
obygda
Medlemmer-
Innlegg
2 471 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
4
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av obygda
-
Jeg føler du snur ting på hodet. Gjert har fått sin straff gjennom rettsapparatet i Norge. Så kommer det en tilleggsstraff fra ulike forbund som da i praksis rammer 3 person. Det finner jeg prinsipielt feil og mener dette skyldes forskjellsbehandling. Fordi det er ulik praksis der ute land for land mhp hvordan man håndterer dette. Det er ikke slik at Gjert straffes via en bestemmelse i et felles internasjonalt forbund. Og samme land har trolig også ulik praksis fra sak til sak. I en del land er også det som Gjert er dømt for fullt ut akspetert som en del av en oppdragelse. Det er ikke som doping hvor man har en felles håndtering av dette og man straffes etter samme mal. Sett i lys av dette samt at idretten skal likebehandle alle..så finner jeg det veldig problematisk overfor 3 part som rammes her.
-
Selvfølgelig er det urettferdig overfor alle utøvere som Gjert trener.
-
La oss si famile A i 2021 akkurat tjente nok til å brødfø sin familie med nok sunn og god mat og andre utgifter. Om prisstignen på mat øker mer enn lønnsøkningen i perioden 2021-2025 så må altså familien bruke mer andel av sin disponible inntekt på mat enn før. Så selv om man har hatt lønnsvekst på nivå med prisstigning og vel så det..må familien disponere pengene med større andel til mat enn før..Og selv om f.eks kapitalvarer stiger mindre i prosent enn lønnsøkningen i prosent..så kan verdien av lønnsøkningen i kroner ikke dekke opp for kroneverdien av økningen av kapitalvaren..Mao noe man KUNNE handle før..er nå utenfor rekkevidde. Mao det man MÅ ha,som mat er blitt dyrere enn lønnsveksten..og det man kunne kjøpt før er nå plutselig ikke lenger innenfor rekkevidde. Tror mange føler det slik. F.eks har rentekostnadene for mange økt mer i kroner enn lønnsveksten har kunnet dekket opp...og så sitter man igjen med at den "frie" kapitalen som kan brukes på annet enn faste ugifter er mindre verdt nå enn i 2021. I praksis har man blitt fattigere fordi andel av den disponible inntekten er blitt mindre enn før...Dette selv om tallstørrelsen på lønnsveksten er økt vs inflasjonen..Og for mange er det økte gjeldsutgifter og annet faste kostnader som drar pendelen feil vei.
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Enig i dette. Kunnskap er f.eks mangelvare hos våre politikere også. Enkelte er trolig ikke i stand til å ta imot kunnskap heller dessverre. Man burde kanskje utdanne politikere og teste dem for kunnskap før man tillot dem bestemme over ting de kanskje ikke forstår? I kraftbransjen så krever man f.eks utdannelse,praksis OG man må gå gjennom mange kurs,noen med eksamen,for å få lov til å operere her. I tillegg må bedriftene stille høye sikkerhetsgarantier i tilfelle man gjør feil eller posisjonerer seg feil i markedet...Hva med de som bestemmer? De har i praksis kun partiboken å vise til.. Vi mangler definitvt kunnskap...ikke bare på dette området..men mange flere også. -
Jeg liker ikke personligheten til Jakob..det er korrekt. Jeg mener han lyver og er falsk. Jeg mener også at Jakobs tydelige krav fremsatt under rettsaken viser at han ikke ønsker Gjert eller Narve på en friidrettsbane han selv er på..Og dette er tydelig overfor alle aktørene i dette sirkuset..Så de som ønsker å vise at de bifaller Jakobs ønsker fordi de selv er redd for f.eks.tapte sponsor kroner..de kan velge å ikke gi akkreditering til Gjert..og gjennom denne handlingen så straffer de Narve. Og i mitt hode er dette urettferdig ovefor Narve.
