herzeleid

Det skumle er at det ofte virker å være nettopp denne "nisjen" en del av partiene en omtaler som "ytre høyre" eller "høyrepopulister" på mange måter fyller; mer til "sliterne" og liten innvandring. Og for å svare på spørsmålet ditt, så heller nok også jeg mot at vi heller må stramme inn på ytelser enn motsatt, fordi jeg har vondt for å tro at vi i årene fremover, med eldrebølge og avvikling av petroleumsindustrien, skal klare å opprettholde velferdsnivået vi har i dag. Jeg er derfor redd for at å "gi mer" vil gjøre fallet større. Med det sagt kunne en nok gjøre akkurat det du foreslår akkurat nå, og de siste tiårene. Om en ikke hadde høy ikkevestlig innvandring kunne en nok brukt litt av de enorme summene det har kostet på å øke velferdsgodene, og det lille Mimir snakker om i sosialhjelp er nok bare småpenger i forhold til det innvandringen koster. Problemet så langt er at de "nye skattebetalerne" i sum koster mer enn de bidrar. Innvandring ble for et drøyt tiår pekt på som løsningen på eldrebølgen, men det tror jeg de aller fleste gikk bort fra etter at Brochmannutvalgene fant ut at det hadde virket mot sin hensikt. Så kan en se for seg en fullstendig omlegging av innvandringspolitikken, der en henter inn større antall arbeidsinnvandrere som faktisk bidrar positivt for å avhjelpe eldrebølgen, men det er en helt annen form for innvandring enn den "liberale innvandringspolitikken" det snakkes om i denne saken. Her tror jeg nok en står i fare for å blendes av egen glorie. Det handler nok mindre om "verdsette nestekjærlighet og moral" og mer om hva en oppfatter som hensiktsmessige løsninger, og hva en tror konsekvensene blir. Så stemmer det nok at en på venstresiden finner en større andel som har en mer radikal løsning på problemene, i form av at store deler av verdens fattige skal reise til Vesten. Det betyr derimot ikke at de som bekymrer seg for konsekvensene dette vil ha for sine medborgere, som ser at denne politikken får mange til å risikere (og miste) alt for å komme til Vesten og at en hjelper svært mange færre enn en kunne gjort lokalt, ikke verdsetter "moral og nestekjærlighet".

Skeptisk til bytte av "sivilisasjoner" underveis i spillet. Det var noe av det som gjorde "Humankind" mindre interessant for min del. I CIV spillene har jeg alltid likt hvordan man bygger relasjoner til ulike nasjoner, og mye innlevelsen i spillet forsvant for min del når erkefienden plutselig ble en helt annen nasjon, og dine allierte det samme.

Jeg er enig i at det er påfallende at en her er så opptatt av hudfarge når det er vanskelig å se at hun har belegg for å fremheve særlig hvite menn. Tvert imot har det jo vært mye snakk om utenforskap og kriminalitet blant (unge) innvandrermenn som ikke føler seg sett, føler seg misforstått og er sinte. Skal jeg gjette vil jeg tro "incelproblematikk" er et vel så stort problem blant en del innvandrergrupper. Ut fra hva jeg har sett tidligere virker det vi omtaler som "incels" gjerne å være lavstatusmenn som sliter med å nå opp og etablere kontakt med kvinner. Det virker da naturlig å anta at utfordringene ikke er mindre i segmenter av befolkningen som har høy andel med lav (sosioøkonomisk) status.

Igjen tror jeg de fleste vil se en forskjell mellom å henrette sivile en har tatt som gissel og det å sloss (tilbake) mot en fiende som gjemmer seg bak sivile der en akseptere at sivile også blir drept i striden. I sistnevnte tilfelle bør vi ikke late som parten som velger å trekke egne sivile inn i striden er uten skyld eller ikke har valgt det.

Jeg tror de fleste vil se en ganske stor forskjell mellom det å henrette en sivil fange og det å skyte på en fiende som befinner seg blant sivile. ‘Logikken’ virker dermed lite overførbar.

Det er egentlig et veldig interessant fenomen med dette temaet; en kan tilsynelatende både mene at woke er et tullebegrep (som jeg er enig i) som ikke passer på spillene som ‘anti-woke’ kritiserer og samtidig hevde at spill ‘anti-woke’ ikke kritiserer og som fremstår temmelig ‘uwoke’ er nettopp ‘woke’.

