Camlon

Vi har åpne grenser til EU. Vi trenger ikke å ta imot masse flykninger for å ha noen til å vaske gulvet. Uten innvandring så hadde vi hatt mindre press på helsesystemet, så da hadde vi ikke hatt like stort behov for ansatte i helsesektoren.

En ting jeg har lagt merke til er at den norske ungdommen har forverret seg, mens innvandrerungdom har blitt litt bedre. Barn sitter inne og ser på sosiale medier og får elendige rollemodeller. Jeg er fortsatt imot ukontrolleret innvandring som i 2016, men jeg er ikke like bekymret for innvandring som jeg var tidligere, fordi problemet handler nå mer om hva sosiale medier gjør med samfunnet.

Det vi diskuterte var singelstøtte, noe som ikke er det samme som støtte til unge i etableringsfasen. Et ungt, ugift par på 25 år er ikke single, mens en 50 år gammel mann kan være det. Det finnes mange i begge grupper. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er 30 år, og mange har vært i et parforhold lenge før de får barn. Samtidig har 27,1 % av menn på 45 år aldri fått barn. En ordning med singelstøtte vil i praksis bety støtte til single 45-åringer, men ingenting til det 30 år gamle paret med barn. Det er nettopp dette jeg mener er et elendig forslag, fordi det vil redusere fruktbarheten.

Du får ikke redusert opptjent pensjon, så det er helt urealistisk. BSU er for alle unge, det er ikke en singelstøtte. En ekte singelstøtte vil redusere fruktbarheten. Hvis du bare vil ha utvidet BSU så kan vi gjøre begge deler. Gi støtte til unge generelt og gi støtte til familier for å gi insentiver til å få barn.

Det du foreslår vil ikke øke fruktbarheten, tvert imot, det vil redusere den. Du nevner ikke hvordan singelstøtte konkret skal gjennomføres, men i praksis finnes det to muligheter: 1. Økte skatter for å støtte de som bor helt alene. Dette vil skape insentiver for å bli boende alene noe som vil presse leieprisene opp og straffe fattige single som står overfor valget mellom dyr aleneboende-leie eller å miste støtten ved å bo kollektivt. Det vil også redusere antallet tilgjengelige utleieboliger, siden man mister støtten hvis man leier ut et rom. Forslaget vil heller ikke hjelpe par med bolig til barn. De må betale høyere leie, mister singelstøtte når de flytter sammen, og banken vil derfor gi dem mindre i lån. 2. Økte skatter for å støtte de som ikke har felles økonomi. Dette åpner for at par velger å bo sammen uten å gjøre det offisielt, for å beholde singelstøtten. Det vil føre til at å få barn blir mer økonomisk risikabelt, man mister støtten samtidig som utgiftene øker kraftig. Flere vil da velge å ikke få barn siden de kan ha en mye bedre økonomi om de slipper å betale for barn og kan beholde singelstøtte.

Du motsier deg selv. Først hevder du at det vil føre til flere fødsler å gi støtte til single enn direkte til familier. Nå sier du plutselig at direkte støtte til familier hjelper, men at det fører til flere barn i barnevernet. Disse påstandene står i motsetning til hverandre. I tillegg gir den nye teorien din lite mening. De som tjener nok til at en skattereduksjon gir dem insentiv til å få barn, tilhører ikke gruppen foreldre hvor barna risikerer å havne i barnevernet. Menn føder ikke barn, så du får ikke en krone og kvinner har en begrenset tid hvor de kan få barn. Et lån som omgjøres til stipend ved fødsel ville vært en langt mer målrettet og effektiv løsning enn en generell støtte til single. Dette ville gitt reell økonomisk hjelp til de som ønsker barn, men ikke har råd til å kjøpe bolig. Og siden støtten er målrettet, kan den også være betydelig høyere enn en generell ordning for single. Dette løser det du hevder er problemet i langt større grad, men du støtter naturligvis ikke dette, fordi ditt mål har aldri vært å øke fruktbarheten, men å gi mer penger til single.