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Det er ulike årsak virkning tidspunkt mellom pris på kraft og prisstigningen på andre varer. Derfor kan man ikke se på disse i samme tidssrom. Eller mener du at prisen på mat i august avspeiler prisen på kraft i august? Jeg mener at prisen på mat kanskje er mer lenket til prisen i perioden man produserte maten..alt fra prisen på kraft til gjødsel osv..under hele perioden produktet ble produsert...Og hver innsatsfaktor som brukes blir akkumulert opp i verdikjeden...helt til produktet når butikken og står i hyllen med en prislapp... -
Jeg trenger ikke bevise at Jakob ikke ønsker Gjert på samme friidrettsbane som han selv. Det kom EKSTREMT tydelig frem i rettsaken både under avhørene og i påtalen samt advokatens ord i rettsaken. Der man f.eks nesten også forventet og krevde at Narve også skulle dumpe Gjert. Om man forutsetter at advokaten til Jakob faktisk fremmet Jakobs ønsker..så er det bevis nok i min bok.
-
Vi spiser ett brød om dagen.. 5 kroner x 365= 1825 kroner..og da har vi kun dekket inn kostnaden for brød. De andre matvarene sine prisøkninger kommer på toppen der igjen.. Så 5 kroner isolert sett høres ikke så mye ut..men det ER mye om alle andre matvarer løftes tilsvarende i pris. Det er summen på kassalappen som teller..og folks matbudsjetter har jo gått helt av hengslene. Når man ser kun på matvarer så er prisstigningen langt,langt over det man har fått i lønnsøkning. Mao de som slet før med å holde matbudsjettet..de sliter mye,mye mer nå enn før.. Takk dagens regjering for dette...De har i bunn og grunn gjort ingenting annet enn å se å prate om det..
-
Jeg påstår at akredittering ikke skjer etter samme prinsipper som rettsvesenet bruker. At man i idretten bruker andre kriterier der økonomi blant annet spiller inn. Jeg trenger ikke bevise dette ut over å trekke frem saker som behandles ulikt mellom landene. Jeg mener man i idretten mer eller mindre kan kjøpe seg innflytelse på saker som går på akkreditering. Og i denne saken har Jakob den største verdien og følgelig ønsker trolig ingen land trosse hans ønsker fordi det kan ende med at han f.eks ikke vil konkurrere i land som trosser hans ønsker.
-
Dette er et maktspill der Jakobs ønsker styrer mye. Sagt enkelt er det pengene og sponsorene som definerer hvordan Gjert skal behandles ute i friidrettsverden..ikke rettsaken og hva man dømmes for. Det ER ulik behandling. Jeg nevnte en sak mhp denne russiske treneren..men det er garantert flere der ute. En sak kanskje mediene kan nøste litt mer i.
- 623 svar
-
- 2
-
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Havvind blir dyrt..å produsere maks rett til markedet når alle andre produserer maks...det er ikke mulig å regne hjem dette uten massivt med offentlig støtte. Dessuten skaper det utfordringer for systemdriften og dytter på en ekstra kostnad der. Vi trenger bedre og større muligheter for å lagre energien fra denne type produksjon. Vi har for liten pumpekapasitet i landet for å få utnyttet massivt med havvind..og prisen for å bygge både havvind og mer pumpekapasitet er trolig for høy. Det man trenger over tid er mer stabilie priser..det gir forutsigbarhet for investeringer..Det å satse på offentlige tilskudd er som å spille bingo med skattepengene...spesielt når vi ikke har en god samlet plan. Våre politikere styres av innfallsmetoden der følelser og drømmene styrer handlingene -
Ja,helt åpenbart at det er ulike kriterier der ute blant ulike nasjoner. Hvem husker vel ikke denne russiske treneren for det russiske damelaget..Da snakker vi fysisk avstraffelse mot egne spillere som da IKKE fikk noen følger for denne personen mhp akkreditering. Mhp hvem som behandles som konge eller hattemaker her så er min forståelse her at Jakobs ønsker behandles spesielt. Det hadde garantert ikke blitt problemer med akkreditering om Jakob ikke hadde motsatt seg dette. Så det er Jakob som er brekkstangen her..ikke rettsaken og utfallet der.
