herzeleid

Det er forferdelige og hjerteskjærende skildringer. Når det gjelder uttalelser fra leger tror jeg samtidig en skal være forsiktig med å lese for mye ut av en tolkning fra den som behandler skadede eller undersøker døde. Eksempelvis gir det ikke veldig mye mening å tolke et lite inngangssår som bevis på hverken ‘skarpskyttervåpen’ eller M16. Hvis det er tilfelle at Israel bruker klasebomber må samtidig det tas alvorlig, men er det faktisk dokumentert at det er tilfelle?

Jeg synes slike saker blir litt vanskelig å forholde seg til, rett og slett fordi det ikke er tydelig hva denne "beskyttelsen" faktisk skal bestå i. Jeg antar det handler om å sørge for at selskaper ikke skal kunne generere utseende og stemme basert på det skuespillerne har produsert før uten å lønne dem, men hvordan ser en for seg å regulere dette i praksis? Hva består den konkrete uenigheten i? Eller blir det for komplisert å gjengi?

Det håper ikke jeg heller fordi Trump åpenbart er et mye dårligere valg. Jo Vance sa nøyaktig det samme om en mann i samme uttalelse: Men jeg tror likevel innlegget ditt illustrerer at å fremstille dette som et angrep på kvinner kan være en nyttig taktikk for demokratene. Det er en metode jeg i utgangspunktet er negativ til og som jeg tror over tid har bidratt til det polariserte debattklimaet. Likevel får vi håpe det lykkes denne gangen. Jeg tror som sagt ikke barn er fullstendig irrelevant. Husk at vi tross alt nevner det som en grunn til at Putin & Co forhåpentligvis ikke tør å bruke atomvåpen; de har, til tross for alle negative sider, barn de forhåpentligvis bryr seg om. Samtidig; det er åpenbart andre faktorer som er mye, mye viktigere og Trump fremstår på ingen måte egnet til tross for/på grunn av barn.

Det er egentlig et ganske interessant type ‘angrep’ både fordi det er så ufint og potensielt treffer så sårt, men også fordi det antagelig rører ved noe ganske sentralt for svært mange. Jeg tror en generelt ubevisst vil ha høyere tillit til noen som har tatt foreldreansvar og forsørger sin familie og jeg tror det kan være lettere å få tillit til noen som har barn som arver konsekvensene av politikken en fører enn en form for ‘siste Mohikaner’. Amerikanerne virker jo også mer opptatt av ‘familieverdier’ så det kan bli interessant å se hvordan dette slår ut.

Noen som har spilt det og har noen førsteinntrykk?

Som et apropos ville/vil det bli interessant å se hva straffen blir for denne figuren som utførte sabotasje som potensielt kunne ramme nasjonal beredskap. Selv om jeg synes straffen fra UK virker for streng ville det vært synd om slike folk slapp unna med neglisjerbare konsekvenser. https://www.nrk.no/norge/aksjonist-braut-seg-inn-for-a-oydelegge-kampfly-delar-1.16852775 Nå ser jeg i tillegg at klimaaktivister brøt seg inn på Gardemoen tidlig i dag morges, angivelig etter å ha skåret seg gjennom gjerdet. Da utsetter en både seg selv og andre for fare, og det bør slås tydelig ned på. https://www.vg.no/nyheter/i/wgglKA/aksjonerer-paa-oslo-lufthavn

Det er flere momenter som er interessante med statistikken, og det er nyttig å vise at andelen som er negative faktisk ikke er så stor. Samtidig tror jeg den bør nyanseres noe. Som flere påpeker skiller den ikke mellom ulike typer innvandring, og skaper et visst dilemma som kanskje er særskilt tydelig i figur 2.3, der de fleste nok vil være enige i at arbeidsinnvandring (særskilt fra vestlige land) er bra for Norge, mens det nok vil være færre som vil si det samme om innvandring fra eks. Somalia. Et annet moment som jeg synes er veldig interessant i forhold til figur 2.2 er at retorikken kanskje har vel så stor påvirkning som politikken. Om jeg ikke husker feil så tallene noe annerledes ut rett etter "flyktningkrisen", der mange ønsket å stramme inn betraktelig. I årene etter har politikere vært opptatt av å vise at de ikke har så lite kontroll som det kunne virke under flyktningkrisen, og retorikken fra de som "heiet frem" politikken under "flyktningkrisen" ble i stor grad snudd til at vi tar imot for få. Jeg tror det er denne retorikken mange forholder seg til, politikere som kommuniserer å ha kontroll og aktivister som mener "x er ikke nok" heller enn absolutte tall eller politikk. Det tror jeg for øvrig gjelder i begge retninger. edit: Ellers er det interessant å se når landgrupper deles opp i statistikken ("velferdsstaten" etter ...): https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2999496/Rapport_2022-6_Integreringsbarometeret_2022.pdf?sequence=6&isAllowed=y edit2: SSB sin oversikt over holdning til flyktninger og asylsøkeres adgang til Norge er for øvrig interessant, og jeg tror i alle fall illustrerer noe av det jeg peker på over. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/folk-flest-er-positivt-innstilt-til-innvandrere