Tidligere var det ingen tvil, vi var verdens beste land. Med våre enorme oljeinntekter burde Norges økonomi i dag vært langt mer imponerende, men i stedet har land som Danmark og Sveits passert oss på mange indikatorer.

Det er ikke et nullsumspill. Eldre uten barn har en tendens til å bo i en 1 stor bolig hver, mens eldre med barn har bare en stor bolig. Siden de ikke får barn har de hatt en rimelig god økonomi og kan derfor bruke mer penger på bolig. I tillegg så vil befolkningsreduksjon føre til en dødspiral i enkelte kommuner og da flytter de unge til byene, noe som fører til mer press på boligmarkedet i byene. Og hvis det er mer tilgjengelig arbeidskraft og flere forbrukere, så er det bedre muligheter til å skape arbeidsplasser.

En fruktbarhet på 1.4 er ikke en økning. Det er en kraftig reduksjon på 35% hver generasjon (32 år).

Hvis du virkelig tror på å gi støtte til single er mer effektivt for å få opp fruktbarheten enn å støtte familier direkte, hva med et kompromiss? Single får et lån uten renter og avdrag som de får som stipend etter å ha fått barn og må betale hvis de ikke får barn. Da løser vi det du hevder er problemet (har ikke råd til bolig før de får barn), men gir pengene til de som får barn og ikke de som ikke vil ha barn. Tipper du er helt imot dette forslaget, fordi du bare bruker det som et vikarierende argument for ditt egentlig mål, som er å gi støtte til single som du mener fortjener mer penger.

Hvis vi gir støtte til foreldre direkte så vil de få støtte med en gang de får barn, så i tilfellet du beskriver med abort så er det bedre å gi støtte til familier direkte.

Jeg har ingen tro på teorien om at man kan få høy fruktbarhet ved å gi penger til single sånn at de kan spare opp til å få barn. Mange unge lever livet, en del sparer ikke opp for å få barn og en del single er for gamle til at barn er relevant. Det er mye mer effektivt å gi penger til familier direkte.

Hvor tror du staten får sine penger fra? Skal de gi mer penger til familier sånn at vi får flere barn så må de uten barn eller voksne barn betale mer. Du har ikke betalt hele regningen. Det vet vi, fordi du ville måtte betale mye mer om du gjorde noen gravid og hadde null samvær. Fruktbarheten er for lav og vi trenger alle at folk får barn, så da synes jeg det gir mening at samfunnet betaler en større del av regningen for å få barn.

Det samme vil være tilfellet om vi øker skattene for å gi bedre insentiver til å få barn. Minsteufør vil betale mye mindre enn en far med høy inntekt. 9000 i måneden er hva man betaler om far har en inntekt på 700K og mor med 2 barn har en inntekt på 500K.

Det er ikke riktig. Mor kan sabotere samvær uten noen særlige konsekvenser. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/nav-vant-samvaerssabotorer-skal-fa-okt-barnebidrag/17405573/

Lausunger som vil pleie deg når du blir gammel og skape et fungerende samfunn for deg. Helt riktig, barneløse skal betale for det

Eller far bor i et annet sted i Norge og mor vil uansett ikke at far skal se barnet.

Nei, jeg synes også at man får ekstra ansvar hvis man gjør noen gravid. Det som er poenget er at du betaler ikke hele regningen igjennom skatt, fordi da hadde det ikke være noen behov for barnebidrag, men du får like mye nytte av barnet som en far uten samvær. Så det er ikke noe galt i at barneløse er med på å betale en større del av regningen for å sikre Norges demografi for fremtidelige generasjoner og dem selv.

Om man gjør en kvinne gravid 2 ganger, har ingen samvær og må betale barnebidrag så må man betale ca 9000 kroner i måneden i bidrag. Skattene betaler derfor bare deler av regningen. Resten av regningen slipper man idag som barneløs, selv om man har behov for barna når man blir eldre.

