Camlon

De vil fjerne den fra arbeidene kapital, men det er lett å misbruke så de må finne på noe annet for å hente inn skattepengene som forsvinner. Men hvis jeg kjenner Høyre rett, så kommer de bare til å gjøre små justeringer og problemet vedvarer.

De sier åpent at det vil føre til boligprisvekst, noe som ikke hjelper unge og inntektskravet er en mye større begrensing for unge enn egenkapitalkravet og den har de ikke justert. De som jubler her er ikke de unge, men meglere, banker, utbyggere og andre som eier mye eiendom.

Fjerner man formueskatten så må den erstattes med noe annet som eiendomskatt, så det blir ikke 0.

Ja, her er en graf som viser boligpriser mot leiepriser i Norge

Dagens situasjon er vesentlig annerledes enn for en del år siden. Boligprisene har steget mye raskere enn leieprisene, samtidig som renten har økt. De månedlige kostnadene for å kjøpe er nå betydelig høyere enn å leie. For å kunne kjøpe bolig nå, må man ha evne til å spare flere hundre tusen kroner hvert år, ellers så har man ikke råd. Det er mulig at man har fått ny jobb og kan derfor kjøpe en større bolig enn man har egenkapital for, eller man har hatt problemer tidligere i livet som har gjort det vanskelig å spare. Men det finnes unntak for egenkapitalkravet idag og hvis de ikke holder så kan vi diskutere om vi skal gjøre noen mindre justeringer. Men å øke den for alle, gjør det bare dyrere for alle. Boligprisene er ikke kun drevet av boligmangel, spekulasjon spiller også en betydelig rolle. Et ekstremt eksempel finner vi i Kina, der 20% av boligene står tomme, men boligprisene er 20+ ganger høyere enn folks inntekt på grunn av omfattende spekulasjon. Boligspekulasjon handler om å ta boligvalg basert på forventninger om prisvekst. Dette kan være å kjøpe istedenfor å leie fordi man tror på boligprisvekst, å kjøpe en mer sentral bolig fordi man tror de stiger mer i verdi, å eie en større bolig enn man faktisk trenger fordi det anses som en god investering, eller tradisjonelle spekulanter som kjøper boliger i håp om en rask verdiøkning fordi de har hørt at boligprisene skal stige med 20% de neste årene. Slike spekulanter, som forventer voldsom prisvekst, bidrar til intense budrunder der folk betaler langt mer enn de ellers ville gjort. Dette presser prisene opp og bidrar til stadig høyere boligpriser.

Jeg beskrev bare hva som kreves for å kunne spare nok til å håndtere et 100% lån på en leilighet til 4,5 millioner kroner. Det var du som brukte 4.5 millioner som eksempel for noen som bare kan spare 3750 kroner i måneden, noe som er helt urealistisk. Du har helt rett i at det er umulig å spare 26 000 kroner i måneden på vanlige lønninger. Og nettopp derfor kan man heller ikke betjene et lån på 4,5 millioner kroner med en vanlig inntekt. Dette betyr at det er urealistisk å kjøpe en bolig til denne prisen, uansett hva egenkapitalkravet er satt til. Det man faktisk trenger, er hjelp fra "foreldrebanken" for å kunne stille med rundt 50% i egenkapital. Å redusere egenkapitalkravet hjelper ikke i denne situasjonen. Det vi må fokusere på, er å stoppe spekulasjonen i boligmarkedet og redusere byggekostnadene slik at prisene kan reduseres til et nivå som er overkommelig for vanlige kjøpere.

