Camlon

Uten skatt så blir bolig en bedre investering sammenlignet med andre investeringer, og da går ikke prisene ned. Det er bare å se på Kina hvor de har null skatter på bolig, men enorm boligbygging. Det har ført til at investorer kjøper opp boliger som de lar står tomme. De gidder ikke engang å leie dem ut, fordi leien er lav og det er mye mer å tjene på verdistigning. Dette har blitt prøvd før og fører bare til at de med tomme boliger lyver. Det er ikke en effektiv måte å få flere boliger. Utenom boligbygging så er løsningen at bolig må betale skatt som alle andre investeringer. Har du aksjer betaler du 0.8% per år og 38% på din gevinst. Har du penger i banken betaler du 1% per år og betaler inntektskatt på gevinst. Men har du bolig så betaler du 0.25 - 0.6% per år og 0% på gevinst. Selvfølgelig investerer folk på bolig når skattesystemet belønner folk for å investere i bolig.

Det er mulig at litt luft vil gå ut, men jeg tror ikke forholdene er riktig for et boligkrakk. Om det blir global krise, noe som ikke er usannsynlig, så vil boligprisene gå litt ned, utbyggerene går konkurs og renten går ned til nesten 0. Da tar det ikke mange årene før spekulantene kommer tilbake og kombinert med boligmangel vil de driver boligprisene til enda høyere nivåer. Skal vi få billigere boliger, så må boligbyggingen opp. Hvis det ikke skjer så vil boblen bli "løst" ved at leieprisene øker kraftig.

De som bor i blokker skal også betale eiendomskatt, så de slipper ikke unna. Og jeg vet om inntektskatt, men en som eier en stor bolig og har 600K i inntekt har mye større fordeler sammenlignet med noen som leier en bolig og tjener 600K. Boligskatt sørger for at de med mye eiendom betaler mer og de uten eiendom betaler mindre. Norges velferdssystem er basert på at de som har mye får mindre og betaler mer. Hvorfor skal boligeiere være et unntak?

Dette er ikke noe helt annet, men nøyaktig hva vi snakket om. Du forventer at fellesskapet skal beskytte din eiendom mot å miste utsikt, fordi det vil føre til verdifall. Hvis du forventer at eiendommen din skal beskyttes mot verdifall med fellesskapets midler, så er det ikke urettferdig å forvente at du også må betale for det. Om betaling skal skje over inntektskatt eller boligskatt er en annen diskusjon og her mener jeg boligskatt er bedre enn inntektskatt, fordi inntektskatten er allerede veldig høy, den lave boligskatten belønner boligspekulanter, bolig gir ekstra fordeler som ikke er reflektert i inntekt og det er en god måte å skatte høy boligformue.

Boligprisene har økt mye mer enn 2.5 til 3.5 millioner på 10 år, og det gjelder også utenfor storbyene. F.eks. en 150kvm bolig i Alta kostet ca 3.8 millioner for 10 år siden og koster idag ca 6.5 millioner kroner. https://www.krogsveen.no/prisstatistikk/alta-quarterly

Formålet er å optimalisere skattesystemet sånn at familieboliger ikke blir en investeringsobjekt, fordi bolig har best skattefordeler. Om du kan finne en måte å redusere sløsingen i offentlig sektor, så er det bare positivt, men det er en annen sak.

Om man øker boligskattene så kan man redusere inntektskatten. Det handler derfor ikke om vi vil ha mer eller mindre skatter, men hva vi skattelegger.

Om de ikke får pengene de trenger fra eiendomskatt så vil de bare hente det fra et annet sted, så det er ikke årsaken. Og Norge har nesten ikke eiendomskatt, så det er lite å tjene. Årsaken til at de ikke gjør noe med det er fordi boligprisveksten gjør boligeiere rike.

Her i Danmark har de grunnskatt. Det vil løse det problemet. Jeg mener at grunnskatt er best, men det viktigste er at eiendom blir skattet sånn at bolig ikke blir brukt som en sparebank. Gjør vi ingenting med det lave skattenivået på bolig, så vil de eldre velge å bli i sine boliger når barna er ute, fordi å ha en stor bolig er en god investering. Og hvis de ikke flytter ut så får ikke familler med barn større enheter.