For øvrig interessant å se noen av anmeldelsene som gir spillet "ok" karakter. Pressfire sin journalist er åpenbart svært positivt innstilt til det politiske budskapet og historien, og bruker en stor del av anmeldelsen på å angripe politiske meningsmotstandere, samtidig som han vedgår at historien rakner litt mot slutten og at omtrent alt av gameplay ellers er dårlig og at spillet lider av tekniske problemer. Terningkast 4. NRK sin journalist, som tidligere har hisset seg opp over J.K. Rowling, liker tilsynelatende også budskapet, vinklingen og historien, selv om han vedgår at historien ikke sitter like godt hele veien, men snakker veldig lite om faktisk gameplay. Terningkast 4. Det illustrerer kanskje at spillet kunne gjort seg bedre som "interaktiv fortelling" med mindre faktisk "spilling", og at å fri til meningsfeller tross alt kan trekke opplevelsen opp for disse. Samtidig er jeg usikker på hvor mange slike stemmer faktisk representerer, og om dommen ville vært den samme hvis en for seg selv gjorde opp hvor gøy en faktisk hadde hatt det. https://pressfire.no/artikkel/dustborn https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_dustborn_-1.16999780

Jeg er i utgangspunktet enig. Samtidig tror jeg det er tilfeller der usaklig oppførsel bør påpekes og der et mønster kan være verdt å påpeke. Eksempelvis ser jeg tilfeller der argumentene (eller fraværet av sådanne) og flosklene fremstår så stereotype og som lissepasninger til motparten at jeg lurer på om en later som en tilhører en "side" for å sverte denne.

Jeg synes det er litt rart at spillet provoserer så mye som det åpenbart gjør. Kritikken av at dette i praksis er et svakt spill som tjener som såpeboks for en "sides" politiske meninger, som dessverre også har fått offentlige midler, er for så vidt grei, men jeg har problemer med å se at det skulle være så ille som en del gir uttrykk for. I etterpåklokskapens lys burde ikke dette spillet fått offentlige midler, men slik støtte er tross alt et sjansespill. Så tror jeg faktiske "spillere" må vokte seg for å bli like høylytte og hysteriske som de som lenge har kritisert spill, enten det er kristenkonservative, feminister, "antirasister" eller lignende. Det siste dette temaet trenger er enda mer utestemme.

Av nysgjerrighet; har det hendt her? Utviklerene sier de ikke aksepterer bla. trusler, men jeg kan ikke se deapstrusler eller noen anmeldelse av slike nevnt.

Internett er nok en arena der de som skriker høyest tar uforholdsmessig stor plass ja, men jeg tror fortsatt det aller, aller meste av kritikk er nettopp det og ikke ekstreme meninger. Derfor skulle jeg ønske spillselskapene i større grad ‘eide’ valgene sine og faktisk tok den påfølgende diskusjonen fremfor å avfeie den gjennom å trekke frem det verste fra det som virker å være en liten minoritet. Kanskje særlig fordi Dustborn virker å være ganske uinteressant som spill, og primært interessant på grunn av sitt politiske budskap og historie. Ellers er jeg enig i at det er påfallende hvor mye det provoserer.

De har kanskje ikke så mye ‘havnet’ i kulturkrigen, men tilsynelatende valgt å delta i den, om vi skal tro anmeldelsene bla. fra NRK og gamespot. Det er selvfølgelig helt greit, og på mange måter en interessant tilnærming, men da må en også regne med motbør. Så er ikke det på noen måte en unnskyldning for trusler eller trakassering, som sikkert også forekommer. Jeg tror likevel her, som ellers, at den overveldende majoriteten av kritikken er nettopp det og det kan ofte virke som det å fokusere på den lille andelen påståtte trakassering eller trusler er en måte å slippe å forholde seg til kritikken.

Å urettmessig henge ut uskyldige som rasister eller fremstille det å stå opp mot uthengingen som et forsøk på å ‘kneble brune’ tror jeg gjør mer skade enn godt. Det tror jeg egentlig du forstod veldig godt, men du valgte å late som det kun handlet om ‘å jobbe for rettferdighet’. Spørs hvor godt det fungerer i lengden å fortelle hvite at de bare skal akseptere urimelige beskyldninger fra mørke fordi de er hvite. Kanskje vil en til og med finne at det skaper mer gnisninger mellom grupper og mindre harmoni.

Kjedelig å betale i dyre dommer for å få spille tidligere for så å måtte begynne helt på bytt når spillet kommer ut Burde vanke en rabatt for de som er rammet men det er sikkert helt urealistisk.