Hvis du kun klarer å spare 3750 kroner i måneden, har du ikke økonomi til å kjøpe en bolig til 4,5 millioner kroner. Et lån på 4,5 millioner kroner innebærer månedlige kostnader på cirka 28 000 kroner til renter og avdrag, rundt 5000 kroner i fellesutgifter, og ytterligere 5000 kroner til andre utgifter som du ofte slipper som leietaker. Totalt utgjør dette 38 000 kroner i måneden. I tillegg bør du ha en buffer på cirka 10 000 kroner per måned for å håndtere uforutsette situasjoner, som inntektstap. Selv med 2000 kroner i rentefradrag trenger du fortsatt en disponibel inntekt på rundt 46 000 kroner etter andre utgifter. Som leietaker er boligkostnadene for en singel person sjelden mer enn 20 000 kroner i måneden. Det betyr at du må kunne spare forskjellen, altså 46 000 - 20 000 = 26 000 kroner i måneden, før det er realistisk å kjøpe en bolig som krever et lån på 4,5 millioner kroner. Hvis vi antar at du kan spare 13 000 kroner per måned det første året, og deretter gradvis øke sparingen til 26 000 kroner i måneden, vil du kunne opparbeide en formue på 2–3 millioner kroner over 10 år. Dette er betydelig mer enn egenkapitalkravet på 675 000 kroner. Problemet for en med en så god inntekt er derfor ikke egenkapitalkravet, men at en bolig som er en forbedring fra hans leiebolig koster 8 millioner istedenfor 4.5 millioner kroner. Banken gir han ikke mer enn 4.5 millioner i lån og han har ikke 3.5 millioner i egenkapital. Da vil den som kan få 1.5 millioner fra foreldrebanken få kjøpt boligen.

Det er ikke veldig vanskelig å spare opp nok egenkapital. For eksempel la oss si du er 33 år og skal kjøpe en familibolig til 7 millioner kroner fordi du har fått barn. Da har begge to hatt 10 år på å spare til egenkapital og det burde holde fint til 1.05 millioner kroner. Det største problemet er om banken forteller dem at de bare får 4 millioner kroner i lån og de må skaffe 3 millioner i egenkapital istedenfor 1 million. Det er i dette tilfellet at det hjelper mest å ha rike foreldre eller å ha tjent penger på tidligere boligkjøp. Jeg er veldig fokusert på boligspekulanter, fordi bolig skal være en kostnad som man kjøper for å ha et sted å bo, det skal ikke være en investering hvor man kan tjene penger på å kjøpe en bolig og la den stå tom. Desverre så er det ikke tilfellet i Norge, fordi de har store skattefordeler, myndighetene stopper privat sektor fra å bygge rimelige nye boliger og de slipper indirekte inflasjonskatt.

Å redusere egenkapitalkravet til 10% vil ikke hjelpe førstegangskjøpere, da de i langt større grad er begrenset av inntekten sin. De som faktisk drar nytte av en slik endring, er boligspekulanter, som kan finansiere neste utleiebolig med 10% egenkapital i stedet for 15%. Hensikten med dette tiltaket er sannsynligvis å øke boligprisene for å redde nyboligmarkedet, som har blitt for dyrt på grunn av overregulering.

Det blir litt misvisende. Det jeg sier, er at høy bruk av oljepenger vil styrke kronen, og at når oljeindustrien forsvinner, vil bruken av oljepenger øke kraftig. Det jeg forventer, er følgende: På kort sikt I de kommende årene vil den nåværende utviklingen fortsette. Oljeprisen vil holde seg høy nok til at oljeindustrien forblir lønnsom. Samtidig vil kronen forbli svak, siden vi fortsetter å sende penger ut av landet. Etterspørselen etter olje avtar Etter hvert vil oljeprisene begynne å falle som følge av redusert global etterspørsel og fremveksten av ny, billig fornybar teknologi. Dette vil markere starten på en utfordrende periode for oljeindustrien. Oljeforbruket i Norge vil nå nye toppnivåer, men kronen vil sannsynligvis ikke styrke seg, siden investeringene i sektoren reduseres tilsvarende. Under en global krise På et tidspunkt vil en global krise føre til at den norske oljeindustrien bryter sammen, og budsjettunderskuddene øker dramatisk. Kronen vil først svekkes noe, før den snur og styrker seg. Dette skyldes at staten vil måtte bruke enorme mengder med oljepenger for å redde økonomien, noe som innebærer omfattende kjøp av norske kroner. Samtidig vil nordmenn få dårligere råd og begynne å selge utenlandske aksjer, noe som også øker etterspørselen etter kroner. Et midlertidig håp Etter krisen vil det vise seg at den norske økonomien klarer seg bedre enn mange hadde fryktet, særlig sammenlignet med andre land som mangler et oljefond for å finansiere sine budsjettunderskudd. Dette vil styrke tilliten til norsk økonomi, og kombinert med høyt oljeforbruk så vil kronen stige. Men dette er bare et midlertidig håp. Noen år senere vil vi møte alvorlige problemer, på grunn av en svak privat sektor og vi blir tvunget til å redusere oljepengebruken.