Du har argumentert imot fortetting nær Oslo, fordi det vil ødelegge verdien av eneboligene som står i nærheten av de nye leilighetene, så du har bedt myndighetene å beskytte verdien til eneboliger. Det er også lite attraktivt å ha en villa i et område med høy kriminalitet, men ingen offentlig vei og ingen offentlige tjenester i nærheten av sin bolig. Det er bare knapphet i trygge områder hvor det er lett tilgang til offentlige tjenester. Det er derfor rettferdig at de som eier eiendom skal være med på å betale for de offentlige tjenestene som gjør eiendommen deres verdiful. At dette skal kun betales igjennom skatter som inntektsskatt blir feil, fordi en attraktivt eiendom gir deg ekstra fordeler som et nesten gratis sted å bo, bedre tilgang til offentlige tjenester og leieinntekter. For eksempel, la oss si du har en stor attraktiv eiendom i en selvstyrt landsby. Du jobber ikke, men tjener leieinntekter fra de som bor på eiendommen din. Du forventer også at landsbyen beskytter ditt hjem og hjelper deg gratis om du har behov. Er det rettferdig at du skal slippe å arbeide for landsbyen, gi ingenting fra eiendommen din til landsbyen og de som bor på din eiendom må betale leieinntekt til deg og 50% skatt på alt de tjener?

Det er staten som beskytter og annarkjenner din eiendom. Det er også staten som bygger infrastruktur som gjør eiendommen din verdiful. Det et ikke rettferdig at de som eier eiendom skal få dette gratis, mens de uten eiendom må betale over 50% av det de produserer.

Jeg mener vi bør gjøre begge deler. Vi må bygge mer ved å åpne opp flere områder og redusere krav til bolig, men vi må også gjøre det mindre gunstig å investere i bolig. Jeg eier en egen bolig og hvis vi antar at eiendomsskatten blir brukt til å redusere inntektskatten, så kan jeg håndtere opp til ca 10% skatt før jeg blir tvunget til å nedgradere. Skatteøkningene vi snakker om her er på 0.5%, så de som eier en primærbolig som de har finansiert har null problem med å betale eiendomskatt. De som vil slite er de som sitter på store verdier i eiendom, men med lav inntekt. Da vil jeg at de skal selge noen av eiendommene de ikke trenger sånn at de kan komme ut på markedet og bli kjøpt av noen som vil utnytte boligen bedre.

Her leste du ikke hva jeg skrev. Tallene jeg presenterte er ikke bare justert for inflasjon, de er justert for lønnsvekst. At du engang kan tro at tallene ikke var justert viser bare hvor syk økningen har vært. Det er ikke bare "it is what it is" men et svik fra politikerene.

Håndtverkere som ikke kan betale normal rente på sine lån bør gå konk. Vi skal ikke sponse bedrifter som ikke er levedyktige. Og hvis vi vil unngå at de bytter til AS, så må vi gi enkeltpersonforetak like gode trygderettigheter som de får i et AS.

Rentefradraget burde ha mye flere begrensinger, men bør ikke fjernes. Den burde bare bli gitt til boliglån for primærbolig og burde ha et maksimumsbeløp. Men det ville ikke vært nok, fordi mange sitter med nedbetalte boliger som de beholder fordi da kan de redusere sin formueskatt. Hvis vi fjerner fradraget for bolig for formueskatt så ville det gjort bolig til en vesentlig dårligere investering.

De kjøpte i 1990. Det er riktig at boliglånsrenta var høy i 1990, men rentefradraget var mye høyere så renten man faktisk betalte var ikke mye høyere enn idag. Årsaken til at renten var så høy var på grunn av høy inflasjon og høy lønnsvekst, så det tok ikke mange år før lånet var lettere å håndtere. Og skulle man bli nektet et boliglån så var det mye lettere enn idag å spare opp egenkapital. For eksempel i det lønnsjusterte eksempelet over, hvis man hadde 1 million i banken i 1990, renten falt ikke som den gjorde og man sparte opp 200K per år, så ville man etter 5 år øke egenkapitalen fra 16.6% til ca 45%. Gjorde man det samme i 2019 til 2024 så ville det bare øke fra 7% til ca 15% og man ville da ha enda dårligere råd fordi boligprisene steg raskere enn du kunne spare. 1990 var også verst mulig tidspunkt. Kjøpte man bolig i 1997 så var boligprisene justert for inntekt lavere enn 1990 og renta var lavere enn idag.