-
Jeg har ikke kunnskap om hvilke kriterier ulike lands forbund har mhp akkreditering. Ikke sikkert det er noen definerte kriterier heller slik at det blir helt bingo. For helt bingo er vel rette ordet mhp vårt eget forbunds kriterier. Her ville man ikke avvente resultat av en rettssak og når rettsaken er avgjort så vil man ikke gjøre en ny vurdering. Jeg liker ikke når mennesker behandles urettferdig og jeg mener de som trenes av Gjert her rammes utilbørlig. Og vi har en idrettspresident som tydeligvis fint kan leve med at man opererer med ulik praksis for jørgen hattemaker og kong salomo.
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Energiprisene har definitivt bidratt til inflasjon..faktisk er den roten til inflasjonen da det meste både mhp mat og annet starter med energi. Så blir det rentes rente effekt frem til det vi kjøper i butikken. Og jeg tror også at kraftprisene har bidratt til svekkelse av den norske kronen. Tidligere lå det en "skjult" verdi i det vi produserte med rimelig kraft som da fremkom som "merverdi" i våre varer. Nå som prisen på kraft blir likere og likere resten av EU fordufter denne verdien. Jeg er ingen samfunnsøkonom,men jeg antar at siden innsatsfaktoren elektrisk kraft blir likere blir våre produkter dyrere å selge om ikke kronekursen svekkes..Så jeg antar en vekselvirkning her som da drar ned kronekursen...og følgelig gjør all import dyrere..og det igjen bidrar til at inflasjonen øker. Vi mister komparative fordeler og noe av det gjenspeiles nok i kronekursen. Og hvem vil vel investere i Norge om prisen på kraft blir stadig likere? Nå er det derimot et mini kappløp om å grafse til seg billig kraft i nord på lange avtaler før også den kraften skal smittes med høyere priser fra sør...Røkke leker jo ikke butikk f.eks mhp datsenter i nord..Det gjelder å karre til seg så fort råd er. Men når den landsdelen er tømt...hva skal da få investorer til å ville satse i Norge? På toppen av dette har vi et skattesystem som gjør det vesentlig mer fornuftig å sitte som investor fra utlandet..enn å sitte i Norge. Mao flykter investorene og etterlater seg mindre tro på den norske kronen...Er mye her som virker sammen og får uheldige virkninger for Norges økonomi. Å satse på å være råvare leverandør er å plassere seg på bunn i næringskjeden ...Så kraftpolitikken virker nok dypere og mer omfattende på vårt samfunn enn man ved første øyekast tror..Og nå har vi fått en politikk der EU definerer reglene og premissene...og det eneste vi som nasjon kan styre er om vi skal investere i å bygge ut mer kraft eller ei...Hvordan den omsettes og hvilke regler som skal gjelde mhp import og eksport..Det har vi overlatt til EU å bestemme. -
Friidrettsforbundet opprettholder utestengelse av Gjert i VM. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/vm-i-japan-jakob-ingebrigtsen-skadefri-men-gjert-saken-splitter-norsk-friidrett/o/5-95-2591570 Og den som reellt sett skal sone straffen er Narve.. Idrettspresidenten ville rydde opp og Narve var positiv til dette. Jakob derimot må ha satt ned foten..For idrettspresidenten har ikke lykkes i noe som helst i denne betente saken. Synes dette er råttent spill overfor Narve.
-
Erna har blitt en gedigen skuffelse ja. Bare opptatt av egen posisjon. Men Støre er nok ikke så annerledes han heller. Maktsyke mennesker som tenker posisjon foran politikk. Og så har du hun Tonje Brenna i AP som tydeligvis også drømmer om nye posisjoner. Nei - politikken er ikke slik den en gang var - nå er det personlige drømmer og ambisjoner foran alt annet. Uansett utfall er jeg garantert å bli skuffet ved dette valget.