Jeg er i utgangspunktet positiv til at mennesker som bevisst velger å ødelegge for mange andre straffes for det og ikke slipper unna med en pekefinger. Særlig når denne typen "ødelegge for andre"-markeringer virker å bli mer populære. Samtidig fremstår dette voldsomt strengt, og jeg klarer ikke å se hvordan en kan rettferdiggjøre så lange fengselsstraffer. En risiko er at det medfører en motreaksjon der politiske føringer gis slik at aksjoner av denne typen blir mer eller mindre straffefritt i neste omgang. Så tenker jeg kanskje noe av problemet her er hvordan vi som samfunn takler "aksjonister". Jeg kjenner ikke dette konkrete tilfellet godt nok, men inntrykket er at aksjonister i for stor grad får lov til å ødelegge for andre, blokkere trafikk eller arbeidsplasser, uten at politiet griper inn og minimerer skaden. Da er jeg mer for å ta av silkehanskene tidlig og fjerne aksjonistene, og det slår meg nesten som dobbeltmoralsk om en skulle la dem holde på lenger enn høyst nødvendig, og så straffe dem ekstra hardt for konsekvensene det medfører.

Litt på siden av trådens tema, men til dere som spiller det på pc; hva funker best av kontrolloppsett? Fristet å prøve, men å fly romskip med tastatur og mus høres stusselig ut.

Får håpe dette gir demokratene den nye given de trenger. Å skulle heie frem en kandidat en ikke selv tror er skikket til å lede landet i fire år, eller delta i en debatt for den del, må ha opplevdes ekstremt demoraliserende. At det faktisk måtte gå så langt, og at en tilsynelatende har latt som ingenting så lenge, er til å klype seg i armen av. Det er smått nostalgisk å tenke tilbake på da vi kalte Bush ‘som Hitler’, og hvor mye drøyere ‘spetakkelet’ har blitt.

Jeg er enig i at Winge sitt innlegg var en pinlig affære der en virker lite interessert i å forstå problemstillingen som pekes på, og heller snakke ned motparten. At "korttidsmarkedet" favoriserer kvinner og at det dermed er relativt sett mange færre kvinner som ikke kan oppnå sex med relativ letthet virker åpenbart. Likevel tror jeg en må ha i bakhodet at grafene du viser til stort sett gjerne er skjematiske fremstillinger av "markedsplasser" som favoriserer et utvalg attributter veldig sterkt, men ikke nødvendigvis representerer "virkelige" relasjoner mellom kjønnene. De fleste kvinner ligger tross alt ikke med mange "svært attraktive" menn, rett og slett fordi de fleste kvinner i begrenset grad ønsker å benytte seg av "korttidsmarkedet", som vi ser av at median antall partnere for kvinner er relativt lavt. Jeg tror også de fleste kvinner er innforstått med hvor mye sterkere de stiller for kortvarige relasjoner enn lange, og vi ser at både kvinner og menn stort sett finner en partner, også "normale" menn. Skjevfordelingen er med andre ord langt fra så skjev når en ser på "langtidsmarkedet". Som et apropos synes jeg en artikkel som ble pekt på tidligere i tråden viser til noen interessante tendenser når det gjelder hvilke kvinner og menn som mislykkes med å oppnå det de ønsker. Der kommer en også inn på at der det for et utvalg menn fort ender med å ikke en gang oppnå sex handler det for kvinnene i større grad om å ikke oppnå noe mer enn sex. Heldigvis er nok dette uheldige vaner de fleste, både kvinner og menn, kan komme seg ut av. https://psycnet.apa.org/fulltext/2024-78558-001.html?utm_source=sdrn:vg:article:o36p0a

Ja, det fremstår på mange måter som den logiske konklusjonen av retorikken. De aller fleste vil nok si seg enig i at et attentat mot Hitler ville vært av det gode, og at det tyske militæret burde avsatt ham. Om en oppriktig mener at noen av partene er av samme kaliber, eller tilsvarende katastrofale (vil ødelegge landet osv.) fører en jo en argumentasjon som logisk sett bør lede til vold om en ikke lykkes fredelig.

Ja jeg er enig i at det ville være svært utfordrende, og at en antagelig måtte ‘smøre’ Egypt og Jordan ganske mye for at de skulle være villige til å ta inn områdene. De militante blant Palestinerne ville sikkert også motsatt seg. Jeg tror likevel det ville koste betraktelig mindre i bistand enn det gjør å opprettholde en mer eller mindre ‘feilet ikke-stat’ og de menneskelige lidelsene blant palestinerne kunne blitt betraktelig mindre. Jeg håper jo at palestinere flest ville sett positivt på en slik løsning, som kunne gi en sjanse for en bedre fremtid for deres barn, fremfor en evigvarende kamp der barna risikerer å bli ‘martyrer’. Men som sagt, jeg ser at det nok ikke er realistisk å få til, selv om jeg tror det kunne vært det beste for alle parter.

