Camlon

Nei, det gjør jeg ikke. Nytte er hva man bidrar til noen, verdi er hva man betyr for noen. Jeg snakket om verdi. Og din verdi varierer for forskjellige mennesker og myndigheter. For eksempel et norsk barn har lav verdi for indiske myndigheter men høy verdi for norske myndigheter. Og et norsk barn har lav verdi for en tilfeldig indisk familie, men har høy verdi for sine foreldre.

Da er ikke problemet at bomstasjoner eksisterer, men at det er for få av dem. Det er også usosialt at utlendinger kan bruke norske veier gratis uten å bidra økonomisk og det urettferdig at de som bruker veiene ofte betaler like mye som de som sjelden bruker dem, særlig når myndighetene aktivt oppfordrer folk til å velge offentlig transport. Bompenger er dessuten et effektivt verktøy for å redusere biltrafikken. Vi trenger derfor bompenger, men systemet må moderniseres.

Ingen mennesker har en absolutt verdi. Du har forskjellig verdi for forskjellige mennesker og myndigheter. Hvis vi snakker om samlet verdi, er det klart at folk ikke har samme verdi. Å hevde noe annet er å stikke hodet i sanden.

Har man så dårlig økonomi har man ikke råd til bil i det hele tatt og må ta bussen. Da er det fint at det er bompenger sånn at bussen ikke sitter fast i kø og de som kjører på veiene betaler for den. Jeg kan forstå argumentet på steder hvor det er ingen andre alternativer, men i byene støtter jeg bompenger. De som ikke vil betale kan ta offentlig transport.

Sør-Korea har heller ikke mange tomme boliger, spesielt i Seoul, hvor spekulasjonen er helt ute av kontroll. Du kan derfor ikke bruke mangel på tomme investeringsboliger som et argument for at det er lite boligspekulasjon i Norge.

Hvis du kan bruke Jeonse som et argument for hvorfor det spekuleres i bolig i Sør-Korea, kan jeg bruke Norges skatteregler som et argument for hvorfor nordmenn spekulerer i bolig. Primærboliger i Norge har kun 25 % av normal formueskatt, samtidig som gjelden på boligen verdsettes til 100 %. Dette gjør primærbolig til et effektivt verktøy for å redusere formueskatten. I tillegg er det ingen skatt på gevinst ved salg av primærbolig, og tilsvarende fritak kan oppnås for sekundærboliger dersom man flytter inn og bor der i minst et år. Selv om aksjer historisk har gitt høyere avkastning, må man ta hensyn til at aksjer belastes med høyere formueskatt, skatt på kapitalinntekter, og medfører større risiko. Dette fører til at mange nordmenn heller velger å spekulere i boligmarkedet. Det er derfor ikke helt andre forhold I Norge.

For å gi deg en praktisk eksempel. Hvem betaler for denne veien og lyset? Og hvem betaler for Holmen T-banestasjon. Selv om det er boligeierene som bruker dem, så er det ikke boligeierene som betaler for dette, men skattebetalerene. https://www.google.com/maps/@59.9476204,10.6642117,3a,75y,52.84h,97.51t/data=!3m7!1e1!3m5!1s7nqUJK_mCKWKfzHn-lgslA!2e0!6shttps:%2F%2Fstreetviewpixels-pa.googleapis.com%2Fv1%2Fthumbnail%3Fcb_client%3Dmaps_sv.tactile%26w%3D900%26h%3D600%26pitch%3D-7.506340179387863%26panoid%3D7nqUJK_mCKWKfzHn-lgslA%26yaw%3D52.84428765574653!7i16384!8i8192?entry=ttu&g_ep=EgoyMDI0MTIwMi4wIKXMDSoASAFQAw%3D%3D Det er bedre at de som får nytte av det skatter direkte for tjenesten, istedenfor at man betaler det indirekte igjennom andre skatter. Jeg sa at begge to gjør det dyrere, og at det er ingen regel at dyrere bolig fører til dyrere husleie. Det er korrekt at myndighetene går motsatt vei og det er årsaken til at det har blitt så dyrt å komme inn i boligmarkedet.

Det er umulig å måle spekulasjon, så hvordan kan jeg gi deg de tallene du forventer? Hvis spekulasjon er en betydelig faktor i land som Kina og Sør-Korea, ser jeg ingen grunn til at det ikke også skulle være en faktor i Norge. Vi er ikke Kina, men vi er begge samfunn av mennesker.

Boligeierene betaler i beste fall for veien som går opp til dem. Resten av veien betaler de ikke for om det er ingen eiendomskatt. Husleie er basert på tilbud og etterspørsel. De kan ikke overføre nye kostnader til husleien hvis det mangler etterspørsel. Det er også sånn at hvis boligprisene øker, så øker leiekostnadene fordi man må ta ut et større lån for å kjøpe/bygge en leiebolig. Hadde vi redusert kostnadene for nybygg, så kunne vi fått ned kostnadene for boliger, noe som vil bidra til lavere leiepriser.