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Prisen følger stort sett regulerbar produksjon+uregulerbar produksjon-minus forbruk. Og forbruket følger stort sett en normal rytme både her og på kontinentet. Prissmitte skjer jo som følge av overføringskapasiteten mellom prisområdene og er der hele tiden. Gitt marginalprising så vil prisen bli definert av høyeste pris der etterspørsel (forbruk) krysser sum produksjon i prisområdet. Der produksjon er sum av import-eksport + regulerbar og uregulerbar produksjon i området.. og dersom import eller eksport definerer dette krysset har vi prissmitte. Men langt de fleste timer i året følger forbruksprofilen i samfunnene kraften skal brukes.. Uregulerbar produksjon nomineres helt prisuavhengig ned til cut off (driftskostnad) for den aktuelle enheten. Regulerbar produksjon nomineres etter en kostnadsbeskrivelse pr driftspunkt for enheten. Overføringskapasitet mellom områder cap'er hvor mye kraft som kan inngå i prisettingen mellom områdene. Vanlig husholdningsforbruk nomineres som regel helt prisuavhengig. Industriforbruk anmeldes som regel med minst 2 prispunkter..altså prisavhengig. Det er altså ikke enten forbruk eller prissmitte som definerer prisen..prissmitte er en konsekvens av prissettingsalgoritmen og overføringskapasitet mellom områder. Forbruket,etterspørselen, er en del av dette. Jeg har ikke lest gjennom hele tråden her..men jeg forventer jo at alle som har sterke meninger her faktisk også har satt seg inn prissettingen og hvordan markedet fungerer...Så kan man gjerne mene A eller B mhp hvor godt og fornuftig eller ikke fornuftig det fungerer. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Rødt er som alle andre partier avhengig av at folk tjener penger...så industri vil de nok ha...Hvordan de derimot fordeler pengene og skatter bedrifter - se det er en annen sak. Men jeg er ganske sikker på at Rødt vil ønske at bedrifter får tilgang til rimelig kraft istedenfor at den eksporteres ut av landet til andre bedrifter i EU. Det er åpenbart en viss urettferdighet der ute i næringslivet - noen har gode langsiktige avtaler - andre må ta til takke med spotprisen. De som har spotpris nær opp til EU pris - de må jo løpende vurdere om innsatsen kraft er så stor at det lønner seg for dem å flytte til andre deler av landet - eller flytte ut. Jeg ser stadig vekk ulike innslag i ymse lokalaviser om små bedrifter som ikke har sikret seg avtaler - og som tvinges til å legge ned. Og ofte er den utløsende faktoren kraftprisen. Jeg tror nok Rødt ser på kraft litt som brød og melk som vi bare må ha tilgang til her i landet til en bærekraftig pris..forskjellen ligger i hvordan inntekten som skapes skal fordeles...Rødt vil fordele mer - kanskje så mye at de som eier bedriften egentlig ikke finner det formålstjenelig å drive butikk...Det er jo en balansegang her - innsats må verdsettes og å dele ut like lønn til alle uavhengig av innsats og verdiskapning - det er heller ikke bærekraftig over tid......Der har venstresiden i norsk politikk gått helt av skaftene de siste årene er min mening...men det blir en debatt på siden av kraftprisene og kraftmarkedet. -
Det er snodig det der..for våre politikere holder vakre fine taler om at vi må ta vare på naturen og ikke kaste og forbruke ting vi ikke trenger..samtidig så lager de et skattesystem som straffer dem som gjør som de sier........... Ikke bare det...de lager ordninger med skattefradrag for at folk skal bli premiert for å gjøre det stikk motsatte og forbruke ting på forskudd...før man har tjent pengene...Om man løper til banken tar opp 1 million i gjeld og kjøper plastposer man kaster i naturen for pengene...så får man skattefradrag for dette....