Ikke meg du spør, men jeg har drodlet litt med tanken på å rett og slett innlemme Vestbredden og Gaza i Jordan og Egypt, eventuelt med kompromisser angående bosetninger og buffer mot Israel. Selvfølgelig måtte verdenssamfunnet bidrat enormt økonomisk for at Egypt og Jordan skulle makte og i det hele tat tvære villige til å overta områdene. Kanskje ville det ført til en tilstrekkelig sterk stat til at palestinere sluttet å angripe Israel og at Israel ikke ville tørre/kunne gripe inn i områdene.

Jeg syntes også den delen var overraskende fin, og på mange måter lovende. Bare synd neste ‘bolk’ var angrep på Biden, selvskryt og helt ville påstander jeg har vondt for å tro særlig mange virkelig ‘kjøper’. Samtidig er det noen ganger vanskelig å si hva som er Trump, og hva som er amerikansk ‘skrytekultur’ og politikermentalitet. Hva da?

Det er synd at selv en påpekning av at diskusjonen preges av at begge/alle parter tolker hverandre på verst mulig måte sender deg rett ned i skyttergraven, og jeg er redd du igjen ufrivillig underbygger poenget mitt. Jeg er for øvrig sikker på at det finnes norske ord for det du forsøker å si. Vi er ikke alle like inne i ‘kulturkriger-terminologien’.

Jeg synes på mange måter innlegget ditt oppsummerer hvorfor ‘sidene’ er så sinte på hverandre og fra utsiden ser ut til å forstå hverandre så dårlig; det at dere konsekvent antar de verste intensjoner og motivasjoner hos meningsmotstandere og slik bygger noen temmelig gufne fiendebilder. Med en slik utbredt (selv)polarisering og fiendebilder er det ikke rart at politikken og diskusjonen rundt den blir så ufin, eller at noen tyr til helt uakseptable midler.

Jeg tror nok hele seansen med å "anbefale" kongen å ikke kondolere etter terrorangrepet skapte et relativt lite godt utgangspunkt for å føre dialog med Israel, og virker som en god indikasjon på Barth Eides opptreden i ettertid. Det hjelper nok lite å si at en er nøytral eller Israels venn når en gjennom handling i mange tilfeller ikke virker å være nettopp det. Jeg er også redd en har endt opp som "nyttig idiot" for krefter vi må kunne betegne som "antivestlige" når han i praksis har bygget opp under bildet av vestlige land som tok andre standpunkt enn ham selv men samtidig fordømmer Russlands fremferd i Ukraina som hyklere. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/BWaOP9/bekymret-for-ulike-standarder-om-ukraina-og-israel

Jeg er enig i analysen av at attentatet (midlertidig) tok piffen ut av forsøkene på å erstatte Biden og at Trump er tidenes verste (i forstanden mest destruktive) kandidat, men er du sikker på at taktikken med å kjøre på med enda mer av det samme ville fungert? Inntrykket er jo at det er dette en har prøvd over lang tid uten at det har hatt noen voldsom effekt. Personlig lurer jeg på om ikke en kunne vunnet tilbake en del ved å rett og slett opptre mer edruelig, justere seg noe i ‘identitetsspørsmål’ og rett og slett demonstrert tydeligere at en var den moderate parten.

Påstanden din var at de kaller Norge jødehatere. I artikkelen står det at de beskylder/insinuerer at regjeringen er blant Hamas sine støttespilere. Det er ganske stor avstand mellom disse to karakteristikkene (Norge er jødehatere vs. Regjeringen støtter Hamas), er du ikke enig?

Hva tenker du media skulle gjort? Jeg synes spørsmålet er vanskelig fordi det ikke akkurat har manglet på katastrofeoppslag og dommedagsretorikk, og jeg tror ikke enda mer av det samme ville gitt enda bedre resultater. Om noe er jeg redd det har bidratt til en form for ‘trøtthet’ og håpløshet enn en mer edruelig tilnærming kunne gjort, samtidig som det selvfølgelig kunne ført til mindre oppmerksomhet. Det er derfor ikke selvsagt for meg hvordan mediene burde agert?

Takk! Her ser det ut til å være en del jeg burde plukke med meg som jeg ellers ikke ville visst om!

Det ser ikke ut til at artikkelen sier det du tror/påstår. Ut fra artikkelen kaller pressetalsmannen Hamas jødehatere, og regjeringen som etter terrorangrepet valgte å anerkjenne en Palestinsk stat og i vestlig målestokk virker å stå nærmest Hamas for ‘deres støttespillere’:

Jeg begynner åpenbart å bli gammel for ingen av navnene som ble nevnt i artikkelen ringet noen bjeller 😛

Nå er det jo ikke gitt at de som reiser er de som er mest opptatt av klima i utgangspunktet, selv om også jeg kjenner til eksempler på slike, og det virker å være en viss samvariasjon. Samtidig kommer en nok ikke unna at de aller, aller fleste av oss gjør svært lite for å redusere utslippene våre signifikant, og om en kombinerer dette med at halvparten av befolkningen angivelig mener klimaendringer er vår største utfordring kan en i alle fall spørre seg hvor dypt engasjementet stikker. https://kantar.no/kantar-tns-innsikt/klimaendringer-oppfattes-a-vare-den-viktigste-utfordringen/ edit. la til kilden jeg glemte