Jeg tror det samme, men jeg mener også at det er en dårlig strategi fordi det utsetter utfasing av oljeindustrien, noe som vil føre til et større sjokk når det til slutt skjer. For andre sektorer er det lite å tjene på en svak krone, da det skaper usikkerhet, gjør det vanskeligere å ansette utenlandsk arbeidskraft og øker kostnadene for import av råvarer til Norge. Jeg mener at oljefondet burde investere i verdier i Norge for å stabilisere kronen. Da vil de også ha noe å selge, uten å styrke kronen, når det blir nødvendig.

Jeg sa ikke at kronen er feilpriset, men at det er lettere å styrke den når den allerede er svak. Tenk på det som vind, når man går i medvind, er sjansen for enda mer medvind mindre enn at motvinden blir svakere om man går i motvind. I innlegget beskrev jeg faktorene som gir motvind for kronen nå og forklarte hvordan disse kan snu til medvind etter en finanskrise.

De må naturligvis kjøpe norske kroner på det åpne markedet. Dette vil styrke den norske kronen, men det som ikke brukes av den norske staten, blir konvertert tilbake til utenlandsk valuta gjennom investeringer i Oljefondet.

Oljeselskapene betaler en profittskatt på 78 % til Norge i norske kroner (NOK). Disse pengene blir deretter konvertert til utenlandsk valuta gjennom investeringer i Oljefondet. Vi kunne ha styrket kronen ved at Oljefondet investerte i norske verdier, men det gjør det ikke.

Det er riktig at investorer unngår usikre valutaer som den norske kronen midt i finanskrisen. Men jeg snakket om et lengre perspektiv, over flere år. Ser vi på perioden før finanskrisen og frem til 2013, styrket kronen seg mot euro og holdt seg relativt stabil mot dollar, selv om kronen allerede var sterk før finanskrisen. I dag er kronen mye svakere, og det vil heller ikke bli en reprise av 2008. Derfor kan kronen styrke seg mye mer nå enn den gjorde i perioden 2008–2013.

Det norske kronefallet blir ofte presentert som et mysterium av norsk media og som et resultat av dårlig investeringsklima av kritikere. Men det er egentlig ikke et mysterium, og vi er langt fra det eneste landet i vesten med et utfordrende investeringsklima. Enkelt forklart er kronen svak fordi mange selger kroner, mens få kjøper dem. Selv om oljeindustrien definitivt er en positiv faktor for kronen, blir mye av oljeinntektene overført til utenlandsk valuta. Skattene som betales i NOK, konverteres tilbake til utenlandsk valuta hvis offentlig forbruk er lavere. Resultatet er at myndighetene kjøper mindre NOK når økonomien er god, og mer når den er dårlig. Dette forklarer hvorfor kronen ikke steg mellom 2016 og 2018, og hvorfor den styrket seg i 2021. En annen faktor er nordmenns adferd. Vi har en veldig høy og økende sparerate og redusert tillit til vårt eget aksjemarked. Dette fører til at nordmenn selger kroner for å kjøpe verdipapirer i andre valutaer. Den siste faktoren er investeringsklimaet. Vi har et overbeskyttet arbeidsmarked, formuesskatt og exit-skatt som gjør andre land mer attraktive for bedrifter som ønsker å investere. Vi har få alternativer til olje, og oljen er på vei til å bli utkonkurrert. Fornybar energi som solcellekraft har høy vekst, og vi bytter ut fossilbiler med elbiler. Norsk oljeindustri er derfor ikke noe utlendingene vil investere i, så det kommer lite kapital inn. Dette høres ille ut, men dette er ikke hovedproblemet. Det største problemet er hva som skjer hvis det kommer en ny global finanskrise som i 2008. Slike kriser har kommet jevnlig, og det er bare et spørsmål om tid før det skjer igjen. Da forsvinner den lille oljeetterspørselen som er igjen, og statens underskudd øker kraftig. Dette finansieres ved at de selger fra oljefondet og kjøper NOK. Det samme vil skje med nordmenn som opplever dårligere økonomi; de må selge sine utenlandske aksjer og kjøpe NOK. Det vil også føre til dårlige tider i det globale aksjemarkedet, så de som fortsatt har penger, vil ikke kjøpe like mye som før. Kronen vil da stige, økonomien vil gjøre det greit sammenlignet med andre land, og investorer blir mer interessert i å investere i Norge. Dette vil se bra ut på overflaten, spesielt sammenlignet med land som USA, som på det tidspunktet vil ha et enormt budsjettunderskudd og må gjøre dype kutt. Men på innsiden råtner den norske økonomien. Det høye offentlige forbruket, kombinert med en sterkere krone, vil ødelegge for restene av oljeindustrien og norsk privat sektor. Oljeforbruket fortsetter å øke, noe som fører til at kronen fortsetter å styrke seg. Med et stort underskudd og en ødelagt oljesektor blir man til slutt tvunget til å gjøre dype kutt i offentlig sektor. Da kollapser andre bobler, som boligboblen, økonomien bryter sammen, og det vil markere slutten på Norges oljedrøm.