- 765 svar
-
- 2
-
-
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
De fleste har forbruk som følger prisen - mao alt det vesentlige forbruket gjennom døgnet skjer i de timene som har høyest pris. Dette vil således dra opp den vektede snittprisen, også etter strømstøtte, og følgelig blir den aritmetiske snittprisen for lav. Man kan alltids lage seg noen profiler ut fra egen forbruk og lage en syntetisk snittpris man så kan sammenligne med Norgepris. Det er ikke så store jobben - det er bare å se på f.eks en uke pr mnd og lage seg en døgnprofil pr uke som man så kan bruke for å beregne sin syntetiske vektede snittpris gjennom året..og så bruke den mot Norgespris...... Den første strømstøtteordningen var jo helt hinsides enkelt å tjene penger på. Jeg tjente gode penger på dette ved å styre forbruket - men i realiteten måtte man faktisk ha overforbruk i perioder for å tjene penger. Jeg forstår egentlig ikke hvordan politikere kunne være så dumme at de ikke så dette - jeg så det umiddelbart og kunne styre smarthuset etter dette og med en ganske god prisprognose visste jeg akkurat når jeg skulle fyre for kråka.....Jeg synes den saken var et skammens kapittel for våre politikere...Men den nye ordningen - den traff bedre. Men i bunn og grunn synes jeg ikke vi mennesker skal drive å styre med å flytte forbruk. Vi bør la andre profesjonelle styre med dette - de som har industri og råd til store batteripakker osv. Vanlige husholdninger burde strengt sitte igjen med fokus på energisparing..ikke batteripakker og flytting av timeforbruk....Men der er våre politikere uenige... Det kan tilsynelatende se til at jo mer EU vennlig man er - jo mer vil man at hver enkelt skal tilpasse sitt forbruk timeprisene...... -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Det finnes ingen politikere som vil gjøre noe med det fundamentale her. Den båten har allerede gått. Det blir strømstøtte via den ene eller andre ordningen - så enten velger du Norgespris, eller så tar du støtten som cap'er prisen.. Og hvordan støtteordningene vil se ut om noen år - det vet ingen. Faktisk er det vel vanskeligere å prognosere det enn hva kraftprisen vil være om 4 år. -
Jeg synes vi bruker enormt med penger på Ukraina...Jeg forstår premisset for den hjelpen, men det er ikke småpenger vi snakker om der. Og poenget mitt er at staten må bruke MINDRE penger totalt sett - ikke øke sine budsjetter år for år...Vi må få tallet ned. Vi har en alt for stor offentlig sektor - det ødelegger for oss selv.
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Hver enkelt må jo regne ut sin vektede snittpris..ikke en aritmetisk snitt av prisene etter strømstøtte.......Det gir liten mening.Med vektet snitt mener jeg timeforbruk x pris_etter_strømstøtte time for time..så dividert på total forbruket i perioden. Det er DEN prisen man må sammenligne med... -
Hvorfor MÅ staten dekke dette inn andre steder? Jeg forstår ikke premisset her. Er det ikke slik at staten i dag sløser? Burde man ikke snart kutte i de offentlige budsjettene? Jeg mener det offentlige må fokusere på primæroppgavene sine - ikke dele ut penger til alt mulig rart i inn og utland.Jeg er helt overbevist om at mange offentlige penger brukes på en slik måte at de spenner bein på velferdsstaten. Jeg ser jo sløsing daglig på f.eks veiprosjekter i offentlig regi. Det er så mye "ekstra" tull man dytter på slike prosjekter. Jeg ser også sløsing i offentlige bedrifter/etater - man kaster bort penger på alt mulig vås - og man bruker penger på en svært ineffektiv måte. Jeg ser NAV dytte ut penger på ulike tiltak som ikke gir effekt. Hvorfor skal staten bruke milliarder på elektrifisering av melkøya? Ja - noe så enkelt som å se på reisebudsjettene til våre politikere er det ingen som vil røre..Hvorfor må stortingspresidenten reise til USA med en stor delegasjon...hva er poenget? Jeg forstår rett og slett ikke premisset av vi må dekke inn alt. Vi er blitt alt for mange feite late,kravstore individer i dette landet som ikke klarer å se offentlige penger som egne penger....For pengene er våre - ikke noe som daler ned fra intet og kan brukes som fulle sjømenn....Folk har en alt for slapphendt holdning til offentlige penger - akkurat som enkelte har det til å utnytte forsikringer. Politikere setter av og bruker penger til alt for mye tull og fjas....