Og jeg tror nok dette er ganske symptomatisk for disse diskusjonene, at noen virker å være svært fordypet i en form for ‘krig’ som virker å leve i relativt små og ytterliggående miljøer på nettet, gjerne med ‘base’ i USA, til den grad at en har utviklet sitt eget ‘stammespråk’. De fleste av oss deltar ikke i den ‘krigen’ som kanskje er grunnen til at en del av disse analysene fremstår litt snurrige.

Hadde akkurat samme problemet med Andromeda, og jeg husker det som påfallende at alle var så "typete" at det gjorde dem mindre interessante. Til Outlaws: Jeg får følelsen av at dette følger formelen til alle Far Cry spill etter originalen, der det er mye å "gjøre" men det en gjør ofte er ganske "smått" og oppdragene mindre omfattende, som har vært mye av grunnen til at disse spillene ikke appellerer.

Apropos trådens tema er det interessant hvor voldsomt opptatt denne professoren er av andres hudfarge. Dette ser igjen ut til å forme hele argumentasjonen hans, som fremstår ekstremt svak. Når dette så påpekes og han mottar rettmessig kritikk fremstår det ganske spesielt å gå i offerposisjon og anklage alle andre for å være krenket(og hvite). At han skyver andre mørkhudede foran seg og later som det kun er hvite som kritiserer ham gjør ikke akkurat saken bedre. Denne personen gjør nok i likhet med kontoen ‘rasisme i Norge’ mer skade enn godt, selv om det sikkert ikke er hensikten.

Den demoen kom det mye morro ut av! Rart at det har gått over 25 år allerede

Som en som har vært veldig tydelig i å fordømme eventuell bruk av sivile som skjold fra Israelske soldater tror jeg vi igjen må minne oss selv på den enorme forskjellen mellom å ha sivile skjold som en fundamental del av sin strategi, og det at det finnes tilfeller der noen soldater gjør det, men det slås ned på og ikke er akseptert. Å sidestille dette eller late som det her er to parter som ‘gjør det samme’ virker sånn sett uklokt.

Dette høres egentlig ut som et spill som burde utgis/patches om til ‘interaktiv historie’/‘choose your adventure’. Ut fra anmeldelsene virker det som det aller meste av gameplayet er temmelig dårlig, men spillet tidvis likevel scorer overraskende godt når anmelderne liker budskapet, universet, figurene og til dels historien selv om den angivelig rakner mot slutten. Kanskje ville en slik innretning med mindre gameplay fjernet en del av problemene og åpnet spillet mer opp for de som ikke er så interessert i å spille men som historien appellerer til.

Merk at jeg primært fokuserer på opptaksprøver/tester og skriver eventuelle intervjuer. Jeg er ikke heller helt solgt på intervju som metode, men jeg tror det kan være nyttig i tilfeller der en skal vurdere hvorvidt bakgrunn eller erfaring kan være særskilt nyttig i utdanningen og yrket en retter seg inn mot. Kanskje også med tanke på motivasjon. Men som sagt, intervju er jeg mer usikker på enn tester.

Jeg liker bedre tanken på å bevege seg i retning opptaksprøver/tester og eventuelle intervjuer. For meg har det alltid vært noe absurd over at folk tar opp fullstendig irrelevante fag de ikke gjorde det så godt i midt i tenårene for å komme inn på et studie, og det slår meg som en helt feil bruk av tid og ressurser.

Akkurat det tror jeg gjelder nesten enhver politisk "vridning" i et spill. Drar en det langt nok, eller det blir for unyansert, vil det politiske budskapet sjelden appellere utenfor menigheten, og med forbehold om at ikke heller jeg har spilt spillet virker det ut fra selv NRK sin dekning av spillet som det er tilfelle her. Ikke at det er noe galt i det, men med fjorårets "Harry Potter-drama" friskt i minnet bør vi kanskje ikke late som vi tror dette er forbeholdt "høyrevridde".

Jeg leser av steam reviews at de som spiller virker relativt fornøyde med spillet, så kanskje finnes det en plass for spill som er ment å appellere til eller snakke den ene siden etter munnen. Hvis spillet faktisk lykkes sånn noenlunde tenker jeg egentlig det er positivt selv om jeg håper slike appeller ikke blir for utbredt. Så er det interessant å teoretisere litt rundt mottagelse om vinklingen var snudd, og noen gav ut et ‘maga’-spill. Vi husker jo hvor mye oppstyr det ble rundt et relativt upolitisk spill som Harry Potter, så en skal ikke se bort ifra at mottagelsen fra ‘begge sider’ ville endret fortegn.

Mulig jeg misforstod deg. Jeg trodde poenget var at bekymringen var den samme men det var mulig det heller var snakk om situasjonen?