Camlon

Det stemmer godt når prisen ligger over 11 USD/MMBtu slik vi ser i Europa i dag. Men om gassprisen skulle falle ned mot amerikanske nivåer på 2,6 USD/MMBtu eller enda lavere, kan regnestykket fort se annerledes ut. Det er trolig nettopp dette de som fortsatt bygger gasskraftverk har i bakhodet. Derimot har jeg liten tro på den norske forestillingen om at prisene skal forbli høye for alltid.

Det er ingen behov å erstatte all fossil energi. Prisen for olje og gass kollapser lenge før fornybart blir 10 ganger så stort som idag.

For noen tiår siden snakket vi om det motsatte, at tilbudet falt på grunn av mangel på olje, og prisen skjøt i været. At fornybar energi nå utkonkurrerer olje og gass er en helt annen situasjon. Her må vi heller se til andre markeder, som for eksempel hvalolje, for å finne historiske paralleller. Det første som skjer er ikke at tilbudet kollapser, men at prisen gjør det, fordi olje og gass ikke lenger er mangelvare. Da vil land som Tyskland fortsatt kunne importere billig gass fra Norge, og det kan gi mening å bygge gasskraftverk. Men Norge er helt avhengig av høye priser og tåler i liten grad at olje og gass blir billige.

Tronhjem har helt rett, men han er tidlig ute. Norge har fortsatt noen år igjen å ri på oljebølgen og derfor blir advarslene lett avfeid. Norge har egentlig ingen reell plan for tiden etter oljen utenom å lene oss på pensjonsfondet. Det kan høres ut som en trygg løsning, men i praksis vil massiv bruk av fondet drive inflasjonen i været og samtidig styrke kronen akkurat når vi burde hatt en svakere valuta for å gi ny industri en sjanse. Å advare nordmenn nå er lite effektivt. De fleste vil ikke forstå alvoret før gassprisen faller dramatisk, og da er det allerede for sent.

Glem alt det med renter, rentefradrag. Du vil leie og de har gitt deg en pris for å leie. Du kan forhandle prisen ned, akseptere tilbudet eller finne deg en annen leiebolig.

La oss se på et konkret eksempel. En 1-roms på ca. 35 kvm i Oslo koster rundt 14 000 kr i måneden å leie. Med strøm til oppvarming og varmtvann ender man typisk på ca. 900 kr i snitt i måneden når prisen varierer mellom 0,3 og 2 kr/kWh, inkludert strømstøtte og nettleie. Med en fastpris på 0,4 kr/kWh blir det heller ca. 600 kr i måneden. Det betyr at vi snakker om noen hundrelapper i måneden i forskjell på strøm, mens husleien alene er nesten 200 000 kr i året. Leien kan stige mer enn hva de ville tjent på Norgespris bare på ett år. Skal man faktisk hjelpe dem som sliter økonomisk og leier i storbyene, er det husleiemarkedet man må begynne med, ikke strømmen.

De aller fleste i Norge er ikke så fattige at de ikke tåler 2 kr/kWh. Da jeg bodde i Danmark for over 10 år siden tjente vi som familie langt under snittet og betalte rundt 3 DKK/kWh totalt (inkludert skatt og mva). Likevel var husleien ti ganger høyere enn strømregningen. Hvis det er behov, kan vi heller gi ekstra støtte til fattige familier på bygda. Resten klarer seg fint med dagens priser.

Ingenting er faktisk bedre enn Norgespris. Forbrukerne er allerede skjermet mot de verste prisene, og folk tåler å betale 2 kr/kWh for en dusj. Jeg vil heller bruke de 10 milliardene (eller hva det koster) på noe mer nyttig, som bedre politi. Samtidig bør vi gi insentiver til energieffektivisering, ikke øke strømforbruket og presse prisene opp for industrien.

Ikke glem vannkraft. Det ligger mye potensial i å oppgradere og utvide eksisterende gamle anlegg. Og dersom vi er villige til å akseptere noen naturinngrep, kan vi også bygge noen nye kraftverk som gir betydelig mer produksjon.

Er tanken her at man skal ta frem linjalen, måle diameter på gryten og kjøttbollene, måle høyden på gryten og så gjøre masse geometriske beregninger? Eller er tanken at man bare skal gjette?

Hvis målet er å lære dem programmere, så burde de ha brukt funksjoner. En funksjon for volum og en funksjon for hele oppgaven og så spurt hva som ble resultatet når man legger inn ulike verdier. Programmet er skrevet som om det var en norskstil og den er ikke engang korrekt. Små bokstaver blir til store bokstaver og det er Scratch UI elementer på bunnen selv om oppgaven ble gjort i en terminal. Matematikken er så lett at man kunne gitt den til en barneskoleelev og programmeringen er svada, så det oppgaven egentlig tester er elevenes norskkunnskaper.

Jeg tror de gjorde det fordi respekten for STEM i Norge er lav. Norges rikdom er basert på olje og gass hvor vi kan hente inn eksperter fra utlandet og resten av økonomien er for det meste tjenester og offentlig administrasjon hvor prating er viktigere enn logiske evner.