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
obygda svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Kraftmarkedet er dessverre blitt en salig blanding av politikk og marked,spesielt etter at EU ble tettere integrert mot det nordiske kraftsystemet. Et svært tydelig tegn på hva politikk betyr er f.eks integrasjonen mot England,NSL..Denne auksjonen går før resten av EU og Norden. Det er ingen fornuftig,rasjonell forklaring på hvorfor den ikke kjøres sammen med resten..Det er kun politikk..eller politisk barnehage logikk som gjør seg gjeldende her. Det er EU og England som rent politisk har blitt enige om dette som følge av Brexit. Det er ingen rasjonell,fysisk annen forklaring. En annen politisk barnehage logikk brukes av Tyskland for å ikke dele landet inn i ulike prisområder. Dette av hensyn til tysk industri i sør. Prisområder,eller budområder, er naturlige balanse områder mhp fysisk nettdrift. Altså defineres dette som regel av naturlige fysiske begrensninger i nettet...dog med politiske unntak som f.eks i Tyskland. Norge har hverken baller nok til å gjøre slik i eget land,eller sterk nok politisk innflytelse til å få Tyskland til å endre seg . EU skal jo være ett fyrtårn for markedsbaserte,regelbaserte løsninger for handel...men i praksis er det mange politiske hestehandler som gjøres. Og ved slike handler er det alltid kjøttøksa,den sterke,som vinner frem. Norge er og blir en lilleputt her og EU landene har gradvis fått dyttet på regelendringer som favoriserer dem. Våre egne lands politikere har fått en klapp på skulderen og smilende signert avtaler som styrer f.eks kraftmarkedet i en retning som favoriserer EU. Det siste som er implementert er f.eks flow based markedskobling. Resultatet er at de nordiske landene vil kunne øke eksportkapasiteten med ca 4 TWh til kontinentet ved å utnytte linje kapasitet på tvers av prisområder bedre. Det vil altså styrke priskoblingen til det kontinentale EU. Dette er ett eksempel på EN konsekvens av vårt ja til å overlate styringen av reglene for kraftmarkedet til EU organet Acer. Forstod våre politikere dette? Neppe. Spør du en politiker i dag så vet sikkert flere ikke hva flow based er,hvem som har bestemt dette og konsekvensene av dette for Norge. Konsekvensene ble jo knapt gjort kjent for kraftbransjen heller før etter mye modellering og sammenligning opp mot eksisterende system. Men enkelt forklart vil EU kunne få mer energi ut av Norden og følgelig løfter det prisen noe mot EU nivåer. Jo sterkere og flere nye forbindelser vi bygger i landet vårt..jo likere pris blir det mellom våre prisområder og det kontinentale EU. Vi som nasjon vil følgelig bevege oss i en retning med økt eksport av råvaren kraft og få flere og flere timer med likere priser som EU. Er vi tjent med dette? Hver eneste innbygger i Norge vil som følge av klimatiske forutsetninger alltid ha litt større behov for elektrisk kraft enn f.eks en innbygger i Tyskland. Betaler vi lik pris..så er det litt dyrere å "holde varmen" her enn der. Våre varer vi produserer i landet for eksport selges i stor grad til EU. Om innsatsen kraft er likt priset og avstanden til markedet er lengre fra Norge..hvor vil produksjonen skje? Jo i EU. Vi beveger oss altså i retning av et slags Afrika i nord...en råvare leverandør til EU der vi stiller oss i en posisjon der vi må kjøpe bearbeidede produkter tilbake.. Og de som kan hente og nytte kraften direkte og ikke ser noen "transport kostnader'..slik som datasentere..de vil etablere seg her og suge ut all billig kraft de kan og legge press på våre naturressurser... Jeg tror en grei fastpris avtale til egne innbyggere er det minste vi bør kunne kreve før vi har kuttet av oss armer og bein....