Mine foreldre kjøpte et 160kvm rekkehus som ville kostet 6 millioner kroner om man justerer for lønn. Det samme rekkehuset koster nå 14 millioner kroner. Med over dobbelt så høye priser så har en lignende familie bare råd til en 70 kvm leilighet og da blir det for trangt.

Betaler du kommunale avgifter for at myndighetene skal beskytte boligen din og for at de skal bygge og vedlikeholde skoler, sykehus, transport og annen infrastruktur i ditt område? Dette betaler du trolig igjennom inntektsskatt og mva, men jeg vil foreslå at vi skatter boliger mer og inntekt og forbruk mindre. Det er enorme forskjeller i boligformue, så det er de med titalls millioner kroner i bolig som vil betale vesentlig mer.

Det er en dårlig ide, fordi skatten skjer når du selger og da vil folk ikke selge sine boliger. Løsning er at man betaler skatt hvert eneste år, også kalt eiendomskatt.

Han er like ille som politikerene. Han starter med å skrive et par ord om boligpriser og nevner ikke en eneste løsning og så skriver han om det han egentlig vil skrive om. Først er det om barnehageplass som han blåser opp til en stor sak. Det er lite bevis for at barnehagedekning har hatt en stor effekt på fruktbarheten og dette er snakk om at noen mister 1/10 av barnehagedekningen. Og som han erkjenner så finnes det mange måter å unngå problemet. Her oppfører han seg som en politiker, han tar en sak som er ideologisk viktig for han og presenterer det som en løsning til et problem som den ikke vil løse. Og så var det global oppvarming. Unge vil ikke ha barn på grunn av klimaangst, fordi de er redd for fremtiden og de føler at å få barn vil belaste kloden mer. Sannheten er at de som kommer med slike uttaelser har allerede bestemt seg for å ikke få barn og finner den mest politiske korrekte unnskyldningen for å forklare hvorfor de ikke får barn. Det høres ikke like fint ut å si at man ikke får barn, fordi man vil ha mer tid og penger.

Jeg sjekket min gamle leiebolig i Oslo som hadde skrekkelig dårlig bredbånd. Det startet med 1 Mbit opp og 10 Mbit ned og ble redusert til 0.1/2 etter at kablene ble skadet. Idag tilbyr Telenor bare mobilt bredbånd som koster 867 kroner for Trådløst Bredbånd 100 med utstyr.

Personlig får jeg 1000 GB mobilabonnement (240 DKK) igjennom jobb som jeg også bruker som WiFi. Den fungerte dårlig når jeg brukte mobilen til å lage en hotspot, men etter at jeg kjøpte inn en ordentlig mobil-router, så har det fungert veldig godt. Det finnes ulemper som dårligere ping, men de fleste bruker ikke sin wifi til oppgaver hvor ping er viktig, det krever ikke at man graver ned kabler, det er færre tekniske problemer og du kan ta med deg ditt mobilt bredbånd på ferie. Jeg er derfor enig med trådstarter, mobilt bredbånd er fremtiden.

Det tror jeg også er veldig sannsynlig. Problemet med slike undersøkelser er at de ringer opp tilfeldige og det er eldre med god tid og god norsk som svarer.

Hva med asylsøkere som ikke er tolerante? Skal vi begrense hvor mange ikke-tolerante asylsøkere som kommer til Norge?

Datingmarkedet i Kina er ikke bra. Det er mangel på reguleringer i arbeidsmarkedet, så folk har ikke tid til å date og svært få støtteordninger kombinert med høye boligpriser gjør det veldig dyrt å få barn. Det er konflikt mellom unge kvinner og menn. Unge kvinner misliker at unge menn er for patriatiske og unge menn misliker at kvinner har høye materialistiske krav som høy inntekt og dyr leilighet. Og det er konflikt mellom de eldre og de unge. De som ikke får barn får konstant kritikk av den eldre generasjonen og de som har barn får kritikk hvis de ikke respekterer sine besteforeldre og ikke lar dem få bestemme over oppdragelsen av barnebarna. Politikerene, som er fra besteforeldre generasjonen, har null forståelse for hvorfor fruktbarheten faller og prøver å bruke skam og nasjonalisme til å presse unge til å få barn. Det har ikke fungert og Kinas fruktbarhet har falt kraftig. Kina er derfor ikke et godt eksempel på hvordan man kan optimere datingmarkedet.