Ja, men dette dekker kun nye kostnader, ikke vedlikehold. Boligeiere får dette uten kostnad, samtidig som de nyter godt av lavere formuesskatt som en ekstra fordel. Det norske skattesystemet for bolig er utformet for å overføre penger fra de som ønsker å kjøpe bolig, til de som allerede eier bolig.

Hvilket innlegg svarer du på?

Eier du en bolig, får du tilgang til tjenester som finansieres av skattebetalere, som vei til huset ditt, offentlig transport, brannvesen og parker. Har du ingen inntekt, får du disse tjenestene gratis dersom vi ikke har eiendomsskatt.

De vil fjerne den fra arbeidene kapital, men det er lett å misbruke så de må finne på noe annet for å hente inn skattepengene som forsvinner. Men hvis jeg kjenner Høyre rett, så kommer de bare til å gjøre små justeringer og problemet vedvarer.

De sier åpent at det vil føre til boligprisvekst, noe som ikke hjelper unge og inntektskravet er en mye større begrensing for unge enn egenkapitalkravet og den har de ikke justert. De som jubler her er ikke de unge, men meglere, banker, utbyggere og andre som eier mye eiendom.

Fjerner man formueskatten så må den erstattes med noe annet som eiendomskatt, så det blir ikke 0.

Ja, her er en graf som viser boligpriser mot leiepriser i Norge

Dagens situasjon er vesentlig annerledes enn for en del år siden. Boligprisene har steget mye raskere enn leieprisene, samtidig som renten har økt. De månedlige kostnadene for å kjøpe er nå betydelig høyere enn å leie. For å kunne kjøpe bolig nå, må man ha evne til å spare flere hundre tusen kroner hvert år, ellers så har man ikke råd. Det er mulig at man har fått ny jobb og kan derfor kjøpe en større bolig enn man har egenkapital for, eller man har hatt problemer tidligere i livet som har gjort det vanskelig å spare. Men det finnes unntak for egenkapitalkravet idag og hvis de ikke holder så kan vi diskutere om vi skal gjøre noen mindre justeringer. Men å øke den for alle, gjør det bare dyrere for alle. Boligprisene er ikke kun drevet av boligmangel, spekulasjon spiller også en betydelig rolle. Et ekstremt eksempel finner vi i Kina, der 20% av boligene står tomme, men boligprisene er 20+ ganger høyere enn folks inntekt på grunn av omfattende spekulasjon. Boligspekulasjon handler om å ta boligvalg basert på forventninger om prisvekst. Dette kan være å kjøpe istedenfor å leie fordi man tror på boligprisvekst, å kjøpe en mer sentral bolig fordi man tror de stiger mer i verdi, å eie en større bolig enn man faktisk trenger fordi det anses som en god investering, eller tradisjonelle spekulanter som kjøper boliger i håp om en rask verdiøkning fordi de har hørt at boligprisene skal stige med 20% de neste årene. Slike spekulanter, som forventer voldsom prisvekst, bidrar til intense budrunder der folk betaler langt mer enn de ellers ville gjort. Dette presser prisene opp og bidrar til stadig høyere boligpriser.

Jeg beskrev bare hva som kreves for å kunne spare nok til å håndtere et 100% lån på en leilighet til 4,5 millioner kroner. Det var du som brukte 4.5 millioner som eksempel for noen som bare kan spare 3750 kroner i måneden, noe som er helt urealistisk. Du har helt rett i at det er umulig å spare 26 000 kroner i måneden på vanlige lønninger. Og nettopp derfor kan man heller ikke betjene et lån på 4,5 millioner kroner med en vanlig inntekt. Dette betyr at det er urealistisk å kjøpe en bolig til denne prisen, uansett hva egenkapitalkravet er satt til. Det man faktisk trenger, er hjelp fra "foreldrebanken" for å kunne stille med rundt 50% i egenkapital. Å redusere egenkapitalkravet hjelper ikke i denne situasjonen. Det vi må fokusere på, er å stoppe spekulasjonen i boligmarkedet og redusere byggekostnadene slik at prisene kan reduseres til et nivå som er overkommelig for vanlige kjøpere.

Hvis du kun klarer å spare 3750 kroner i måneden, har du ikke økonomi til å kjøpe en bolig til 4,5 millioner kroner. Et lån på 4,5 millioner kroner innebærer månedlige kostnader på cirka 28 000 kroner til renter og avdrag, rundt 5000 kroner i fellesutgifter, og ytterligere 5000 kroner til andre utgifter som du ofte slipper som leietaker. Totalt utgjør dette 38 000 kroner i måneden. I tillegg bør du ha en buffer på cirka 10 000 kroner per måned for å håndtere uforutsette situasjoner, som inntektstap. Selv med 2000 kroner i rentefradrag trenger du fortsatt en disponibel inntekt på rundt 46 000 kroner etter andre utgifter. Som leietaker er boligkostnadene for en singel person sjelden mer enn 20 000 kroner i måneden. Det betyr at du må kunne spare forskjellen, altså 46 000 - 20 000 = 26 000 kroner i måneden, før det er realistisk å kjøpe en bolig som krever et lån på 4,5 millioner kroner. Hvis vi antar at du kan spare 13 000 kroner per måned det første året, og deretter gradvis øke sparingen til 26 000 kroner i måneden, vil du kunne opparbeide en formue på 2–3 millioner kroner over 10 år. Dette er betydelig mer enn egenkapitalkravet på 675 000 kroner. Problemet for en med en så god inntekt er derfor ikke egenkapitalkravet, men at en bolig som er en forbedring fra hans leiebolig koster 8 millioner istedenfor 4.5 millioner kroner. Banken gir han ikke mer enn 4.5 millioner i lån og han har ikke 3.5 millioner i egenkapital. Da vil den som kan få 1.5 millioner fra foreldrebanken få kjøpt boligen.