Han bør dokumentere trusler og mishandling og kontakte en advokat med erfaring i slike saker. Denne advokaten kan da kontakte relevante myndigheter og få gjennomført en umiddelbar omsorgsovertakelse. Far kan da arbeide med myndighetene i Thailand for å få barnet overført til Norge.

Her var det mye faktafeil. 1. Problemet artikkelen snakker om er et resultat av sentralisering. Fruktbarheten i Norge har vært på et bærekraftig nivå til ca 2016 og bygdene har høyere fruktbarhet. Det er derfor ikke årsaken til mangel på elever på bygda. 2. Å få barn er et personlig valg de fleste gjør basert på deres personlige situasjon. Hvem som styrer landet, global oppvarming og krig i Ukraina er ikke en stor faktor her. Den største årsaken er kulturel forandring, mange nordmenn har mistet interesse i å få barn. Dette fører ikke bare til at flere velger å være single, men også til at mange utsetter å få barn eller ikke gjør nok for å finne seg en partner. 3. Den største årsaken til at Sør Korea har lav fruktbarhet er deres brutale arbeidsmarked, ikke forskjeller mellom kjønn. Om kvinner hadde hatt nøyaktig samme holdninger som menn i Sør Korea, så ville fruktbarheten fortsatt vært lav, fordi menn i Sør Korea er heller ikke interessert i å få barn.

USA har forandret seg mye siden 80-tallet når de ble kjent for å ha streng politi. Idag er det åpen narkotikahandel, ingen konsekvenser for småstjeling og dommere som sender kriminelle rett ut på gaten etter at de har blitt arrestert av politiet. Landene som idag er kjent for å ha streng politi er land som Japan og Singapore, og de har mye lavere kriminalitet enn både Europa og USA. Vi har aldri brukt mer penger på psykisk helse, skole og barnehager enn vi gjør nå. Problemet er ikke at det blir nedprioritet, problemet er at det ikke virker. For eksempel et barn som opplever vold fra mobbere trenger ikke psykolog, terapeut og varm skolemat, de trenger at mobbingen og volden blir tatt seriøst.

Norge oljekorrigerte underskudd er på 460 millarder kroner. Du mener tydeligvis at dette er for lite, så hvor mye større mener du underskuddet burde være?

Det finnes heller ingen bevis for det motsatte, så da bør vi anta det som er mest sannsynlig. Dine argumenter er usannsynlig, ChatGPT kan forklare deg hvorfor. If a top Hamas leader were found in Israel, it is highly likely that they would be on a list of individuals to be arrested. Israel considers Hamas a terrorist organization and actively pursues its leaders. For instance, during the Israel–Hamas war, the Israel Defense Forces distributed decks of playing cards to soldiers, each featuring images of 52 senior Hamas figures wanted by the state. This indicates that Israeli authorities maintain detailed lists of Hamas leaders for arrest or other actions.

Har du virkelig ikke noen bedre argumenter enn å argumentere at Hamas-lederene ikke står på en arrestasjonsliste og så svare frekt når jeg beviser hvor usannsynlig det er,

Kan vi bekrefte at hvis en Hamas-leder med dusør blir stoppet av politiet i Israel, så tror du de ikke vil finne han i databasen for folk som skal bli arrestert? Det virker som om dere ikke forstår at det finnes mer enn en domstol i Israel.

Det står at de gir dusør for informasjon om Hamas-lederene som kan brukes til å fange dem. Det er ikke noe man kan gi uten en arrestordre fra enten en sivil eller militær domstol. Og det burde holde for å vise at Israel vil arrestere Hamas-lederene om de dukker opp i Israel.

Ja. https://www.timesofisrael.com/israel-said-to-place-400000-bounty-on-hamas-leader-sinwar/