og der forble prisene høye og folk fortsettet å bo trangt og leide bolig. Prisfallet i perioden etter krigen var ikke tilfeldig, og det er derfor heller ikke naturlig at bolig skal bli en knapp ressurs igjen, slik det var rett etter krigen. https://www.okonomiskeblikk.com/geografiske-boligpriser/

Hva hjelper det egentlig unge at luksusvarer har blitt billigere, når nødvendigheter som bolig har blitt dyrere? For å ha råd til luksusprodukter fra land som Kina, må de droppe å etablere seg, noe som påfører samfunnet millioner i tapte inntekter. De fleste var ikke som foreldrene dine, de ble verken uføre eller arbeidsledige i lang tid. Jeg kjenner mange som ikke jobbet før de var ferdige med studiene, kjøpte en god bolig som dagens unge ikke har råd til, og senere oppgraderte til en bolig til 15 til 25 millioner kroner. Det var denne generasjonen som bestemte boligpolitikken i Norge og samtidig tjente på den. De trakk definitivt stigen etter seg. Hvorfor skulle det ikke stemme for Norge? Vi har hatt en betydelig verre utvikling i boligmarkedet enn USA har hatt. Mange av dem som klager på at unge vil bo "sentralt", har alltid bodd sentralt. Hvorfor forventes det at unge skal flytte til en leilighet i Jessheim, når dagens godt voksne startet med et rekkehus i Nordre Aker og Nordstrand eller en leilighet på Sagene? Dessuten har vi ikke kapasitet til at alle unge skal flytte langt ut og pendle inn hver dag. Å be unge flytte til distriktene er enda mer urealistisk. Småbarnsfamilier trenger nærhet til venner, familie og da er det ikke en god ide å flytte til et sted hvor alle kjenner alle, utenom deg selv som kjenner ingen. I tilegg så mister distriktene stadig offentlige tjenester på grunn av sentralisering. Folk kommer ikke til å flytte ut av byene bare for å ha råd til å etablere seg. De vil heller velge å ikke få barn. Men ja, det bygges for lite. Problemet er ikke plassmangel. rundt byene finnes det gårdsområder og dårlig utnyttede arealer som kunne vært brukt. Men myndighetene gir ikke ut tomter, har gjort det for dyrt å bygge eneboliger og rekkehus, og leilighetskomplekser blir stoppet, fordi folk flest vil ikke ha masse leiligheter i sitt boligområde.

Ok, nå gir historien mening. Men sett denne situasjonen i dagens marked, og du vil se hvor mye verre det er i dag. Tenk deg et par med lav inntekt (700 000 kroner samlet) som bor hjemme hos foreldrene sine, som krever 10 000 kroner i leie fra hver av dem. De jobber fra de er 16 til 25 år og klarer å spare opp 600 000 kroner. De tar opp et lån på 2 millioner kroner og kjøper et oppussingsobjekt til 2,5 millioner. De legger ned mye egeninnsats, men må også betale for håndverkere fordi det er ulovlig å gjøre alt selv. Så blir mor ufør, og far mister jobben. De har ikke lenger råd til å betjene boliglånet og tvinges til å selge huset, som de allerede har investert 500 000 kroner i. På grunn av krisen så har boligmarkedet falt, og de får bare 1,8 millioner for boligen. Nå står de uten bolig, de har 2 små barn og sitter igjen med 400 000 i gjeld til banken. Å kjøpe en ny bolig noen år senere blir umulig. Jeg har full forståelse for at ikke alle "godt voksne" hadde det fantastisk, men dette handler ikke om sympati. Det handler om å ha et fungerende boligmarked der unge har en sjanse til å komme inn selv om de blir ufør og arbeidsledig slik dine foreldre ble. Vi trenger at unge etablerer seg og får barn, hvis ikke går det dårlig med Norge.

De kjøpte sin første bolig på et svært ugunstig tidspunkt, noe som forklarer hvorfor den var relativt dyr. Likevel er det noe som skurrer i historien. Selv med lav inntekt burde de ha klart å spare opp 230K kroner på nesten ti år og da ville renten være irrelevant. Dessuten var ikke boliglånsrenten på 20%, men lå rundt 11% i 1990 og sank til 4% i 1997. (kilde) Det andre som ikke stemmer er hvorfor de bare kunne kjøpe for 360k i 1997. De burde hatt 300 - 500K i egenkapital på det tidspunktet og hatt mulighet for å låne minst 1 million kroner.

Beklager, men denne historien virker ikke helt troverdig. I 1994 kunne man kjøpe en 83 kvm leilighet på Grünerløkka for 310 000 kroner. https://fagbladet.no/nyheter/pris-1994-310000-kroner-6.91.423986.dd51a4838c Gjennomsnittslønnen i 1994 var rundt 210 000 kroner i året. Hvis begge foreldrene dine jobbet fra de var 16 til midten av 20-årene og bodde hjemme, kunne de ha spart opp nok til å kjøpe en slik leilighet uten lån. Det samme ville vært mulig i 1980 eller 1970. (kilde) Ti år etter 1994 hadde leiligheten tredoblet seg i verdi, noe som ga dem muligheten til å kjøpe en enebolig som i dag er verdt 20 millioner kroner.

Hadde noen gjort det samme som deg i dag, kunne de kanskje fått 200 000 kroner ekstra i banken. Det holder fint til TikTok-vann til 100 kroner, men langt ifra til en typisk startbolig i Oslo fra 90-tallet, som i dag koster 10 millioner kroner. Vi har gjort det billig å kjøpe luksus, fordi de lages i fattige land, men dyrt å kjøpe nødvendigheter. Det synes jeg ikke er positivt, gjør du? Og glem sympati. Norge går ikke rundt uten at folk får barn. Hvis vi stadig gjør det vanskeligere for folk å etablere seg, vil fruktbarheten fortsette å falle, og flere vil havne utenfor arbeidslivet.

De trenger ikke innvandrere. Som en alliert med en av verdens største eksportsektorer kan de kjøpe det de trenger fra Russland. Kina er ikke som USA under Trump, de har vist liten interesse for å eie naturressurser direkte, men prioriterer tilgang gjennom samarbeid. Dette er nettopp grunnen til at de har opprettholdt et godt forhold til Russland, som har rikelig med ressurser over hele sitt territorium, ikke bare i Manchuria. Dersom Kina hypotetisk skulle forsøke å erobre naturressurser i Manchuria, ville de miste tilgang til ressursene i resten av Russland. En slik konflikt ville også kunne utløse en atomkrig. Dessuten ville de måtte okkupere et område der det knapt bor kinesere, noe som ville gjøre det ekstremt krevende å administrere området. Hele ideen om at Kina vil angripe Russland er en vestlig ønskedrøm basert på ønsket om å svekke dem. I virkeligheten har både Kina og Russland langt mer å tjene på samarbeid enn på konflikt.