Det er ren matematikk. Med en fruktbarhet på 1.4 så faller befolkningen med 30% hvert generasjon (32 år) og hurtigere i små kommuner. Årsaken til at vi ikke har sett effektene enda er fordi vi har tidligere hatt en mye høyere fruktbarhet og veldig høy innvandring. Noen må finansiere insentivene til å få barn og jeg synes absolutt at single barneløse skal være med på å betale regningen, spesielt når de har behov for andres barn når de blir eldre. Jeg kjenner flere single barneløse som er godt opp i årene som deler bolig med en venn, bor hjemme eller leier ut et rom i sin egen bolig. Du har selv klaget på at din egen leilighet er for liten, fordi du insisterer å ikke dele bolig. Andre er mer villig til å bo sammen med andre, og skaffer seg en større bolig sammen med en venn.

Tidligere var det mulig å finne rimelige eneboliger i utkanten av byene, og i småbyer var boligprisene generelt lave. I dag må man imidlertid langt ut på landsbygda før prisene synker til et nivå en "vanlig" familie har råd til. Urbanisering spiller en stor rolle i denne utviklingen, men hovedproblemet er at vi har sluttet å bygge eneboliger, og de få som bygges, er svært dyre på grunn av strenge krav og reguleringer. For eksempel tjener en rørlegger i Norge i gjennomsnitt 560 000 kroner i året, noe som tilsvarer omtrent 750 000 kroner når skatter og andre kostnader tas med. Jeg har ikke peiling på ditt arbeid, men ifølge ChatGPT kan en rørlegger som jobber med nybygg ferdigstille VVS-anlegget i rundt 25 boliger per år. Det betyr at lønnskostnaden for VVS-installasjonen i én bolig ligger på omtrent 30 000 kroner, en ubetydelig sum sammenlignet med totale byggekostnader. Jeg vet ikke hvor mye de nyeste byggestandardene faktisk påvirker prisen på en bolig, så jeg håper noen har gode innspill om dette.

Dette blir litt feil. 1. Utenfor sentrum så var enebolig normalen for 50 år siden. For eksempel i 1983 ble det bygget 1715 eneboliger i Innlandet mens det ble bygget 27 blokkleiligheter. Idag ble det bygget 277 eneboliger og 690 leiligheter. Det var faktisk billigere og denne tråden handler om hvorfor det har blitt så dyrt. 2. Om årsaken til prisveksten i byggebransjen var mangel på arbeidskraft så ville de fått veldig høy lønn, noe de ikke får. 3. Det er en forskjell mellom kontroll og krav. Å kontrollere at ting blir gjort riktig er bra, å kreve at alle nybygg skal ha minst energimerke B og være universelt utformet er ikke bra. Det bidrar minimalt til reduksjon i CO2, gjør det for dyrt for de man skal hjelpe og fører til boligmangel.

Dette er veldig interessant, men spørsmålet er da hvorfor kan ikke et annet firma som ikke kaster bort så mye penger tilby en lavere pris og få tilbudet? Jeg vil tippe det er fordi de ikke konkurrer på pris, men om hvem som kan tilfredsstille myndighetenes krav på best mulig måte.

Det du foreslår kommer aldri til å bli akseptert av EU, og hvis du melder Norge ut av EØS for å gjennomføre en slik lov, så vil enda flere flytter ut. De kan også gå rundt systemet ved å selge bedriften til et norsk selskap som overfører mye av profitten til morselskapet, eller skal det bli ulovlig for utenlandske bedrifter å sette opp norske bedrifter som er basert på norsk natur?

Hadde situasjonen vært helt motsatt og norske familier fikk for mange barn så ville jeg anbefalt å gi mindre støtte til familier. Du antar hele tiden at jeg tenker som deg og føler synd på familier og vil derfor gi dem mer penger. Det har jeg fortalt deg flere ganger er ikke tilfellet. Det jeg mener er viktigst er å gi insentiver til å få nok barn sånn at vi ikke ødelegger samfunnet for fremtidelige generasjoner slik Sør Korea og Italia gjør nå.