Det er ikke veldig vanskelig å spare opp nok egenkapital. For eksempel la oss si du er 33 år og skal kjøpe en familibolig til 7 millioner kroner fordi du har fått barn. Da har begge to hatt 10 år på å spare til egenkapital og det burde holde fint til 1.05 millioner kroner. Det største problemet er om banken forteller dem at de bare får 4 millioner kroner i lån og de må skaffe 3 millioner i egenkapital istedenfor 1 million. Det er i dette tilfellet at det hjelper mest å ha rike foreldre eller å ha tjent penger på tidligere boligkjøp. Jeg er veldig fokusert på boligspekulanter, fordi bolig skal være en kostnad som man kjøper for å ha et sted å bo, det skal ikke være en investering hvor man kan tjene penger på å kjøpe en bolig og la den stå tom. Desverre så er det ikke tilfellet i Norge, fordi de har store skattefordeler, myndighetene stopper privat sektor fra å bygge rimelige nye boliger og de slipper indirekte inflasjonskatt.

Å redusere egenkapitalkravet til 10% vil ikke hjelpe førstegangskjøpere, da de i langt større grad er begrenset av inntekten sin. De som faktisk drar nytte av en slik endring, er boligspekulanter, som kan finansiere neste utleiebolig med 10% egenkapital i stedet for 15%. Hensikten med dette tiltaket er sannsynligvis å øke boligprisene for å redde nyboligmarkedet, som har blitt for dyrt på grunn av overregulering.

Det blir litt misvisende. Det jeg sier, er at høy bruk av oljepenger vil styrke kronen, og at når oljeindustrien forsvinner, vil bruken av oljepenger øke kraftig. Det jeg forventer, er følgende: På kort sikt I de kommende årene vil den nåværende utviklingen fortsette. Oljeprisen vil holde seg høy nok til at oljeindustrien forblir lønnsom. Samtidig vil kronen forbli svak, siden vi fortsetter å sende penger ut av landet. Etterspørselen etter olje avtar Etter hvert vil oljeprisene begynne å falle som følge av redusert global etterspørsel og fremveksten av ny, billig fornybar teknologi. Dette vil markere starten på en utfordrende periode for oljeindustrien. Oljeforbruket i Norge vil nå nye toppnivåer, men kronen vil sannsynligvis ikke styrke seg, siden investeringene i sektoren reduseres tilsvarende. Under en global krise På et tidspunkt vil en global krise føre til at den norske oljeindustrien bryter sammen, og budsjettunderskuddene øker dramatisk. Kronen vil først svekkes noe, før den snur og styrker seg. Dette skyldes at staten vil måtte bruke enorme mengder med oljepenger for å redde økonomien, noe som innebærer omfattende kjøp av norske kroner. Samtidig vil nordmenn få dårligere råd og begynne å selge utenlandske aksjer, noe som også øker etterspørselen etter kroner. Et midlertidig håp Etter krisen vil det vise seg at den norske økonomien klarer seg bedre enn mange hadde fryktet, særlig sammenlignet med andre land som mangler et oljefond for å finansiere sine budsjettunderskudd. Dette vil styrke tilliten til norsk økonomi, og kombinert med høyt oljeforbruk så vil kronen stige. Men dette er bare et midlertidig håp. Noen år senere vil vi møte alvorlige problemer, på grunn av en svak privat sektor og vi blir tvunget til å redusere oljepengebruken.

Jeg tror det samme, men jeg mener også at det er en dårlig strategi fordi det utsetter utfasing av oljeindustrien, noe som vil føre til et større sjokk når det til slutt skjer. For andre sektorer er det lite å tjene på en svak krone, da det skaper usikkerhet, gjør det vanskeligere å ansette utenlandsk arbeidskraft og øker kostnadene for import av råvarer til Norge. Jeg mener at oljefondet burde investere i verdier i Norge for å stabilisere kronen. Da vil de også ha noe å selge, uten å styrke kronen, når det blir nødvendig.

Jeg sa ikke at kronen er feilpriset, men at det er lettere å styrke den når den allerede er svak. Tenk på det som vind, når man går i medvind, er sjansen for enda mer medvind mindre enn at motvinden blir svakere om man går i motvind. I innlegget beskrev jeg faktorene som gir motvind for kronen nå og forklarte hvordan disse kan snu til medvind etter en finanskrise.

De må naturligvis kjøpe norske kroner på det åpne markedet. Dette vil styrke den norske kronen, men det som ikke brukes av den norske staten, blir konvertert tilbake til utenlandsk valuta gjennom investeringer i Oljefondet.