Det er ikke fast pris som er i strid med EØS, men subsidiert fast pris. 40 øre er langt under hva fast prisen skulle være om den ble priset korrekt. Og skulle Norge begynne å subsidere bedrifter også, fordi Norgespris driver opp prisene, så er det trolig at EU reagerer.

Jeg snakker hovedsakelig om lave vannmagasiner i år. Sjekk vannmagasinene i områder hvor norgespris vil lønne seg og du vil se at vi er under normalen. Norgespris bare heller bensin på bålet. Hvis man vet at prisen alltid er lav så blir man mindre forsiktig med strømforbruket. Det gjelder spesielt de som ikke følger med på strømprisene men vil helst unngå å betale 5kr per kWh. Så selv om jeg er enig at det blir mer jojoprising så vil det også bli høyere forbruk totalt sett.

Jeg lurer på om de har tenkt på konsekvensene av norgespris, fordi dette er hva jeg ser for meg. 1. Norgespris blir introdusert 1 oktober. 2. Høyt strømforbruk, kombinert med lite snøsmelting våren 2025, fører til lavere vannmagasiner og større forbruk når det er mangel på strøm. 3. Vi må importere mer strøm fra EU og næringslivet klager. 4. Regjeringen vedtar en strømpakke for næringslivet. 5. ENØK bedriftene klager til EU at det er ikke lønnsomt med tiltak for å redusere strømforbruket. 6. ESA/EU krever at vi stopper norgespris og subsidierer til næringslivet. 7. Norge kapitulerer og lager en ny ordning som koster mye mer enn hva de forventet at norgespris skal koste.

Jeg er uenig. Vi hadde vært et mer produktivt samfunn om vi noen ganger kunne unngå å stille ekstra krav til ting som egentlig ikke betyr så mye. Hvis det var så utrygt, burde de ha malt over med en gang. At det kan ta et år før det skjer, viser at det egentlig ikke er så viktig og da trenger heller ikke malearbeidet fra Statens vegvesen være i topp kvalitet.

Det mest effektive for å vise misnøye er å stemme på et protestparti. Etablerte partier er redd for protestpartier og er ofte villig til å forandre sin politikk for å unngå at de vokser.

Jeg har ikke sagt noe som helst om hvilken velger du er. Her lager du en stråmann. Det jeg sa er at det er en grunn til at Venstre godtar å samarbeide med FRP og hvis du synes den grunnen er idiotisk så er du ikke en Venstre-velger.

Valgomater er ikke en fasit på hvilket parti som står deg nærmest. Det er en grunn til at Venstre godtar å samarbeide med FRP og KRF og hvis du ikke ser den grunnen så er du trolig ikke en Venstre-velger.

Men da flytter du målstreken. Det du snakket om var hvis man ikke ser forskjell mellom AP og Høyre, så har man det trolig så greit økonomisk at man verken har fattigdomsproblematikk eller er blant de rikeste. De fleste fattige familier er ikke på arbeidsavklaringspenger. De vurderer ut fra sin egen situasjon når de sier at de ikke ser forskjell. Det er derfor ikke riktig av deg å si at man har det greit økonomisk om man ikke ser forskjell mellom AP og Høyre.

Selvfølgelig er det fair, men det betyr også at du ikke kan inkludere sosialhjelp i regnestykket når vi snakker om en typisk barnefamilie med lav inntekt. Det hjelper ikke fattige barnefamilier at Støre-regjeringen har forbedret en ordning de uansett ikke kvalifiserer for. Det de merker, er at lønningene ikke har holdt tritt med levekostnadene. Derfor er det vås å hevde at man ikke kan være fattig om man ikke ser noen stor forskjell mellom Solberg og Støre.

Det er helt feil. Sosialhjelp er ikke å sørge for at folk ikke lever under satsene for livsopphold, det er en nødstønad. Du får den ikke bare ved å møte opp på NAV og si at du lever under satsene for livsopphold. Den kommer med krav som å flytte til billigere bolig, ta nær sagt hvilken som helst jobb, selge eiendelene dine og bruke opp sparepengene.

Det er 67 280 personer som mottok sosialhjelp i 2023 (kilde), og en stor andel av dem har ingen inntekt. Sosialhjelp er en nødstønad for å overleve, ikke en ekstra inntekt for lavinntektsfamilier slik du legger det inn i regnestykket ditt. Når det gjelder inflasjon, har Sverige vært under sosialdemokratisk styre og hatt enda høyere inflasjon enn Norge. Jeg tror ikke et sekund at inflasjonen hadde vært lavere om Støre styrte under pandemien.

NAV kommer bare til å si at 14 656 i leie er for høyt, kreve at kona skaffer seg jobb, og at familien selger det de eier før de vurderer støtte og dermed avslå søknaden.

Regnestykket går opp hvis man bruker 50 % av SIFO. Mange fattige lever godt under referansebudsjettet i praksis. SIFO er et nøkternt budsjett, men ikke et minimumsbudsjett, og derfor ikke alltid representativt for lavinntektsfamilier. Ja, det finnes støtteordninger, men mange med lav inntekt faller utenfor. Med en inntekt som i eksempelet ditt, 465 000 brutto, er det lite trolig at man får sosialhjelp eller bostøtte.